Redigerer
Fransk Polynesia
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Koord|18|S|149|W|type:country_region:PF|vis=tittel}} {{Infoboks land | lokalenavn = {{Språk|fr|Polynésie française}} ([[fransk]])<br />{{Språk|ty|Pōrīnetia Farāni}} ([[tahitisk]]) | norsknavn = Fransk Polynesia | flagg = Flag of French Polynesia.svg | flaggramme = ja | våpen = Coat of arms of French Polynesia.svg | språk = [[Fransk]] | hovedstad = [[Papeete]] | styreform = [[Oversjøisk samfunn|Fransk oversjøisk samfunn]] | leder1t = [[Høykommissæren i Fransk Polynesia|Høykommissær]] | leder1p = [[Dominique Sorain]] | leder2t = [[Liste over Fransk Polynesias presidenter|Fransk Polynesias president]] | leder2p = [[Édouard Fritch]] | areal = 4167 | befolkningsår = 2017 | befolkning = 275918 | avhengig = {{Flagg|Frankrike|lenke}} |nasjonalsang= [[Ia Ora 'O Tahiti Nui]] | valuta = [[CFP-franc]] | valutakode = XPF | ISO 3166 = PF | tidssone = -10 til -9 | toppnivådomene = [[.pf]] | altplassering = French Polynesia on the globe (French Polynesia centered).svg }} [[Fil:Carte de la Communauté du Pacifique (ZEE bleu sombre).jpg|mini|Kart over [[Stillehavet]] med [[Økonomisk sone|økonomiske soner]] markert. De fem øygruppene gir Fransk Polynesia en sone på 5,5 millioner km² {{Byline|Spiridon Ion Cepleanu|kart}}]] [[Fil:Drapeaux.Archipels.Papeete.JPG|thumb|Flaggene til Fransk Polynesia sammen med flagget til Frankrike.]] '''Fransk Polynesia''' er et [[selvstyrt område]] i [[Polynesia]] i det sentrale, sørlige [[Stillehavet]]. Det tilhører [[Frankrike]], har status som [[oversjøisk samfunn]] med indre selvstyre og har siden 2004 blitt betegnet som et oversjøisk land (''pays d'outre-mer''). [[FN]] regner Fransk Polynesia som et ikke-selvstyrt område. Folketellingen i 2017 viste et innbyggertall på {{formatnum:275918}}. Fransk Polynesia består av fem øygrupper med til sammen 121 øyer, derav 76 bebodde. Noen av øyene er av vulkansk opprinnelse og har høye fjell. Andre er lave [[atoll]]er. Største og mest folkerike øy er [[Tahiti]], der også hovedstaden [[Papeete]] ligger. Øyene i Fransk Polynesia ble befolket fra området ved [[Samoa]] av folk som talte [[polynesiske språk]]. Fra slutten av 1700-tallet ble øyene hyppig oppsøkt av europeere. [[Misjonær]]er begynte å omvende befolkningen til [[kristendom]]men. Europeiske stormakter konkurrerte om innflytelse. For å forhindre [[Storbritannia|britisk]] dominans, erklærte Frankrike Tahiti som [[protektorat]] i 1842. I 1880 ble øyene [[Anneksjon|annektert]] av Frankrike og gjort til [[koloni]]. Kontakten med europeerne fikk store konsekvenser for de etablerte samfunnene på øyene. Nye sykdommer førte til stor befolkningsnedgang. Misjonsvirksomhet og europeisk påvirkning endret kultur og samfunn. I løpet av 1900-tallet gjennomgikk Fransk Polynesia en omfattende sosial og økonomisk utvikling, der leveforholdene ble bedre og levealderen steg. [[Turisme]] utviklet seg til å bli en viktig næring. Frankrike gjennomførte fra 1963 til 1996 [[Prøvesprengning|atomprøvesprengninger]] i Fransk Polynesia. I 1946 ble øyene et [[oversjøisk territorium]]. Gradvis har landet fått større selvråderett over egne anliggender. Selvstyre ble innført i 1984. Det står strid om tilknytning til Frankrike og dette ligger også til grunn for partisystemet. Siden 2004 har landet vært preget av hyppige regjeringsskifter. == Navn == [[Fil:A 1924 stamp of the French Oceanic Settlements.jpg|mini|Frimerke fra 1924 med betegnelsen ''Établissements de l'Océanie'']] [[Polynesia]] er en europeisk term for øyene i det sentrale [[Stillehavet]]. Navnet betyr «mange øyer» og kommer fra [[gresk]] ''poly'' (πολύς), som betyr «mange», og ''nēsos'' (νῆσος), som betyr «øy».<ref>«French Polynesia», i John Everett-Heath: ''Concise Dictionary of World Place-Names'', Oxford: Oxford University Press, 2010.</ref> Navnet ''Polynésie'' ble første gang benyttet av [[Charles de Brosses]] i 1756 som en betegnelse på alle øyene i Stillehavet.<ref>Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): ''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 63.</ref> I et foredrag i [[Société de Géographie]] i [[Paris]] i 1831 foreslo [[Jules Dumont d'Urville]] å dele [[Oseania]] inn i fire deler: [[Polynesia]], [[Mikronesia]], [[Melanesia]] og [[Malayarkipelet|Malaysia]].<ref>Lansdown, Richard (red.): ''Strangers in the South Seas. The Idea of the Pacific in Western Thought'', Honolulu: University of Hawaii Press, 2006, s. 219.</ref> Etter dette er Polynesia blitt navn for de mange øyene innenfor en omtrentlig trekant dannet av [[Hawaii]] i nord, [[New Zealand]] i sørvest og [[Påskeøya]] i sørøst. Navnet Polynesia ble først utbredt på 1800-tallet.<ref>[http://www.teara.govt.nz/en/european-discovery-of-new-zealand/page-6 «Story: European discovery of New Zealand. Page 6 – Cook's achievement»], ''Te Ara – The Encyclopedia of New Zealand''.</ref> De franske besittelsene i Stillehavet ble først kalt ''Établissements de l'Océanie'', senere ''Établissements français de l'Océanie'' (EFO). Opprinnelig omfattet betegnelsen også [[Ny-Caledonia]] og [[Wallis- og Futunaøyene]]. Etter at disse ble skilt ut som egne kolonier, ble ''Établissements français de l'Océanie'' ensbetydende med de franske øybesittelsene øst i Polynesia inntil 1957, da navnet skiftet til Fransk Polynesia,<ref>«Établissements français de l'Océanie», i Robert D. Craig: ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 83.</ref> ([[fransk]]: ''Polynésie française'', [[tahitisk]]: ''Pōrīnetia Farāni''). Navnet Fransk Polynesia er utfordret av selvstyre- og selvstendighetsforkjempere fordi navnet viser til at landet er underlagt fransk herredømme. ''Tahiti Nui'', som betyr «store Tahiti», er lansert som alternativt navn.<ref>[http://histoire.assemblee.pf/articles.php?id=472 «L’appellation Polynésie française en question»], Histoire de L'Assemblée de la Polynésie française.</ref> Det har særlig blitt benyttet i offisiell sammenheng mens [[Gaston Flosse]] har vært i regjering, men er ikke godtatt av franske myndigheter.<ref>von Strokirch, Karin: «French Polynesia», ''The Contemporary Pacific'', bd. 12, nr. 1, 2000, s. 225.</ref><ref>von Strokirch, Karin: «French Polynesia», ''The Contemporary Pacific'', bd. 13, nr. 1, 2001, s. 225 og 232.</ref> Uavhengighetspolitikeren [[Oscar Temaru]] var først også tilhenger av ''Tahiti Nui'', men har senere gått inn for navnet ''Maohi Nui'' i stedet. Navnet ''Tahiti Nui'' er kritisert for å være fokusert på Tahiti og ikke ta hensyn til de andre øyene. Også ''Maohi Nui'' har slagside til fordel for Tahiti, da ordet ''maohi'' enten har en annen betydning på andre av landets språk enn tahitisk eller ikke finnes i vokabularet i disse.<ref>Gonschor, Lorenz: «French Polynesia», ''The Contemporary Pacific'', bd. 25, nr. 1, 2013, s. 154-155.</ref> == Naturgeografi == [[Fil:MontAorai-20080111-002.jpg|mini|[[Tahiti]] og [[Selskapsøyene]] er av vulkansk opprinnelse med høye fjell. En av toppene, Aorai, når en høyde på {{formatnum:2066}} moh {{Byline|Nelson LII}}]] [[Fil:Boraboraluft gerade.jpg|mini|[[Selskapsøyene]]: Flyfoto over [[Bora Bora]] med de omliggende korallrev og småøyer, ''motu'']] [[Fil:Mangareva.jpg|mini|Utsikt over stranden på øya [[Mangareva]] i [[Gambierøyene]]]] [[Fil:FatuIva Omoa Coast 20061111.jpg|mini|Fra [[Fatu Hiva]] i [[Marquesasøyene]]]] [[Fil:Tikehau, Tuamotu.jpg|mini|Parti av atollen [[Tikehau]] i Tuamotuøyene]] Fransk Polynesia består av 121 øyer<ref name="ispf2" /> sør for [[ekvator]] i [[Polynesia]] i det sentrale [[Stillehavet]]. Landarealet utgjør {{formatnum:4200}} km².<ref name="geoMoM" /> Det bor folk på 72 av øyene.<ref name="ispf2" /> En [[økonomisk sone]] på 5,5 millioner km² omgir øyene.<ref name="ispf2" /> Den ubebodde sandbanken [[Motu One (Marquesasøyene)|Motu One]] i [[Marquesasøyene]] er nordligste punkt. Klippeøyene [[Marotiri]], sør for den sørligste bebodde øya [[Rapa Iti]], er sørligste punkt. [[Manuae (Fransk Polynesia)|Manuae]] i [[Îles Sous-le-Vent]] og [[Îles Maria]] i [[Australøyene]] ligger omtrent like langt vest. Atollen [[Temoe]] ligger lengst øst i Fransk Polynesia. Fransk Polynesia strekker seg over flere [[tidssone]]r. Australøyene, Selskapsøyene og Tuamotuøyene benytter [[UTC-10:00|UTC-10]], Marquesasøyene [[UTC-09:30|UTC-09.30]] og Gambierøyene [[UTC-09:00|UTC-09]]. Nærmeste naboøyer er [[Linjeøyene]] tilhørende [[Kiribati]], samt [[Jarvisøya]] tilhørende [[USA]], beliggende nord for [[Selskapsøyene]] og vest for [[Marquesasøyene]]. I vest ligger [[Cookøyene]] og i sørøst [[Pitcairnøyene]] tilhørende [[Storbritannia]]. === Geologi === Øyene er av [[Vulkanisme|vulkansk]] opprinnelse og varierer fra fjellrike øyer til [[koralløy]]er og lave [[atoll]]er. Øygruppene stikker opp av havet fra undersjøiske fjellrygger som går i retning fra nordvest til sørøst. På Tahiti når toppen av fjellet [[Orohena]] {{formatnum:2241}} moh.<ref name="geoMoM" /> Øyene er en del av den [[Tektonisk plate|tektoniske]] [[Stillehavsplaten]], som beveger seg mot nordvest med en fart på mellom sju og elleve cm i året.<ref>[http://www.pnsn.org/outreach/about-earthquakes/plate-tectonics «Plate Tectonics»], Pacific Northwest Seismic Network.</ref> [[Tuamotuøyene]] har en geologisk alder nær platens egen, 40 til 60 millioner år, mens de øvrige øyene er resultat av senere vulkansk aktivitet, preget av påfølgende [[erosjon]], nedsynking og drift. I Fransk Polynesia finnes alle stadier av denne prosessen, fra høye vulkanske øyer til lave [[atoll]]er.<ref>[http://www.haut-commissariat-polynesie-francaise.pf/content/download/8155/48776/file/Pr%C3%A9sentation%20de%20la%20Polyn%C3%A9sie%20fran%C3%A7aise%20-%20Environnement%20naturel.pdf ''Guide d'accueil des services de l'Etat et des institutions de la Polynésie française 2013'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française, s. 21-22.</ref> Det er [[varmepunkt]]er ved Selskapsøyene, Marquesasøyene og ved undervannsfjellene for enden av Australøyene. Den undersjøiske vulkanen [[Teahitia]] vest av Tahiti hadde sist utbrudd i 1985.<ref>[http://www.volcano.si.edu/volcano.cfm?vnum=1303-01- «Teahitia»], Global Volcanism Program.</ref> Andre undersjøiske vulkaner ved Tahiti er [[Mont Rocard]], som sist hadde utbrudd i 1972,<ref>[http://www.volcano.si.edu/volcano.cfm?vn=333020 «Rocard»], Global Volcanism Program.</ref> og [[Moua Pihaa]], med siste utbrudd i 1970.<ref>[http://www.volcano.si.edu/volcano.cfm?vn=333030 «Moua Pihaa»], Global Volcanism Program.</ref> Ved undervannsfjellene [[Macdonald]] sørvest for [[Rapa Iti]] og [[Marotiri]] var det sist utbruddsaktivitet i 1989. Toppen befinner seg her 27 meter under havoverflaten.<ref>[http://www.volcano.si.edu/volcano.cfm?vnum=1303-06- «Macdonald»], Global Volcanism Program.</ref> === De fem øygruppene === Fem øygrupper utgjør landet: Selskapsøyene, Tubuai- eller Australøyene, Marquesasøyene, Tuamotuøyene og Gambierøyene. Den ubebodde øya [[Clipperton]], nord for ekvator, er ikke en del av Fransk Polynesia.<ref>Aldrich, Robert og John Connell: ''The Last Colonies'', Melbourne: Cambridge University Press, 1998, s. 259.</ref> Etter beslutning i 2008 er ansvaret for administrasjon av øya delegert til [[høykommissæren i Fransk Polynesia]].<ref>[http://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000018071287 ''Arrêté du 3 février 2008 portant délégation de l'administration de l'île de Clipperton au haut-commissaire de la République en Polynésie française''], Legifrance.</ref> ==== Selskapsøyene ==== [[Selskapsøyene]] er del i to grupper: [[îles du Vent]] og [[îles Sous-le-Vent]]. îles du Vent består av den største av øyene, [[Tahiti]], samt øyene [[Moorea]], [[Maiao]] og [[Mehetia]] og atollen [[Tetiaroa]]. Vest for disse ligger îles Sous-le-Vent, der [[Bora Bora]] er den mest kjente øya, og som videre består av øyene [[Huahine]], [[Maupiti]], [[Raiatea]] og [[Tahaa]], samt atollene [[Manuae (Fransk Polynesia)|Manuae]], [[Maupihaa]], [[Motu One (Îles Sous-le-Vent)|Motu One]] og [[Tupai]]. Selskapsøyene har størst landareal av de fem øygruppene: to femdeler av det totale arealet.<ref name="ebo" /> Øyene er for det meste vulkanske, med høye topper som har erodert og dannet dype daler. Øyene kan ha en smal kyststripe, men fjellene kan også gå rett ned i havet. Barriererev omgir øyene. ==== Australøyene ==== [[Australøyene|Tubuai- eller Australøyene]] består av fem hovedøyer, [[Tubuai]], [[Rurutu]], [[Rimatara]], [[Raivavae]] og den avsidesliggende [[Rapa Iti]]. Øyene er av vulkansk opprinnelse, men er med 80–440 moh lavere enn andre vulkanske øyer i Fransk Polynesia.<ref name="ebo" /> Øygruppen omfatter også atollen [[îles Maria]] og [[Marotiri]]. Australøyene er en del av samme kjede som de sørlig [[Cookøyene]].<ref>[http://www.haut-commissariat-polynesie-francaise.pf/Les-Subdivisions2/des-iles-Australes «L'archipel des îles Australes»]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref> ==== Marquesasøyene ==== [[Marquesasøyene]] ligger nordøst for Tahiti. Øygruppen består av tretten øyer fordelt på en nordlig gruppe med [[Nuku Hiva]], [[Ua Huka]] og [[Ua Pou]] som de viktigste øyene, og en sørlig gruppe, der de viktigste øyene er [[Hiva Oa]] og [[Fatu Hiva]] og [[Tahuata]]. Enkelte av øyene er av vulkansk opprinnelse, med fjell som når opp mot 1200 moh. Fjellene går rett i havet. Øyene er uten kyststripe og er heller ikke beskyttet av barriererev.<ref name="ebo" /> ==== Tuamotuøyene ==== De 78 [[Tuamotuøyene]] ligger øst for Selskapsøyene og består av lave [[koralløy]]er og atoller med laguner rike på fisk. Vegetasjonen består for det meste av kokospalmer. Jordsmonnet består av korallsand og gir vekstgrunnlag for lite annet.<ref name="ebo" /> De største atollene er [[Rangiroa]] og [[Fakarava]]. ==== Gambierøyene ==== [[Gambierøyene]] ligger sørøst for Tahiti. Fire av øyene er av vulkansk opprinnelse og dermed også høye.<ref name="ebo" /> Den viktigste øya i denne gruppen er [[Mangareva]]. === Klima === Øyene har et varmt og fuktig [[tropisk klima]] med [[passatvind]]. Temperaturen ligger mellom 20 °C og 29 °C. Nedbøren er på 165 cm i året, med perioden fra [[november]] til [[april]] som den våteste. <ref name="dict95" /> [[Tropisk syklon|Tropiske sykloner]] forekommer, men er sjeldnere i denne delen av Stillehavet enn lengre vest.<ref>[http://www.bbc.co.uk/weather/features/17995814 «French Polynesia»], ''BBC Weather'', 12. april 2012.</ref> === Flora og fauna === [[Fil:Requin pointe noire.JPG|mini|[[Svarttippet revhai]] (''Carcharhinus melanopterus'') i vannet ved [[Tuamotuøyene]]]] [[Fil:Tiare Apetahi.jpg|mini|''[[Apetahia raiateensis]]'' finnes bare på fjellet Temehani på [[Raiatea]]]] Øyene ligger langt fra andre landmasser. Dette medvirker til at artsmangfoldet på land ikke er stort. Samtidig er mange av artene som finnes [[Endemisk|stedegne]].<ref name="ICUN105" /> Noen [[Familie (biologi)|biologiske familier]] av [[snegler]] finnes utelukkende i Fransk Polynesia. Sammen med [[Mikronesia]] (og [[Fiji]]) regnes Polynesia som en [[biologisk hotspot]],<ref>[http://www.conservation.org/where/priority_areas/hotspots/asia-pacific/Polynesia-Micronesia/Pages/default.aspx «Polynesia-Micronesia»], Conservation International.</ref> en region med stort biologisk mangfold og med høyt antall arter som er unike for regionen og som også er truet av menneskelig virksomhet. Øyene har tett, subtropisk vegetasjon langs kysten og i innlandsdalene på de fjellrike øyene. Det vokser [[kokospalme]]r, [[mango]]trær, [[brødfrukt]]trær, [[Casuarina|jerntre]], [[bougainvillea]] og [[frangipani]].<ref name="dict95" /> De høyeste øyene har relativt vel bevart [[tåkeskog]] der det finnes mange [[endemisk|endemiske arter]]. Her finnes [[Cyatheales|trebregner]]. Tahiti har tre fjellområder på over 2000 moh. der det finnes tropisk subalpin skog.<ref name="ICUN107" /> [[Bløtdyr]]faunaen er spesielt rik. Det finnes 320 [[Snegler|sneglearter]] som bare lever i habitater i Fransk Polynesia. Øyene har 893 arter [[karplanter]]. Av disse finnes 58 % kun i Fransk Polynesia. Av 31 landfuglarter er 22 endemiske.<ref name="ICUN105" /> På land er det sparsomt med dyreliv, utover husdyr. Fransk Polynesia har en femdel av verdens atoller.<ref name="ICUN105" /> Korallrevene, der det finnes 176 korallarter, dekker {{formatnum:12800}} km². Her finnes det {{formatnum:1024}} fiskearter og {{formatnum:1160}} bløtdyrarter. [[Koralløy]]ene og [[atoll]]ene har fattigere jordsmonn. Samtidig er de utsatt for salt og sterkt sollys. Det biologiske mangfoldet på land er derfor mindre sammenlignet med de høye vulkanøyene. Antallet plantearter er under 100. Samtidig hekker det her 27 [[sjøfugl]]arter. På Tuamotuøyene finnes den truede [[kokoskrabbe]]n.<ref name="ICUN105" /> [[Havlærskilpadde]]r, [[suppeskilpadde]]r og [[karett]]skilpadder formerer seg i Fransk Polynesia. Havet som omgir øyene har en rik marin fauna. I havet lever det elleve [[Delfiner|delfinarter]], to [[Spermhvaler og dvergspermhvaler|spermhvalarter]], to nebbhvalarter (''Ziphiidae'') og [[knølhval]].<ref name="ICUN105" /> Det finnes over tjue [[Haier|haiarter]] i havet omkring Fransk Polynesia.<ref name="thepost" /> I 2002 ble havet omkring øyene erklært som reservat for [[marine pattedyr]].<ref name="ICUN105" /> I 2006 ble det innført fangststopp for de fleste haiartene, med unntak av fiske av [[makohai]]. Forbudet ble totalt i 2012, da verdens største haireservat ble opprettet i Fransk Polynesia.<ref name="thepost" /> Lagunen på [[Moorea]] ble i 2008 registrert som [[Ramsar-konvensjonen|Ramsar-område]].<ref>[http://www.ramsar.org/cda/en/ramsar-documents-list-annotated-ramsar-16400/main/ramsar/1-31-218%5E16400_4000_0__ «The Annotated Ramsar List: France»], Ramsar-konvensjonens nettsted.</ref> [[Fakarava]] og seks nærliggende atoller er erklært som [[biosfærereservat]] av [[UNESCO]].<ref>[http://www.mab-france.org/en/biosphere/reserve-de-biosphere-de-la-commune-de-fakarava/85/126/ «Biosphere reserve. Commune de Fakarava»] {{Wayback|url=http://www.mab-france.org/en/biosphere/reserve-de-biosphere-de-la-commune-de-fakarava/85/126/ |date=20140905011942 }}, Réserves de biosphère France.</ref> Atollen [[Manuae (Fransk Polynesia)|Manuae]] er vernet som [[naturreservat]]. Naturparken Te Faaiti i [[Hitia'a O Te Ra]] på [[Tahiti]] dekker 750 [[hektar]] i et område omkring elven Vaipaea som renner gjennom Papenoodalen. Området ble vernet i 1989 og fikk status av naturpark i 2000.<ref>[http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique132 «Le Parc naturel de Te Faaiti»] {{Wayback|url=http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique132 |date=20130605115910 }}, Direction de l'environnement de la Polynésie française.</ref> Et annet vernet område er Vaikivi på [[Ua Huka]] i [[Marquesasøyene]]. Det omfatter 240,4 hektar med [[regnskog]].<ref>[http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique64 «Vaikivi»] {{Wayback|url=http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique64 |date=20130605105333 }}, Direction de l'environnement de la Polynésie française.</ref> På Marquesasøyene finnes det dessuten andre vernede habitater: [[Eiao]],<ref>[http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique63 «L'aire de gestion des habitats ou des espèces de Eiao»] {{Wayback|url=http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique63 |date=20130605112027 }}, Direction de l'environnement de la Polynésie française.