Redigerer Francisco Franco

{{infoboks militær person}}
'''Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco y Bahamonde Salgado Pardo''' (født [[4. desember]] [[1892]] i [[Ferrol]], død [[20. november]] [[1975]] i [[Madrid]]), forkortet Francisco Franco Bahamonde og alminnelig kjent som '''Francisco Franco''' eller bare '''Franco''', var en [[Spania|spansk]] [[general]], og [[statsoverhode]] i Spania, i opprørssonen fra oktober 1936, i hele landet fra 1939 og frem til sin død i november 1975. Som statsoverhode brukte Franco tittelen ''Caudillo de España, por la gracia de Dios'' (Spanias fører, av Guds nåde). Gjennom sitt nesten førti år lange styre gikk Francos diktatur gjennom ulike faser, som hadde det til felles at de var kjennetegnet av en sterk fascisme, spansk [[nasjonalisme]], forsvar av landets [[territorium|territoriale]] integritet, [[katolisisme]], [[antikommunisme]], anti-[[frimureri]] og tradisjonelle verdier.<ref>{{Cite book|last = Hakim |first = Joy |title = A History of Us: War, Peace and all that Jazz |publisher = Oxford University Press |year = 1995 |location = New York |isbn = 0-19-509514-6}}</ref>

== Bakgrunn og virke ==
Franco kom fra en militærfamilie og deltok i [[Rifkrigen]] i [[Spansk Marokko]] i 1920. Han ble den yngste generalen i Europa i 1926.<ref name="spa">{{Cite web|url=http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/2WWfranco.htm|publisher=Spartacus.Schoolnet.co.uk|title=Francisco Franco|accessdate=2009-12-02|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20091004015948/http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/2WWfranco.htm|archivedate=2009-10-04|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2009-12-02|arkivurl=https://web.archive.org/web/20091004015948/http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/2WWfranco.htm|arkivdato=2009-10-04|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/2WWfranco.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-04-05 |arkiv-dato=2009-10-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091004015948/http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/2WWfranco.htm |url-status=unfit }}</ref> Etter at han kom tilbake til Spania koordinerte og ledet han styrkene som slo ned arbeideropprøret i Asturias i 1934, og forsvarte den [[konservativ]]e regjeringen til [[Niceto Alcalá-Zamora]].

Da Frente Popular, en bred koalisjon av de viktigste partiene på venstresiden, kom til makten i 1936, ble situasjonen i landet enda mer ustabil og konfliktiv. Vold mellom militante grupper fra høyre og venstre side kom ut av kontroll etter drapet på den konservative parlamentariske lederen [[José Calvo Sotelo]]<ref>Beevor, Anthony. ''The Spanish Civil War''. London: Penguin, 1982. side 49.</ref>, og offiserer forsøkte å gjøre statskupp mot Frente Popular. Dette militære opprøret, støttet av den tradisjonelle overklassen i Spania, ledet til [[den spanske borgerkrig]] (1936–1939). Under borgerkrigen stod Franco frem som lederen for "nasjonalistene" som de selv kalte seg, som kjempet mot regjeringen. En lang og blodig borgerkrig ble vunnet med militær støtte fra [[Italia]] (soldater) og [[Tyskland]] (materiell) — mens venstresiden som ikke fikk støtte fra noen av vestmaktene måtte vende seg til [[Sovjetunionen]]. Franco satte konstitusjonen til side og etablerte et diktatur der alle viktige posisjoner ble bestemt av han selv. Etter hans død i 1975, gikk krefter fra regimet sammen med den ulovlige opposisjonen for å sikre en fredelig overgang til demokrati, og i 1978 ble en ny grunnlov ble vedtatt. Spania var offisielt nøytralt under [[andre verdenskrig]], men en divisjon med spanske frivillige ([[Den blå divisjon]]), ble sendt for å delta på aksemaktenes side.

Franco blir av tilhengerne sine gitt æren for å ha forsvart landet mot kommunismen og gjenoppbygget landet etter den utmattende borgerkrigen. Av motstandere blir han oppfattet som en uvanlig rå kriger som drev omfattende utrenskning av motstandere også i soner som alt var erobret, og som satte Spania tilbake økonomisk og sosialt og forsinket landets utvikling. I etterkrigstiden holdt Franco på makten gjennom et kalkulert maktspill mellom de viktigste gruppene som støttet han, kontroll av media og undertrykkelse av all motstand. Under [[den kalde krigen]] fikk [[USA]] etablere militærbaser i Spania, og landet kom delvis inn i varmen på grunn av Francos sterke antikommunistiske politikk. President [[Richard Nixon]] sa at «general Franco var en lojal venn og alliert av USA. Han skaffet Spania respekt i hele verden gjennom fasthet og rettferdighet».<ref>"General Franco was a loyal friend and ally of the United States. He earned worldwide respect for Spain through firmness and fairness"</ref>  I 1969 utpekte Franco formelt [[Juan Carlos I av Spania|Juan Carlos]] som sin etterfølger. Som betingelse måtte Juan Carlos erklære sin lojalitet til regjeringspartiet Movimiento Nacional, noe han også gjorde. Juan Carlos samarbeidet nært med Franco i flere år, hadde en rekke representative oppgaver de siste årene av Francos styre og fungerte midlertidig som statsoverhode under Francos sykdom. På dødsleiet gav Franco Juan Carlos full kontroll over landet, og etter Francos død i 1975 ble Juan Carlos utropt til konge av Spania. Han innledet da en gradvis liberalisering og gjeninnføring av demokrati der krefter fra regimet gikk sammen med den ulovlige opposisjonen for å sikre en fredelig overgang til demokrati, og i 1978 ble en ny grunnlov vedtatt.

