Redigerer Fransk Indokina

{{Infoboks tidligere land
|lokalenavn='''Union Indochinoise''' ([[fransk]])<br />'''Liên bang Đông Dương''' ([[vietnamesisk]])
|norsknavn= Fransk Indokina
|flagg=Flag_of_France_(1794–1815,_1830–1958).svg
|våpen=
|våpenstørrelse=80px
|1språk=[[Fransk]]<br />[[vietnamesisk]]<br />[[Khmer (språk)|khmer]]<br />[[laotisk]]
|hovedstad= [[Saigon]] (1887–1901)<br />[[Hanoi]] (1902–1954)
|styreform=Koloni
|statsoverhode= Generalguvernør
|kirke= ingen
|valuta= Fransk Indokinapiaster
|areal= 750000 
|befolkningsår=1935
|befolkning= 21&nbsp;599&nbsp;582
|eksistens= [[17. oktober]] [[1887]] - [[9. november]] [[1954]]
|plassering= French Indochina Phan Xich Long no.svg
}}
[[Fil:Map of French Indochina expansion.svg|mini|Den franske ekspansjonen i [[Indokina]]]]
[[Fil:French COlonial Architecture - Hanoi - Vietnam.JPG|mini|Eksempel på fransk koloni-arkitektur i området, dette fra [[Hanoi]]]]
'''Fransk Indokina''' var en føderasjon av [[Frankrike|franske]] [[koloni]]er og [[protektorat]]er i [[Sørøstasia]], del av det franske kolonivelde. Den bestod av [[Cochinkina]], [[Tonkin]], [[Annam]] (disse tre utgjør nå [[Vietnam]]), [[Laos]] og [[Kambodsja]].

== Geografi ==
{|
|
[[Fil:Location Indo-China.png|mini|left|Fransk Indokina (mørk grønn)]]
[[Geografi]]sk blir området, som da kaltes [[Indokina]], anvendt til å beskrive et større område i Sørøstasia. 

I tillegg til Kambodsja, Laos og Vietnam, omfatter dette også en liten del av [[Folkerepublikken Kina|Sør-Kina]], [[Burma]] (nå [[Myanmar]]), [[Thailand]] og den delen av [[Malaysia]] som tilhører det asiatiske fastlandet ([[Malayahalvøya]]).
|}

== Historie ==

=== Kolonisering ===
[[Frankrike]] underla seg Annam og Tonkin etter den [[fransk-kinesiske krig]] ([[1884]]&ndash;[[1885]]). [[Indokina]] ble organisert i oktober [[1887]] og omfattet da Annam, Tonkin, Cochinkina og Kambodsja. Laos ble tatt med i [[1893]]. Føderasjonen bestod til [[1954]]. Indokinas hovedstad var [[Hanoi]]. 

=== Motstand ===
Den franske overhøyheten møtte sterk motstand fra forskjellige nivåer i samfunnet, også fra [[Nguyễn-dynastiet]]s herskere. Flere var aktive i anti-fransk motstandsarbeid. Keiser [[Hàm Nghi]] var bare i tenårene da han forlot det keiserlige palass i [[Huế]] i [[1885]] og startet motstandsbevegelsen Cần Vương («Redd kongen»). Han ble tatt i [[1888]] og sendt i eksil i [[Algerie|Fransk Algerie]]. Senere ble også keiserne [[Thành Thái]] ([[1907]]) og sønnen [[Duy Tân]] ([[1916]]) sendt i eksil til  den franske øya [[Réunion]] i [[Indiahavet]] 800 km øst for [[Madagaskar]] på grunn av anti-fransk motstandsarbeid.

Motstandarbeidet hadde forskjellige retninger; i [[1905]] startet Phan Chu Trinh en fredelig, ikke-voldelig moderniseringsbevegelse med sikte på å frigjøre Vietnam ved å høyne utdannelsesnivået i befolkningen, modernisering av samfunnet og appellere til Frankrikes demokratiske prinsipper. Etter at keiserdømmet i Kina falt i [[1912]] og etter [[den russiske revolusjon]]en i [[1917]], skjedde det både en radikalisering i den vietnamesiske motstanden og den franske undertrykkelsen av motstanden ble enda sterkere.