</ref> [[Hatutu]]<ref>[http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique62 «Hatutu»] {{Wayback|url=http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique62 |date=20130605120323 }}, Direction de l'environnement de la Polynésie française.</ref> [[Mohotani]],<ref>[http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique61 «Mohotani»] {{Wayback|url=http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique61 |date=20130605091734 }}, Direction de l'environnement de la Polynésie française.</ref> og [[Motu One (Marquesasøyene)|Motu One]].<ref>[http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique54 «Les espaces naturels protégés et gérés»«»] {{Wayback|url=http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique54 |date=20130605103340 }}, Direction de l'environnement de la Polynésie française.</ref> Per juni 2013 fantes det ytterligere ni vernede steder<ref>[http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique68 «Les paysages naturels classés»] {{Wayback|url=http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique68 |date=20130605102131 }}, Direction de l'environnement de la Polynésie française.</ref> og tolv naturmonumenter.<ref>[http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique67 «Les monuments naturels classés»] {{Wayback|url=http://www.environnement.pf/spip.php?rubrique67 |date=20130605102927 }}, Direction de l'environnement de la Polynésie française.</ref> === Miljøproblemer === [[Fil:Partula taeniata 5.jpg|mini|Fransk Polynesia har mange endemiske sneglearter. Her ses to eksemplar av arten ''[[Partula taeniata]]'' fra [[Moorea]]. Den ble nærmest utryddet etter at en fremmed snegleart ble introdusert i 1977, men små bestander ble funnet ved undersøkelser i 2003, 2005 og 2007. Arten er [[IUCNs rødliste|rødlistet]] som kritisk truet.<ref>[http://discover.iucnredlist.org/species/16282 «Moorean Viviparious Tree Snail»]{{død lenke|dato=januar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, IUCN Red list.</ref> {{Byline|Trevor Coote}}]] [[Fil:Lori péruviana.jpg|mini|En [[hvitbrystlori]] (''Vini peruviana'') fotografert på Tuamotuøyene. Arten regnes som sårbar og trues blant annet av rotter og katter.<ref>[http://www.iucnredlist.org/details/22684641/0 «Vini peruviana»], IUCN Red list of Threatened Species, 2013.2.</ref>]] Det er miljøutfordringer knyttet til blant annet [[avfall]]shåndtering, [[drikkevann]]sforsyning og forurensning av laguner.<ref name="wpro" /> Atomprøvesprengningene på [[Moruroa]] og [[Fangataufa]] har etterlatt miljøproblemer. [[Radioaktivitet|Radioaktivt materiale]] er samlet i 27 deponier på Moruroa.<ref>[http://www.guardian.co.uk/world/2012/feb/07/france-polynesia-atolls-nuclear-tests «France urged to clean up deadly waste from its nuclear tests in Polynesia»], ''Guardian'', 7. februar 2012.</ref> Naturen, særlig på Tahiti og Selskapsøyene der befolkningen er størst, er presset av utbygging.<ref name="ICUN106" /> På disse øyene er også korallrevene truet, både av utbygging, [[sediment]]ering og forurensing. På andre øyer trues skilpaddene av ulovlig jakt.<ref name="ICUN105" /> Per juni 2013 regnet [[Verdens naturvernunion]] (IUCN) 77 arter som utryddet, mens elleve ikke lenger finnes i vill, naturlig tilstand. 61 arter er kritisk truet, 23 regnes som truet og 90 som sårbare.<ref>[http://discover.iucnredlist.org ''Discover Species'', søkeord «French Polynesia»] {{Wayback|url=http://discover.iucnredlist.org/ |date=20130525111922 }}, International Union for Conservation of Nature and Natural Resources.</ref> [[Invaderende art|Inntrengende]] plante- og dyrearter er et problem. Antallet fremmede karplanter er mer enn dobbelt så stort som antallet arter hjemmehørende på øyene. 70 av de [[Fremmed art|fremmede artene]] er inntrengende.<ref name="ICUN105" /> ''[[Miconia calvescens]]'' ble introdusert som prydtre på Tahiti i 1937, har fortrengt skogsvegetasjonen som tidligere fantes og dekker nå to tredeler av øya.<ref name="ICUN20_106" /> Det store mangfoldet av stedegne sneglearter er truet av den introduserte sneglen ''[[Euglandina rosea]]''. Denne arten ble introdusert fra [[Florida]] for å bekjempe en annen introdusert art, men har utryddet 57 lokale sneglearter i [[Slekt (biologi)|slekten]] ''[[Partula]]''.<ref>[[#refPetit2010|Petit og Prudent, 2010]], s. 105 og 107.</ref> Den giftige [[maur]]en ''[[Wasmannia auropunctata]]'' sprer seg på Tahiti. Det treetende insektet ''[[Homalodisca vitripennis]]'' spredte seg fra 1988. Det ble fryktet at spredningen ville få både sosiale og økonomiske konsekvenser og det ble satt i gang et utryddingsprogram for å få kontroll på utbredelsen.<ref>[[#refPetit2010|Petit og Prudent, 2010]], s. 105-106.</ref> Introduserte pattedyr som [[rotte]]r, [[katt]]er, [[hund]]er og [[gris]]er har spredd seg i høyereliggende strøk på vulkanøyene. Her har [[geit]]e- og [[sau]]ehold ført til nedbeiting.<ref name="ICUN105" /> Fransk Polynesia er sårbar for [[klimaendring]]er og økning i [[havnivå]]. Mellom 1975 og 2005 ble det observert en havnivåøkning på 7,5 cm på Tahiti.<ref name="ICUN106" /> Atollene, som gjerne bare når noen få meter over havoverflaten, er svært utsatt, noe som kan få virkninger både for naturen og for befolkningen på atollene. Stigende havnivå vil kunne medføre at atollene forsvinner under vann. På 1990-tallet var det flere tilfeller av [[korallbleking]] i Fransk Polynesia. I tillegg til at korallene døde, ble hele næringskjeden i lagunene påvirket, med nedgang i fiskebestanden.<ref name="ICUN106" /> Endring av havtemperaturen truer også med å påvirke forholdene for dyrking av perlemuslinger, en viktig næring særlig på Tuamotuøyene.<ref name="ICUN108" /> På land er økosystemene i fjelltraktene mest utsatt for konsekvenser av klimaendringer som påvirker temperatur og nedbørmengde. Temperaturstigning vil kunne medføre at vekster som nå trives i lavere høyder, sprer seg til høyden og fortrenger de stedegne artene som nå finnes der.<ref name="ICUN106-107" /> Siden mye av befolkningen lever ved kysten, kan stigende havnivå få store konsekvenser for bebygde områder og infrastruktur som eksempelvis flyplasser bygd på fyllinger i laguner.<ref name="ICUN109" /> Korallrev i økologisk ubalanse kan også medføre flere tilfeller av [[matforgiftning]] som følge av [[ciguatera]].<ref name="ICUN108" /> == Befolkning == {{Befolkningsutviklingstabell | 1946<ref name="rallu" />|59500 |1956<ref name="rallu" />|65600 |1962<ref name="rallu" />|88400 |1971<ref name="rallu" />|120800 |1983<ref name="rallu" />|166750 | 1988<ref name="rallu" />|188814 | 2002<ref name="ispf3" /> | 244830 | 2007<ref name="ispf1" /> | 259596 | 2012<ref name="ispf1" /> | 268270 | 2017<ref name="ispf2017population"/> | 275918 }} Per august 2017 hadde Fransk Polynesia en befolkning på {{formatnum:275918}}.<ref>[http://www.ispf.pf/bases/Recensements/2017 La population légale au 17 août 2017] {{Wayback|url=http://www.ispf.pf/bases/Recensements/2017 |date=20180209030600 }}, Institut de la statistique de la Polynésie française.</ref> Folketallet økte med 3,3 % fra 2007 til 2012 og med 2,85 % fra 2012 til 2017. Befolkningen fordelte seg i 2012 på øygruppene slik: <ref name="ispf2017population">[http://www.ispf.pf/docs/default-source/rp2017/poids_poplegale_2017_v3.pdf?sfvrsn=2 ''Population communale en Polynésie française en 2017''] {{Wayback|url=http://www.ispf.pf/docs/default-source/rp2017/poids_poplegale_2017_v3.pdf?sfvrsn=2 |date=20171230230338 }}, Institut de la statistique de la Polynésie française, 2017.</ref> * îles du Vent i Selskapsøyene (med Tahiti): {{formatnum:207333}} * îles Sous-le-Vent i Selskapsøyene: {{formatnum:35393}} * Tuamotu- og Gambierøyene: {{formatnum:16881}} * Marquesasøyene: {{formatnum:9346}} * Australøyene: {{formatnum:6965}} To tredeler av befolkningen bor på Tahiti. I 2010 bodde 51,4 % av befolkningen i urbane strøk.<ref name="wpro2" /> 78 % av befolkningen er [[polynesiere]], 12 % [[kinesere]] og 10 % europeere.<ref>''Historical Dictionary of Polynesia'', s. 94.</ref> Polynesierne er folket som først befolket øyene. Det opereres med et skille mellom den som er ''maohi'', polynesier, og den som et ''demi'' (bokstavelig: «halv»), det vil si av blandet polynesisk og (vanligvis) europeisk opphav.<ref>[[#refHenningham1992|Henningham, 1992]], s. xv-xvi.</ref> Europeerne, i hovedsak franskmenn, kom i kolonitiden. Med den militære aktiviteten som fulgte av atomprøvesprengningene fra starten av 1960-tallet, fulgte også økt [[innvandring]] fra europeisk Frankrike. Mens det i 1962 fantes {{formatnum:4500}} personer født utenfor Fransk Polynesia, var tallet økt til {{formatnum:16700}} i 1971 og {{formatnum:25024}} i 1988.<ref>Rallu, s. 183.</ref> På 1980-tallet var det også innvandring fra [[Ny-Caledonia]]. Den kinesiske befolkningen stammer dels fra plantasjearbeidere rekruttert i andre halvdel av 1800-tallet og dels fra kinesere innvandret fra [[San Francisco]] og [[Guangzhou|Kanton]] på 1930-tallet.<ref name="newb50" /> Tall for 2010 fra [[Verdensbanken]] viste at 12,8 % av befolkningen er innvandrere, i hovedsak personer fra Frankrike og Ny-Caledonia.<ref>[http://siteresources.worldbank.org/INTPROSPECTS/Resources/334934-1199807908806/FrenchPolynesia.pdf ''French Polynesia''], Verdensbanken.</ref> [[Utvandring]]en til Frankrike har pågått lenge, med økende antall fra slutten av 1960-årene, da over hundre franskpolynesiere årlig slo seg ned i Frankrike. Mot slutten av 1990-årene var dette gått opp til over 500 årlig. I 1999 bodde det {{formatnum:13000}} personer født i Fransk Polynesia i europeisk Frankrike. Mange av disse var [[student]]er. I tillegg kom {{formatnum:17750}} født av franskpolynesiske foreldre. Franskpolynesierne bor særlig i tre franske regioner: [[Île-de-France]], [[Provence-Alpes-Côte d'Azur]] og [[Bretagne]].<ref>''Les migrations polynésiennes en France'', Institut de la statistique de la Polynésie française, 2006. [https://web.archive.org/web/20131113173949/http://www.ispf.pf/Libraries/Publi_PF_Bilans_et_Etudes/PF_2006_n05_Migration_polyn%C3%A9sienne.sflb.ashx Arkivert] hos Internet Archive. </ref> Lenge var det lite utvandring fra Fransk Polynesia sammenlignet med andre land og områder i det sørlige Stillehavet. Den dårlige økonomien som følge av de verdensomspennende [[Finanskrisen fra 2008|økonomiske nedgangstidene]] som tok til i 2008 har endret noe på dette, med økt utvandring særlig til Ny-Caledonia, Frankrike og fransktalende deler av [[Canada]]. Utvandrere slår seg også ned i [[New Zealand]] og [[USA]], særlig i [[Hawaii]] og delstatene ved stillehavskysten.<ref>Gonschor, Lorenz: «French Polynesia», ''The Contemporary Pacific'', bd. 24, nr. 1, 2012, s. 180.</ref> === Språk === [[Fil:Tahiti Ernest Marchal Tahitien.ogg|mini|Tahitisk og fransk tale og en sang på tahitisk]] [[Fransk]] er offisielt språk, men befolkningens opprinnelige språk tilhører gruppen av [[polynesiske språk]]. Selvstyreloven gjør fransk til eneste offisielle språk (paragraf 57), men anerkjenner [[tahitisk]] som «et grunnleggende element i kulturell identitet». Selvstyreloven nedfeller fransk, tahitisk, [[marquesisk]], [[tuamotuansk]] og [[mangarevansk]] som språkene i Fransk Polynesia. Etter selvstyreloven skal tahitisk og andre polynesiske språk bevares.<ref name="statut" /> Australøyenes språk, som er gjensidig forståelig med tahitisk og som regnes som [[dialekt]]er av dette,<ref>[http://www.ethnologue.com/language/aut «Austral»], Ethnologue.</ref> er ikke nevnt i selvstyreloven. På den avsidesliggende [[Rapa Iti]] i samme øygruppe tales det et eget språk, [[rapansk]]. Med 300 brukere (2007) og press fra tahitisk står dette språket i fare for å dø ut.<ref>[http://www.ethnologue.com/language/ray «Rapa»], Ethnologue.</ref> Av europeiske språk var engelsk på 1800-tallet og til begynnelsen av 1900-tallet mer utbredt enn fransk. Bruken av fransk økte særlig fra 1960-tallet. I 2007 benyttet 68,5 % av folket fransk som hjemmespråk, mens 29,9 % talte et polynesisk språk hjemme.<ref>[http://www.ispf.pf/themes/Geographie/Population/Coupdoeil.aspx «Coup d'oeil»] {{Wayback|url=http://www.ispf.pf/themes/Geographie/Population/Coupdoeil.aspx |date=20130617185310 }}, Institut de la statistique de la Polynésie française.</ref> Gruppen som kalles ''demis'', og som er av blandet polynesisk og europeisk opphav, er i hovedsak tospråklige.<ref name="PacIsEnc70" /> Fransk og polynesiske språk, særlig tahitisk, har påvirket hverandre blant annet ved at de låner ord fra hverandre. Tahitisk har også påvirket uttalen av fransk i Fransk Polynesia.<ref name="PacIsEnc70" /> === Religion === [[Fil:Temple de Poafai.JPG|mini|Temple de Poafai, protestantisk kirke i [[Papeete]]]] Befolkningen er for det meste [[Kristendom|kristne]], og det hersker religionsfrihet. Polynesiernes tradisjonelle religion ble gradvis fortrengt som følge av kristen misjon fra slutten av 1700-tallet. Dermed er [[Protestantisme|protestantisk]] og [[Katolisisme|katolsk]] kristendom blitt de største trosretningene. Oppgavene over andelen protestanter og katolikker varierer. Mens 51 % sies å tilhøre protestantismen, 30 % katolisismen og 16 % andre trossamfunn,<ref>''Historical Dictionary of Polynesia'', s. 94-95.</ref> anslås også protestantene og katolikkene til å være omtrent like store grupper, med en andel på omkring 40 % av befolkningen hver.<ref name="religious" /> [[Buddhisme]]n kom til øyene med kinesiske plantasjearbeidere. Det første buddhistiske tempelet ble reist i Papeete i 1876. Den britiske misjonsaktiviteten, startet av [[London Missionary Society]] i 1797, ble i 1863 overtatt av det protestantiske misjonsselskapet i Paris, [[Société des missions évangéliques de Paris]]. Den protestantiske kirken i Fransk Polynesia ble selvstendig i 1963. Den tok da navnet Église évangélique de Polynésie français (EEPF). I 2004 skiftet den navn til [[Église protestante ma'ohi]] (EPM).<ref name="religious" /> [[Fil:FatuIva Omoa Church 20061111.jpg|mini|Den katolske kirken i landsbyen Omoa på [[Fatu Hiva]] i [[Marquesasøyene]]]] [[Den katolske kirke]] er det andre store kirkesamfunnet. Den katolske misjonsvirksomheten begynte i 1834 på Gambierøyene og fortsatte fra 1839 på Marquesasøyene. Den katolske kirke står fortsatt sterkt på disse øyene. Videre er personer med fransk opphav ofte katolikker.<ref name="religious" /> I 1848 ble det etablert [[apostolisk vikariat]] i Papeete, og siden 1966 er Papeete-Tahiti katolsk erkebispedømme.<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/diocese/dpape.html «Archdiocese of Papeete»], ''Catholic-Hierarchy''.</ref> [[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige]] begynte misjonsvirksomhet på Australøyene i 1844 og skaffet seg innen 1852 rundt {{formatnum:2000}} trosfeller. Antallet tilhengere lå stabilt på dette nivået inntil misjonsinnsatsen ble økt på 1980-tallet og mormonismen opplevde stor framgang. På 1980-tallet tilhørte 6 % av befolkningen Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige.<ref name="religious" /> Mormonenes andel av befolkningen ble i 2008 oppgitt til 6,5 %. [[Kristi Samfunn]] er også aktiv i Fransk Polynesia, med 3,6 % av befolkningen tilhørende dette kirkesamfunnet i 2008.<ref name="religious" /> [[Syvendedagsadventister|Syvendedagsadventistene]] har vært aktive siden 1894 og hadde i 2003 om lag {{formatnum:12000}} medlemmer. I 2008 utgjorde syvendedagsadventistene 5,8 % av befolkningen.<ref name="religious" /> Etter andre verdenskrig konverterte mange kinesere, som opprinnelig var buddhister, til kristendommen. En del ble katolikker, mens andre ble protestanter. Under innflytelse av en besøkende predikant, sluttet en gruppe [[Hakkaer|hakkaer]] i Papeete seg på 1960-tallet til [[pinsebevegelsen]]. I 1967 etablerte disse et eget kirkesamfunn, kalt Alléluia. Pinsebevegelsen har senere vokst, og blitt til Église du Nouveau Testament de Tahiti, Assemblée de Dieu de la Polynésie française og andre pinsekirker.<ref name="religious" /> På 1960-tallet kom det [[sefardiske jøder]] fra [[Nord-Afrika]] og særlig [[Algerie]]. [[Synagoge]]n i Papeete ble åpnet i 1993.<ref>[http://www.tahitiheritage.pf/fiche-synagogue-haava-vhahava-de-tahiti-25581.htm «Synagogue HaAva véHaHava de Tahiti»] {{Wayback|url=http://www.tahitiheritage.pf/fiche-synagogue-haava-vhahava-de-tahiti-25581.htm |date=20131019044148 }}, Tahiti Heritage.</ref> == Historie == [[Fil:U'u, Akau Too - Marquesas.jpg|miniatyr|Krigsklubber fra [[Marquesasøyene]]]] [[Fil:Marae, Raiatea 1.jpg|mini|[[Raiatea]] var et viktig kultsted og et sjøfartssentrum. Her fra [[marae]]n [[Maraen Taputapuatea|Taputapuatea]] {{Byline|Michel-georges bernard}}]] Fransk Polynesia ble folkesatt vestfra av [[polynesiere]] som kom seilende over havet fra området ved [[Samoa]]. Det er omdiskutert når dette skjedde og i hvilken rekkefølge de ulike øygruppene ble befolket. En oppfatning er at polynesierne fra det første årtusen spredte seg fra Samoa og østover til øygruppene [[Cookøyene]], [[Marquesasøyene]], [[Selskapsøyene]], [[Tuamotuøyene]], [[Australøyene]], [[Pitcairnøyene]] og [[Påskeøya]], nordøstover til [[Hawaii]] og sørvestover til [[New Zealand]], [[Kermadecøyene]], [[Chathamøyene]] og [[Norfolkøya]].<ref>''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', s. 58–59, 60–63.</ref> Analyser av språkene tyder på at Marquesasøyene ble bosatt først, omkring år 900, deretter Selskapsøyene og Hawaii omkring år 1000.<ref>Campbell, Ian C.: ''Worlds apart. A history of the Pacific Islands'', revidert utgave, Christchurch, New Zealand: Canterbury University Press, 2003, s. 56.</ref> Nyere arkeologisk forskning anser at spredningen fant sted senere enn det man før har ment, mellom 950 og 1150.<ref>Campbell, s. 54–56.</ref> Det er også argumentert for at ekspansjonen til det østlige Polynesia fant sted så sent som mellom 1025 og 1120 for Selskapsøyene og mellom 1190 og 1290 for de øvrige øygruppene i det østlige Polynesia og New Zealand.<ref>Wilmshurst, Janet M., Terry L. Hunt, Carl P. Lipo og Atholl J. Anderson: [http://www.pnas.org/content/108/5/1815.full «High-precision radiocarbon dating shows recent and rapid initial human colonization of East Polynesia»], ''Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America'', bd. 108, nr. 5, s. 1815–1820.</ref> [[Søtpotet|Søtpotetens]] utbredelse viser at polynesierne på et tidspunkt før europeernes ankomst har vært i kontakt med [[Sør-Amerika]].<ref>Roullier, Caroline, Laure Benoit, Doyle B. McKey og Vincent Lebota: «Historical collections reveal patterns of diffusion of sweet potato in Oceania obscured by modern plant movements and recombination», ''Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America'', bd. 110, nr. 6, 2013, s. 2205–2210.</ref> Før europeerne kom, var øyene ingen samlet politisk enhet. Selv om befolkningen utgjorde et språklig og kulturelt fellesskap, hørte den til i små lokalsamfunn, der lojalitet var basert på slektskap. Samfunnene var hierarkisk organisert, med et [[aristokrati]] på toppen. Det var utstrakt rivalisering mellom lokalsamfunnene, og [[krig]] var utbredt.