Redigerer Frankfurtforfatningen

[[Fil:Bilderrevolution0235.jpg|mini|''Reichsgesetzblatt,'' keiserrikets lovtidende med forfatningen.]]
'''Frankfurtforfatningen''' også '''Paulskirkeforfatningen''' av 28. mars 1849 ble vedtatt av [[Frankfurtparlamentet]]. Den var det første forsøket i tysk historie på å danne en nasjonal stat. Statene i det tyske språkområdet inngikk på det aktuelle tidspunktet i [[Det tyske forbund]] (1815–1866).  

Frankfurtparlamentet ble oppløst allerede 18. juni 1849, uten at det ble utropt noen ny tysk keiser, slik det var planlagt. Det er derfor omdiskutert om forfatningen egentlig trådte i kraft. Forfatningens oppbygning og karakter har imidlertid preget utformingen av alle senere tyske forfatninger, og i særlig grad [[Tysklands grunnlov|Forbundsrepublikken Tysklands (Vest-Tysklands) grunnlov]] av 1949.<ref name=":0" /> 

== Innhold ==
Forfatningen var bygget på den såkalte [[Den stortyske løsning|stor-tyske løsning]], som omfattet de deler av [[Østerrike]] som lå innenfor [[Det tyske forbund]].<ref name=":0" />

=== Riksorganer ===
Forfatningen var en nyskapning i tysk historie. Statsorganene skulle være keiseren som riksoverhode, (riks-)regjeringen, riksdagen (Reichstag) og høyesterett (Reichsgericht).<ref name=":0" />

Fordelingen av makt fulgte [[Maktfordelingsprinsippet|maktforelingsprinsippet]], idet keiseren og regjeringen sto for [[Den utøvende makt|den utøvende]] og riksdagen for [[den lovgivende makt]]. Statsorganene var ikke fullstendig atskilt fra hverandre, men forbundet på en måte som skulle sørge for gjensidig avhengighet.<ref name=":0" />

Forbildet for Reichsgericht (tysk for ''riksrett'') som skulle være landets [[høyesterett]], var [[USAs høyesterett]]  fra 1789. Domstolen behandlet svært forskjellige saker, herunder søksmål om brudd på forfatningen, konflikter mellom delstater og mellom riksorganer. Høyesterett skulle kunne behandle også individuelle forfatningsrettslige søksmål. En tilsvarende regel med virkning for hele Tyskland, ble siden ikke gjennomført før ved en endring i Forbundsrepublikken Tysklands grunnlov i 1969.<ref name=":0" />

Reichsgericht anses som en forløper for Tysklands [[Bundesverfassungsgericht]], som imidlertid bare behandler forfatningsrettslige saker.<ref name=":0" />

=== Grunnleggende rettigheter ===
Forfatningen inneholdt blant annet bestemmelser om retten til statsborgerskap og til friheten til opphold og reise innen riket, til nærings-, eiendoms- og organisasjonsrett. [[Adel|Adelssystemet]] og [[Føydalisme|føydalismen]] skulle avskaffes.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" />

Forfatningen beskyttet også det som ble kalt den tyske borgers «helligste rett», nemlig den personlige frihetens ukrenkelighet. Politiet måtte etter en arrestasjon slippe den arresterte fri innen et døgn, eller fremstille vedkommende for en dommer. De private hjem ble beskyttet mot husransakelser og borgerne mot brevsensur. De grunnleggende rettigheter omfattet også ytrings- presse-, tros- og [[samvittighetsfrihet]].<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Grunnloven og velferdsstaten, Grunnloven og velferdsstaten i komparativt perspektiv.|etternavn=Sperr|fornavn=Anneken Kari|utgiver=Fagbokforlaget|år=2014|isbn=9788245015706}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/kaiserreich/das-reich/juedische-emanzipation.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Kaiserreich|besøksdato=2024-01-11|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref>

=== Ikrafttredelse ===
[[Fil:FrWIV-Karikatur-1849-Farbe.jpg|miniatyr|Samtidig karikatur som viser den prøysiske kongen, [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen|Fredrik Vilhelm IV]] som teller på knappene om han skal ta imot keiserkronen. Resultatet ble at kongen sa nei.]]
Dagen etter at Frankfurtforfatningen var vedtatt, valgte Frankfurtforsamlingen den prøysiske kongen [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen|Fredrik Vilhelm]] til tysk keiser. Kongen avslo imidlertid å ta imot valget, og dette hindret gjennomføringen av forfatningen. Den 18. juni 1849 ble parlamentet oppløst med hjelp av politiet. Det er av denne grunn et omdiskutert spørsmål om forfatningen overhodet kan sies å ha trådt i kraft.<ref name=":0">Jäkel, Marcel. "Die »Paulskirchenverfassung« der Frankfurter Nationalversammlung: Umstände und Grundzüge ihrer Entstehung, Inhalte und historischen Bedeutung" ''JURA - Juristische Ausbildung'', vol. 41, no. 3, 2019, pp. 231-243. <nowiki>https://doi-org.wikipedialibrary.idm.oclc.org/10.1515/jura-2018-2052</nowiki></ref>

== Påvirkning på senere tyske grunnlover ==
Frankfurtforfatningen fikk innflytelse på samtlige etterfølgende forfatninger i Tyskland. Det gjaldt dermed Riksforfatningen av 1871, [[Weimarforfatningen]] av 1919 og [[Grundgesetz|Grunnloven]] av 1949.<ref name=":0" /> 

Frankfurtforfatningen fikk også formell innflytelse på forfatningen i [[DDR]] (Øst-Tyskland). DDR var i henhold til forfatningen en føderal rettsstat i et parlamentarisk demokrati, der [[Volkskammer]] var øverste organ. Forfatningen fikk imidlertid ingen betydning for den statsrettslige praksis i DDR, som var et kommunistisk diktatur.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/kapitel/nachkriegsjahre/doppelte-staatsgruendung/entstehung-der-ddr-verfassung-und-fuehrungsrolle-der-sed.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Entstehung der DDR: Verfassung und Führungsrolle der SED|besøksdato=2024-01-11|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref><gallery>
Fil:German Revolution Chart 01 DE.svg|Veien til [[Frankfurtparlamentet]].
Fil:Chart Frankfurt Constitution EN.svg|Plansje som beskriver det politiske system under forfatningen av 1849.
</gallery>

== Referanser ==
<references />
{{Revolusjonen i Tyskland 1848}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Frankfurtparlamentet]]
[[Kategori:Tysklands historie (1814–1871)]]
[[Kategori:1849 i Tyskland]]
[[Kategori:Konstitusjoner]]