Redigerer Francesco Maria Veracini

{{Infoboks musiker}}
'''Francesco Maria Veracini''' (1690–1768) var en italiensk [[fiolinist]] og [[komponist]].

== Liv og virke ==
Veracini var apotekersønn og lærte fiolinspill av sin onkel [[Antonio Veracini]], som han ofte ga konserter sammen med.

I 1711 skrev Francesco Veracini en fiolinkonsert til kroningen av keiser [[Karl VI av Det tysk-romerske rike|Karl VI]] i den [[Venezia|venetianske]] kirken ''Santa Maria Gloriosa dei Frari''. En anekdote forteller at da den unge [[Giuseppe Tartini]] i 1712 hørte Veracini spille, ble han så imponert at han for en stund trakk seg tilbake fra det aktive musikkliv for å forbedre sitt eget fiolinspill – spesielt bueføringen.

I 1714 bodde Veracini en tid i London der han spilte fiolinsoli mellom operaaktene i ''Queen's Theatre''. Her ble han kjent med [[Georg Friedrich Händel]]. Året etter  tilbrakte han en tid i kurfyrst Johann Wilhelms tjeneste i [[Düsseldorf]], men vendte tilbake til Venezia i 1716 der han skrev seks [[Overtyre|orkesterovertyrer]] som befestet hans ry som komponist. Han dediserte et opus fiolinsonater til kronprins Fredrik August, den senere kong [[August III av Polen]], og i 1721 ytterligere et sonateopus.

Prinsen var selv en fremragende musikk-kjenner og fikk Veracini med seg til [[Dresden]] der de musiserte sammen. I tillegg oppførte Veracini kammermusikk og arbeidet med å rekruttere italienske sangere til operahuset i Dresden. I løpet av denne tiden utbrøt det en konflikt mellom hoffmusikerne om de dyre italienske operaene. Veracini sto på den ene siden, motstandere var komponisten [[Johann David Heinichen]] og kastratsangeren [[Senesino]], muligens også fiolinisten og komponisten [[Johann Georg Pisendel]]. Under en heftig krangel hoppet Veracini ut fra andre etasje og pådro seg et hofte- og benbrudd som ikke ble fullstendig tilhelet, slik at han haltet resten av livet.

Tilbake i fødebyen Firenze i 1723 spilte han kirkemusikk og komponerte et [[oratorium]]. På denne tiden pådro den eksentiske og hovmodige Veracini seg et dårlig rykte og fikk tilnavnet ''capo pazzo'' («gal i hodet»). Sine to beste [[Jakob Stainer|stainerfioliner]] kalte han ''Peter og Paulus''.

I 1733 reiste han tilbake til London for å opptre i flere konserter. Som mange andre av sine berømte samtidige skrev han flere operaer her, men da suksessen uteble forlot han London i 1744, og [[Georg Friedrich Händel]]s musikk fortsatte å dominere på hovedstadens operascene. Under tilbakereisen overlevde Veracini med nød og neppe et skipbrudd i [[Den engelske kanal]].

Veracini ble ''[[Kapellmester|maestro di cappella]]'' i flere av Firenzes kirker og konsentrerte seg om kirkemusikk. I sine siste leveår holdt han flere konserter som fiolinist og kapellmester.

== Betydning og ettermæle ==
Veracinis fiolinkonserter er bundet av tidens smak, og hans musikkhistoriske betydning beror framfor alt på de virtuose sonatene opus 2.

Asteroiden [[Liste over nummererte småplaneter: 10001–11000|10875 Veracini]] er oppkalt etter ham.

== Verk i utvalg ==
=== Instrumentalmusikk ===
* 12 sonater for blokkfløyte og generalbass (1716)
* ''Concerti à 5 libro secondo'' (1718)
* 12 fiolinsonater op.1 ''Sonate a violino solo e Basso'' (1721)
* 12 fiolinsonater op.2 ''Sonate accademiche à violino solo e Basso'' (1744)
* ''Dissertazioni sopra l'opera quinte del Corelli'', sonater for fiolin og generalbass (ca. 1750)
* Et læreverk i [[kontrapunkt]]ikk ''Il trionfo della pratica musicale'' op.3 (1760)
* Fiolinkonserter
* 6 [[overtyre]]r (tilegnet prins Fredrik August, den senere kong [[August III av Polen]])

=== Operaer ===
Alle operaene ble uroppført i ''Kings theatre'', London.
* Adriano i Syria (1735)
* La Clemenza di Tito (1737)
* Partenio (1738)
* Rosalinda (1741)

=== Kirkemusikk ===
* 1708 ''Sara in Egitto'', Oratorium
* 1711 ''Il Trionfo dell'innocenza patrocinata da San Niccolò'', Oratorium
* 1711 ''Missa'', til en ny [[Nuntius|apostolisk nuntius]]
* 1715 ''L'Empietà distrutta nella caduta di Gerico'', Oratorium
* 1715 ''Mosè al Mar Rosso'', Oratorium
* 1720 ''La Caduta del savio nell'idolatria di Salomone'' Oratorium
* 1739 ''Te Deum'', i anledning valget av florentineren Lorenzo Corsini til pave [[Klemens XII]]
* 1744 ''L'errore di Salomone''

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{treccani|ID=francesco-maria-veracini_(Enciclopedia-Italiana)|Kommentar=I ''Enciclopedia Italiana'' (1937)}}

== Litteratur ==
* John Walter Hill (1979) «The Life and Works of Francesco Maria Veracini», avhandling, Harvard University

== Eksterne lenker ==
* {{IMSLP|id=Veracini, Francesco Maria}}
* [http://www.epdlp.com/clasica.php?id=516 Musikkeksempel: Largo for Celli (1723)]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Veracini, Francesco Maria}}
[[Kategori:Barokkomponister]]
[[Kategori:Italienske komponister]]
[[Kategori:Italienske fiolinister]]
[[Kategori:Operakomponister]]
[[Kategori:Personer fra Firenze]]