<ref name="hh6" /> Folket på den største øya Tahiti hadde nære forbindelser med de øvrige Selskapsøyene og Tuamotuøyene. Kontakten med Australøyene og Gambierøyene var mer begrenset. Forholdet til folkene på Marquesasøyene var vanskelig, også fordi det der ble talt et for tahitierne uforståelig språk.<ref name="hh6" /> === Europeisk kontakt === [[Fil:Hodges, Resolution and Adventure in Matavai Bay.jpg|mini|To av skipene i [[James Cook]]s ekspedisjon i [[Matavaibukta]] på Tahiti. Malt av William Hodges i 1776]] På 1500-tallet kom europeerne til øyene. I 1521 seilte portugiseren [[Ferdinand Magellan]] forbi Tuamotuøyene.<ref name="dict95" /> I 1595 gikk [[Álvaro de Mendaña]] i land på Marquesasøyene. Europeisk kontakt med øyene ble hyppigere fra andre halvdel av 1700-tallet. Briten [[Samuel Wallis]] besøkte øyene i 1767. Året etter utforsket britiske og franske ekspedisjoner Polynesia, med besøk av [[Louis-Antoine de Bougainville]] i 1768 og [[James Cook]] i 1768–69. Øyene fikk godt omdømme blant europeiske sjøfarende og ble populære stoppesteder for stillehavsfarere, særlig Tahiti.<ref name="dict96" /> Etter hvert ble øyene ganske hyppig besøkt av [[Hvalfangst|hvalfangere]] og handelsmenn. Papeete vokste fram som viktigste by fordi dette var det beste oppankringsstedet på Tahiti.<ref name="hh18" /> I tiden for den første europeiske kontakten, spilte polynesiske og europeiske mellommenn en viktig rolle. Europeiske utforskere dro nytte av polynesiernes [[navigasjon]]skunnskaper og kjennskap til øyene i det vidstrakte Stillehavet. Cook i 1769 tok om bord [[Tupaia]] som navigatør, kjentmann og tolk på reisen videre til [[New Zealand]].<ref>«Tupaia (?-1770)», i Robert D. Craig: ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 301.</ref> [[Louis Antoine de Bougainville|Bougainville]] tok i 1768 med seg [[Ahutoru]] tilbake til Paris,<ref>Liebersohn, Harry: ''Travelers' World. Europe to the Pacific'', Cambridge, MA: Harvard University Press, 2006, s. 142–149.</ref> mens [[Omai]] i 1773 ble med Cooks ekspedisjon på hele reisen tilbake til Storbritannia.<ref>«Omai (ca. 1753-1784)», i Robert D. Craig: ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 195–196.</ref> Den svenske sjømannen [[Peter Hagerstein]], som var på Tahiti mellom 1793 og 1810, ble en viktig mellommann mellom britiske misjonærer og [[Pomare II av Tahiti]].<ref>«Hagerstein, Peter (ca. 1757-1810», i Robert D. Craig: ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 111.</ref> De polynesiske samfunnene hadde ikke [[Skriftspråk|skriftkultur]],<ref name="hh1" /> og baserte seg på muntlig overlevering av tro og kunnskap. Kontakten med europeerne førte til store endringer i de polynesiske samfunnene. Polynesierne kjente ikke bruk av [[metall]], og europeernes ankomst medførte også introduksjon av ny teknologi. Polynesierne var særlig interessert i metallgjenstander, og skytevåpen ble tatt i bruk i den interne krigføringen på øyene. Bruk av metallredskaper erstattet redskaper i stein og tre.<ref>[[#refHenningham1992|Henningham, 1992]], s. 2 og 17.</ref> Europeiske sjøfarende brakte også med seg sykdommer som reduserte folketallet på øyene ganske dramatisk, siden øyboerne ikke hadde [[immunforsvar]] mot dem. Krig og matmangel bidro også til nedgang i folketallet. Særlig hardt rammet ble Marquesasøyene, med stor befolkningsnedgang fra 1886 til 1923.<ref>Rallu, s. 169-171.</ref> Sykdommer, [[Alkoholholdig drikke|alkohol]]konsum og introduksjon av skytevåpen i intern krig på øyene bidro til dette. På Gambierøyene hadde franske misjonærer etablert katolskstyrte samfunn. Befolkningen ble satt i sving med byggevirksomhet for kirken, noe som ledet innsats bort fra nødvendig matproduksjon. Folketallet på Mangareva gikk fra 1831 til 1871 ned med en tredel, og en enda større andel ble borte mellom 1871 og 1900.<ref name="hh16" /> En langsiktig virkning av kontakten med europeerne var at samfunnene utviklet seg fra selvberging, til å supplere med inntekter fra salg av forskjellige produkter, blant annet kopra, lønnsarbeid og overføringer fra migrantarbeidere.<ref name="hh17" /> En annen følge var endring i [[kosthold]]et ved innføring av [[mel]], [[ris]] og [[hermetikk]]. Helseeffekten av dette var negativ.<ref name="hh17" /> === Samlingsprosesser === [[Fil:John Webber's oil painting of Otoo, 1777 (restored).jpg|mini|[[Pomare I av Tahiti]] malt i 1777 av John Webber]] Kontakten med europeerne forsterket den politiske samlingsprosessen der ledende høvdinger la under seg større områder. På Tahiti dominerte [[Pomare-dynastiet]] fra 1780-årene. Ved hjelp av kontakt med europeiske handelsmenn og skytevåpen skaffet [[Pomare I av Tahiti|Pomare I]] seg økt kontroll på Tahiti. Dynastiet utvidet sin makt også over naboøya [[Moorea]] og gjorde krav på andre øyer, særlig Tuamotuøyene og Gambierøyene. Pomare-herskerne søkte støtte fra britiske misjonærer<ref name="hh2" /> og ble anerkjent som konger, en ny og hittil ukjent tittel blant polynesierne. Reformer ble gjennomført under innflytelse av misjonærene, blant annet ved [[Pomare-loven]], den første skriftlige lovsamling i Oseania, innført i 1819.<ref>«Pomare Law Code of 1819», i Robert D. Craig: ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 220-221.</ref> Den lange regjeringstiden til dronning [[Pomare IV av Tahiti|Pomare IV]] fra 1827 til 1877, var preget av rivalisering mellom britiske og franske interesser, ensbetydende med protestantisk eller katolsk innflytelse. Dette ledet til etableringen av fransk protektorat i 1842, og etter dette mistet Pomare-dynastiet gradvis sin makt til franskmennene. [[Pomare V av Tahiti|Pomare V]] avsto i 1880 sitt rike til Frankrike, som gjorde det til [[koloni]].<ref>«Pomare Family», i Robert D. Craig: ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 220.</ref> === Misjon === Fra slutten av 1700-tallet drev europeere kristen [[misjon]]svirksomhet i Polynesia, og polynesiernes tradisjonelle religion ble gradvis fortrengt. Misjonærer fra det britiske misjonsselskapet [[London Missionary Society]] kom til øyene i 1797.<ref name="dict96" /> Det gikk trådt med omvendelser og først et stykke ut på 1800-tallet fikk kristendommen gjennomslag. På Tahiti gikk kong [[Pomare II av Tahiti|Pomare II]] over til kristendommen i 1819.<ref name="religious" /> I 1836 kom også katolske misjonærer fra Frankrike. Det utviklet seg til rivalisering mellom britiske og franske interesser i Polynesia, der misjonærene også var med. Etter at Frankrike tok kontroll med Selskapsøyene, ble britenes misjonsaktivitet i 1863 overtatt av det protestantiske misjonsselskapet [[Société des missions évangéliques de Paris]].<ref name="religious" /> === Fra europeisk rivalisering til fransk protektorat === [[Fil:Society kingdoms.svg|mini|Kart over riker på [[Selskapsøyene]] ved overgang til kolonitiden]] [[Fil:M. Radiguet, Proclamation du protectorat, Tahiti.jpg|mini|Det franske protektoratet utropes. Tegning av M. Radiguet, fra ca. 1842-1848]] I første halvdel av 1800-tallet gikk fransk politikk i Stillehavet ut på å beskytte franske handelsinteresser og misjonsvirksomhet.<ref>Newbury, s. 46.</ref> Før protektoratet ble etablert var den franske tilstedeværelsen imidlertid beskjeden. Det bodde bare en håndfull franskmenn på Tahiti.<ref name="hh21" /> Den britiske innflytelsen var stor, gjennom misjonærer og handelsmenn, og også [[Tysklands historie (1814–1871)|tyske]] handelsinteresser gjorde seg gjeldende. [[United States Navy|USAs marine]] besøkte også øyene, sammen med amerikanske hvalfangere, handelsmenn og misjonærer.<ref name="hh2" /> Den franske viseadmiral [[Abel Aubert du Petit-Thouars]] grep inn til fordel for de franske, katolske misjonærene. I 1842 tok han Tahiti med de nærmeste Selskapsøyene og Marquesasøyene i besittelse for Frankrike.<ref>«Bruat, Armand Joseph (1796-1855)», i Robert D. Craig: ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 42-43.</ref> Øyene ble gjort til fransk [[protektorat]] og i 1843 ble [[Armand Joseph Bruat]] Frankrikes første guvernør.<ref>«Dupetit-Thouars, Abel Aubert (1793-1864)», i Robert D. Craig: ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 72-73.</ref> I 1844 ble [[Gambierøyene]] gjort til fransk protektorat.<ref>Newbury, s. 48.</ref> Frankrikes videre ekspansjon støtte mot britiske, amerikanske og tyske interesser. Îles Sous-le-Vent, med Bora Bora, Huahine og Raiatea, beholdt sin uavhengighet, garantert av traktater mellom Frankrike og Storbritannia.<ref name="newb50" /> Det franske protektoratet ble møtt med motstand på Tahiti, der den britiske innflytelsen var sterk og der protestantene viste motvilje mot økt katolsk og fransk innflytelse. Mellom 1844 og 1847 utkjempet tahitiere basert i fjellene en krig mot franskmennene. Også på Marquesasøyene møtte Frankrike voldelig motstand. Da Frankrike i 1880 annekterte Îles Sous-le-Vent, måtte også disse undertvinges med makt.<ref name="hh9" /> På Gambierøyene ble franske tjenestemenn møtt med uvilje av katolske misjonærer som styrte samfunnene der. På Gambierøyene hadde franske misjonærer etablert katolskstyrte samfunn.<ref name="hh16" /> Protektoratet medførte gradvis styrking av fransk politisk kontroll. Aristokratiet ble ikke integrert i franskmennenes nye styringsstruktur, men beholdt sin sosiale status og øvde innflytelse gjennom eierskap til jord.<ref name="hh18" /> Den europeiske kontakten medførte også at det på Tahiti vokste fram en gruppe med blandet polynesisk og europeisk bakgrunn, ofte etterkommere etter forbindelser mellom europeiske menn og døtre av tahitiske aristokrater. Personer fra denne gruppen kom til å spille er politisk viktig rolle.<ref name="hh16" /> Selv om Frankrike skaffet seg politisk kontroll, fortsatte skipsfart og handel å være dominert av britiske og amerikanske firma, som benyttet Papeete som transitthavn.<ref>Newbury, s. 47.</ref> I andre halvdel av 1800-tallet kom forsøk på å etablere plantasjer på Tahiti. Det ble rekruttert arbeidskraft fra andre steder i Polynesia, særlig [[Gilbertøyene]], samt [[Ny-Hebridene]] i [[Melanesia]] og fra [[Hongkong]]. Mens arbeiderne fra stillehavsøyene vendte hjem etter endt kontraktsperiode, ble en del kinesere værende. Videre rekruttering av arbeidsinnvandrere ble stanset av franske myndigheter på grunn av tvilsomme rekrutteringsmetoder og klager på at kinesere etablerte seg som handelsmenn og ga europeere konkurranse.<ref>Newbury, s. 49-50.</ref> === Europeisk fascinasjon === [[Fil:Paul Gauguin 056.jpg|mini|''Tahitiske kvinner på stranden''. Oljemaleri av [[Paul Gauguin]] fra 1891]] I Europa utga sjøfarere som besøkte Polynesia sist på 1700-tallet [[reiseskildring]]er, der øyene ble framstilt i et romantisk lys og som idylliske steder med en fredelig befolkning som levde i en naturlig samfunnstilstand. Fortellingene falt sammen med europeiske filosofers tanker om de edle ville og samfunn som befant seg i naturtilstanden.<ref name="hh1" /> Historier om pene og lettlivete [[kvinner]] i et tropisk [[paradis]] fikk forfattere og kunstnere, som [[Robert Louis Stevenson]] og [[Paul Gauguin]], til å besøke øyene (Gauguins grav er på Hiva Oa i Marquesasøyene). === Fransk koloni === [[Fil:Lowering of the Tahitian Protectorate Flag by Governor Lacascade and Prince Hinoi, 1881.jpg|mini|Protektoratet Tahitis flagg fires i forbindelse med Frankrikes anneksjon 18. juni 1881 {{Byline|Charles Georges Spitz}}]] Etter at [[Pomare IV av Tahiti|dronning Pomare IV]] døde i 1877 åpnet det seg muligheter for Frankrike til å sikre seg fullstendig kontroll med protektoratene og underlegge seg øvrige øygrupper i området. I 1880 ble Tahiti og de øvrige Selskapsøyene, inkludert Îles Sous-le-Vent, annektert og gjort til koloni sammen med Marquesasøyene og Gambierøyene. Anneksjonen av Îles Sous-le-Vent ble nedfelt i traktat med britene i 1887, da de to landene ble enig om [[Ny-Hebridene]].<ref>Newbury, s. 53.</ref> Îles Sous-le-Vent ble administrert ved særordninger fram til andre verdenskrig.<ref name="hh18" /> Australøyene kom under fransk kontroll i 1881 og [[Rapa Iti]] i 1900.<ref name="dict96" /> Frankrike avviste imidlertid anmodning om ratifikasjon av traktater med [[Tonga]] i 1885 og anmodning om proteksjon fra [[Påskeøya]].<ref>Newbury, s. 54.</ref> Forsøk på plantasjedrift i andre halvdel av 1800-tallet var mislykket og kolonien Frankrike skaffet seg i 1880 var av begrenset økonomisk verdi.<ref name="hh5" /> Under [[første verdenskrig]] bombarderte de tyske krysserne [[SMS «Scharnhorst»|«Scharnhorst»]] og [[SMS «Gneisenau»|«Gneisenau»]] Papeete i september 1914. Omkring {{formatnum:1000}} polynesiere ble sendt til Europa for å kjempe på fransk side.<ref name="dict96" /> 1920-tallet ble økonomiske nedgangstider. Politiske protester medførte at en rådgivende forsamling på 13 medlemmer, derav sju folkevalgte, ble innført.<ref name="dict96" /> Under [[andre verdenskrig]] stilte Fransk Polynesia seg i løpet av 1941 på [[Charles de Gaulle]] og [[De frie franske styrker]]s side. Fler enn 300 franskpolynesiere meldte seg frivillig til De frie franske styrker og 76 av dem ble drept.<ref>Fisher, Denise: [http://epress.anu.edu.au/titles/france-in-the-south-pacific/pdf-download ''France in the South Pacific: Power and Politics''], Australian National University E Press, 2013, s. 72.</ref> USA etablerte i 1942 en militærbase på Bora Bora, der {{formatnum:5000}} soldater ble stasjonert.<ref>''Historical Dictionary of Polynesia'', s. 97.</ref> Basen ble benyttet som forsyningsstasjon for ruten mellom USA og [[Australia]]. Få lokale ble sysselsatt på basen, men den fikk likevel stor økonomisk betydning. Havnen ble utbygd, det ble anlagt kystartilleri og luftforsvarsanlegg, samt flyplass på land og anlegg for å ta imot sjøfly. Det var ikke kamper i Fransk Polynesia under andre verdenskrig og betydningen av basen avtok etter hvert som amerikanerne [[Stillehavskrigen|rykket fram]] over Stillehavet. Den ble avviklet 2. juni 1946.<ref>Rottman, Gordon L.: ''World War II Pacific Island Guide. A Geo-Military Study'', Westport, CT: Greenwood Press, 2001, s. 59-64.</ref> === Fra koloni til territorium === Fram til andre verdenskrig var polynesierne franske undersåtter, men fikk statsborgerskap bare om bestemte vilkår, blant annet om utdannelse, var oppfylt. Et skifte kom etter verdenskrigen, da innbyggerne fikk [[statsborgerskap]] og det ble innført egne politiske institusjoner for territoriet. Samtidig vokste det fram en nasjonal bevegelse og i 1950 ble det første politiske partiet grunnlagt.<ref>[[#refHenningham1992|Henningham, 1992]], s. 23.</ref> Betydningen av Tahiti økte og folk flyttet dit fra de andre øyene. I 1951 bodde halve befolkningen på Tahiti.<ref name="hh18" /> I 1958 ble det avholdt [[folkeavstemning]] om tilknytning til Frankrike. Valget sto mellom full uavhengighet og fortsatt tilknytning til Frankrike som delvis selvstyrt territorium. [[Pouvanaa a Oopa]] ledet an i kampen for selvstendighet, men det ble et flertall på 64 % for fortsatt tilknytning til Frankrike.<ref>[[#refHenningham1992|Henningham, 1992]], s. 24.</ref> === Atomprøvesprengninger og økt selvstyre === [[Fil:Mururoa lg.jpg|mini|Amerikansk spionsatellittfoto av anlegg på [[Moruroa]], der Frankrike prøvesprengte atomvåpen fra 1966 til 1996 {{Byline|[[National Reconnaissance Office]]}}]] Frankrike gjennomførte i mange år prøvesprengninger av atombomber på atollene [[Moruroa]] og [[Fangataufa]] i Tuamotuøyene. På 1960-tallet startet utbygging av infrastruktur og militæranlegg i forbindelse med oppstart av [[atomprøvesprengning]]sprogrammet. Lokal arbeidskraft ble rekruttert for å ta del i byggeprosjektene. Utbyggingen fant særlig sted i Tahiti, med utbygging av havn og flyplass, og på [[Hao (Fransk Polynesia)|Hao]], [[Moruroa]] og Fangataufa. Dette medførte store offentlige investeringer og overføringer som forandret økonomien og skapte avhengighet av Frankrike. Sammen med dette fulgte velstandsutvikling, som medførte bedre helsetjenester, redusert [[spedbarnsdødelighet]] og økt levealder.<ref name="Poirine" /> På 1970-tallet medførte økt lokalt selvstyre utbygging av offentlig sektor, der tjenestemenn i selvstyreforvaltningen ble sikret lønnsnivå tilsvarende det velbetalte tilreisende franske offentlige tjenestemenn fikk.<ref name="Poirine" /> Fransk Polynesia fikk indre selvstyre i 1984. Selvstyreordningen ble revidert og utvidet i 1996. En ny revisjon ble foretatt i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rnz.co.nz/international/pacific-news/389950/french-polynesia-s-new-autonomy-statute-has-been-adopted|tittel=French Polynesia's new autonomy statute has been adopted|besøksdato=2019-05-26|dato=2019-05-24|språk=en-nz|verk=RNZ}}</ref> I 2004 ble Fransk Polynesia et oversjøisk land (''pays d'outre-mer'', POM) tilknyttet Frankrike.<ref>''Historical Dictionary of Polynesia'', s. 97, 99 og 101.</ref> I mai 2013 vedtok [[FNs generalforsamling]] å sette Fransk Polynesia på listen over avhengige områder der innbyggerne har rett til å utøve selvbestemmelse om områdets framtidige tilhørighet eller uavhengighet.<ref>[http://www.france24.com/en/20130517-un-adds-french-polynesia-decolonisation-list «UN adds French Polynesia to decolonisation list»], ''France 24'', 18. mai 2013.</ref> Fransk Polynesia sto på avkoloniseringslisten også fra 1946 til 1986. == Politikk og administrasjon == [[Fil:Haut Commissariat à Papeete.JPG|mini|[[Høykommissæren i Fransk Polynesia|Høykommissariatets]] kontor i Papeete]] Fransk Polynesia er et oversjøisk land tilknyttet Frankrike og har omfattende selvstyre.<ref>[http://www.dfat.gov.au/geo/french_polynesia/ Om Fransk Polynesia], fra Australias regjering.</ref> Landet har en [[demokrati]]sk og [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] styreform. Selvstyreinstitusjonene består av en folkevalgt forsamling, en president som står i spissen for regjeringen, og et økonomisk, sosialt og kulturelt råd. Forsvars- og utenrikspolitikk, politi, rettsvesen og immigrasjon, pengepolitikk og høyere utdannelse er fortsatt under Frankrikes kontroll.<ref name="dfat" /> Franske myndigheter utnevner en [[høykommissær]]. I henhold til paragraf 3 i selvstyreloven av 2004 er [[Høykommissæren i Fransk Polynesia]] statens representant og har ansvar for å ivareta nasjonale interesser, for å påse at lover og internasjonale forpliktelser overholdes, og for opprettholdelse av offentlig orden og administrativ kontroll.<ref>[http://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=LEGITEXT000005765456&dateTexte=vig ''Loi organique n° 2004-192 du 27 février 2004 portant statut d'autonomie de la Polynésie françaisee''], Legifrance.</ref> Høykommissæren representerer riksmyndighetene og ivaretar forbindelsene mellom [[Paris]] og Fransk Polynesia.<ref>[http://www.haut-commissariat-polynesie-francaise.pf/content/download/7635/46189/file/Administration%20de%20l%27Etat%20en%20PF%20-%20Haut-Commissariat.pdf ''Guide d'accueil des services de l'Etat et des institutions de la Polynésie française 2013'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française, s. 76.</ref> Siden 1971 har Fransk Polynesia et kontor i [[Paris]], kalt Délégation de la Polynésie Française, som skal fremme landets interesser i Frankrike og ivareta forbindelsene til det franskpolynesiske samfunnet.<ref>«Ses missions», Délégation de la Polynésie française à Paris. [https://web.archive.org/web/20130606071040/http://www.polynesie-paris.com/ses-missions Arkivert] hos Internet Archive.