Politiske partier som Việt Nam Quốc Dân Đảng, et sosialistisk, revolusjonært parti, ble stiftet i midten av [[1920-årene]] av [[intellektuell]]e i Hanoi. Etter at disse ledet et opprør i [[Tonkin]], ble ledelsen henrettet ved [[giljotin]]ering. Ulike [[kommunisme|kommunistiske]] grupperinger ble dannet på samme tid, og i [[1930]] ble disse slått sammen til [[Det vietnamesiske kommunistparti|Đảng Cộng sản Việt Nam]] («Vietnams kommunistiske parti») i Hongkong, under ledelse av [[Hồ Chí Minh]].

=== Andre verdenskrig ===
Under [[andre verdenskrig]] kom Indokina under [[Japan|japansk]] dominans. I september [[1940]] gav [[Vichy-regimet]] (som nettopp hadde underkastet seg [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]]) etter for Japans krav om militær tilgang til Tonkin. Dette gav i første omgang Japan et nytt oppmarsjområde overfor [[Kina]] under landets pågående krig ([[1937]]–[[1945]]) mot kineserne. I annen rekke var det et ledd i den japanske plan om å få herredømmet over [[Stillehavet|stillehavsområdet]], noe som var blitt vesentlig hjulpet fremover av [[Tyskland]]s seier over  [[Nederland]] (som var kolonimakt i Nederlandsk [[Ostindia]]) og Frankrike. Japanerne beholdt det franske byråkrati og lederskap intakt for administrasjonen av Indokina.

Den [[9. mars]] 1945, da Tyskland var nær ved det endelige nederlag og [[USA|amerikanerne]] rykket stadig nærmere Japan i [[Stillehavet]], besluttet Japan seg for å ta full kontroll over Indokina. De beholdt makten der til krigens slutt.

Da Japan kapitulerte i august 1945, tillot japanerne at nasjonalistiske grupper overtok offentlige bygninger og holdt fengslede franske tjenestemenn i fengsel, i den hensikt å skape vanskeligheter for seierherrene fra andre verdenskrig etter krigen. I denne situasjonen overtok Viet Minh og andre grupper kontrollen over flere byer og dannet en provisorisk regjering hvor Giap ble innenriksminister. I kraft av denne funksjonen var han leder for politi og sikkerhetsstyrker, og var ansvarlig for henrettelser av ikke-kommunister, pressesensur hvor alle nasjonale medier ble pålagt å følge kommunistpartiets direktiver.<ref name=Britannica>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/631640/Vo-Nguyen-Giap Encyclopædia Britannica]</ref> 

Men Frankrike ønsket å gjenopprette kontrollen av sin tidligere koloni. I januar 1946 trakk [[Storbritannia]] ut de troppene de hadde hatt stående i landet etter andre verdenskrig, og senere samme år gjorde Kina det samme, etter løfte fra Frankrike at de skulle si fra seg territorielle krav mot Kina.

I september 1945 opprettet den fransk-utdannede [[Hồ Chí Minh]] et selvstendig Vietnam og gikk i forhandlinger med Frankrike om selvstendighet. Ho Chi Minh hadde regnet med støtte fra [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] etter det samarbeidet de hadde hatt mot de japanske okkupantene. Men [[23. november]] svarte Frankrike med å bombe havnebyen [[Haiphong]] i det nordlige Vietnam. Frankrike møtte av motstand fra  [[Viet Minh]], som var [[Kommunismen|kommunistiske]], vietnamesiske [[nasjonalist]]er under ledelse av Ho Chi Minh. Under andre verdenskrig hadde USA støttet Viet Minh i deres motstandskamp mot japanerne; i [[Mars (måned)|mars]] 1945 hadde de kontroll over det meste av den vietnamesiske landsbygden. Etter å ha overbevist keiser [[Bao Dai]] om å abdisere, erklærte Ho seg som president for Vietnam den [[21. september]] 1945. Men før måneden var omme, hadde en kombinert styrke av [[Storbritannia|britiske]], franske og [[India|indiske]] styrker, som også tvang fangne japanere til å bistå dem, gjeninnsatt det franske kolonistyre.

