Redigerer Frans av Assisi

{{Infoboks helgen| 
navn = Frans av Assisi| 
beskrivelse = | 
bilde =Giorgione 006.jpg | 
dåpsnavn = Giovanni Francesco di Bernardone| 
født = [[5. juli]] [[1182]]<ref>''Bibelen og helgener.'' Gaston Duchet-Suchaux ed. Alianza ISBN 84-206-9478-9</ref>| 
fsted = [[Assisi]]| 
død = [[3. oktober]] [[1226]]| 
dsted = utenfor Assisi| 
salig = | 
hellig = 1228| 
anerkjent = [[Den katolske kirke]]| 
fest = [[4. oktober]]| 
biourl = |
vernehelgen = Skytshelgen for Italia, byen Assisi, bispedømmet Basel, for fransiskanere, de fattige, sosialarbeid, miljøvern og økologer, kjøpmenn, skreddere, vevere, tøyhandlere, linhandlere, tapethandlere, skipbrudne og straffanger; for lamme og blinde; mot hodesmerter og pest; for dyr og dyrevernere| 
kunst = Fremstilt i munkekutte. Attributt; krusifiks, hodeskalle, jordkule, rikseple, sammenstyrtede hus, liljestav, lam eller ulv. | }}
'''Frans av Assisi''', den hellige Frans ([[italiensk språk|it.]] ''San Francesco d'Assisi''), egentlig '''Giovanni Francesco di Bernardone''' (født [[5. juli]] [[1182]] i [[Assisi]], [[Umbria]], [[Italia]], død [[3. oktober]] [[1226]] utenfor Assisi) var en [[Italia|italiensk]] [[Religiøs orden|ordensgrunnlegger]], og ble erklært [[helgen]] [[1228]]. 

Han er kjent som grunnlegger av [[fransiskanerordenen]] (''Ordo Fratrum Minorum'', O.F.M.). Hans ettermæle er ut over dette todelt: dels huskes han som ekstatisk [[kristen mystikk|mystiker]], som var den første kjente helgen som mottok [[stigmata]]; dels huskes han som de fattiges og sykes venn, og som en forkjemper for et konsekvent fattigdomsideal for sin orden.<ref name="TR">Avsnittet er basert på [[Tarald Rasmussen]]s innledning til ''Frans av Assisi'', i serien [[Verdens Hellige Skrifter]] 2005</ref>
  
Hans eget forfatterskap er beskjedent, og består i hovedsak av forordninger for ordenslivet. Den mest kjente teksten er ''[[Solsangen]]'' ''Canticum fratris solis'' som han skrev i klosterhaven i San Damiano i [[1224]], og denne er regnet som det første betydningsfulle [[dikt]] på [[italiensk]]. Diktet ble senere endret til en [[salme]], i norsk versjon kalt ''Takk, gode Gud, for alle ting (Olov Hartman/Eyvind Skeie, Norsk Salmebok nr, 290)''.<ref>https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/stjordalkirken/artikler/min-salme-okt-17/</ref>

Hans minnedag feires den [[4. oktober]] og er markert med et halvkors på [[primstav]]en.

== Bakgrunn: levemann og ridder ==
[[Fil:San-Damiano-kors.jpg|thumb|left|upright|[[Krusifiks]]et i San Damiano som Frans opplevde slik at Kristus snakket til ham.]]
[[Fil:Giotto di Bondone 067.jpg|thumb|Bilde fra [[Giotto]]s Frans av Assisi-syklus i katedralen i Assisi.]]
[[Fil:GiottoArezzo.jpg|mini|Bilde fra [[Giotto]]s Frans av Assisi-syklus i katedralen i Assisi.]]
Franciskus var et av de mange barna til Pietro Bernardone, en rik tekstilhandler, og hans kone Pica som nedstammet fra en italiensk [[adel]]sslekt i [[Provence]]. Han ble egentlig døpt Giovanni, men faren endret det til Frans for å ære [[Frankrike]] (''France'') som han hadde handelsforbindelser med.

Frans gikk som barn på sogneskolen ved San Giorgio-kirken, men var ikke særlig interessert i skolen. Som ung var Frans opptatt av utagerende liv og noe opprørsk, og var fremfor alt interessert i den moderne trubadurkunsten, foruten fest og moro i de nattlige gatene i Assisi, til stor ergrelse for byens befolkning.