</ref> Delegasjonen holder til i Maison de Tahiti på [[Boulevard Saint-Germain]]. Fransk Polynesia har tre representanter i [[Frankrikes nasjonalforsamling|den franske nasjonalforsamlingen]] og to representanter i [[Frankrikes senat|senatet]].<ref>[http://www.outre-mer.gouv.fr/?-elus-d-outre-mer-.html «Elus des Outre-Mer»], Ministère des Outre-mer.</ref> Disse velges i alminnelige valg. Sammen med andre franske oversjøiske områder er Fransk Polynesia representert i [[Europaparlamentet]]. === Selvstyrepolitikken === [[Fil:Papeete - Assemblee Polynesie Francaise.JPG|mini|Fransk Polynesias forsamling, landets øverste folkevalgte organ {{Byline|Remi Jouan}}]] [[Fil:Drapeau Tahoeraa.jpg|mini|Partiflagg for [[Tahoeraa huiraatira]] {{Byline|Jérôme Gallecier}}]] [[Fil:Présidence.Papeete.JPG|mini|[[Fransk Polynesias president|Presidentens]] bygning]] Landets folkevalgte forsamling er [[Fransk Polynesias forsamling]] (''Te âpooraa rahi o te fenua Māòhi'' eller ''Assemblée de la Polynésie française''). Den har 57 representanter, som velges i allmenne valg med [[Stemmerett|universell stemmerett]]. Valgperioden er fem år. Forsamlingen har lovgivende og bevilgende makt på de områdene selvstyreloven tillegger Fransk Polynesia. Den utpeker [[Fransk Polynesias president]], som står i spissen for regjeringen og den utøvende makt.<ref name="dfat" /> [[Det økonomiske, sosiale og kulturelle råd]], ''Conseil économique, social et culture'', er oppnevnt og har rådgivende funksjon. ==== Partisystem ==== Spørsmålet om selvstyre eller selvstendighet fra Frankrike, atomprøvesprengningene og avhengigheten av overføringer fra Frankrike har vært stridstema i franskpolynesisk politikk.<ref name="Dict99" /> Forholdet til Frankrike er det avgjørende for organiseringen av partisystemet. Konfliktlinjen går mellom tilhengere av selvstyre og fortsatt tilknytning til Frankrike på den ene siden og tilhengere av selvstendighet på den andre. Denne [[konfliktlinje]]n overskygger alle andre saker, også økonomi og utvikling, og det finnes ikke egentlig noen høyre-venstre-akse i tradisjonell, europeisk forstand.<ref name="alwardi197" /> Partiene er ideologisk utydelige og skiller seg ikke nevneverdig når det gjelder økonomisk politikk.<ref>[[#refAlWardi2013|Al Wardi, Sémir, 2013]], s. 83-96.</ref> [[Tahoeraa huiraatira]] har vært det dominerende, franskvennlige selvstyrepartiet. Det har vært ledet av [[Gaston Flosse]]. Selvstendighetssiden har vært dominert av [[Tavini Huiraatira]], som det ledende partiet i valgalliansen [[Union pour la démocratie]] (UPLD) med [[Oscar Temaru]] som leder. I tillegg har det vært en tredje politisk kraft av selvstyretilhengere. En periode gjorde partiet [[O Porinetia To Tatou Ai'a]] og [[Gaston Tong Sang]] seg gjeldende som representant for denne. Ved valget i 2013 ble [[A Ti'a Porinetia]] det tredje partiet som vant seter i Fransk Polynesias forsamling ved siden av Tahoeraa huiraatira og UPLD.<ref>[http://www.haut-commissariat-polynesie-francaise.pf/content/download/8046/48262/file/2013-05-06%20Rapport%20de%20la%20commission%20de%20recensement%20g%C3%A9n%C3%A9ral%20des%20votes%20%C3%A0%20l%27occasion%20de%20l%27%C3%A9lection%20des%20repr%C3%A9sentants%20%C3%A0%20l%27Assembl%C3%A9e%20de%20la%20Polyn%C3%A9sie%20fran%C3%A7aise.pdf ''Rapport de la commission de recensement général des votes à l'occasion de l'élection des représentants à l'Assemblée de la Polynésie française'']{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref> I mai 2015 ble Tahoeraa huiraatira splittet mellom tilhengere av Gaston Flosse og [[Edouard Fritch]], som etterfulgte Flosse som regjeringspresident fra 12. september 2014. Tilhengere av Fritch samlet seg i den parlamentariske gruppen [[Tapura huiraatira]] og Tahoeraa huiraatira tapte majoriteten i Fransk Polynesias forsamling.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/273146/ruling-tahiti-party-loses-assembly-majority «Ruling Tahiti party loses assembly majority»], ''Radio New Zealand International'', 8. mai 2015. Lest 16. august 2015.</ref> Den parlamentariske gruppen til Fritch gikk sammen med A Ti'a Porinetia og i februar 2016 ble Tapura huiraatira lansert som politisk parti.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/297167/big-turnout-for-launch-of-political-party-in-french-polynesia «Big turnout for launch of political party in French Polynesia»], ''Radio New Zealand International'', 22. februar 2016. Lest 22. februar 2016.</ref> Ved valget i 2018 sikret [[Tapura Huiraatira]] seg 38 av 57 seter, med 11 mandater til [[Tahoera'a Huiraatira]] og 8 til [[Tavini Huiraatira]].<ref>[http://www.electionguide.org/elections/id/3058/ «French Polynesia National Assembly 2018 (Round 2)»], Election Guide, International Foundation for Electoral Systems. Lest 28. juli 2020.</ref> Det finnes en rekke mindre partier, som vanligvis stiller til valg i allianse med andre, og parlamentariske grupper med varierende levetid. Partier i alle leirer søker mer selvstyre fra Frankrike.<ref name="alwardi197" /> ==== Regjeringsdannelse ==== {{Utdypende|Liste over Fransk Polynesias presidenter}} Etter at utvidet selvstyre ble innført i 1984, ble Gaston Flosse fra Tahoeraa huiraatira [[Fransk Polynesias president|regjeringspresident]]. Etter et avbrudd foranlediget av Flosses engasjement i fransk rikspolitikk, kom han tilbake igjen og satt med regjeringsmakten fra 1991 til 2004. Selvstendighetsalliansen UPLD og Oscar Temaru kom da til makten for første gang. Etter at Flosse gikk av i juni 2004, har Fransk Polynesia vært preget av ustabile regjeringer. Det har vært skifte av regjeringspresident elleve ganger på ni år.<ref>[http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/Les-elus/Le-President «Le Président de la Polynésie française»] {{Wayback|url=http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/Les-elus/Le-President |date=20130627144447 }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref> Politikken er preget av markante personer, skiftende allianser og svake koalisjoner. Alle de store partiene har på et tidspunkt vært i koalisjon eller allianse med hverandre.<ref>Gonschor, Lorenz: «French Polynesia», ''The Contemporary Pacific'', bd. 22, nr. 1, 2010, s. 176.</ref> ==== Politisk kultur ==== {{Sitat|Det er viktig å forstå at Territoriets virksomhet er, av natur og i essens, det motsatte av markedsøkonomi. Det handler ikke om å organisere bytte, men om å gjøre visse varer og tjenester gratis tilgjengelige for brukerne.|[[Gaston Flosse]]<ref>«Il est essentiel de bien comprendre que les activités du Territoire sont, par nature et par essence, aux antipodes de l'économie de marché. Il ne s'agit pas d'organiser des échanges, mais de mettre gratuitement certains biens et services à la disposition des usagers», sitert i Jean-Marc Régnault: [http://www.tahiti-pacifique.com/archivesTPM/10908.html «Comment devient-on Gaston Flosse? Etude sur la carrière du président de Tahiti»] {{Wayback|url=http://www.tahiti-pacifique.com/archivesTPM/10908.html |date=20121128131516 }}, ''Tahiti-Pacifique magazine'', nr. 109, mai 2000. Til engelsk er utsagnet oversatt slik: «It is vital to understand that the Territory's activity is, by essence and by nature, at the polar opposite of a market economy. It's not about organising exchange, it's about providing free goods and services for constituents.», i [[#refAlWardi2009|Al Wardi, Sémir, 2009]], s. 196.</ref>|right}} Valgte politikere har fritt mandat, også til å skifte parti, særlig om det gir tilgang til goder for velgerne. Dette har bidratt til skiftende lojalitet og allianser, og manglende parlamentarisk stabilitet. Politisk aktivitet handler om å komme så nær offentlige ressurser som mulig for å kunne fordele disse til egne tilhengere.<ref name="alwardi198" /> Politikken preges av åpenlys [[klientelisme]]. Velgerne forventer konkrete goder og løsninger og politikere anses som leverandører av goder og tjenester, på en måte som gjør at politisk lederskap er sammenlignet med den tradisjonelle høvdingrollen.<ref>[[#refAlWardi2009|Al Wardi, Sémir, 2009]], s. 195-196.</ref> Dette har medført problemer med misbruk av offentlige midler. Ledende politikere er dømt for [[korrupsjon]] og andre forhold.<ref>''Historical Dictionary of Polynesia'', s. 100.</ref> Forbindelser til makthavere i Frankrike gir franskpolynesiske politikere tilgang til ressurser som kan benyttes på hjemmebane og det har vært viktig for franskpolynesiske politikere å dyrke slike forbindelser.<ref name="alwardi198" /> Religion spiller en sentral rolle i politikken og kirkesamfunnene engasjerer seg politisk.<ref name="alwardi198" /> === Administrativ inndeling === {{Utdypende|Liste over kommuner i Fransk Polynesia}} [[Fil:French_Polynesia_relief_map_with_communes.svg|mini|Kart over [[Liste over kommuner i Fransk Polynesia|kommunene]]]] Landet er inndelt i 48 kommuner. Kommunene sorterer under den franske stat, representert ved høykommissæren.<ref name="guide86" /> Staten opererer med fem administrative inndelinger: îles du Vent (tretten kommuner), [[îles Sous-le-Vent]] (sju kommuner), [[Tuamotuøyene|Tuamotu- og Gambierøyene]] (17 kommuner), [[Marquesasøyene]] (seks kommuner) og [[Australøyene]] (fem kommuner). Kommuneinndelingen stammer fra 1971, men noen kommuner er eldre. Papeete fikk kommunestatus i 1890, [[Uturoa]] i 1945, [[Faa'a]] og [[Pirae]] i 1965.<ref>[http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/Communes-de-PF/Presentation-Communes-PF Présentation des communes de Polynésie française] {{Wayback|url=http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/Communes-de-PF/Presentation-Communes-PF |date=20121020183517 }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref> Den mest folkerike kommunen er Faa'a, en forstad til hovedstaden, med {{formatnum:29506}} innbyggere (2017), etterfulgt av [[Punaauia]] med {{formatnum:28103}}. Hovedstaden Papeete hadde i 2017 et folketall på {{formatnum:26926}}. De mest folkerike kommunene ligger alle på [[Tahiti]]. Minste kommune etter folketellingen i 2017 var [[Puka Puka]] i Tuamotuøyene med 163 innbyggere.<ref name="ispf2017population"/> I 1980 ble kommuneorganisasjonen Syndicat pour la Promotion des Communes de la Polynésie française (SPCPF) grunnlagt. 46 av 48 kommuner var i 2011 med i organisasjonen.<ref>[http://www.spc.pf/index.php?id=142 «Présentation générale»] {{Wayback|url=http://www.spc.pf/index.php?id=142 |date=20130801203946 |df=iso }}, Syndicat pour la Promotion des Communes de la Polynésie française.</ref> Kommunene på Marquesasøyene dannet i 2010 et kommuneforbund, Communauté de communes des îles Marquises (CODIM). Det er et organ for samarbeid om felles prosjekter, for fremme økonomisk utvikling og utbygging av infrastruktur,<ref>[http://www.ladepeche.pf/actu/la-communaute-des-communes-des-marquises-defend-son-patrimoine-a-tahiti «La communauté des communes des Marquises défend son patrimoine à Tahiti»] {{Wayback|url=http://www.ladepeche.pf/actu/la-communaute-des-communes-des-marquises-defend-son-patrimoine-a-tahiti |date=20140914123859 }}, ''La Dépêche de Tahiti'', 25. mars 2011.</ref> men er også sett på som et middel til å omgå Tahiti og etablere en direkteforbindelse til Paris.<ref name="Gonschor2012-174" /> === Forsvars- og utenrikspolitikk === [[Fil:Prairial 1.jpg|mini|Fregatten «Prairial» på veg ut av havn i Papeete {{Byline|Jean-Michel Roche}}]] Frankrike har hånd om forsvaret av Fransk Polynesia. Det er også Frankrike som står for [[utenrikspolitikk]]en og representerer landet internasjonalt. Fransk Polynesia har likevel visse muligheter til selv å delta i internasjonalt samarbeid.<ref name="Joyau" /> ;Forsvar Frankrike har militære styrker stasjonert i Fransk Polynesia, hovedsakelig sjø- og luftstyrker. Sammen utgjør styrkene [[Forces armées en Polynésie française]] (FAPF). [[Marine nationale|Frankrikes marine]] har en flåtebase i Papeete der det er stasjonert en [[fregatt]] utstyrt med [[helikopter]], et patruljeskip, en flotilje på tre maritime overvåkningsfly og en flotilje med to helikoptre. [[Armée de l'air|Luftforsvaret]] har en skvadron med to transportfly.<ref>[http://www.defense.gouv.fr/ema/forces-prepositionnees/polynesie-francaise/dossier/les-forces-armees-de-polynesie-francaise «Les forces armées de Polynésie française»], État-major des armées.</ref> Det finnes også en [[Armée de terre|hæravdeling]]. [[Régiment d'infanterie de marine du Pacifique – Polynésie]] (RIMaP-P) ble i 2012 omgjort til [[Détachement Terre de Polynésie/Régiment d’Infanterie de Marine du Pacifique – Polynésie]] (DTP/RIMaP-P).<ref>[http://www.defense.gouv.fr/ema/forces-prepositionnees/polynesie-francaise/dossier/les-forces-armees-de-polynesie-francaise «Le RIMaP-P devient le DTP/RIMaP-P»], Forces armées en Polynésie française.</ref> ;Utenriksrelasjoner Fransk Polynesia deltar i flere regionale samarbeidsorganisasjoner. Landet er medlem av [[Pacific Community]],<ref>[http://www.spc.int/en/about-spc/members.html «Members of the Pacific Community»], Secretariat of the Pacific Community.</ref> [[Pacific Regional Environment Programme]] (SPREP)<ref>[http://www.sprep.org/About-Us «About Us»], Pacific Regional Environment Programme.</ref> og av [[South Pacific Tourism Organisation]] (SPTO).<ref>[http://spto.org/about «About SPTO»] {{Wayback|url=http://spto.org/about |date=20130428033636 }}, South Pacific Tourism Organisation.</ref> I 1992 ble Fransk Polynesia assosiert medlem av [[FNs økonomiske kommisjon for Asia og Stillehavet]] (ESCAP).<ref>[http://www.unescap.org/about/member-states «ESCAP Member States and Associate Members»], United Nations Economic and Social Commission for Asia and the Pacific.</ref> I 2006 ble Fransk Polynesia assosiert medlem av [[Pacific Islands Forum]].<ref>[http://www.forumsec.org/pages.cfm/about-us «About Us»], Pacific Islands Forum Secretariat.</ref> Landet fikk fullverdig medlemskap i 2016.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/313063/french-territories-granted-full-forum-membership «French territories granted full forum membership»], ''Radio New Zealand International'', 11. september 2016. Lest 11. september 2016.</ref> I 2011 deltok Fransk Polynesias president i etableringen av [[Polynesian Leaders Group]],<ref>[http://archives.pireport.org/archive/2011/November/11-21-01.htm «Polynesian Leaders Group Formed in Samoa»] {{Wayback|url=http://archives.pireport.org/archive/2011/November/11-21-01.htm |date=20160305012809 }}, ''Samoa Observer'' via Pacific Islands Report.</ref> et forum for åtte land i Polynesia. Fransk Polynesia er ikke en del av [[Den europeiske union]] (EU), men innbyggerne er i prinsippet [[Unionsborgerskap|EU-borgere]].<ref>[http://ec.europa.eu/europeaid/where/octs_and_greenland/index_en.htm «EU relations with Overseas Countries and Territories»] {{Wayback|url=http://ec.europa.eu/europeaid/where/octs_and_greenland/index_en.htm |date=20140701021720 }}, European Commission, EuropeAid.</ref> Landet mottok i perioden 2000-2007 20,65 millioner euro i bistand fra EU, mens 19,79 millioner euro ble avsatt i hjelp for perioden 2008-2013.<ref>[http://ec.europa.eu/europeaid/where/octs_and_greenland/countries/french-polynesia_en.htm «EU Relations with French Polynesia»], European Commission, EuropeAid.</ref> [[Norge]] har en [[Valgkonsul|honorær konsul]] i Papeete.<ref>[http://www.norvege.no/Embassy/consulats/#.U2Y0K1dpfTc «Consulats norvégiens en France et à Monaco»] {{Wayback|url=http://www.norvege.no/Embassy/consulats/#.U2Y0K1dpfTc |date=20140504171930 }}, Norges ambassade i Paris.</ref> Konsulen dekker, i tillegg til Fransk Polynesia, også [[Ny-Caledonia]] og [[Wallis- og Futunaøyene]].<ref>[http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/Representations-consulaires «Représentations consulaires»], Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref> === Avkolonisering === Fransk Polynesia står på [[De forente nasjoner|FNs]] liste over [[FNs liste over ikke-selvstyrte områder|ikke-selvstyrte områder]].<ref>{{Kilde www |ref = |url = http://www.un.org/en/decolonization/nonselfgovterritories.shtml |tittel = Non-Self-Governing Territories |besøksdato = 2013-09-18 |utgiver = De forente nasjoner |dato = }}</ref> [[FNs spesialkomité for avkolonisering]] overvåker implementeringen av [[Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk]] og følger den politiske utviklingen i Fransk Polynesia. Frankrike er som administrasjonsmakt forpliktet til å rapportere til avkoloniseringskomiteen. Generalsekretær [[Ban Ki-moon]] bekreftet i august 2013 FNs forpliktelse til arbeidet med å få slutt på kolonialisme og tok til orde for uavhengighet for de gjenværende ikke-selvstyrte områdene. Samtidig anerkjente han at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de må få et valg.<ref>{{Kilde www |ref = |url = http://www.sbs.com.au/news/article/2013/07/02/un-reasserts-push-end-colonialism |tittel = UN reasserts push to end colonialism |besøksdato = 2013-09-19 |utgiver = SBS Radio |dato = 26. august 2013 }}</ref> FN anser retten til selvstyre folket i et område som Fransk Polynesia har for å være oppfylt dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en [[assosiert stat]] i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.<ref>{{Kilde www |ref = |url = http://www.refworld.org/cgi-bin/texis/vtx/rwmain?page=country&category=LEGAL&publisher=UNGA&type=RESOLUTION&coi=&rid=&docid=3b00f0654c&skip=0 |tittel = Principles which should guide Members in determining whether or not an obligation exists to transmit the information called for under Article 73 e of the Charter |besøksdato = 2013-09-19 |utgiver = Refworld, UNHCR |dato = 15. desember 1960 }}</ref> === Politi og rettsvesen === [[Fil:Ua Pou - Hakahau - Bateau gendarmerie.JPG|mini|Båt tilhørende [[Gendarmerie nationale|gendarmeriet]] fortøyd i [[Ua Pou]] {{Byline|Remi Jouan}}]] Det er to typer [[politi]] i Fransk Polynesia: [[Gendarmerie nationale|Gendarmerie]] og kommunepoliti. Kommunepolitiet har i oppdrag å sørge for lokal ro og orden og står under ordførerens myndighet.<ref>[http://www.hcr987.pf/Communes-de-Polynesie-francaise/Competences-communales/Securite-et-prevention/La-Police-municipale «La Police municipale»]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref> Gendarmeriet kom til Tahiti i 1843 og en egen avdeling ble etablert i 1846. I 1971 ble det et eget korps, som fra 2005 kalles ''Commandement de la gendarmerie pour la Polynésie française''. Det ble i 1983 organisert med et kompani for Îles du Vent og et kompani for øvrige øygrupper, der gendarmeriet er til stede på fire øyer i Îles du Vent, tre i Marquesasøyene, fire i Australøyene, to i Tuamotuøyene og én i Gambierøyene. Gendarmeriet har 550 ansatte. I tillegg kommer et [[opprørspoliti]] på 150 mann og 110 reservepolitifolk. 40 % av de politiansatte er fra Fransk Polynesia.<ref>[http://www.haut-commissariat-polynesie-francaise.pf/content/download/7637/46197/file/Administration%20de%20l%27Etat%20en%20PF%20-%20Services%20de%20s%C3%A9curit%C3%A9.pdf ''Guide d'accueil des services de l'Etat et des institutions de la Polynésie française 2013'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, 2013, s. 140-141.