=== Første indokinesiske krig ===
[[Fil:HD-SN-99-02041.JPEG|mini|[[Fremmedlegionen|Fremmedlegionær]] på veien mellom [[Haiphong]] og [[Hanoi]] i [[1954]]]]
{{utdypende|Første indokinesiske krig}}
Frankrike satte inn [[Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen]] mens Viet Minh samlet krefter, og i [[1947]] utbrøt den [[første indokinesiske krig]]. I [[1950]] erklærte Ho igjen en uavhengig vietnamesisk republikk, og den ble anerkjent av kommuniststormaktene [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og [[Sovjetunionen]].

Viet Minh hadde innledningsvis vanskeligheter med å slå til mot de franske kolonistyrkene, men situasjonen forbedret seg etter at [[Mao Zedong]] beseiret [[Chiang Kai-shek]] i [[den kinesiske borgerkrig]] i 1949, noe som ga Viet Minh trygge baser innen Kina.<ref name=Spartacus>[http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/VNgiap.htm Spartacus.schoolnet] {{Wayback|url=http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/VNgiap.htm |date=20100505080136 }}</ref> I 1953 kontrollerte Viet Minh store deler av det nordlige Vietnam, mens Frankrike hadde kontroll i sør.<ref name=Spartacus />

Da det ble klart at krigen ville kunne bli langvarig og de franske tapene etterhvert steg. I perioden 1946 og 1952 hadde 90&nbsp;000 franske soldater blitt drept.<ref name=Spartacus />, tilbød Frankrike å gi Vietnam uavhengighet, men Viet Minh stolte ikke på de franske løftene<ref name=Spartacus /> og krigen fortsatte. 

I Frankrike økte det folkelige motstanden mot krigen, og dette skyldtes følgende faktorer<ref name=Spartacus />:

* De store tapstallene
* De høye materielle kostnader, i en tid hvor gjennombygging etter andre verdenskrig var stort
* Ingen utsikt til noen endelig avgjørelse
* En økende skepsis til hvilken moralsk rett Frankrike hadde til å være i området

Den franske militære strategien ble da å slå Viet Minh i et større slag for å kunne få avsluttet krigen med fransk seier. Frankrike anla som følge av denne strategien i desember 1953 en militær base ved [[Dien Bien Phu]] som ville blokkere Viet Minhs forsyningslinjer gjennom Laos.<ref name=Spartacus /> Viet Minh under ledelse av Giap iverksatte en 57-dagers beleiring<ref name=Time>[https://web.archive.org/web/20061127183407/http://www.time.com/time/asia/2006/heroes/nb_nguyen.html Time Magazine, 2006]</ref> av basen, og samlet Viet Minh-styrker fra hele Vietnam, til en samlet styrke på 70&nbsp;000 mann.<ref name=Spartacus /> Beleiringen, og et omfattende artilleriangrep varte fram til det avgjørende [[slaget ved Dien Bien Phu]] startet  [[13. mars]] [[1954]] med det franske nederlaget [[7. mai]] [[1954]]. Dette nederlaget førte til at franskmennene trakk seg ut av [[Indokina]]. Viet Minhs seier over den franske kolonimakten var en viktig drivkraft i den kommende [[avkolonisering]]en,<ref name=Time /> da det var den første store militære seieren av en asiatisk motstandsgruppe mot en kolonihær i en konvensjonell krig, og ødela slik myten om at de vestlige kolonimaktene var uovervinnelige.<ref name=Time />

Vietnam ble på [[Genève-konferansen (1954)|Genève-konferansen i 1954]] delt i to. Viet Minh kontrollerte [[Nord-Vietnam]], mens et vestlig orientert regime styrte [[Sør-Vietnam]]. 

Laos og Kambodsja ble også erklært selvstendige i 1954, og Frankrike opphørte å være kolonimakt i området. I kjølvannet av oppløsningen av kolonien brøt [[Vietnamkrigen]] ut.

== Se også ==
* [[Vietnams historie]]
* [[Vietnamkrigen]]

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere kolonier i Asia]]
[[Kategori:Tidligere franske kolonier]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1887]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1954]]