Redigerer Francisco Suárez

{{infoboks biografi}}
'''Francisco Suárez''' (født [[5. januar]] [[1548]] i [[Granada]] i [[Spania]], død [[25. september]] [[1617]] i [[Lisboa]] i [[Portugal]]) var en spansk [[filosof]] og [[teolog]] som betraktes som en av de fremste [[skolastisk|skolastikerne]]. Han regnes ofte som [[folkerett]]ens far, og tilhørte [[Salamancaskolen]].

== Biografi ==
[[Fil:Francisco Suarez (1590) Commentariorum ac disputationum in tertiam partem divi Thomae.png|thumb|''Commentariorum ac disputationum in tertiam partem divi Thomae'' (1590).]]
[[Fil:Prima pars Summae theologiae de Deo vno et trino BEIC3 V00042 F0006.tif|thumb|''Summae theologiae. De Deo uno et trino'', I, 1607]]
[[Fil:Francisco Suarez (1625) Operis de religione.png|thumb|''Operis de religione'' (1625).]]
[[Fil:Francisco Suarez (1745) De incarnatione, pars 1.png|thumb|''De incarnatione, pars prima'' (1745).]]
[[File:Francisco Suarez (1746) De incarnatione, pars 2.png|thumb|''De incarnatione, pars secunda'' (1746).]]
Francisco Suárez ble født i Granada i Spania, og gikk inn i [[jesuittordenen]] i [[Salamanca]] da han var seksten år gammel. Han fikk på den måten mulighet til å studere [[filosofi]] i fem år. I begynnelsen var han ingen lovende student, men med tiden fikk han gode karakterer, og fortsatte da med [[teologi]]. Etter det underviste han i filosofi i [[Ávila]] og [[Segovia]]. Han ble ordinert til prest i [[1572]], og begynte deretter å undervise i teologi, i Ávila og Segovia (1575), [[Valladolid]] (1576), [[Roma]] (1580–85), [[Universidad de Alcalá (historisk)|Alcalá]] (1585–92), [[Salamanca]] (1592–97), og [[Coimbra]] (1597–1616).

Han skrev om mange emner, og forfatterskapet er omfattende også om man regner antall sider. Hans samlede verk på [[latin]] er på 26 bind. Han har skrevet om [[juss]], relasjonen mellom [[kirke]] og [[stat]], [[metafysikk]] og teologi. Han har ofte blitt kalt folkerettens far, og hans ''Disputationes metaphysicae'' hadde en stor lesekrets i [[Europa]] under [[1600-tallet]].

Suárez ble betraktet som den fremste filosofen under sin samtid. [[Pave]] [[Gregorius XIII]] overvar hans første forelesing i Roma, og han ga også råd til pave [[Paulus V]] om hans utenrikspolitiske forbindelser. Kong [[Filip II av Spania]] sendte Suárez til [[Coimbras universitet]] for å gi det en del av filosofens glans.

Suárez døde enten i [[Lisboa]] eller Coimbra. Etter hans død økte hans berømmelse, og han kom til å få stor innflytelse på filosofer som [[Hugo Grotius]], [[René Descartes]], og [[Gottfried Leibniz]].

== Filosofi ==
Suárez viktigste bidrag til filosofien var innen [[metafysikk]]en og innen [[rettsfilosofi]]en. Han var en av de siste skolastikerne, og var lett påvirket av [[thomisme]]n.

=== Metafysikk ===
For Suárez handler metafysikk om reell [[essens]] og [[eksistens]], i stedet for begripelig essens og eksistens. Han var enig med andre skolastikere om at [[Gud]]s essens og eksistens er det samme (se [[det ontologiske gudsbevis]]), men mente til forskjell fra disse at essensen og eksistensen hos avgrensede skapelser ikke er distinkte. Han hevdet at distinksjonen mellom essens og eksistens er begripelig; de kan ikke ''opptre'' separat, de ''begripes'' separat. Forskjellen mellom essens og eksistens anså Suárez med andre ord ikke å være av [[logikk|logisk]], men [[epistemologi]]sk art.

I den opprørte striden om [[Type/ting-distinksjon|universalie]]ne (se [[Universaliestrid]]), inntok han et standpunkt mellom den [[panteisme|panteistisk]] fargede [[Realisme (erkjennelsesteori)|realisme]]n som [[Johannes Duns Scotus|Duns Scotus]] representerte, og [[Wilhelm av Ockham]]s ekstreme [[nominalisme]]. Suárez betraktes som en "moderat nominalist". Han mener at de eneste veritable og reelle enhetene i den eksisterende verden er [[individ]]er; å påstå at universalier har en uavhengig eksistens (''ex parte rei''), var å redusere individer til [[accidens]]er i en ikke-delbar form. Suárez fremholdt at [[Sokrates]]' menneskelighet ikke var annerledes enn [[Platon]]s, men samtidig utgjøres den ikke av en og samme menneskelighet; det finnes like mange formelle enheter (humaniora) som det finnes individer; disse individer har ingen faktisk enhet, men en essensiell eller konseptuell (''ita ut plura individua, quae dicuntur esse ejusdem naturae, non sint unum quid vera entitate quae sit in rebus, sed solum fundamentaliter vel per intellectum''). Den formelle enheten er allikevel ingen vilkårlig intellektuell konstruksjon, men eksisterer ''in natura rei ante omnem operationem intellectus''.

Hans arbeider innen metafysikk, som består av bemerkelsesverdige kraftprøver i systematisering, er  et vitnesbyrd om middelalderens tenkning, der han kombinerer de tre gjeldende skolene [[thomisme]], [[scotisme]] og [[nominalisme]]. Han er også en dypsindig kommentator av arabiske og høymiddelalderske arbeider. Den skolen han dannet som sin samtids største metafysiker, benevnes ''suarisme''.

