Redigerer Franz Georg Karl von Metternich

{{Infoboks biografi}}
Greve '''Franz Georg Karl von Metternich-Winnenburg''' (født [[9. mars]] [[1746]] i [[Koblenz]], død [[11. august]] [[1818]] i [[Wien]]), fra [[1803]] fyrste av [[Ochsenhausen]], var en [[østerrike|østerriksk]] diplomat og minister. Han nedstammet fra [[Metternich (adelsslekt)|adelsslekten Metternich]] i [[Herskapet Winneburg und Beilstein]] og var sønn av ''Johann Hugo von Metternich-Winnenburg'' og hans kone ''Clara Luise''.

Selv giftet han seg i [[1771]] med ''Maria Beatrix [[Kageneck (Adelsslekt)|von Kageneck]]'', og var far til blant annet [[Klemens von Metternich]].

== Utdannelse ==
Ettersom faren døde mens han var ung, vokste han opp under formynderskapet til sin onkel Franz Ludwig von Metternich-Winnenburg. Metternich studerte [[rettsvitenskap]] i [[Mainz]]. Ved [[rikskammerretten]] i [[Wetzlar]], [[Riksdagen (Det hellige romerske rike av den tyske nasjon)|Riksdagen]] i [[Regensburg]] og [[Rikshoffrett]]en i [[Wien]] lærte han dessuten hvordan justis og  forvaltning fungerte i [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|Det tysk-romerske rike]]. Deretter bega han seg ut på en [[Dannelsesreisen|dannelsesreise]] gjennom [[Italia]].

Etter sin tilbakekomst ble Metternich i [[1768]] sendt til kurfyrsten av [[Trier]], [[Clemens Wenzeslaus von Sachsen]] i Wien. Senere ble han av kurfyrsten utnevnt til statsråd og konferanseråd i utenriksdepartementet. Metternich stod på denne tiden for en franskvennlig politikk. Da han ikke greide å vinne tilstrekkelig mange statsråder over på sin side, gikk han i [[1773]] over til det keiserlige hoffet.

== Keiserlig utsending ==
I Wien fikk han hovedsakelig pengestøtte av [[Wenzel Anton Kaunitz]]. Han ble utnevnt til utsending for kurfyrstedømmene Trier og [[Kurköln]], såvel som for [[Niederrheinisch-Westfälischer rikskrets]]. Han spilte en betydningsfull rolle i valget av [[Maria Kunigunde von Sachsen]] som kurfyrstinne av [[Stiftet Essen]] i 1780, såvel som valget av [[Maximilian Frans av Köln]] som erkebiskop i [[Köln]] og biskop i [[bispedømmet Münster]]. Han mislyktes imidlertid i forsøk på å få nominert kandidater fra det keiserlige hoffet i bispedømmene  [[bispedømmet Lüttich|Lüttich]], [[bispedømmet Hildesheim|Hildesheim]] og [[bispedømmet Paderborn|Paderborn]]. En stund var Metternich også utsending i [[Kurmainz]], men tapte tillit hos kurfyrsten [[Friedrich Karl Joseph von Erthal]] under pågående intriger, og ble avskjediget fra stillingen. Han mislyktes også i forsøkene på å få stillingene som dommer ved [[Rikskammerretten]] og som Riksvisekansler, på grunn av manglende støtte fra Kaunitz. I stedet ble han ved keiservalget av [[Leopold II av Det tysk-romerske rike]] i [[1790]] utnevnt til den andre kurböhmiske ambassadør.

== Minister for de østerrikske Nederlandene ==
Senere spilte han en rolle i avslutningen av [[den lüttiske revolusjon]]. I etterkant ble han utnevnt som fullmektig minister for [[de østerrikske Nederlandene]]. Hans innflytelse ble først og fremst betydelig innskrenket av den offisielle stattholderen hertug hertug [[Albert Kasimir von Sachsen-Teschen]]. Metternich reiste rundt og besøkte landets sentrale byer, uten å gi noe overbevisende inntrykk. Han betraktet sitt opphold i [[Brussel]] under begynnelsen av den første [[Revolusjonskrigene|revolusjonskrigen]] som farlig, og trakk seg i mellomtiden tilbake. Etter at Kaunitz trakk seg tilbake, mistet han også sin viktigste talsmann i Wien. Etter tapet av de østerrikske Nederlandene til [[Frankrike]] i [[1794]], vendte Metternich tilbake til Wien. Under den franske fremmarsjen mistet han mesteparten av sine besittelser i Rhinland, og familien kom dermed opp i økonomiske problemer. I [[1797]] ble han rikets utsending til [[Rastatt-kongressen]]. Da denne endte med negative følger for Østerrike, mistet han også en del av støtten ved hoffet i Wien.

== Fyrste av Ochsenhausen ==
Etter tapet av besittelsene ved Rhinen ble familien i 1803 tildelt [[Reichsabtei Ochsenhausen]] etter en [[Reichsdeputationshauptschluss]]. På dette tidspunktet ble han også tildelt en fyrstetittel. I 1804 ble han utnevnt til statsminister og konferanseminister, men uten å få tildelt noen praktiske oppgaver. Mens sønnen Klemens i 1810 bodde i Paris i anledning bryllupet til [[Maria Louise av Østerrike]] av [[Napoléon Bonaparte]], inntok han plassen som leder av Metternich hoff og dets statlige kansleri. I denne stillingen forsøkte han å få istand et samarbeid mellom Østerrike og Russland.

Da Klemens vendte tilbake, ble farens stilling trukket tilbake, fordi det ble hevdet at han på dette tidspunktet hadde ført en politikk utenfor Frankrikes interesser. Som innehaver av Ochsenhausen var Metternich stemmeberettiget medlem ved [[Württembergische Landstände]] fra 1815 til 1817, men deltok aldri personlig på møtene i Stuttgart. I stedet stilte greve Richard von Schaesberg-Thannheim som hans representant.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Karl Otmar Freiherr von Aretin: ''Franz Georg Graf von Metternich-Winnenburg'', i ''Neue Deutsche Biographie'', bind 17, Duncker & Humblot, Berlin 1994, S. 235 f


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Metternich, Franz Georg Karl von}}
[[Kategori:Adelen Metternich]]