Redigerer François Certain de Canrobert

{{infoboks biografi}} 
'''François Marcellin Certain de Canrobert''' (født [[27. juni]] [[1809]] i [[Saint-Céré]] i [[Lot (departement)|Lot]] i [[Frankrike]], død [[28. januar]] [[1895]] i [[Paris]]) er mest kjent som Maréchal Canrobert var [[marskalk av Frankrike]]. Han kjempet blant annet i [[slaget ved Alma]], [[slaget ved Magenta]], [[slaget ved  Solferino]] og ved [[slaget ved Gravelotte]].

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
François Certain de Canrobert ble født i Saint-Céré, det det senere ble oppstilt en statue av ham på ''place de la République'' av [[Alfred Lenoir]]. Hans far, Antoine Certain Canrobert, tidligere kaptein, var allerede 55 år da gutten ble født. Han var offiser av [[Ancien Regime]] og hadde i 1791 emigrert, og tjenestegjort i [[Armée des Émigrés|Armée de Condé]]. Hsnd hallbror Antoine, var en brilliant offiser utdannet ved [[École spéciale militaire de Saint-Cyr|Saint-Cyr]], og han ble drept av en kanonkule i [[slaget ved Ligny]] den 26. juni 1815, der han kjempet for [[Napoleon|keiser Napoleon I]].

Gjennom farens søster, Marie-Louise, var han nevø til [[Adolphe Marbot|Adolphe]] og [[Marcellin Marbot]], som ble henholddsvis ''maréchal de camp (général de brigade)'' og ''lieutenant-général (général de division)'' under [[julimonarkiet]].

===Militær===
Han dro til [[Algerie]] i [[1835]] og tjenestegjorde i ekspedisjonen til Mascara ved den franske erobringen av Tlemcen og i [[1837]] ble han forfremmet til kaptein. I det samme året mottok han [[Æreslegionen]] for modig oppførsel. I [[1839]] ble han ansatt til å organisere en bataljon innen den franske fremmedlegionen for karlistkrigene. 

Han ble utnevnt til oberstløytnant i [[1846]] og ble oberst i det 3. regiment i [[1847]]. Han ledet en ekspedisjon mot [[Ahmed Sghir]] i [[1848]] og slo araberne ved Djerma Pass. 

I [[Krimkrigen]] ledet han en avdeling i [[slaget ved Alma]] hvor han ble såret to ganger. Han ble lettere såret og fikk en hest han satt på drept under ham under [[slaget ved Inkerman]]. Han var også med under [[beleiringen av Sevastopol]] men stadige forlengelser i beleiringen førte til at han trakk seg fra kommandoen. 

'''Diplomatiet:''' Etter hjemkomsten til [[Frankrike]] ble han sendt ut på diplomatiske oppdrag til [[Danmark]], og til [[Sverige]] der han ble sitt lands ambassadør.

Under den fransk-tyske krigen 1870-71 ledet Canrobert det VI. korps og gjorde seg særlig bemerket under forsvaret av [[Saint-Privat| St. Privat]] den 18. august 1870.

Etter den fransk-tyske krig ble Canrobert utnevnt til medlem av den overlegne krigsråd i Frankrike og han var også politiker og ble valgt inn som [[senator]] både i [[1876]], [[1879]] og i [[1885]]. Han døde i Paris og fikk en offentlig begravelse.

== Litteratur ==
* G. Félix: ''Le maréchal Canrobert''. – Tours 1895
* François Bournand: ''Le Maréchal Canrobert''. – Paris: Sanard & Derangeon, 1895
* Louis Martin: ''Le Maréchal Canrobert''. – Paris: Lavauzelle, 1895
* Cmdt. Grandin: ''Le dernier Maréchal de France: Canrobert''. – Ed. Tolra & M. Simonet, 1895
* Germain Bapst: ''Le Maréchal Canrobert: Souvenirs d'un siècle''. 6 Bände. – Paris: Plon, 1898–1931
*# ''La Révolution de Juillet. La conquête de l'Algérie. 1848.''
*# ''Napoléon III et sa cour. La guerre de Crimée.''
*# ''Paris et la cour pendant le Congrès. La naissance du Prince Impérial. La guerre d'Italie.''
*# ''Les souverains à Paris. Les fêtes des Tuileries. La guerre contre l'Allemagne (1870)''.
*# ''Bataille de Rezonville''
*# ''Bataille de Saint-Privat''

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Canrobert, Francois Certain de}}
[[Kategori:Franske marskalker]]
[[Kategori:Franske ambassadører]]
[[Kategori:ambassadører til Sverige]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Personer fra departementet Lot]]
[[Kategori:Personer fra Italias samling]]
[[Kategori:Personer fra Krimkrigen]]