== Karriere før borgerkrigen ==

Franco var sønn av en marineoffiser, men kom ikke selv inn i marinen og valgte da hæren. Han ble tatt opp på infanteriakademiet i Toledo, men utmerket seg ikke noe særlig, da han gikk ut som nummer 251 av 312 kadetter. Men da han tjenestegjorde i Nord-Afrika, ble han raskt forfremmet. Han ble nestkommanderende i den nylig formede [[Den spanske legion|spanske fremmedlegionen]]. Hans lave skikkelse og lyse stemme ble spøkt med av hans samtidige, som kalte ham «commandantin» og «Franquito».

I årene før borgerkrigen ble Franco en profilert, høytstående offiser.  Han var den første lederen av Militærakademiet i Zaragoza, et akademi som skulle utdanne offiserer til alle våpengrener, men den første venstreorienterte regjeringen av [[Den andre spanske republikk]] la ned dette Militærakademiet. Da de konservative kom til makten (1934-1936), ble han hentet inn blant annet til sjef for generalstaben. 

Offiserene i den spanske hæren hadde til felles en forakt for politikere som de holdt ansvarlige for at det siste av det spanske imperiet hadde gått tapt (Cuba 1898), stor tillit til at de selv representerte det beste av det spanske og at det var det militæret som best kunne sikre at Spania forble ett rike. Dette var holdninger Franco delte. Franco deltok ikke i det første kuppforsøket mot venstreorienterte koalisjonsregjeringen i 1932, et kupp som mislyktes. Den neste venstreorienterte regjeringen, [[Frente Popular]] eller Folkefronten, hadde likevel ikke tillit til ham og sørget for at han ble stasjonert langt vekk, som øverstkommanderende på Kanariøyene, men derfra skulle han komme tilbake.

== Seier i den spanske borgerkrigen ==
:''Utfyllende artikkel: [[Den spanske borgerkrigen]]''
Franco var en av de tre generalene som sto i spissen for  [[Alzamiento Nacional]], et militært opprør mot den spanske regjeringen ledet av [[Frente Popular]]. I [[den spanske borgerkrig]]en benyttet han sine elitetropper fra [[Nord-Afrika]], den spanske Fremmedlegionen og marokkanske leiesoldater, som drev en effektiv og svært blodig krig. Han ble utropt til "Jefe de estado", statsoverhode av sine kampfeller den 1. oktober 1936 i Burgos. Av de tre generalene som hadde initiert opprøret døde José Sanjurjo i en flyulykke i 1936, Emilio Mola hadde dårlig helse og døde i 1937, og Franco ble stående igjen uten konkurranse som leder etter krigen. Den tradisjonelle overklassen i Spania tok side med opprørerne, det samme gjorde det meste av hæren og Den katolske kirka.  Europas den gang rikeste mann Juan March, var blant dem som bidro til å finansiere Francos krigsinnsats. Franco førte en brutal, langtrukken og svært blodig krig, der seier ikke var tilstrekkelig, utryddelse av fienden var et mål i seg selv, og fienden var i prinsipp alle tilhengere av Folkefronten. Med omfattende støtte fra [[Tyskland]] og [[Italia]] klarte opprørerne, å vinne borgerkrigen. Francos Spania tok aldri offisielt parti med [[aksemaktene]] under [[2. verdenskrig]], men holdt seg nøytrale. Spania var satt langt tilbake under borgerkrigen, en halv million var drept og en halv million hadde flyktet. Tusener på tusener av motstandere av regimet satt i fengsel og konsentrasjonsleirer og det var sult i landet. Uten vesentlige bidrag i form av mat og utstyr var ikke Spania i stand til å engasjere seg i en ny [[krig]], en hjelp Tyskland ikke var villige til å gi dem.  I [[1943]] da krigens utfall syntes klart, ble Francos retorikk noe endret og kontakten mot vestmaktene styrket. 

== Spania under Franco ==
:''Utfyllende artikkel: [[Spania under Franco]]''
Franco hadde sammenhengende makten i [[Spania]] fra [[1939]] til han døde. [[Liste over spanske monarker|Det spanske kongehuset]] ble etter hans ønske deretter gjeninnsatt. Gjenopprettelsen av [[monarki]]et hadde vært [[høyresiden]]s endelige mål under den spanske borgerkrig.