I november [[1202]] brøt en av mange kriger ut mellom [[Assisi]] og [[Perugia]], og Frans var blant de mange unge menn som dro i krigen. Slaget endte med nederlag for Assisi, og Frans ble sittende i en kummerlig fengselscelle i [[Perugia]] i et år før faren fikk kjøpt ham fri. Frans slet lenge med sykdom etter dette fengselsoppholdet. Cellen han satt i, hadde nesten tatt knekken på ham.

== Omvendelsen ==
Våren [[1205]] brøt det igjen ut krig med Perugia, og Frans skulle reise i krigen som [[ridder]]. Men allerede dagen etter vendte han hjem etter å ha fått et religiøst syn i [[Spoleto]]. Dette var det første tegn på hans religiøse oppvåkning. Sommeren og høsten samme år vanket han rastløst rundt i områdene rundt Assisi, fram til han en dag gikk inn i den falleferdige kirken ''San Damiano'' rett nedenfor Assisi.

Dette ble et vendepunkt i livet hans. [[Prest]]en der hadde knapt midler til livets opphold, og langt mindre til olje i lampene eller til vedlikehold av kirken. I halvmørket satte Frans seg ned ved alteret med et gammel [[bysantinsk]] [[krusifiks]], og begynte å be. Ifølge [[legende]]n snakket [[Kristus]] til ham fra [[krusifiks]]et og oppfordret ham til å sette i stand [[Gud]]s forfalne hus. Frans tok denne oppfordringen først svært bokstavelig og satte i gang med å restaurere ''San Damiano'' og senere andre kirker i omegnen. Han skal også ha solgt noen av sine fars varer for å bekoste renoveringen av en kirke.

Frans' nye vei var ikke akkurat det den ambisiøse faren hadde planlagt for sin sønn, og den voksende konflikten endte til slutt med et dramatisk brudd i en prosess ledet av biskop Guido og foran andre stormenn og byen befolkning på plassen ved det tidligere romerske [[Minerva]]tempelet i Assisi. Frans tok av seg klærne sine, som han hadde fått av faren, og leverte disse tilbake til ham, og sa:
:''Før sa jeg: Pietro Bernandone, min far. Nå sier jeg «Fader vår, du som er himmelen ....»''

Etter dette hadde Pietro Bernardone aldri mer kontakt med sønnen.

== Ordensgrunnleggeren ==
Etterhvert tolket Frans Kristi ord i ''San Damiano'' slik at de også kunne forstås i overført betydning, og at hans kall kunne være mer enn restaurering av kirkebygninger.

I [[1209]] eller [[1210]] grunnla han [[fransiskanerordenen]] (''Ordo Fratrum Minorum'', O.F.M.). [[Pave Innocens III]] skal ha gitt Frans muntlig godkjennelse samme år, men tilhengere begynte å flokkes rundt ham allerede året før. I [[1221]] ble fransiskanerne skriftlige ordensregler refusert. Allerede under det fjerde [[kirkemøte]]t i [[Lateranpalasset]] i [[1215]], hvor man blant annet anerkjente opphøyelsen av [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik 2. av Hohenstaufen]] til keiser av [[Det tysk-romerske riket|det hellige tysk-romerske rike]], ble det bestemt at det ikke skulle godkjennes flere klosterordener. Den refuserte ordensregelen ''Regula non bullata'', bedre kjent som «den tidligere regelen», ble omarbeidet og finpusset før den ble endelig godkjent. I [[1223]] ble ordensreglene stadfestet av pave [[Honorius III]]. Klosterløftene er [[fattigdom]], [[kyskhet]] og [[lydighet]]. Frans lot ledelsen av ordenen gå på omgang blant brødrene.

Allerede i Frans' levetid vokste ordenssamfunnet til flere hundre ordensbrødre. [[Klara av Assisi]] grunnla en kvinnelig gren, [[Klarissene]], i [[1212]], hvis ordensregel ble stadfestet i [[1253]], dagen før den hellige Klaras død.

== Omsorg for spedalske og fattige ==
De [[Spedalskhet|spedalske]] var i [[middelalder]]en samfunnets utstøtte, det var knyttet mye redsel og forakt overfor de syke og det var strenge regler for hvordan de skulle oppføre seg overfor det øvrige samfunnet for å holde seg isolert fra dette. Utenfor Assisi var det flere [[lasarett]]er for oppbevaring av spedalske, hvor de ble erklært døde for denne verden.

Frans delte sin samtids avsky for spedalske,og  gjorde alt for å unngå dem. Ga han dem [[almisse]]r, var det gjennom en mellommann, mens han selv snudde seg bort og holdt seg for nesen. Men han opplevde at hans avsky for spedalske (og andre vanføre) blokkerte hans åndelige utvikling. 