</ref> [[Domstol]]svesenet er organisert med en første instans, ''Tribunal de Premiere Instance'', og en appellinstans, ''Cour d'Appel''. Videre finnes det et ''Tribunal Administratif''.<ref>[http://www.governance.usp.ac.fj/top-menu-29/countries-and-territories-175/tahiti-france-199/?no_cache=1 «Tahiti - French Polynesia (France)»] {{Wayback|url=http://www.governance.usp.ac.fj/top-menu-29/countries-and-territories-175/tahiti-france-199/?no_cache=1 |date=20090326031106 }}, Pacific Islands Governance Portal.</ref> Dette er en forvaltningsdomstol som har hånd om saker som gjelder offentlig forvaltning. Den har også myndighet til å sette til side vedtak fattet av [[Fransk Polynesias forsamling]], med unntak av lovvedtak og visse andre vedtak som går direkte til Frankrikes høyeste forvaltningsdomstol.<ref>[http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/Les-services-de-l-Etat/Justice-et-juridictions/Tribunal-administratif «Tribunal administratif»], Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref> [[Fengsel]]svesenet har tre institusjoner i Fransk Polynesia med Nuutania i Faa'a ved hovedstaden som hovedfengsel og med [[arresthus]] i [[Uturoa]] på [[Raiatea]] og i [[Taiohae]] på [[Nuku Hiva]].<ref>[http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/Les-services-de-l-Etat/Justice-et-juridictions/Etablissements-penitentiaires «Etablissements pénitentiaires de la Polynésie française]», Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref> Soningsforholdene i Nuutania-fengselet er dårlige. Med 165 fengselsplasser og 406 innsatte var Nuutania i april 2013 Frankrikes mest overbefolkede fengsel.<ref>[http://www.lemonde.fr/societe/visuel/2013/06/20/nombre-record-de-detenus-dans-les-prisons-francaises_3433461_3224.html «Nombre record de détenus dans les prisons françaises»], ''Le Monde.fr'', 20. juni 2013.</ref> I juli 2013 startet byggingen av et nytt fengsel i [[Papeari]] i kommunen [[Teva I Uta]]. Det ble planlagt for 410 innsatte.<ref>[http://www.tntv.pf/Papeari-une-prison-moderne-pour-2017_a7719.html «Papeari : une prison moderne pour 2017»], ''TNTV'', 9. september 2015. Lest 6. mai 2016.</ref> Det fikk navnet Centre de détention Tatutu og åpnet i mars 2017.<ref>[http://la1ere.francetvinfo.fr/polynesie/tahiti/polynesie-francaise/centre-detention-tatutu-inaugure-garde-sceaux-455199.html «Le centre de détention Tatutu, inauguré par le garde des Sceaux»], ''Polynésie 1ere'', 20. mars 2017. Lest 25. mars 2017.</ref> === Statens inntekter === Det er store offentlige overføringer fra Frankrike til Fransk Polynesia. Overføringene utgjorde i 2005 i alt 28 % av [[BNP]] og dekket 61 % av de offentlige utgiftene. Offentlig sektor sto for 71 % av BNP i 2003. Til sammenligning var andelen 49 % i Frankrike.<ref name="Poirine" /> Det offentlige har sine lokale inntekter fra importavgifter og [[merverdiavgift]]. Fransk Polynesia har ikke [[inntektsskatt]] på inntekter tjent i landet. Merverdiavgift ble innført i 1998 til erstatning for importavgifter på produkter fra [[EU]]. I 2001 ble det innført en særlig importavgift på produkter som konkurrerer med landets egne.<ref name="Poirine" /> === Symboler === [[Fil:Tiaré tahiti.jpg|mini|[[Tahitigardenia]] er Fransk Polynesias nasjonalblomst]] Ettersom Fransk Polynesia er en del av Frankrike, benyttes [[Frankrikes flagg|trikoloren]]. Fransk Polynesia innførte eget [[Fransk Polynesias flagg|flagg]] og [[Fransk Polynesias riksvåpen|riksvåpen]] i 1984.<ref>[http://www.tahitiheritage.pf/fiche-drapeau-de-la-polynsie-franaise-25217.htm «Drapeau de la Polynésie française»] {{Wayback|url=http://www.tahitiheritage.pf/fiche-drapeau-de-la-polynsie-franaise-25217.htm |date=20131001064231 }}, Tahiti heritage.</ref> Flagget består av vannrette striper i rødt, hvitt og rødt og har riksvåpenet i midten. Riksvåpenet har som motiv en [[Utrigger|utriggerkano]] mot en bakgrunn av gule solstråler og blå bølger. I kanoen er det fem tikier, eller menneskefigurer, én for hver av de fem øygruppene. Hver av øygruppene har sitt eget flagg, slik også noen av de enkelte øyene har. Fransk Polynesias nasjonalsang heter ''[[Ia Ora 'O Tahiti Nui]]''. Den ble innført i 1993. [[Tahitigardenia]] (''Gardenia taitensis'') er nasjonalblomst. Den kalles også ''tiaré tahiti''. Blomsten er benyttet til tradisjonell hårpynt.<ref>[http://www.tahitiheritage.pf/fiche-tiare-tahiti-25328.htm «Tiare Tahiti»] {{Wayback|url=http://www.tahitiheritage.pf/fiche-tiare-tahiti-25328.htm |date=20130728192457 }}, Tahiti Heritage.</ref> I 1996 ble [[Tahiti Nui-ordenen]] innført.<ref>[http://textes.assemblee.pf/textes/documentbox.aspx?id=26713 ''Arrêté 1996-660/CM. Portant statut de l'ordre de Tahiti Nui''] {{Wayback|url=http://textes.assemblee.pf/textes/documentbox.aspx?id=26713 |date=20160304104515 }}, Lois du pays.</ref> Fransk Polynesias president er ordenens [[stormester]]. === Statistikkorganer === [[Institut de la statistique de la Polynésie française]] (ISPF) har ansvar for utarbeidelse av offisiell statistikk. Det ble grunnlagt i 1976 som Institut Territorial de la Statistique (ITS) og fikk sitt nåværende navn i 1999.<ref>[http://www.ispf.pf/ISPF/Missions.aspx «Missions»] {{Wayback|url=http://www.ispf.pf/ISPF/Missions.aspx |date=20130611085918 }}, Institut de la statistique de la Polynésie française.</ref> ISPF samarbeider med Frankrikes nasjonale statistikkorgan, [[INSEE|Institut national de la statistique et des études économiques]] (INSEE). == Økonomi og næringsliv == [[Fil:Makatea.jpg|mini|Kart fra omkring 1930 over [[Makatea]] med [[fosfat]]leiene markert i skrått]] Tradisjonelt livnærte befolkningen seg på fiske og landbruk, med dyrking av [[kopra]]. Den første tiden etter andre verdenskrig var økonomien dominert av eksport av [[fosfat]], [[kopra]], [[vanilje]] og [[perlemor]]. Etter hvert har [[turisme]] blitt viktigste næringsveg, men økonomien er dominert av offentlig sektor.<ref name="dict106" /> Fra begynnelsen av 1900-tallet ble det utvunnet [[fosfat]] på [[Makatea]]. Virksomheten sysselsatte mange og fikk stor betydning økonomisk, fosfatutvinningen sto på det høyeste for en firedel av de offentlige inntektene i Fransk Polynesia. Fosfat ble den viktigste eksportartikkelen. Ressursene tok slutt og fosfatindustrien opphørte i 1966.<ref>[http://www.tahitiheritage.pf/fiche-archologie-industrielle-du-phosphate--makatea-22493.htm «Archéologie industrielle du phosphate - Makatea»] {{Wayback|url=http://www.tahitiheritage.pf/fiche-archologie-industrielle-du-phosphate--makatea-22493.htm |date=20121225120046 }}, ''Tahiti Heritage''.</ref><ref>[http://www.des.pf/itereva/disciplines/histoire/index.php?option=com_content&task=view&id=123&Itemid=67 «Les phosphates de Makatea»] {{Wayback|url=http://www.des.pf/itereva/disciplines/histoire/index.php?option=com_content&task=view&id=123&Itemid=67 |date=20140305084136 }}, ''Historiens-géographes de Polynésie française''.</ref> I januar 2014 ble det gitt tillatelse til å gjenoppta fosfatutvinningen.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/233240/phosphate-exploration-to-resume-in-french-polynesia «Phosphate exploration to resume in French Polynesia»], ''Radio New Zealand International'', 13. januar 2014</ref> Etter at Frankrike i 1962 bestemte seg for å starte [[Prøvesprengning|atomprøvesprengninger]] i Fransk Polynesia, kom det et økonomisk oppsving som følge av utbygging knyttet til denne virksomheten. For å motvirke den økonomiske effekten av opphøret av atomprøvesprengningsprogrammet, inngikk Frankrike og Fransk Polynesia i 1993 en framskrittspakt for videre økonomisk utvikling. Hovedvekten ligger på å stimulere innenlandsk produksjon til erstatning for import, samt å fremme eksport.<ref name="Poirine" /> [[Proteksjonisme]] og [[importsubstitusjon]] har imidlertid medført høyt pris- og kostnadsnivå. Offentlig sektor er en viktig arbeidsgiver. Den franske stat sysselsetter rundt {{formatnum:11000}} personer, derav {{formatnum:5500}} lærere og {{formatnum:1100}} militære (2013). Omkring {{formatnum:4000}} statstjenestemenn er i Fransk Polynesia på midlertidige kontrakter på mellom to og fire år. Kommunene sysselsetter {{formatnum:4500}}. Selvstyremyndighetene hadde i 2013 omkring {{formatnum:6000}} ansatte. Omkring {{formatnum:3500}} arbeidet i 2008 i offentlig eide selskaper.<ref>[http://www.haut-commissariat-polynesie-francaise.pf/content/download/7635/46189/file/Administration%20de%20l%27Etat%20en%20PF%20-%20Haut-Commissariat.pdf ''Guide d'accueil des services de l'Etat et des institutions de la Polynésie française 2013'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, s. 105.</ref> Fransk Polynesia er et forholdsvis velstående land, med en gjennomsnittsinntekt i 2009 på {{formatnum:34572}} [[Amerikansk dollar|amerikanske dollar]].<ref name="dict105" /> Samtidig er prisnivået og levekostnadene høye.<ref>[http://www.lonelyplanet.com/tahiti-and-french-polynesia/practical-information/money-costs «Tahiti & French Polynesia. Money & costs»], ''Lonely Planet''.</ref><ref>[http://www.frommers.com/destinations/frenchpolynesia/3007020005.html «French Polynesia. Money»], ''Frommer's''.</ref> Fra 2008 ble Fransk Polynesia hardt rammet av den globale økonomiske krisen. Virkningene på den økonomiske aktiviteten og sysselsetting var i 2012 fortsatt merkbare.<ref>[http://www.ieom.fr/IMG/pdf/ne91_portrait_synthese_2012_pf_version_anglaise.pdf ''French Polynesia’s Economy in 2012''], Institut d'émission d'Outre-Mer.</ref> I 2012 var [[arbeidsledighet]]en offisielt på 21,8 %.<ref name="ispf2" /> === Valuta === [[Fil:10000 Francs Pacifique.jpg|mini|Seddel pålydende 10000 stillehavsfranc. [[Fransk Polynesias riksvåpen]] er blant motivene]] [[CFP-franc|Stillehavsfranc]] (CFP-franc) er i bruk i Fransk Polynesia, samt også på [[Wallis- og Futunaøyene]] og i [[Ny-Caledonia]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009032004056 ''Økonomisk atlas''], 2. reviderte opplag, Oslo: Dagens Næringsliv Forlag, 1990, s. 254-255.</ref> Stillehavsfrancen er bundet til [[euro]] med en kurs der 1 stillehavsfranc er verdt 0,00838 euro (eller 1000 stillehavsfranc = 8,38 euro).<ref>[http://www.ieom.fr/ieom/langues/duties-and-activities/ «Duties and activities»], Institut d'émission d'Outre-Mer.</ref> Sentralbanken er [[Institut d'émission d'Outre-Mer]]. Den har kontor i Papeete. === Banksektoren === Det er tre banker i landet: [[Banque SOCREDO]], [[Banque de Polynésie]] og [[Banque de Tahiti]]. Bankene har et nett av [[minibank]]er som dekker alle øygrupper.<ref>[http://www.ieom.fr/polynesie-francaise/banques-90/ Présentation du système bancaire polynésien] {{Wayback|url=http://www.ieom.fr/polynesie-francaise/banques-90/ |date=20130728144745 }}, Institut d'émission d'Outre-Mer.</ref> I tillegg er franske, offentlige bistands- og finansieringsinstitusjoner som [[Agence française de développement]] (AFD), [[Caisse des dépôts et consignations]] og [[Société de gestion des fonds de garantie d’outre-mer]] (SOGEFOM) til stede. Det er også [[Den europeiske investeringsbanken]]. === Energi === I 2010 sto [[varmekraftverk]] for 68,8 % av [[elektrisitet]]sproduksjonen, [[fornybar energi]] (vannkraft) utgjorde 31,2 %.<ref>[http://www.edt.pf/electricite.php?sr=11#top «Production»] {{Wayback|url=http://www.edt.pf/electricite.php?sr=11 |date=20130627003920 }}, Électricité de Tahiti.</ref> Fransk Polynesia er avhengig av å importere [[petroleum]].<ref>[http://www.eia.gov/countries/country-data.cfm?fips=FP#elec «French Polynesia»], U.S. Department of Energy.</ref> Selskapet Électricité de Tahiti (EDT) er den dominerende produsent og distributør av elektrisitet. Datterselskapet Marama Nui er engasjert i [[vannkraftverk]]. Det finnes 19 slike i landet.<ref>[http://www.tahitifaahotu.pf/index.php/en/renewable-energies-and-sustainable-preservation-of-habitats «Renewable energies, and sustainable preservation of habitats»] {{Wayback|url=http://www.tahitifaahotu.pf/index.php/en/renewable-energies-and-sustainable-preservation-of-habitats |date=20160306155536 }}, Tahiti Fa'ahotu.</ref> === Jordbruk og marine næringer === [[Fil:Salon de l'agriculture 2011 - Vanille de Tahiti - 01.jpg|mini|[[Vaniljestang|Vaniljestenger]] utstilt på jordbruksutstilling i 2011]] [[Fil:Thunnus alalunga.png|mini|[[Albakor]] er den viktigste fangsten i fiskeriene i Fransk Polynesia {{Byline|[[National Oceanic and Atmospheric Administration|NOAA]]}}]] [[Fil:Perles de Tahiti (1).JPG|mini|Svarte perler fra Fransk Polynesia {{Byline|Remi Jouan}}]] I landbruket dyrkes det [[kokosnøtt]]er, [[frukt]] og [[grønnsak]]er, [[vanilje]] og [[Kaffeplanter|kaffe]].<ref name="dict106" /> Virksomheten er av beskjeden økonomisk betydning og står for 2,2 % av [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] og 1 % av de sysselsatte i privat sektor.<ref name="geoEco2" /> Frukten [[Morinda citrifolia|nono]] (''Morinda citrifolia'') er også blitt et viktig landbruksprodukt. På Tuamotuøyene er [[kopra]] av betydning. Når det gjelder marine næringer, drives det både havfiske, kystfiske og lagunefiske, samt oppdrett og perledyrking. [[Perle]]dyrkingen produserer svarte perler. Fransk Polynesia har hatt 75 % av verdensmarkedet for slike perler. Perleeksporten går i hovedsak til [[Japan]].<ref name="dict106" /> I 2009 utgjorde verdien av perleeksporten 60 % av landets eksportinntekter.<ref name="geoEco" /> I 2011 ble 9720 [[hektar]] benyttet til [[perle]]dyrking, det meste (83 %) på Tuamotuøyene. Det er også virksomhet på Gambierøyene, Rikitea og på andre øyer.<ref>[[#refBulletin2011|"Bulletin 2011"]], s. 21.</ref> Antallet konsesjoner var i 2008 i alt 824, men har gått ned og lå i 2012 på 538.<ref>[[#refBulletin2011|"Bulletin 2011"]], s. XII.</ref> De viktigste kommersielle fiskeslagene er [[albakor]], [[storøyd tunfisk]] og [[gulfinnetun]].<ref>[http://www.peche.pf/spip.php?rubrique16 «Les espèces principales»] {{Wayback|url=http://www.peche.pf/spip.php?rubrique16 |date=20130321044217 }}, Direction des Ressources Marines.</ref> Tidligere var fiskeriene ute på det åpne havet drevet av fiskefartøyer fra andre land, men dette har tatt slutt. Fiskerilisenser ble solgt til fartøyer fra [[Japan]] og [[Sør-Korea]].<ref name="dict106" /> Fra 1990-årene ble det investert i infrastruktur for å støtte fiskerinæringen og bedre kvaliteten på produktene. Det er bygget fiskerihavn i Papeete.<ref>[http://www.peche.pf/spip.php?rubrique65 «Le Port de Pêche de Papeete»] {{Wayback|url=http://www.peche.pf/spip.php?rubrique65 |date=20130321051010 }}, Direction des Ressources Marines.</ref> Fransk Polynesias egen havfiskeflåte vokste fra begynnelsen av 1990-tallet. Særlig har det vært økning i antall tunfiskefartøyer. I 2011 var den aktive havfiskeflåten på 59 fartøyer.<ref>[[#refBulletin2011|"Bulletin 2011"]], s. 3.</ref> Den kommersielle fangsten besto i 2011 mest av [[tunfisk]], i hovedsak albakor, men også noe storøyd tunfisk og gulfinnetun. Det landes også blå marlin, makrell, [[laksestørje]], stripet marlin, gullmakrell, [[sverdfisk]] og andre arter.<ref>[[#refBulletin2011|"Bulletin 2011"]], s. 5.</ref> Havfisket foregår for det meste rundt Tahiti innenfor 400 [[Nautisk mil|nautiske mil]] av øya.<ref>[[#refBulletin2011|"Bulletin 2011"]], s. 6.</ref> Kystfiskeflåten hadde i 2011 i alt 504 lisensierte fartøyer, over halvparten av dem hjemmehørende i [[Îles du Vent]]. 413 kystfiskefartøyer rapporterte aktivitet. Særlig på Tuamotuøyene, Gambierøyene og Marquesasøyene blir mange fartøyers fangst ikke rapportert. Myndighetene støtter kystfiskeriene ved utbygging av kjølerom og ismaskiner rundt om på øyene.<ref>[[#refBulletin2011|"Bulletin 2011"]], s. 15.</ref> [[Makrellfamilien|Bonito]], gulfinnetun, gullmakrell, [[Seilfisker|seilfisk]], og [[albakor]] utgjør hoveddelen av den rapporterte kystfiskefangsten.<ref>[[#refBulletin2011|"Bulletin 2011"]], s. 12.</ref> I lagunefisket fanges det både lagunefisk, små pelagisk fisk, skalldyr, bløtdyr, osv. I 2011 ble det utstedt {{formatnum:4924}} toårige fiskekort for lagunefiske, halvparten til fiskere på Tahiti.<ref>[[#refBulletin2011|"Bulletin 2011"]], s. 18.</ref> Fisket etter sjøsnegler (''Trochus'') er regulert.<ref>[http://www.peche.pf/spip.php?article415 «Ouverture de la pêche aux trocas»] {{Wayback|url=http://www.peche.pf/spip.php?article415 |date=20140821125311 }}, Direction des Ressources Marines.</ref> I 2008 begynte også kommersielt fiske etter [[sjøpølse]]r. Det drives oppdrett av [[Krepsdyr|kreps]] (''Litopenaeus stylirostris'') og fisk (''Platax orbicularis''). Fra slutten av 1980-årene var oppdrett av [[barramundi]] (''Lates calcarifer'') av betydning, men virksomheten støtte på problemer og er avsluttet.<ref>[[#refBulletin2011|"Bulletin 2011"]], s. 20.</ref> === Samferdsel === [[Fil:Aranui3 in Fakarava 20061106.jpg|mini|Det kombinerte laste- og passasjerskipet [[«Aranui 3»]] går i rute mellom Papeete, Tuamotuøyene og Marquesasøyene. Her er skipet oppankret i lagunen på [[Fakarava]]]] Den viktigste [[havn]]en i Fransk Polynesia finnes i hovedstaden Papeete.<ref name="geoEco3" /> Den drives av Port autonome de Papeete (PAP). Havnen er utbygd flere ganger og betjener både oversjøisk trafikk og skipsfarten internt i landet. Gods- og persontransport går videre til øygruppene med laste- og passasjerfartøy.<ref>[http://www.svd.se/resor/avlagsna-oar-nas-lattast-med-lastfartyg_7820656.svd «Avlägsna öar nås lättast med lastfartyg»], ''Svenska Dagbladet'', 14. januar 2013.</ref><ref>[http://www.bbc.com/travel/feature/20120820-island-hopping-french-polynesia-without-breaking-the-bank «Island hopping French Polynesia, without breaking the bank»], ''BBC Travel'', 21. august 2012.</ref> Det er også skipstrafikk mellom enkeltøyene i øygruppene. Det er passasjertrafikk med hurtigbåt mellom Papeete og [[Moorea]]. Fransk Polynesia har eget [[skipsregister]].<ref>[http://www.guidetoshipregistries.com/shipregistries-country/france France], Official Guide to Ship Registries.</ref> Skipene i registeret fører fransk flagg. Landet har 53 [[flyplass]]er, 46 av disse med fast dekke på rullebanen (2012). I tillegg kommer én [[heliport]]. Den største lufthavnen, [[Tahiti internasjonale lufthavn]], ligger ved hovedstaden. [[Air Tahiti Nui]] flyr interkontinentale ruter til [[USA]], [[New Zealand]], [[Japan]] og [[Frankrike]]. Flyselskapet har selvstyremyndighetene som majoritetseier, har vært et økonomisk tapsprosjekt fra starten og er avhengig av statsstøtte.<ref name="Poirine" /> [[Air Tahiti]] betjener 45 innenriksflyplasser, men flyr også til [[Rarotonga]] i [[Cookøyene]]. I tillegg finnes selskaper som driver chartertrafikk og ambulanseflyginger.<ref>«Compagnies aériennes basées en Polynésie Française», Service d'Etat de l'aviation civile en Polynésie française. [https://web.archive.org/web/20130616082036/http://www.seac.pf/transport_aerien_compagnies_aeriennes.php Arkivert] hos Internet Archive.</ref> [[Fil:Le Truck Papeete French Polynesia.JPG|mini|Busstransporten ble tidligere besørget av ombygde lastebiler. Busstypen kalles ''le truck'']] Den mest trafikkerte landevegen er ''route territoriale n° 1'', som går fra Papeete og langs vestkysten. ''Route territoriale n° 2'' går fra hovedstaden og langs østkysten.<ref name="lavie" /> Landets første [[Tunnel|vegtunnel]], nordvest på Tahiti, åpnet i 2011 og er 145 meter lang. Den ble anlagt for å ta vare på et [[Blåsehull (geologi)|blåsehull]] og for å forbedre trafikkforholdene på et utsatt punkt.