=== Rettsfilosofi ===
Suárez fremste innsats var med hans arbeidet om [[naturrett]], hans synspunkter vedrørende [[positiv rett]], og [[monark]]ens status. I sitt omfattende verk ''Tractatus de legibus ac Deo legislatore'', foregriper han i vissy monn [[Hugo Grotius]] og [[Samuel Pufendorf]] ved å oppsette en sentral distinkdjon mellom naturrett og [[folkerett]]; sistnevnte så han som bestående av sedvaner. Skjønt hans metode gjennomgående er skolastisk betrer han samme land som Grotius, som senere talar om ham med stor respekt. Hans primære standpunkt er at all loggivning såvel som all myndighetsutøvelse, kommer fra [[Gud]], og at hver rettskildes autoritet har utspring fra Gud. Suárez går imot den patriarkale teori om regjering og om regenten som [[monark av Guds nåde]], noe som var en populær teori i samtidens [[England]] og tildels også på kontinentet. Han argumenterte emot den slags [[kontraktualisme]] som var dominerende hos de tidlig-moderne politiske filosofer som [[Thomas Hobbes]] og [[John Locke]], men samtidig genlyder noen av de mer frihetlige lockeanske kontraktsteorier også hos Suárez.

Menneskenes natur, mente Suárez, har Gud gitt dem i form av en sosial natur, og til dette hører evnen til å stifte lover. Når et politisk samfunn innrettes, konstitueres dets natur av menneskene som utfører dette, mennesker som overlater sin naturlige lovstiftende evne til en hersker. Ettersom de gav herskeren denne makt har de rett til å ta tilbake makten, å gå til opprør mot herskeren — men bare hvis herskeren behandler dem ille, og de må da agere med måte og rettferd. I særdeleshet har folket bundet seg til å unnlate å myrde sin hersker, hvor tyrannisk han enn måtte ha blitt. Om en regjering har påtvunget folket dets styrelse, har folket på den andre side ikke bare rett til å forsvare seg ved å gå til opprør, de er berettigede til å myrde den tyranniske herskeren.

Tilskyndet av [[pave Paul V]] skrev Suárez i [[1613]] en avhandling med en dedikasjon til de kristne fyrster i Europa, med tittel ''Defensio catholicae fidei contra anglicanae sectae errores''. Den rettet seg mot de troskapseder som [[Jakob I av England]] krevde av sine undersåtter. På Jakobs befaling ble skriftet brent av bøddelen, og lesning av den erklært å være [[majestetsforbrytelse]] og [[landsforræderi]]. Med dette og foregående verker gir Suárez det tydeligste uttrykket i sin samtid for [[folkesuverenitetsprinsippet]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{DNB-Portal|118619799}}
* [http://homepage.ruhr-uni-bochum.de/Michael.Renemann/suarez/index.html Francisco Suárez, Disputationes Metaphysicae] (på latin – HTML format)
* [http://www.salvadorcastellote.com/investigacion.htm Critical edition of several works of Francisco Suárez] {{Wayback|url=http://www.salvadorcastellote.com/investigacion.htm |date=20150427114516 }} Flere verk av Francisco Suárez i en kritikerutgave av prof. Salvador Castellote (på latin – PDF format)
* [http://www.nd.edu/~afreddos/translat.htm#six Oversettelser av tre verk] av prof. Alfredo Freddoso
* [http://www.ewtn.com/library/THEOLOGY/FR92202.htm#3 Suárez and Exceptionless Moral Norms] {{Wayback|url=http://www.ewtn.com/library/THEOLOGY/FR92202.htm#3 |date=20150430000600 }}
* [https://web.archive.org/web/20130731222949/http://www.scholasticon.fr/Information/Suarez_fr.php Generell bibliografi (på SCHOLASTICON sitt nettsted)]
* [http://www.ontology.co/suarez-metaphysical-disputations.htm Francisco Suarez on Metaphysics as the Science of Real Beings] 
* [http://www.ontology.co/biblio/suarez-editions.htm English Translations of the Metaphysical Works of Francisco Suárez] with abstracts of the content
* {{CathEncy|wstitle=Francisco Suárez}}
* [http://www.sydneypenner.ca/suarez.shtml Information and links to online texts in Latin and in translation by Sydney Penner] (med ''Opera omnia'')
* [http://www.archive.org/search.php?query=religious%20state%20suarez%20AND%20mediatype%3Atexts%20AND%20collection%3Atoronto The religious state: a digest of the doctrine of Suarez, contained in his treatise «De statu religionis»(1883) i 3 bind]
*[http://www.unigre.it/archivioimg/Fondo_Curia_2009/Indice_Autori.htm Francisco Suárez in the Historical Archives of the Pontifical Gregorian University]
*  Benjamin Hill / Henrik Lagerlund (Hgg.): [http://publish.uwo.ca/~bhill28/suarez/The_Philosophy_of_Francisco_Suarez.html The Philosophy of Francisco Suárez], Oxford University Press vorauss. 2011, Drafts der meisten Kapitel.
* [http://manus.iccu.sbn.it/opac_SchedaAutore.php?ID=83907 Francisco Suárez hos Manus online]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Suarez, Francisco}}
[[Kategori:Renessansefilosofer]]
[[Kategori:Rettsfilosofer]]
[[Kategori:Spanske filosofer]]
[[Kategori:Spanske katolske teologer]]
[[Kategori:Spanske jesuitter]]
[[Kategori:Spanske katolske prester]]
[[Kategori:Universitetet i Coimbra]]
[[Kategori:Personer fra Granada]]