Under [[bønn]] opplevde han å få en befaling om å snu ryggen til sine tidligere gleder, og heller gjøre det han avskydde om til glede. Da han en dag møtte en spedalsk på veien utenfor Assisi, bestemte han seg for å gjøre noe radikalt for å endre sin egen holdning: Han ga den syke en [[mynt]] direkte og kysset den deformerte hånden. For ytterligere å fjerne sin avsky for de syke, bodde han en periode hos dem, gav dem almisser og kysset alltid hver enkelts hånd, inntil det som tidligere hadde vært avskyelig, ble en glede. Slik overvant han sin redsel, og kunne fortsette sin videre åndelige utvikling som orienterte seg mot [[samfunn]]ets utstøtte og marginaliserte.

== Dyr og natur ==
[[Fil:Francis wolf.JPG|thumb|Frans som dyrenes venn: Avtalen med [[ulv]]en fra [[Gubbio]]. [[Anonym]]t [[tresnitt]], 1911.]]
Frans skal ha vært svært glad i dyr, og mente at de skulle være frie, og ikke i fangenskap. En dag møtte han en gutt, bærende på et bur med noen [[duer]] han hadde fanget; Frans kjøpte duene og slapp dem fri. En av legendene om ham er om et møte med den farlige [[ulv]]en fra [[Gubbio]]. Den angrep Frans med åpen kjeft, men Frans forble rolig og sa til ulven at han skjønte at den var sulten; han ba likevel ulven om å la byen i fred, mot at de la ut mat og sluttet å jakte på ham, hvilket også skjedde.

Det utviklet seg en lang rekke legender om Frans: Frans preken for fuglene er blant annet skildret i [[Franz Liszt]]s programmatiske stykke for [[piano]] [[Legende nr. 1 (Liszt)|''La Prédication aux oiseaux'']]. Fuglene skal ha blitt tiltrukket av Frans' stemme, og sittet stille mens Frans talte til dem. <br />

En gang Frans var i [[Portiuncula]] kjente han «kjødets lyst» så sterkt at han kastet seg inn i en rosenbusk med mange torner. Busken skal da ha sluppet alle tornene, og fortsatt vokser det rosenbusker på dette stedet uten torner. I dag er stedet avsteng som en del av klosterområdet.<br />

== Stigmata ==
[[Fil:Angelico, stimmate di san francesco, pinacoteca vaticana.jpg|thumb|Frans mottar [[stigmata]]. Maleri av [[Fra Angelico]], 1440]]
Den [[14. september]] [[1224]] skal Frans ha blitt [[stigmatisering|stigmatisert]] på fjellet [[La Verna]], og han gikk etter dette med Kristi sårmerker resten av livet. Historien om stigmatiseringen finnes ikke i de eldste fortellingene om Frans, og nevnes heller ikke i [[Gregor IX]]s [[kanonisering]]serklæring fra [[1228]]. Mye tyder på at paven var skeptisk til beretningen, antagelig fordi denne typen Kristus-imitasjon var ny og ukjent. Ifølge [[Bonaventura]]s biografi om Frans ble paven overbevist gjennom en [[drøm]]. I Bonaventuras fremstilling sees stigmatiseringen både som et [[martyrium]] - Frans blir likedannet med den lidende Kristus - og som fullendelsen av en streben etter å bli Kristus lik.<ref name="TR" />

Frans var den første av kirkens anerkjente helgener som var kjent for [[stigmata]]. I helgenbiografiene fra århundrene etter Frans nevnes hans stigmata ofte; og Frans kan, med Rasmussens ord, sees som «rollemodell for en ny type helgener, som i tradisjonen etter Frans opplevde stigmatisering som et ekstraordinært tegn på sin hellighet».<ref name="TR" />

== Ettermæle ==
[[Fil:San Francisco, Chimayo.jpg|thumb|Et alter for Frans ved El Santuario de Chimayo, [[New Mexico]], USA.]]
Den første biografien om Frans utkom i 1228, og var skrevet av fransiskaneren Thomas av Celano på oppfordring fra pave Gregor IX. Denne biografien omtales ofte som ''Vita prima'', den første livsskildring. Thomas skrev 16 år senere en ny biografi, kjent som  ''Vite secunda'', på oppdrag fra fransiskanerordenens leder. Blant kildene til den andre utgaven var en tekst skrevet av tre av Frans' nærmeste medarbeidere: ''Legenda trium sociorum''. Til sist skrev Thomas i 1253 en folkelig traktat for å dokumentere historier om under knyttet til Frans ''Traktat om den hellige Frans' mirakler''. 