<ref>[http://www.tahitiheritage.pf/fiche-tunnel-arahoho-du-trou-du-souffleur-25848.htm Tunnel AraHoho du trou du souffleur] {{Wayback|url=http://www.tahitiheritage.pf/fiche-tunnel-arahoho-du-trou-du-souffleur-25848.htm |date=20130623011914 }}, Tahiti Heritage.</ref> I 2011 besto [[bil]]parken av {{formatnum:50500}} privatbiler. Videre var det registrert {{formatnum:13500}} [[Motorsykkel|motorsykler]], [[moped]]er og [[Scooter|skutere]]. Det fantes 400 kjøretøyer for offentlig transport. Til kommersiell bruk fantes det dessuten {{formatnum:29400}} [[varebil]]er og {{formatnum:1000}} [[lastebil]]er.<ref name="lavie" /> Offentlig landevegstransport, særlig på Tahiti, skjer med [[buss]]. Tidligere ble lastebiler ombygd til busser, kalt ''le truck''. Fortsatt går det noen slike på Tahiti.<ref>[http://www.frommers.com/destinations/tahiti/0084020015.html «Getting Around»], ''Frommer's''.</ref> Busstransporten er fra 1990-årene forsøkt organisert i mer ordnede former ved etableringen av bussterminaler.<ref>[http://www.tahiti-tourisme.de/articles.php?id=568 «Le truck»] {{Wayback|url=http://www.tahiti-tourisme.de/articles.php?id=568 |date=20140911233949 }}, Tahiti tourisme.</ref> ;Post- og telekommunikasjonsvesen Fransk Polynesia fikk et organisert [[postvesen]] i 1860. I 1875 ble det første posthuset bygget på Tahiti. Da [[Panamakanalen]] ble åpnet i 1914, kom det i gang direkte postrute mellom Tahiti og Frankrike. Etter andre verdenskrig overtok lufttransporten postfrakten. Det ble etablert luftpostruter til andre land og områder i Stillehavet.<ref>[http://groupe.opt.pf/histoire Histoire»], Office des Postes et Télécommunication.</ref> Det offentlige post- og telekommunikasjonsvesenet heter Office des Postes et Télécommunication (OPT). Det utgir egne [[frimerke]]r for Fransk Polynesia.<ref>[http://www.tahitiphilatelie.com/index.php Philatelic Center of French Polynesia].</ref> De første frimerkene ble utgitt i 1892. [[Mobiltelefoni|Mobiloperatøren]] Vini drives av Tikiphone, et datterselskap av OPT. Selskapet oppgir å dekke 62 øyer og at det har {{formatnum: 227600}} kunder.<ref>[http://www.tikiphone.pf/index.php?id=institutionnel_presentation La société Tikiphone], Vini.</ref> Operatøren har hatt monopol og prisene på mobiltelefontjenester er blant de høyeste i verden.<ref>Gonschor, 2012, s. 173.</ref> === Import og eksport === [[Fil:Portdepapeete.jpg|mini|Havnen i Papeete]] Framskrittspakten, iverksatt som følge av avviklingen av atomprøvesprengninger, baserte seg på [[importsubstitusjon]]. Målet var å fremme innenlandsk produksjon for å dekke lokale behov og dermed redusere [[import]]en. Høye importavgifter skulle oppmuntre til dette. Lokal produksjon beskyttes av importavgifter og det er restriksjoner på import av visse matvarer. Dette bidrar til høye levekostnader. [[Eksport]]næringene har vært negativt påvirket av at verdien av stillehavsfrancen er bundet til euro, og dermed har steget i verdi i forhold til [[Amerikansk dollar|amerikansk]], [[Australsk dollar|australsk]] og [[Newzealandsk dollar|nyzealandsk dollar]]. Dette har også gjort landet til et dyrere reisemål i de viktigste markedene.<ref name="Poirine" /> Importsubstitusjon har lykkes i å få fram landets egen produksjon av matvarer som [[corned beef]], [[skinke]] og [[pølse]], og drikkevarer som [[øl]], [[leskedrikk]]er og [[kildevann]]. Til tross for målet om å utvikle landets eget næringsliv ved hjelp av proteksjonisme, er likevel importen fortsatt høy, særlig fordi landets egen industri ikke produserer [[Varig gode|varige goder]] og fordi man fortsatt er avhengig av å importere matvarer som ikke produseres innenlands. Framskrittspakten har ikke resultert i betydelig industriutvikling. Industrisektoren sto i 2006 for 6,1 % av BNP og 8 % av de sysselsatte. Landet har stort handelsunderskudd.<ref name="Poirine" /> === Turisme === [[Fil:Bora Bora.jpg|mini|Hotell bygget i [[lagune]]n på [[Bora Bora]]]] Reiseliv har utviklet seg til den viktigste næringsveg i Fransk Polynesia. I 1934 kom det første [[Cruiseskip|turistskipet]] til øyene, med turister fra USA.<ref name="dict96" /> Tahiti internasjonale lufthavn ble i 1960 bygget for å kunne ta større fly fra interkontinentale ruter. Turistnæringen er særlig viktig på Tahiti, Bora Bora og Moorea. Det skilles mellom internasjonale [[hotell]]er og små hoteller og overnattingssteder. De internasjonale hotellene rangeres etter et stjernesystem.<ref>[http://www.servicedutourisme.gov.pf/spip.php?rubrique72 «Classement de l’hôtellerie internationale»] {{Wayback|url=http://www.servicedutourisme.gov.pf/spip.php?rubrique72 |date=20140421063339 |df=iso }}, Service du Tourisme.</ref> Av 47 internasjonale hoteller fantes de fleste i 2012 på [[Bora Bora]] (12), [[Moorea]] (10) og [[Tahiti]] (9). [[Tahaa]], [[Huahine]] og [[Raiatea]] hadde tre internasjonale hoteller hver, mens [[Rangiroa]] hadde to. [[Manihi]], [[Tikehau]], [[Fakarava]], [[Nuku Hiva]] og [[Hiva Oa]] hadde hver ett internasjonalt hotell.<ref>[http://www.servicedutourisme.gov.pf/spip.php?rubrique73 «Capacité hôtelière»] {{Wayback|url=http://www.servicedutourisme.gov.pf/spip.php?rubrique73 |date=20140421062103 |df=iso }}, Service du Tourisme.</ref> For små hoteller, [[pensjonat]]er og private overnattingssteder finnes det en offentlig klassifiseringsordning, der det tildeles én til tre tiareblomster etter standard og kvalitet.<ref>[http://www.servicedutourisme.gov.pf/spip.php?rubrique68 «Classement de un à trois "tiare"»] {{Wayback|url=http://www.servicedutourisme.gov.pf/spip.php?rubrique68 |date=20140421062653 |df=iso }}, Service du Tourisme.</ref> I 2012 var 79 hoteller og overnattingssteder vurdert etter denne ordningen, mens det store flertallet overnattingssteder i denne kategorien ikke er vurdert etter tiareordningen.<ref>[http://www.servicedutourisme.gov.pf/spip.php?rubrique87 «EHH et PHF classés»] {{Wayback|url=http://www.servicedutourisme.gov.pf/spip.php?rubrique87 |date=20140421062329 |df=iso }}, Service du Tourisme.</ref> Antallet tilreisende steg fra {{formatnum:139705}} besøkende i 1989 til {{formatnum:218241}} i 2007, men reiselivsnæringen ble så rammet av globale økonomiske nedgangstider og antallet turister gikk deretter ned. Konjunkturene påvirker også turistenes opprinnelsesland. I 2001 kom 43 % av de tilreisende fra USA. Andelen falt til 25 % i 2009.<ref name="geoEco" /> Det asiatiske turistmarkedet er også viktig, med 22 % av de besøkende. Om lag en like stor andel av turistene kommer fra Frankrike. Hotellkapasiteten var i 2015 på {{formatnum:2780}} senger og belegget var 64,6 %. I 2015 hadde landet {{formatnum:183831}} tilreisende turister.<ref name="ispf2" /> Det høye kostnadsnivået og den sterke [[CFP-franc]]en er en hindring for turistnæringen.<ref name="Poirine" /> == Samfunn == === Kalender og helligdager === [[Den gregorianske kalender]] benyttes. Franske offisielle helligdager gjelder også i Fransk Polynesia. I tillegg finnes et par andre merkedager, som har offisiell status i landet. [[5. mars]], markeres som dagen for [[Evangelium|evangeliets]] ankomst (''fête de l'Évangile'') til minne om at de første misjonærene steg i land denne datoen i 1797. [[29. juni]] feires som autonomidagen (''fête de l'autonomie'').<ref>«Polynésie française», Q++ studio. [https://web.archive.org/web/20130423054827/http://www.qppstudio.net/joursferies2013/french_polynesia.htm Arkivert] hos Internet Archive.</ref> Feiring av autonomidagen har vært politisk omstridt. Den har blitt markert i regjeringsperiodene til selvstyretilhengerne Flosse og Tong Sang, men ikke av uavhengighetstilhengeren Temaru. Siden 29. juni er årsdagen for Frankrikes [[anneksjon]], har markeringen møtt motstand fra uavhengighetstilhengerne. Under president Temaru ble autonomidagen i 2004 erstattet av [[12. juli]], datoen for vedtaket om begrenset selvstyre i 1977. Dagen ble feiret til ære for at [[Francis Sanford]], som fikk innført begrenset selvstyre og ble regjeringssjef i 1977.<ref>Gonschor, Lorenz: [http://archives.pireport.org/archive/2006/february/02-01-tcp-fp.htm «French Polynesia»] {{Wayback|url=http://archives.pireport.org/archive/2006/february/02-01-tcp-fp.htm |date=20140830191035 }}, ''The Contemporary Pacific'', bd. 18 nr. 1, 2006, s. 133.</ref> I 2006 lanserte Temarus regjering [[20. november]] som ny offentlig helligdag til erstatning for autonomidagen. Tanken var at [[Matari'i i ni'a]], stjerneformasjonen [[pleiadene]]s tilsynekomst og begynnelsen av den fruktbare årstid, skulle feires som en panpolynesisk kulturfest.<ref>Gonschor, Lorenz: [http://archives.pireport.org/archive/2008/March/tcp_fp.htm «French Polynesia»] {{Wayback|url=http://archives.pireport.org/archive/2008/March/tcp_fp.htm |date=20080808140350 }}, ''The Contemporary Pacific'', bd. 20, nr. 1, 2008, s. 225.</ref> === Skole === [[Fil:Tahitian schoolchildren, by Coulon.jpg|mini|Tahitiske skolebarn omkring 1906]] Protestantiske misjonærer etablerte de første [[skole]]ne på 1800-tallet. I disse skolene ble standardisert tahitisk benyttet. I 1854 etablerte også katolske misjonærer en skole i Papeete og fra 1860-tallet fikk det katolske skolevesenet større utbredelse. Etter den franske anneksjonen ble det i 1882 etablert offentlig og sekulært skolevesen. Private skoler fantes ved siden av dette. Fra 1960-tallet er læreplanene standardisert for både offentlige og private skoler.<ref>''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', s. 419–420.</ref> Det er [[skole|skoleplikt]] for barn mellom 6 og 16 år. Skolevesenet er organisert etter mønster av fransk skole og følger franske nasjonale læreplaner. Skolene er for det meste offentlige, men det finnes noen private skoler drevet av kirkesamfunn.<ref name="icde" /> Det er førskole for barn mellom to og fem år, men den er ikke obligatorisk. [[Grunnskole]]ns barnetrinn er for elever mellom seks og ti år og ungdomstrinnene for elever mellom elleve og femten år. Det finnes yrkesrettede skoler på fire år der elevene begynner når de er tretten år gamle. Disse gir opplæring i landbruk, håndverk, sjøfart, reiseliv og bygge- og anleggsfag. Det er videregående opplæring for elever mellom 16 og 18 år. Her er det mulighet for å avlegge ''baccalauréat''.<ref name="icde" /> Fram til 1980 var fransk eneste tillatte språk i skolen. Tahitisk var forbudt og aktivt motarbeidet.<ref name="hh144f" /> I 1980 kom tahitisk inn i skolen som undervisningsspråk. Selvstyreloven bestemmer at det skal undervises i tahitisk i skolen. Fransk Polynesias forsamling kan dessuten bestemme at andre polynesiske språk skal benyttes ved bestemte skoler.<ref name="statut" /> Fransk er likevel fortsatt det dominerende språk i skolen. Polynesiske elever slutter skolen tidligere enn barn fra andre grupper.<ref name="icde" /> I 2007 kunne 94,7 % av befolkningen [[Lesekyndighet|lese og skrive]].<ref name="wpro2" /> === Høyere utdanning og forskning === [[Fil:Centre Te-Ara-Ora ISEPP-IFEP med.jpg|mini|[[Institut supérieur de l'enseignement privé de Polynésie]] (ISEPP) {{Byline|Guy Besnard}}]] I 1987 ble [[Université française du Pacifique]] grunnlagt med campuser i Papeete og i [[Nouméa]] i Ny-Caledonia. De to avdelingene ble i 1999 selvstendige og universitetet i Papeete fikk navnet [[Université de la Polynésie française]] (UPF).<ref>[http://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000000394929&dateTexte=&categorieLien=id ''Décret no 99-445 du 31 mai 1999 portant création de l'université de la Polynésie française et de l'université de la Nouvelle-Calédonie''], Legifrance.</ref> I 2009 ble den regionale lærerutdanningsinstitusjonen integrert i universitetet.<ref>[http://www.upf.pf/Historique.html?lang=fr «Historique»] {{Wayback|url=http://www.upf.pf/Historique.html?lang=fr |date=20160304191808 }}, Université de la Polynésie française.</ref> UPF har tre fakulteter som dekker rettsvitenskap, økonomi og bedriftsledelse, språk og humanistiske fag, samt naturvitenskap, teknologi og helse. I det akademiske året 2011–2012 hadde UPF {{formatnum:3051}} studenter.<ref>[http://www.upf.pf/L-universite-en-chiffres.html?lang=fr «L’université en chiffres»] {{Wayback|url=http://www.upf.pf/L-universite-en-chiffres.html?lang=fr |date=20160304195935 }}, Université de la Polynésie française.</ref> Universitetet holder til i Outumaoro i kommunen [[Punaauia]]. Det finnes flere institusjoner for høyere utdanning i Papeete. Den franske høyere utdanningsinstitusjonen [[Conservatoire national des arts et métiers]] (CNAM) åpnet i 1979 en regionalavdeling i Papeete.<ref>[http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/Les-services-de-l-Etat/Enseignement-superieur/Le-CNAM «Le Conservatoire National des Arts et Métiers»], Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref> [[Institut supérieur de l'enseignement privé de Polynésie]] (ISEPP) er tilknyttet det private, katolske [[Université Catholique de l'Ouest]] i [[Angers]] i [[Frankrike]]. [[Ecole de Commerce de Tahiti]] ble etablert i 2010 og tilbyr studier i [[bedriftsøkonomi]] og -ledelse. [[Institut Louis Malardé]] er et medisinsk forskningsinstitutt, som også driver [[folkehelse]]arbeid.<ref>[http://www.ilm.pf/missionILM «Sa mission»], Institut Louis Malardé.</ref> Laboratoire de Géophysique overvåker [[Jordskjelv|seismisk aktivitet]] og har ansvar for [[tsunami]]varsling.<ref>[http://www.ladepeche.pf/article/societe/%E2%80%9Cune-institution-qui-contribue-a-la-prevention-des-risques%E2%80%9D «“Une institution qui contribue à la prévention des risques”»] {{Wayback|url=http://www.ladepeche.pf/article/societe/%E2%80%9Cune-institution-qui-contribue-a-la-prevention-des-risques%E2%80%9D |date=20140915001549 }}, ''La Dépêche de Tahiti'', 25. februar 2009.</ref> De to instituttene holder til i Papeete. På [[Moorea]] er det to forskningsinstitusjoner, [[Centre de Recherche Insulaire et Observatoire de l'Environnement]] (CRIOBE) og [[Richard B. Gump South Pacific Research Station]] drevet av [[University of California, Berkeley]],<ref>[http://moorea.berkeley.edu/aboutus/history «History of the Station»] {{Wayback|url=http://moorea.berkeley.edu/aboutus/history |date=20101221051357 }}, University of California at Berkeley.</ref> som driver forskning på natur og miljø.<ref name="ICUN105" /> De to institusjonene utgjør Moorea Ecostation, som samarbeider om kartlegging av økologiske konsekvenser av lokale og globale endringsprosesser, og kartlegger arter og biologisk mangfold.<ref name="ICUN109" /> Atomprøvesprengningene ble fra 1964 til 1996 drevet av [[Centre d'expérimentation du Pacifique]] (CEP).<ref>[http://www.larousse.fr/encyclopedie/divers/Pacifique/136721 «Centre d'expérimentation du Pacifique»], ''Larousse''.</ref> === Medier === [[Fil:Tahiti-Pacifique.jpg|mini|Aktualitetsmagasinet ''[[Tahiti-Pacifique]]'' ble grunnlagt i 1991]] Det første [[trykkeri]]et ble etablert på Tahiti i 1817. I 1836 startet misjonærer den første avisen, kalt ''Te Faaite Tahiti'',<ref>''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', s. 473.</ref> som utkom på tahitisk. Den gikk raskt inn. Landets [[dagsavis]] kommer ut i hovedstaden. Det er ''[[La Dépêche de Tahiti]]'', grunnlagt i 1964,<ref>[http://www.hersantmedia.pf/les-produits/la-depeche-de-tahiti.html «La Dépêche de Tahiti, le quotidien de tous les Polynésiens»] {{Wayback|url=http://www.hersantmedia.pf/les-produits/la-depeche-de-tahiti.html |date=20130120113236 }}, Groupe Hersant Média Polynésie.</ref> ''[[Les Nouvelles de Tahiti]]'',<ref>[http://www.hersantmedia.pf/les-produits/les-nouvelles-de-tahiti.html «Les Nouvelles de Tahiti, l’info qui bouge»] {{Wayback|url=http://www.hersantmedia.pf/les-produits/les-nouvelles-de-tahiti.html |date=20131204052547 }}, Groupe Hersant Média Polynésie.</ref>, som startet i 1957, ble nedlagt i mai 2014.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/245274/nouvelles-de-tahiti-ceases-publication «Nouvelles de Tahiti ceases publication»], ''Radio New Zealand International'', 24. mai 2014.</ref> Avisene var eid av Groupe Hersant Média Polynésie. I 2014 ble de to avisene solgt til investeringsselskapet Papyrus.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/243104/french-polynesia-newspapers-change-ownership «French Polynesia newspapers change owner»], ''Radio New Zealand International'', 1. mai 2014.</ref> Groupe Hersant Média Polynésie sto videre bak [[ukeblad]]et ''Tiki Mag'' (fra 1992)<ref>[http://www.hersantmedia.pf/les-produits/tiki-mag.html «Tiki Mag, le 1er hebdo de Polynésie»] {{Wayback|url=http://www.hersantmedia.pf/les-produits/tiki-mag.html |date=20131204052615 }}, Groupe Hersant Média Polynésie.</ref>, damebladene ''Fenua Orama'' (etablert 1999)<ref>[http://www.hersantmedia.pf/les-produits/fenuaorama.html «Fenua’Orama, l’unique mensuel tendance de la vahine»] {{Wayback|url=http://www.hersantmedia.pf/les-produits/fenuaorama.html |date=20130803052139 }}, Groupe Hersant Média Polynésie.</ref> og ''Tevahine'' (lansert i 2005)<ref>[http://www.hersantmedia.pf/les-produits/te-vahine.html «Tevahine, l’autre féminin polynésien»] {{Wayback|url=http://www.hersantmedia.pf/les-produits/te-vahine.html |date=20130803193349 }}, Groupe Hersant Média Polynésie.</ref>, boligmagasinet ''Maisons du Fenua'' (etablert 2004)<ref>[http://www.hersantmedia.pf/les-produits/maisons-du-fenua.html «Maisons du Fenua, le RdV déco, habitat, tendances, lifestyle de grande qualité»] {{Wayback|url=http://www.hersantmedia.pf/les-produits/maisons-du-fenua.html |date=20130803193246 }}, Groupe Hersant Média Polynésie.</ref> og flere andre publikasjoner. Det uavhengige aktualitetsmagasinet ''[[Tahiti-Pacifique]]'' ble etablert i 1991.<ref>[http://www.tahiti-pacifique.com/index2.html «Qui sommes-nous?»] {{Wayback|url=http://www.tahiti-pacifique.com/index2.html |date=20130430071628 }}, Tahiti-Pacifique.</ref> Det offisielle [[nyhetsbyrå]]et [[Tahitipresse]], som ble startet av selvstyremyndighetene i 2001,<ref>[http://www.tahiti-pacifique.com/archivesTPM/21718.html «Petit historique de la presse de Tahiti»] {{Wayback|url=http://www.tahiti-pacifique.com/archivesTPM/21718.html |date=20140502001320 }}, ''Tahiti-Pacifique'', nr. 217, mai 2009.</ref> ble nedlagt i 2012 for å spare penger.<ref>Gonschor, Lorenz: «French Polynesia», ''The Contemporary Pacific'', bd. 25, nr. 1, 2013, s. 158f.</ref> [[Fjernsyn]]skanalen Polynésie 1ère drives av [[France Télévisions]] og sender både regionalt produsert stoff og franske programmer. I 2000 etablerte Fransk Polynesias regjering kanalen [[Tahiti Nui TV|TNTV]] (''Tahiti Nui Télévision''). Bakgrunnen var at regjeringssjefen, Gaston Flosse, var misfornøyd med de eksisterende fjernsynskanalene, særlig den uavhengige fjernsynsstasjonen [[Telefenua]], og ville ha et alternativ.<ref>von Strokirch, Karin: «French Polynesia», ''The Contemporary Pacific'', bd. 13, nr. 1, 2001, s. 232-233.</ref> I 2003 ble Telefenua stengt på grunn av høy gjeld.<ref>[http://www.radioaustralia.net.au/international/2003-04-03/papeete-court-ruling-closes-independent-tv-telefenua/703096 «Pape'ete court ruling closes independent TV Telefenua»], ''Radio Australia'', 3. april 2003.</ref> Regjeringspresident Flosse hadde tidligere forsøkt å få kanalen av luften.<ref>von Strokirch, Karin: «French Polynesia», ''The Contemporary Pacific'', bd. 13, nr. 1, 2001, s. 232.