Mellom 1939 og 1954 var Spanias politikk preget av [[proteksjonisme]], og detaljstyring av økonomien gjennom [[korporativisme]]. Kombinasjonen fungerte dårlig, og Spania forble fattig på tross av at resten av Europa tok seg opp. El Movimiento Nacional, det eneste tillatte partiet, beskyttet de rike landeiernes eiendommer og privilegier, men lot landsbygda forfalle, spesielt etter 1954 etter hvert som en serie økonomiske reformer ble igangsatt av økonomer fra den katolske organisasjonen [[Opus Dei]]. Fra nå av spilte det korporative systemet en underordnet rolle, økonomien ble gradvis liberalisert og Spania ble et [[marked]]sorientert [[diktatur]] av den typen som senere ble utviklet i [[Chile]] under [[Pinochet]], og dagens [[Kina]]. Franco-Spania, og falangismen var sterkere knyttet opp mot den katolske kirke enn italiensk [[fascisme]], og sees ofte på som en høyreorientert variant av denne. Under Francos diktatur ble hundretusener av mennesker fengslet og henrettet, og [[Baskerland|baskerne]] og [[Catalonia|katalanerne]] i Nord-Spania ble undertrykt. 

[[Spansk Falange]] var før borgerkrigen egentlig et radikalt fascistisk inspirert mikro-parti, men etter at partilederen ble skutt av republikanerne og Franco tok over ble Falange fusjonert med mange andre, mer [[konservativ]]e bevegelser hvorav carlistene var de viktigste. Tilsammen utgjorde disse El Movimiento Nacional, det eneste tillatte partiet i Spania. 

== Oppgjør med Franco-perioden ==
I 2007 vedtok [[Spanias parlament|den spanske nasjonalforsamlingen]] en lov der Francos kupp og nesten 40 år lange diktatur for første gang ble offisielt fordømt. 

Loven innebærer at alle symboler fra Franco-tiden skal fjernes fra gater og bygninger og at lokale myndigheter i Spania skal finansiere gjenåpning av massegraver fra [[Den spanske borgerkrigen|borgerkrigen]] mellom 1936 og 1939. I tillegg erklærer loven at de militære, summariske straffesakene som førte til at flere tusen av Francos fiender ble fengslet og henrettet, er ugyldige.

Francos levninger ble i oktober 2019 flyttet fra monumentet  [[Valle de los Caídos]] til gravplassen Mingorrubio-El Pardo utenfor Madrid. Flyttingen av Francos grav var en viktig symbolsk sak for statsminister [[Pedro Sánchez]]. Sanchez uttalte at glorifiseringen av diktatoren var en moralsk fornærmelse og at flyttingen var et viktig skritt for å forsone seg med fortiden.<ref>{{Kilde avis|tittel='Spain is fulfilling its duty to itself': Franco's remains exhumed|url=https://www.theguardian.com/world/2019/oct/24/franco-exhumation-spain-dictator-madrid|avis=The Guardian|dato=2019-10-24|besøksdato=2019-10-24|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Sam|etternavn=Jones|sitat=“Today, Spain is fulfilling its duty to itself,” Sánchez said on Thursday afternoon. “This decision marks an end to the moral insult that the public glorification of a dictator constitutes. We are taking another step towards the reconciliation that can only exist in the democracy and the freedom we all share.”}}</ref>

I 2020 begynte et nytt lovarbeid for å styrke oppgjøret med Franco-tiden. En slik lov vil gå lengre i å forby og avskaffe organisasjoner og titler som representerer en direkte fortsettelse av Francos totalitære regime. 

== Familie ==

Franco ble gift med [[Carmen Polo]] (1900–1988) i 1923. Gjennom datteren Carmen Franco fikk Franco syv barnebarn. Da Franco døde hadde han skaffet seg en formue på 400 millioner Euro (2015 verdi)<ref>{{Kilde bok|tittel=A People Betrayed|etternavn=Preston|fornavn=Paul|utgiver=William Collins|år=2020|isbn=978-0-00-755837-7|utgivelsessted=London}}</ref>, en formue familien beholdt. Kong [[Juan Carlos]] tildelte også Carmen Polo tittelen [[hertug av Franco|hertuginne av Franco]] og status som [[grande av Spania]]. Franco-familien er en av de rikeste og mest fremstående adelsfamiliene i Spania og eier en rekke store eiendommer og residenser. Barnebarnet [[María del Carmen Martínez-Bordiú y Franco]], som også er arving til tittelen hertuginne av Franco, var gift med Alfonso, hertug av Anjou og Cádiz, barnebarn av kong [[Alfonso XIII av Spania]]. Det nåværende overhodet for [[huset Bourbon]], [[Louis Alphonse de Bourbon]], er sønn av María og dermed oldebarn av Francisco Franco.

== Se også ==
* [[Falange]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Franco, Francisco}}
[[Kategori:Spanske politikere]]
[[Kategori:Spaniere fra den spanske borgerkrig]]
[[Kategori:Deltakere i den spanske borgerkrig (nasjonalister)]]
[[Kategori:Spanske offiserer]]
[[Kategori:Personer fra provinsen La Coruña]]
[[Kategori:Personer fra andre verdenskrig]]