Allerede disse tidligste biografiene drøftet Frans' ulike sider: var han en from velgjører og iherdig Kristusetterligner i bønn og tilbedelse, eller en radikal forkjemper for et fattigdomsideal som indirekte innebar en kritikk av kirken?

[[Bonaventura]], som var leder for fransiskanerne, utgav i 1263 ''Legenda major'', den store legenden, om Frans. Den ble fremstilt som autorisert, og ordensbrødrene ble bedt om å ødelegge Thomas' bøker og heretter bare forholde seg til Bonaventuras tekst. ''Legenda major'' bygger på både Thomas' bøker,  ''Legenda trium sociorum'' og andre kilder. Målet var ikke først og fremst å få fram nytt stoff, men å fremstille Frans' liv tematisk som et forbilde i fromhetsliv.

''Legenda major'' inneholder 15 kapitler, og er hovedsakelig disponert etter Bonaventuras og ordenens teologi og program for en åndelig utvikling. Boken innledes og avsluttes (kap 1-4 og 14-15) med et biografisk livsløp, mens kapitlene 5-13 skildrer Frans' åndelige modning i tre faser: renselse, opplysning og perfeksjon (''purgatio, illuminatio'' og ''perfectio''). De tre leddene i renselsen er askese, lydighet og fattigdom; de tre leddene i opplysningen er fromhet, kjærlighet og bønn; de tre leddene i perfeksjonen er profetiske gaver, forkynnelse og helbredelse og til sist stigmata. Alle fasene skildres gjennom hendelser fra Frans' liv.<ref name="TR" />

''Fioretti'' (italiensk for «små blomster») er en samling legender om Frans, nedskrevet på italiensk tidlig på 1300-tallet.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur på norsk ==
* Ola Åmodt ''Frans av Assisi med Giottos fresker'',[[Fritt Forlag]],[[2009]], ISBN 9788281790506
* Mark Galli. ''Frans av Assisi og hans verden'', [[Luther Forlag]], [[2005]], ISBN 82-531-4452-0
* ''Frans av Assisi''. Utvalg og innledende essay av [[Tarald Rasmussen]] ; oversatt av [[Sverre Bagge]], Tarald Rasmussen og [[Eiliv Skard]]. Bokklubben, 2005. XL, 460 s. ([[Verdens hellige skrifter]]; 32). ISBN 82-525-5331-1<br />Boken inneholder et utvalg av Frans' egne tekster, [[Bonaventura]]s autoriserte biografi ''Legenda major'', og ''Fioretti''-legendene i Skards oversettelse
* [[Carl Fredrik Engelstad]]. ''Frans fra Assisi : trubadur og helgen''. Verbum forlag, 1998. ISBN 82-543-0773-3 Først utgitt 1942
* ''Frans av Assisi's skrifter''. Redaksjon W.Hertman ; oversettelse fra latin Sverre Bagge. St. Olav forlag, 1982. ISBN 82-7024-033-8
* ''Fioretti : Heilag-sogor um Frans frå Assisi''. Umsett frå italiensk ved [[Eiliv Skard]]. Samlaget, 1930. ([[Bokverk frå millomalderen]]; 3)

== Se også ==
* [[Frans av Assisis bønn]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.katolsk.no/biografi/frans.htm Norsk biografi på katolsk.no]
* [http://www.heiligenlexikon.de/BiographienF/Franziskus_von_Assisi.htm Helgenleksikon (tysk)]
* [http://www.catholic.org/saints/saint.php?saint_id=50 St. Francis of Assisi]
* [https://web.archive.org/web/20051220142154/http://www.shrinesf.org/francis08.htm Franciskus stigmatisering]
* [http://webarchive.loc.gov/all/20050422190153/http://www.americancatholic.org/Features/Francis/default.asp St Francis of Assisi – Patron Saint of Animals and the Environment]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Italienske helgener]]
[[Kategori:Italienske fransiskanere]]
[[Kategori:Stigmatikere]]
[[Kategori:Italienske salmediktere]]
[[Kategori:Asketer]]
[[Kategori:Kristne mystikere]]
[[Kategori:Personer fra Assisi]]
[[Kategori:Fødsler i 1182]]
[[Kategori:Dødsfall i 1226]]
[[Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter]]