</ref> [[Digitalt bakkenett]] for fjernsyn ble satt i gang i 2011 og via dette kan seerne motta lokale kanaler, så vel som fransk riksfjernsyn. Tahiti Nui Satellite og Canal+ tilbyr satellittkanaler.<ref name="lavie" /> Det finnes en rekke [[radio]]kanaler: Polynésie 1ère, Radio 1, Tiare FM, Taui FM, Radio Maohi, Radio te reo o tefana, Radio te vevo no Papara og Radio Marquises.<ref name="lavie" /> I 1980 ble det tillatt med tahitisk språk i presse og kringkasting.<ref name="hh144f" /> I oktober 2010 åpnet sjøkabelen mellom Tahiti og [[Hawaii]] for signaltrafikk og landet fikk tilgang til høyhastighetsinternett.<ref name="Gonschor2012-174" /> I 2016 benyttet 63,9 % av befolkningen [[Internett]].<ref>[http://www.internetworldstats.com/stats6.htm «Internet Usage and Population Statistics for Oceania»], Internet World Stats.</ref> Internettilbyderen Mana er eid av post- og teleselskapet OPT. Videre tilbyr også selskapet Viti internett.<ref name="lavie" /> === Helse === [[Fil:Hôpital du Taaone.JPG|mini|Hôpital du Taaone åpnet i 2010]] Befolkningen har tilgang til helsetjenester som av [[Verdens helseorganisasjon]] vurderes til å være av god kvalitet.<ref name="wpro" /> I 2008 gikk 13 % av BNP med til helseutgifter. Franskpolynesiske myndigheter er ansvarlig for helsepolitikken og hele befolkningen er dekket av offentlig helseforsikring. En helseminister i regjeringen leder et helsedepartement, som har under seg et helsedirektorat. Det finnes både offentlige og private helsetjenester.<ref name="wpro" /> Innen [[primærhelsetjeneste]]n er de private tjenestene for det meste tilgjengelige på Selskapsøyene. Andre steder er det som regel den offentlige helsetjenesten som tilbys, gjennom helsedirektoratets 115 stasjoner og kontorer fordelt på alle øygruppene.<ref name="wpro" /> Det finnes fem offentlige og fire private [[sykehus]]. Centre Hospitalier de Polynésie Française, eller Hôpital du Taaone, i [[Pirae]] er sentralsykehus. Det åpnet i oktober 2010 og er et av de største i stillehavsområdet. Sykehuset har 546 senger og et areal på {{formatnum:65000}} kvadratmeter. Det tok ni år å bygge, blant annet på grunn av problemer med finansieringen av de store byggekostnadene. Sykehuskomplekset kostet omkring 40 milliarder stillehavsfranc, tilsvarende 400 millioner amerikanske dollar.<ref name="Gonschor2012-174" /> Det er videre offentlige sykehus i [[Uturoa]] på [[Raiatea]], Taioahe på [[Nuku Hiva]], [[Taravao]] på Tahiti og på [[Moorea]].<ref name="wpro" /> Fransk Polynesia har 3,17 leger per 1000 innbyggere (2009).<ref>[http://hiip.wpro.who.int/portal/CountryProfiles/FrenchPolynesia/HealthProfiles/TabId/178/ArtMID/950/ArticleID/51/Default «Health Profiles - French Polynesia (France)»] {{Wayback|url=http://hiip.wpro.who.int/portal/CountryProfiles/FrenchPolynesia/HealthProfiles/TabId/178/ArtMID/950/ArticleID/51/Default |date=20140504182427 }}, World Health Organization Pacific Region.</ref> [[Fil:TahitiGirls.png|mini|To jenter fra Tahiti. I 2010 var forventet levealder for kvinner 77,8 år]] Helseproblemer som følge av [[Smittsom sykdom|smittsomme sykdommer]] har avtatt i betydning, men alvorlige utbrudd av [[dengue]]feber forekommer. [[Leptospirose]] og [[filariose]] er [[endemi]]sk i befolkningen.<ref name="wpro" /> Befolkningen rammes i økende grad av helseproblemer knyttet til [[Livsstilssykdommer|livsstil]] og [[ernæring]], blant annet [[fedme]], [[diabetes]], [[hjerte- og karsykdommer]] og [[kreft]]. [[Stillesittende livsstil]], ensidig kosthold, [[Røyking (nytelsesmiddel)|røyking]] og [[Alkoholholdig drikke|alkohol]]bruk bidrar til dette.<ref name="wpro" /> I årene 1946–50 var [[forventet levealder]] 43,1 år for menn og 44,6 år for kvinner. I 1964–71 var forventet levealder økt til 59,7 år for menn og 61,2 år for kvinner. Mot slutten av 1980-årene, i 1988–89, var forventet levealder for menn 66,3 år og 71,5 år for kvinner.<ref name="Rallu179" /> I 2010 var forventet levealder 72,80 for menn og 77,8 år for kvinner.<ref name="wpro2" /> [[Spedbarnsdødelighet]]en, som var på 142 per 1000 fødte i 1946–50, gikk ned til 67,3 per 1000 i 1964–71. Ytterligere reduksjon fulgte, til 16,1 per 1000 i 1988–89.<ref name="Rallu179" /> I 2011 ble spedbarnsdødeligheten rapportert til 5 per 1000 fødsler. [[Barseldødelighet]]en er lav, med ett dødsfall per {{formatnum:4434}} fødsler.<ref name="wpro" /> === Sosiale forhold === Den økonomiske krisen rammet hardt og fra 2008 til 2010 mistet {{formatnum:6000}} arbeidet. Fransk Polynesia har ikke offentlig [[arbeidsledighetstrygd]].<ref name="Gonschor2011-223" /> I hovedstaden Papeete gjorde den økonomiske krisen seg gjeldende ved stadig flere stengte forretninger og bygninger som ikke lenger var i bruk. Antallet hjemløse gikk opp.<ref>Gonschor, 2012, s. 179.</ref> En studie utført for [[Agence française de développement]] fant i 2010 at 28 % av befolkningen, {{formatnum:55000}} personer, hadde en inntekt på under {{formatnum:1000}} [[Amerikansk dollar|amerikanske dollar]] per familieenhet og dermed var å regne som [[Fattigdom|fattige]].<ref>[http://www.radioaustralia.net.au/international/2010-03-12/55000-in-poverty-in-french-polynesia-says-study/196188 55,000 in poverty in French Polynesia, says study>], ''Radio Australia'', 12. mars 2010.</ref> Fattigdomsgrensen ligger på nivå med minstelønnen. Det er økende forskjeller mellom fattige og rike. Lønnsnivået i offentlig sektor er høyt, tilsvarende 180 % av lønnsnivået i offentlig sektor i Frankrike. I privat sektor er lønnsnivået langt lavere. Minstelønnen er på 60 % av nivået i Frankrike.<ref name="Gonschor2011-223" /> Temarus regjering ønsket å innføre [[Skatt|progressiv inntektsskatt]] som middel til å minske forskjellene mellom fattig og rik. Motstand mot dette kom både fra politisk hold og fra offentlig ansatte, som tjener på avhengigheten av Frankrike og et skattesystem uten inntektsskatt.<ref>Gonschor, 2012, s. 178.</ref> === Kriminalitet === [[Fil:Prison de Nuutania.jpg|mini|Nuutania er hovedfengsel i Fransk Polynesia]] Det er mindre [[kriminalitet]] i Fransk Polynesia enn i selve Frankrike. I 2012 var det 49,86 forbrytelser per 1000 innbyggere.<ref>[http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/content/download/7684/46430/file/Dossier%20presse%20delinquance%20-%20bilan%202012.pdf ''Dossier presse delinquance - bilan 2012''] {{Wayback|url=http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/content/download/7684/46430/file/Dossier%20presse%20delinquance%20-%20bilan%202012.pdf |date=20141008214136 }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref> For Frankrike lå tallet for samme år på 54,64.<ref>[http://www.insee.fr/fr/themes/tableau.asp?reg_id=0&id=186 «Taux de criminalité en 2012»], INSEE.</ref> En internasjonal studie gjennomført av [[FNs kontor for narkotika og kriminalitet]] viste en [[drap]]srate på 1,2 i 2006, 2,7 i 2007 og 3,4 i 2008.<ref>[http://www.unodc.org/documents/data-and-analysis/statistics/Homicide/Globa_study_on_homicide_2011_web.pdf ''Global Study on Homicide''], s. 113.</ref> Det var i 2008 ni drap i landet.<ref>[http://www.guardian.co.uk/news/datablog/2011/oct/10/world-murder-rate-unodc Mapping murder throughout the world], ''The Guardian'', 10. oktober 2011.</ref> I 2009 var imidlertid drapsraten 0,4. Ett drap fant sted dette året.<ref>[http://www.unodc.org/documents/data-and-analysis/statistics/crime/Homicide_statistics2012.xls ''Homicide statistics 2012''] {{Wayback|url=http://www.unodc.org/documents/data-and-analysis/statistics/crime/Homicide_statistics2012.xls |date=20130309231127 }}, UNODC.</ref> Den franske høykommissæren knyttet i 2012 kriminaliteten på øyene til bruk av [[marijuana]].<ref>[http://www.rnzi.com/pages/news.php?op=read&id=65804 «French High Commissioner says crime in French Polynesia linked to marijuana»], ''Radio New Zealand International'', 29. januar 2012.</ref> Året før hadde gendarmeriet beslaglagt {{formatnum:67000}} [[cannabis]]planter.<ref>[http://www.rnzi.com/pages/news.php?op=read&id=66413 «Huge cannabis seizure in southern French Polynesia»], ''Radio New Zealand International'', 24. februar 2012.</ref> Bruk av cannabis og kriminalitet knyttet til dette vakte også politisk bekymring og debatt.<ref>[http://www.rnzi.com/pages/news.php?op=read&id=72250 «French Polynesia ruling party calling for cannabis debate»], ''Radio New Zealand International'', 15. november 2012.</ref><ref>[http://www.rnzi.com/pages/news.php?op=read&id=72274 «Tahoeraa Party in French Polynesia opposes legalising cannabis to protect youth»], ''Radio New Zealand International'', 16. november 2012.</ref> Ungdomskriminalitet og gjenger er en annen bekymring. 14 % av registrert kriminalitet skyldes dette.<ref>[http://www.rnzi.com/pages/news.php?op=read&id=75690 «Tahiti capital imposes partial curfew on children»], ''Radio New Zealand International'', 1. mai 2013.</ref> Bekymringen har særlig vært knyttet til at unge samler seg i sentrum av hovedstaden og begår lovbrudd. I 2013 ble det i hovedstaden innført [[portforbud]] for barn og unge under 15 år kvelds- og nattestid.<ref>[http://www.lesnouvelles.pf/article/justice/couvre-feu-pour-%E2%80%9Cbandes%E2%80%9D-de-jeunes «Couvre-feu pour “bandes” de jeunes»] {{Wayback|url=http://www.lesnouvelles.pf/article/justice/couvre-feu-pour-%E2%80%9Cbandes%E2%80%9D-de-jeunes |date=20130604034513 }}, ''Les Nouvelles de Tahiti'', 30. april 2013.</ref> Landet hadde i 2012 en [[fengsel]]sbefolkning på 153 innsatte per {{formatnum:100000}} innbyggere, <ref>[http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=195 «French Polynesia»] {{Wayback|url=http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=195 |date=20130524233142 }}, International Centre for Prison Studies.</ref> omtrent som i [[Tsjekkia]] (154 per {{formatnum:100000}} innbyggere i 2013).<ref>[http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=133 «Czech Republic»] {{Wayback|url=http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=133 |date=20130528062714 }}, International Centre for Prison Studies.</ref> Tilsvarende tall for Frankrike per 2013 var 102.<ref>[http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=138 France] {{Wayback|url=http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=138 |date=20130524224011 }}, International Centre for Prison Studies.</ref> Til sammenligning hadde [[Australia]] 130 innsatte per {{formatnum:100000}} innbyggere (2012)<ref>[http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=192 «Australia»] {{Wayback|url=http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=192 |date=20130828034400 }}, International Centre for Prison Studies.</ref> og [[New Zealand]] 193 per {{formatnum:100000}} innbyggere (2013).<ref>[http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=202 «New Zealand»] {{Wayback|url=http://www.prisonstudies.org/info/worldbrief/wpb_country.php?country=202 |date=20120404195018 }}, International Centre for Prison Studies.</ref> == Kultur == [[Fil:Musée de Tahiti et des Îles.JPG|mini|Musée de Tahiti et des Îles]] Kulturhuset Maison de la Culture i [[Papeete]] åpnet i 1971.<ref>[http://www.maisondelaculture.pf/presentation/historique «Historique»], La Maison de la Culture.</ref> Centre des Métiers d'Art arbeider for å fremme tradisjonelt [[kunsthåndverk]].<ref>[http://www.hiroa.pf/centre-des-metiers-dart/ «Centre des métiers d’art»], ''Hiro'a. Journal d'informations culturelles''.</ref> Det ble etablert i 1980. Conservatoire artistique de la Polynésie française åpnet i 1979 og underviser i polynesisk musikk og dans, så vel som i klassisk, europeisk utøvende kunst.<ref>[http://www.hiroa.pf/conservatoire/ «Conservatoire»], ''Hiro'a. Journal d'informations culturelles''.</ref> [[Musée de Tahiti et des Îles – Te Fare Manaha]] ble etablert i 1974.<ref>[http://www.museetahiti.pf/musee.php «About the Museum»] {{Wayback|url=http://www.museetahiti.pf/musee.php |date=20130508071314 }}, Musée de Tahiti et des Îles – Te Fare Manaha.</ref> Det holder til i [[Punaauia]] utenfor Papeete og har både kulturhistoriske og naturhistoriske samlinger. Fransk Polynesia var i 1985 vertskap for [[Festival of Pacific Arts]].<ref>[http://www.spc.int/hdp/index.php?option=com_content&task=view&id=24&Itemid=42 «The Festival of Pacific Arts»], Human Development Programme, Secretariat of the Pacific Community.</ref> [[Dokumentarfilm]]festivalen ''Festival international du film documentaire océanien'' (FIFO) arrangeres årlig siden 2004. === Verdensarv === Frankrike nominerte i 2010 [[Marquesasøyene]]<ref>[http://whc.unesco.org/en/tentativelists/5564/ «Les Iles Marquises»], Tentative Lists, UNESCO World Heritage Centre.</ref> og [[marae]]n [[Maraen Taputapuatea|Taputapuatea]] på [[Raiatea]]<ref>[http://whc.unesco.org/en/tentativelists/5568/ «Le site sacré de Tapu-tapu-ātea /Te Pō, vallée de Ō-po-ä»], Tentative Lists, UNESCO World Heritage Centre.</ref> til [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]]. Maraen Taputapuatea ble vedtatt som verdensarv i 2017.<ref>{{Kilde www|url=http://whc.unesco.org/en/list/1529|tittel=Taputapuātea|besøksdato=2017-07-09|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=UNESCO World Heritage Centre|forlag=|sitat=}}</ref> === Musikk, dans og drama === [[Fil:ʻupaʻupa.jpg|mini|Dansere øver. Fotografi fra omkring 1910]] [[Fil:Ukulele polynesien.jpg|mini|[[Ukulele]] er et populært instrument i franskpolynesisk musikk. Dette instrumentet er laget på Marquesasøyene {{Byline|Frédéric Jacquot}}]] Musikk har en framtredende plass i det franskpolynesiske samfunn. Det er vekt på gruppeopptredener og når det gjelder sang, dominerer tahitiske uttrykksformer. Uttrykksformen ''himene'' har utgangspunkt i salmesang, men kan også være sekulær. ''Himene tarava'' er [[polyfoni]]sk sang i store grupper som framfører religiøst eller verdslig materiale. Protestantisk salmesang kalles ''himene ruau''. ''Ute'' er satirisk sang framført av én eller to sangere til musikk av [[ukulele]] eller [[gitar]].<ref name="PacIsEnc497" /> Ukulelene som benyttes produseres også lokalt og kalles da ''ukarere''. Instrumentene som benyttes har fire eller åtte strenger.<ref name="PacIsEnc498" /> Tahitisk dans kalles ''ori tahiti''. Den framføres av store grupper dansere. ''Otea'' danses til trommerytmer. ''Aparima'' er en fortellerdans med akkompagnement av basstromme og strengeinstrument. Det framføres sirkeldanser, ''pao'a'' og ''hivinau'', til trommerytmer. ''Tamure'' er en pardans med spesifikke roller for kvinner og menn.<ref name="PacIsEnc498" /> Trommene som benyttes kan være av uthulet tre eller ha ett eller dobbelt [[trommeskinn]] utspent på en ramme. Høye trommer spilt med hendene er en gammel trommetype som er tatt opp igjen. Andre tradisjonelle instrumenttyper som igjen er tatt i bruk er bambusranglen ''ihara'', [[nesefløyte]]n ''vivo'' og skjelltrompeten ''pu''.<ref name="PacIsEnc498" /> I mer moderne franskpolynesisk populærmusikk benyttes også ukulele og gitar. Artister som [[Jean Gabilou]], [[Esther Tefana]] og [[Bobby Holcomb|Bobby]] gjorde seg i 1970- og 1980-årene bemerket i franskpolynesisk populærmusikk.<ref name="PacIsEnc497" /> Andre kjente artister er [[Angélo Ariitai Neuffer|Angélo]], [[Michel Poroi]] og [[Andy Tupaia]]. [[Fil:Manutattoo4.jpg|mini|[[Tatovering]] er en gammel polynesisk tradisjon. Dette motivet er utført av tatovereren Manu Farrarons fra Tahiti {{Byline|Manu Farrarons}}]] [[Heiva i Tahiti]] er en årlig kulturfestival som arrangeres i juli måned. Den er arrangert siden 1881 og startet opprinnelig for å markere den franske anneksjonen og var lagt til [[Frankrikes nasjonaldag]] 14. juli, men er blitt fylt med polynesisk innhold og frikoblet fra det franske. Festivalen inneholder franskpolynesiske kulturinnslag i form av musikk og dans, teaterforestillinger og gjenskapning av historiske seremonier og ritualer, gjenopplivede aktiviteter og kulturuttrykk som [[kullvandring]] og [[tatovering]] og sportsarrangementer der det også drives tradisjonelle øvelser.<ref name="PacIsEnc510" /> På Marquesasøyene arrangeres siden 1987 kulturfestivalen [[Matavaa o te Fenua Enata]].<ref>[http://www.thetahititraveler.com/festival-of-marquesan-arts/ «Festival of Marquesan Arts: “Matavaa o te Fenua Enata”»], Tahiti traveler.</ref> (fransk: ''Festival des arts des îles Marquises''). I 2005 startet [[tatovering]]sfestivalen [[Tattoonesia]] for å blåse nytt liv i denne tradisjonelle formen for polynesisk kroppsdekorering.<ref>[http://tvnz.co.nz/content/624875/425822.html «Tattoonesia revives traditional art»], ''TVNZ'', 5. november 2005.</ref> === Litteratur og skriftkultur === Muntlig overlevering av historie, [[Polynesisk mytologi|folketro]] og tradisjoner er viktig i Fransk Polynesia. Sammen med [[dans]], [[sang]] og [[musikk]] uttrykkes muntlig overleverte kulturtradisjoner for et større publikum ved den årlige kulturfestivalen som finner sted på Tahiti i juli hvert år.<ref name="PacIsEnc530" /> Europeisk litteratur framstiller gjerne øyene i Polynesia som harmoniske og idylliske steder, en kulturell smeltedigel preget av fredelig sameksistens.<ref name="PacIsEnc528" /> Fransk Polynesias egen litteratur er derimot mer opptatt av å behandle spørsmål knyttet til [[identitet]] og kulturell marginalisering. Franskpolynesisk litteratur forsøker i noen grad å forbinde maohiene, polynesierne, med sin egen fortid gjennom formidling av landets egen kulturhistorie. Litteraturen tar opp spørsmål om hvem maohiene er, hvor de kommer fra og hvilken framtid de har. En egen franskpolynesisk litteratur vokste fram på 1960- og 1970-tallet og med fransk som språk, selv om forfattere som [[Henri Hiro]] og [[Turo Raapoto]] også fremmet tahitisk språk.<ref name="PacIsEnc528" /> Andre forfattere fra denne perioden er [[Flora Devatine|Vaitiare]], [[Hubert Brémond]] og [[Charles Manutahi]]. Fra 1990-årene har forfattere som [[Rai Chaze]], [[Chantal Spitz]] og poeten [[Louise Peltzer]] gjort seg gjeldende,<ref name="PacIsEnc529" /> samt [[Jean-Marc Pambrun]]. Vaitiare, som tidlig i sitt forfatterskap vektla kulturforskjellene i det franskpolynesiske samfunn, har blitt mer opptatt av likhet og styrken i kulturelt mangfold.<ref name="PacIsEnc529" /> Chaze stiller seg avvisende til det franske herredømmet, men søker samtidig et alternativ til kulturell nasjonalisme og finner det i det hybridiserte fransktahitiske.<ref name="PacIsEnc529" /> Spitz står for en mer uttrykt franskpolynesisk nasjonalisme.<ref name="PacIsEnc529" /> I romanen ''L'île des rêves écrasés'' fra 1991 (tittelen betyr «øya med de knuste drømmene») følger hun tre generasjoner på ei øy der en fremmed makt bygger anlegg for atomprøvesprengninger. Poeten og dramatikeren [[John Mairai]] benytter teater som middel for politisk bevisstgjøring og har blant annet skrevet skuespill med tema hentet fra tahitisk historie.<ref name="PacIsEnc529" /> Den årlige litteraturfestivalen ''Salon du livre'' i Papeete går over fire dager og ble første gang arrangert i 2002.<ref>[http://www.maisondelaculture.pf/festivals/salon-du-livre «Salon du livre»], Maison de la Culture.</ref> Litteraturmagasinet ''Littérama'ohi'' ble startet i 2001.<ref>[http://suite101.fr/article/litteramaohi-premiere-et-seule-revue-litteraire-de-polynesie-a28070 «Littérama'ohi, première et seule revue littéraire de Polynésie»] {{Wayback|url=http://suite101.fr/article/litteramaohi-premiere-et-seule-revue-litteraire-de-polynesie-a28070 |date=20130203020708 }}, ''Suite101'', 9. mai 2011.</ref> Språkakademiet [[Académie Tahitienne – Fare Vāna'a]], grunnlagt i 1972, arbeider for å normere og fremme [[tahitisk]] språk og skriftkultur.<ref>[http://www.farevanaa.pf/presentation.php «Présentation générale»] {{Wayback|url=http://www.farevanaa.pf/presentation.php |date=20220624093753 }}, Académie Tahitienne – Fare Vāna'a.</ref> Det er opprettet språkakademier også for [[marquesisk]] og [[tuamotuansk]]. [[Académie marquisienne – Tuhuna 'Eo Enata]]<ref>[http://textes.assemblee.pf/textes/documentbox.aspx?id=6370 ''DELIBERATION N° 2000-19 APF DU 27 JANVIER 2000 portant création de l’Académie marquisienne''] {{Wayback|url=http://textes.assemblee.pf/textes/documentbox.aspx?id=6370 |date=20160304122810 }}</ref> ble opprettet i 2000 og i 2008 fulgte [[Académie pa'umotu – Karuru Vanaga]].<ref>[https://archive.today/20120903184425/http://www.lesnouvelles.pf/article/la-vie-au-fenua/les-paumotu-ont-leur-academie «Les Paumotu ont leur académie»], ''Les Nouvelles de Tahiti'', 26. desember 2008.</ref> === Idrett === [[Fil:Hawaiki Nui Va'a 3.jpg|mini|Deltagere i [[Hawaiki Nui Va'a]] i lagunen på [[Bora Bora]] i 2007 {{Byline|Bianca Henry}}]] [[Fil:Teahupoo1.jpg|mini|[[Surfing]] ved [[Teahupoo]] i [[Taiarapu-Ouest]] ]] Det drives en rekke tradisjonelle idretter i Fransk Polynesia. Blant disse er kappseiling med [[utriggerkano]]. Sporten kalles ''[[va'a]]'', betegnelsen for utriggerkano på flere polynesiske språk.<ref>[[Samoansk]] og [[tahitisk]]: va'a, [[tongansk]] og [[marquesisk]]: vaka, [[maorisk]]: waka, [[hawaiansk]]: wa'a, jf. Robert D. Craig: ''Dictionary of Polynesian Mythology'', New York: Greenwood Press, 1989, s. xiv.</ref> Federation Tahitienne de Va'a er medlem av Det internasjonale va'a-forbundet.<ref>[http://www.ivfiv.com/?page_id=57&lang=en «Members»], International Va’a Federation.</ref> Det årlige arrangementet [[Hawaiki Nui Va'a]] finner sted i [[îles Sous-le-Vent]] og samler deltagere fra Fransk Polynesia, så vel som fra utlandet.<ref>[http://www.tahitiguide.com/@en-us/8/5/189/article.asp «The Hawaiki Nui Va’a race»] {{Wayback|url=http://www.tahitiguide.com/%40en-us/8/5/189/article.asp |date=20170126112821 }}, Tahitiguide.</ref><ref>[http://outriggercanoe.hawaikinuivaa.pf/historique.html «History»] {{Wayback|url=http://outriggercanoe.hawaikinuivaa.pf/historique.html |date=20111110111902 }}, Hawaiki Nui Va'a.</ref> Andre tradisjonelle idretter er [[surfing]], steinløfting, [[spydkast]], kappløp med frukt, konkurranse om rensing av [[kopra]] og klatring i [[palme]]r.<ref>[http://www.thetahititraveler.com/general-information/society/maohi-sports/ «Ma’ohi Sports»], Tahiti Traveler.</ref> Surfesporten er siden 1989 organisert i Fédération de surf de la Polynésie Française, som organiserer en rekke konkurranser med lokal og internasjonal deltakelse.<ref>[http://www.surf.pf/federation/historique «Fédération - Historique»] {{Wayback|url=http://www.surf.pf/federation/historique |date=20130727111753 }}, Fédération de surf de la Polynésie Française.</ref> [[Teahupoo]] på Tahiti er et verdenskjent surfested, der det skal arrangeres surfekonkurranse under OL 2024.<ref>[http://www.vagabond.no/2010/03/01/tahiti-fransk-polynesias-fineste/ «Tahiti: Fransk Polynesias fineste»], ''Vagabond'', 1. mars 2010.</ref> Steinløfting kalles ''amoraa ofai'' og var tradisjonelt en konkurranse man bedrev ved nyttår. Siden 1982 er den kommet med i festivalen Heiva i Tahiti. Øvelsen har en århundrelang tradisjon på [[Rurutu]], der hver landsby holdt sett av steiner til konkurransebruk. Steinene innsettes med olje ved konkurranser. Utøverne skal løfte steinen til brystet og så plassere den på skulderen. Kvinner løfter steiner på 40 kg, menn 140 kg.<ref name="PacIsEnc455" /> [[Comité olympique de Polynésie française]] (COPF) ble grunnlagt i 1973 som ''Comité territorial des sports'', senere kjent som ''Comité territorial olympique et sportif'' (CTOS). Den samler alle idrettsforbundene i landet og ivaretar forbindelsene til [[Comité national olympique et sportif français]] i Frankrike. COPF er ikke anerkjent av [[Den internasjonale olympiske komité]]. Fransk Polynesia har et [[Tahitis herrelandslag i fotball|herrelandslag]] og et [[Tahitis kvinnelandslag i fotball|damelandslag]] i fotball. De går under navnet Tahiti. Herrelandslaget vant [[Oseaniamesterskapet i fotball for herrer]] i 2012.<ref>[http://www.fifa.com/worldcup/preliminaries/news/newsid=1646980/index.html «Glorious Tahiti claim maiden Oceania crown»] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldcup/preliminaries/news/newsid=1646980/index.html |date=20131108070523 }}, FIFA.com, 10. juni 2012.</ref> Hjemmelandskampene spilles på [[Stade Pater Te Hono Nui]] i [[Pirae]]. Det åpnet i 1971<ref>[http://histoire.assemblee.pf/articles.php?id=619 «Chronologie 1959 - 1977»], Histoire de l'Assemblée de la Polynésie française.</ref> og er senere modernisert. Stadionet er også utstyrt for [[friidrett]] og har anlegg for andre idretter i tilknytning.<ref>[http://www.sportenfrance.fr/dom/polynesie-francaise/pirae/987360001-complexe-sportif-pater-annexes «Complex Sportif Pater & Annexes»], Sportenfrance.fr.</ref> Landslaget i [[strandfotball]] har markert seg internasjonalt og deltok i verdensmesterskapet i 2011.<ref>[http://www.fifa.com/beachsoccerworldcup/teams/team=1903137/index.html «Tahiti»] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/beachsoccerworldcup/teams/team=1903137/index.html |date=20130627030534 }}, FIFA.</ref> Fransk Polynesia var vertskap for VM i strandfotball i 2013.<ref>[http://fr.fifa.com/beachsoccerworldcup/ «Coupe du monde de Beach Soccer de la FIFA, Tahiti 2013»] {{Wayback|url=http://fr.fifa.com/beachsoccerworldcup/ |date=20130923232550 }}, FIFA.</ref> [[Petanque]] er en populær idrett organisert av Fédération Polynésienne de Pétanque. Det finnes et [[rugby (sport)|rugbyforbund]], Fédération Tahitienne de Rugby,<ref>[http://www.irb.com//unions/union=11000023/index.html «Tahiti»] {{Wayback|url=http://www.irb.com//unions/union%3D11000023/index.html |date=20141016160256 }}, International Rugby Board.</ref> som tidvis også har stilt med landslag i internasjonale konkurranser. [[Basketball]]forbundet heter Fédération tahitienne de basket-ball.<ref>[http://club.quomodo.com/basket-tahiti/ftbb_-_accueil.html Fédération tahitienne de basket-ball] {{Wayback|url=http://club.quomodo.com/basket-tahiti/ftbb_-_accueil.html |date=20140118041209 }}.</ref> == Referanser == <references> <ref name="alwardi197">[[#refAlWardi2013|Al Wardi, Sémir, 2009]], s. 197.</ref> <ref name="alwardi198">[[#refAlWardi2009|Al Wardi, Sémir, 2009]], s. 198.</ref> <ref name="dfat">[http://www.dfat.gov.au/geo/french_polynesia/polynesia_brief.html «French Polynesia country brief»], Australias utenriks- og handelsdepartement.</ref> <ref name="dict95">''Historical Dictionary of Polynesia'', s. 95.</ref> <ref name="dict96">''Historical Dictionary of Polynesia'', s. 96.</ref> <ref name="Dict99">''Historical Dictionary of Polynesia'', s. 99.</ref> <ref name="dict105">''Historical Dictionary of Polynesia'', s. 105.</ref> <ref name="dict106">''Historical Dictionary of Polynesia'', s. 106.</ref> <ref name="ebo">[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/219285/French-Polynesia «French Polynesia»], ''Encyclopædia Britannica Online''.</ref> <ref name="geoEco">[http://www.outre-mer.gouv.fr/?presentation-polynesie-francaise.html «Economie»], Ministère des Outre-mer.</ref> <ref name="geoEco2">[http://www.outre-mer.gouv.fr/?economie-polynesie-francaise.html&artpage=2-3 «Economie»], Ministère des Outre-mer.</ref> <ref name="geoEco3">[http://www.outre-mer.gouv.fr/?economie-polynesie-francaise.html&artpage=3-3 «Economie»], Ministère des Outre-mer.</ref> <ref name="geoMoM">[http://www.outre-mer.gouv.fr/?presentation-polynesie-francaise.html «Géographie»], Ministère des Outre-mer.</ref> <ref name="Gonschor2011-223">Gonschor, Lorenz: «French Polynesia», ''The Contemporary Pacific'', bd. 23, nr. 1, 2011, s. 223.</ref> <ref name="Gonschor2012-174">Gonschor, 2012, s. 174.</ref> <ref name="guide86">[http://www.haut-commissariat-polynesie-francaise.pf/content/download/7635/46189/file/Administration%20de%20l%27Etat%20en%20PF%20-%20Haut-Commissariat.pdf ''Guide d'accueil des services de l'Etat et des institutions de la Polynésie française 2013'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française, s. 86.</ref> <ref name="hh1">[[#refHenningham1992|Henningham, 1992]], s. 1.</ref> <ref name="hh2">[[#refHenningham1992|Henningham, 1992]], s. 2.</ref> <ref name="hh5">[[#refHenningham1992|Henningham, 1992]], s. 5.</ref> <ref name="hh6">[[#refHenningham1992|Henningham, 1992]], s. 6.</ref> <ref name="hh9">[[#refHenningham1992|Henningham, 1992]], s. 9.</ref> <ref name="hh16">[[#refHenningham1992|Henningham, 1992]], s. 16.</ref> <ref name="hh17">[[#refHenningham1992|Henningham, 1992]], s. 17.</ref> <ref name="hh18">[[#refHenningham1992|Henningham, 1992]], s. 18.</ref> <ref name="hh21">[[#refHenningham1992|Henningham, 1992]], s. 21.</ref> <ref name="hh144f">[[#refHenningham1992|Henningham, 1992]], s. 114–145.</ref> <ref name="icde">[http://www.icde.org/projects/regulatory_frameworks_for_distance_education/country_profiles/french_polynesia/ «French Polynesia. Education System»] {{Wayback|url=http://www.icde.org/projects/regulatory_frameworks_for_distance_education/country_profiles/french_polynesia/ |date=20130420150457 }}, International Council for Open and Distance Education.</ref> <ref name="ICUN105">[[#refPetit2010|Petit og Prudent, 2010]], s. 105.</ref> <ref name="ICUN106">[[#refPetit2010|Petit og Prudent, 2010]], s. 106.</ref> <ref name="ICUN107">[[#refPetit2010|Petit og Prudent, 2010]], s. 107.</ref> <ref name="ICUN108">[[#refPetit2010|Petit og Prudent, 2010]], s. 108.</ref> <ref name="ICUN109">[[#refPetit2010|Petit og Prudent, 2010]], s. 109.</ref> <ref name="ICUN106-107">[[#refPetit2010|Petit og Prudent, 2010]], s. 106-107.</ref> <ref name="ICUN20_106">[[#refPetit2010|Petit og Prudent, 2010]], s. 20 og 105.</ref> <ref name="ispf1">''Premiers résultats population légale'', Institut de la statistique de la Polynésie française. [https://web.archive.org/web/20140221193409/http://www.ispf.pf/Libraries/RP2012/Premiers_r%C3%A9sultats_population_l%C3%A9gale.sflb.ashx Arkivert] hos Internet Archive.</ref> <ref name="ispf2">{{Kilde www |url=http://www.ispf.pf/docs/default-source/publi-pr/polybref-2016.pdf?sfvrsn=5 |tittel=''La Polynésie en bref 2016'', Institut de la statistique de la Polynésie française. |besøksdato=2017-12-30 |arkiv-dato=2017-11-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171120052210/http://www.ispf.pf/docs/default-source/publi-pr/polybref-2016.pdf?sfvrsn=5 |url-status=yes }}</ref> <ref name="ispf3">''Recensement Général de la population de 2002: Principaux résultats'', Institut de la statistique de la Polynésie française. [https://web.archive.org/web/20131113180426/http://www.ispf.pf/Libraries/Publi_PR/Regards_14_-_RP_2002.sflb.ashx Arkivert] hos Internet Archive.</ref> <ref name="Joyau">Joyau, Marc: [http://www.upf.pf/IMG/pdf/3_Joyau.mtc.pdf «The external relations of the territory of French Polynesia»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''RJP/NZACL Yearbook'', bd. 8, 2002.</ref> <ref name="lavie">[http://www.haut-commissariat-polynesie-francaise.pf/content/download/7644/46225/file/La%20vie%20quotidienne%20en%20Polyn%C3%A9sie%20fran%C3%A7aise%20-%20Vie%20pratique%20Partie%202.pdf ''La vie quotidienne en Polynésie française'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref> <ref name="newb50">Newbury, C. W.: «Aspects of French Policy in the Pacific», 1853-1906, ''Pacific Historical Review'', bd. 27, nr. 1, 1958, s. 50.</ref> <ref name="PacIsEnc70">''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', s. 70–71.</ref> <ref name="PacIsEnc455">''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', s. 455–456.</ref> <ref name="PacIsEnc497">''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', s. 497.</ref> <ref name="PacIsEnc498">''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', s. 498.</ref> <ref name="PacIsEnc510">''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', s. 510.</ref> <ref name="PacIsEnc528">''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', s. 528.</ref> <ref name="PacIsEnc529">''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', s. 529.</ref> <ref name="PacIsEnc530">''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', s. 530.</ref> <ref name="Poirine">Bernard Poirine: [http://webistem.com/psi2009/output_directory/cd1/Data/articles/000490.pdf «The Economy of French Polynesia: Past, Present and Future»] {{Wayback|url=http://webistem.com/psi2009/output_directory/cd1/Data/articles/000490.pdf |date=20151007000739 }}, ''Pacific Economic Bulletin'', 2010.</ref> <ref name="rallu">Rallu, J.-L.: «Population of the French Overseas Territories in the Pacific, Past, Present and Projected», ''The Journal of Pacific History'', bd. 26, nr. 2, 1991, s. 183.</ref> <ref name="Rallu179">Rallu, s. 179.</ref> <ref name="religious">«French Polynesia», Gary D. Bouma, Rodney Ling, Douglas Pratt: ''Religious Diversity in Southeast Asia and the Pacific: National Case Studies'', Springer, 2010, s. 143-147.</ref> <ref name="religious">«French Polynesia», Gary D. Bouma, Rodney Ling, Douglas Pratt: ''Religious Diversity in Southeast Asia and the Pacific: National Case Studies'', Springer, 2010, s. 143-147.</ref> <ref name="statut">[http://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000000435515 ''Loi organique n° 2004-192 du 27 février 2004 portant statut d'autonomie de la Polynésie française. Version consolidée au 04 août 2011''], Legifrance.</ref> <ref name="thepost">[http://articles.washingtonpost.com/2012-12-17/national/35886096_1_shark-fin-soup-jill-hepp-shark-species «French Polynesia and Cook Islands create sanctuaries to protect sharks»] {{Wayback|url=http://articles.washingtonpost.com/2012-12-17/national/35886096_1_shark-fin-soup-jill-hepp-shark-species |date=20130413025940 }}, ''The Washington Post'', 17. desember 2012.</ref> <ref name="wpro">[http://www.wpro.who.int/countries/pyf/8FRPpro2011_finaldraft.pdf ''French Polynesia country profile 2011''], World Health Organization Western Pacific Region.</ref> <ref name="wpro2">[http://www.wpro.who.int/countries/pyf/8FRPtab2011_finaldraft.pdf ''French Polynesia health databank 2011''], World Health Organization Western Pacific Region.</ref> </references> == Kilder == * <cite id="refAlWardi2009">Al Wardi, Sémir (2009), «Twenty Years of Politics in French Polynesia», ''The Journal of Pacific History'', bd. 44, nr. 2, s. 195–208</cite> * <cite id="refAlWardi2013">Al Wardi, Sémir (2013), [http://epress.anu.edu.au/wp-content/uploads/2013/04/ch07.pdf «Democracy in French Polynesia»], i David Hegarty og Darrell Tryon (red.), ''Politics, Development and Security in Oceania'', Australian National University E Press, s. 83–96</cite> * <cite id="refBulletin2011">[https://web.archive.org/web/20150505154650/http://www.peche.pf/IMG/pdf/Bulletin_stat_2011_siteDRM.pdf ''Bulletin 2011", "Synthèse des données de la pêche professionnelle, de l'aquaculture et de la perliculture''], Direction des Ressources Marines, Fransk Polynesia</cite> * Fisher, Denise (2013): [http://epress.anu.edu.au/titles/france-in-the-south-pacific/pdf-download ''France in the South Pacific: Power and Politics''], Australian National University E Press * «French Polynesia», i Robert D. Craig (2011), ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, s. 94–107 * <cite id="refHenningham1992">Henningham, Stephen (1992): ''France and the South Pacific. A contemporary history'', North Sydney: Allen & Unwin</cite> * Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.) (2000), ''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', Honolulu: University of Hawai'i Press * Newbury, C. W. (1958): «Aspects of French Policy in the Pacific, 1853–1906», ''Pacific Historical Review'', bd. 27, nr. 1, s. 45–56 * <cite id="refPetit2010">Petit, Jérôme og Guillaume Prudent (2010) ''Climate Change and Biodiversity in the European Union Overseas Entities''. Gland/Brussel: [[International Union for Conservation of Nature]], s. [https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/2010-064.pdf 104–109]</cite> * Poirine, Bernard (2010), [http://webistem.com/psi2009/output_directory/cd1/Data/articles/000490.pdf «The Economy of French Polynesia: Past, Present and Future»] {{Wayback|url=http://webistem.com/psi2009/output_directory/cd1/Data/articles/000490.pdf |date=20151007000739 }}, ''Pacific Economic Bulletin'' * Rallu, J.-L. (1991), «Population of the French Overseas Territories in the Pacific, Past, Present and Projected», ''The Journal of Pacific History'', bd. 26, nr. 2, s. 169–186 * Tidsskriftet ''The Contemporary Pacific'', årlige artikler med oversikt over den politiske utvikling og sentrale begivenheter (1991–) == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://www.outre-mer.gouv.fr/?-polynesie-francaise-.html «Découvrir les Outre-Mer > Polynésie française»], Ministère des Outre-mer (fransk) * [http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-16492623 «French Polynesia profile»], ''BBC News'' (engelsk) * [http://www.ispf.pf/Home.aspx Institut de la statistique de la Polynésie française] {{Wayback|url=http://www.ispf.pf/Home.aspx |date=20130728123109 }} (fransk) * [http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/ L'Etat en Polynésie française], nettsted for Frankrikes høykommissær i Fransk Polynesia (fransk) * [https://web.archive.org/web/20130729175933/http://www.tahitiheritage.pf/template.php Tahiti Heritage], oppslagsverk (fransk) * [https://web.archive.org/web/20130727170741/http://www.tahiti-tourisme.dk/home.php?etabid=18 Tahiti Tourisme], offisielt reiselivsnettsted (dansk) {{Oseania}} {{Utmerket}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Fransk Polynesia| ]] [[Kategori:Stater og territorier etablert i 1842]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Fransk Polynesia
(
rediger
)
Mal:Abbr
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Befolkningsutviklingstabell
(
rediger
)
Mal:Befolkningsutviklingstabell/Rad
(
rediger
)
Mal:Both
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Flagg/Frankrike
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks land
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koor URL
(
rediger
)
Mal:Koord
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms/d
(
rediger
)
Mal:Koord/innputt/d
(
rediger
)
Mal:Koord/lenke
(
rediger
)
Mal:Koord/prec dec
(
rediger
)
Mal:Koord/vis/tittel
(
rediger
)
Mal:Linfo
(
rediger
)
Mal:Linfo/areal/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/bef/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/cia-n2e
(
rediger
)
Mal:Max
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Oseania
(
rediger
)
Mal:Precision/tz
(
rediger
)
Mal:Precision/tz/1
(
rediger
)
Mal:Precision1
(
rediger
)
Mal:Round
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Språk
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon