Redigerer Framtiden i våre hender

{{Infoboks organisasjon}}
'''Framtiden i våre hender''' er en norsk miljøorganisasjon som arbeider for et grønt forbruk og en rettferdig fordeling av verdens ressurser. Organisasjonen er kritisk til det stadig økende forbruket i rike land som [[Norge]] og mener at hensynet til natur og klima er viktigere enn vekst i forbruk og økonomi. Organisasjonen ble grunnlagt av [[Erik Dammann]] i 1974, og ledes i dag av [[Anja Bakken Riise]]. Per 2020 er Framtiden i våre hender Norges største miljøorganisasjon med mer enn {{formatnum:35000}} medlemmer<ref>{{Kilde pressemelding|tittel=Årsmelding FIVH|url=https://www.framtiden.no/dokarkiv/annet/875-arsmelding-2018/file.html|dato=1. januar 2018|nyhetsbyrå=|utgiver=|sitat=|besøksdato=2020-04-28|arkiv-dato=2020-10-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201023213544/https://www.framtiden.no/dokarkiv/annet/875-arsmelding-2018/file.html|url-status=yes}}</ref>.

==Historie==
I 1972 utgav [[Erik Dammann]] boka ''Fremtiden i Våre Hender'', som kom til å prege den norske samfunnsdebatten med sin tematisering av spørsmål knyttet til fattigdom, livsstil og [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøødeleggelser]].<ref name="Aftenposten 2010a">«På denne dag». ''Aftenposten Morgen'', 25.04.2010 side 19 Seksjon: Navn Del: 2</ref><ref name="Klassekampen 2017">Wiik, H. «Boka som vekket Norge». ''Klassekampen'', 20.05.2017, side 10, Seksjon: 2</ref><ref name="Dagsavisen 2014">Sæther, J.M. «Tilbake til Framtiden». ''Dagsavisen'', 12.04.2014, side 26-33</ref><ref name="Vårt Land 2013">Rogstad, B. «Vi er langt -unna målet». ''Vårt Land'', 16.08.2013, side 20</ref><ref name="Aftenbladet 2016">«Erik Dammann 85 år». ''Stavanger Aftenblad'', 09.05.2016, side 46</ref> Sentralt i budskapet til Dammann var en sivilisasjonskritikk som problematiserte økonomisk vekst, økende forbruk, unødvendig fattigdom og forskjellene mellom fattige og rike land.<ref name="Klassekampen 2017"/><ref name="Arr 2015">Schaaning, E. «Dammanns Dom». ''Arr - idéhistorisk tidsskrift'', nr. 2-3, 2015</ref> ''Fremtiden i våre hender'' ble snart en bestselger og ledet opp til dannelsen av folkeaksjonen ved samme navn. Dannelsen av folkebevegelsen foregikk på et folkemøte i Nadderudhallen i Bærum i 1974, der ca. 3000 fremmøtte fikk høre foredrag av Dammann selv, men også bidrag fra [[Arne Næss]], [[Trygve Bull]] og [[Georg Borgstrøm]].<ref name="Klassekampen 2017"/><ref name="Dagsavisen 2014"/><ref name="Vårt Land 2013"/><ref name="Arr 2015"/> Foredrag og innlegg ble senere gitt ut i boken ''Ny livsstil''.<ref>''Ny livsstil. Om folkeaksjonen Fremtiden i våre hender. Med rapport fra åpningsmøtet.'' Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1974.</ref>

Både boka og den etterfølgende folkebevegelsen fikk internasjonal oppmerksomhet.<ref name="Klassekampen 2017"/><ref name="Dagsavisen 2014"/> I 1975 ble det gjort målinger som viste at bevegelsen hadde stor appell i befolkningen.<ref name="Dagsavisen 2014"/> Folkeaksjonen tok i bruk informasjon som sitt viktigste virkemiddel for samfunnsforandring. Et informasjonssenter ble opprettet i [[Oslo]] med [[Erik Dammann]] som daglig leder. Flere tusen mennesker støttet sentret med en årlig kontingent. Etter hvert ble det også dannet lokale grupper over det meste av Norge. Etter at boka ''Fremtiden i våre hender'' ble utgitt på engelsk oppsto det også grupper og søsterorganisasjoner i [[Sverige]], [[Danmark]], [[England]], [[Sri Lanka]] og noen andre land.{{tr}} Slutten av 1970-tallet var gjenstand for flere nyvinninger innenfor organisasjonsarbeidet. I 1978 var pådrivere fra ''Framtiden i våre hender'' med på å starte opp [[Utviklingsfondet]].<ref name="Nordlys 1995">Kroglund, A.P. «Oppstand om bistand». ''Nordlys Morgen'', 06.03.1995, side 46</ref><ref name="Adresseavisen 2006">«Framtiden i våre hender». Adresseavisen, 27.02.2006, side 27</ref> Året etterpå, i 1979, lanserte organisasjonen bladet ''Folkevett''.{{tr}}

Erik Dammann trakk seg som leder av organisasjonen på begynnelsen av 1980-tallet,<ref name="Dagsavisen 2014"/> men var, i samme periode, aktivt involvert i prosjekter. I 1982 var Dammann, og ''Framtiden i våre hender'', med på å starte opp forskningsprosjektet [[Alternativ Framtid]], som blant annet skulle undersøke mulighetene for en mer økologisk bærekraftig samfunnsutvikling.<ref name="Aftenposten 2016a">«Jubilanter». ''Aftenposten'', 09.05.2016, side 32, Seksjon: Navn, Del: 1</ref><ref name="Aftenposten 1984">Parmann,G. «"Alternativ Framtid" ønsker klarsignal for storutredning». ''Aftenposten Morgen'', 02.11.1984</ref> I 1985 begynte [[Steinar Lem]] som talsperson for organisasjonen, og han skulle vise seg å bli en viktig stemme i den norske samfunnsdedebatten i årene som kom.<ref name="NTB 2009">NTB. (5. april 2009) «Ønsker et religionsoppgjør». abcnyheter.no, besøkt 21.09.2018</ref><ref name="Aftenposten 2009">Aftenposten Redaksjon. «Steinar Lem er død». aftenposten.no, besøkt 20.09.2018</ref> Mot slutten av 1980-tallet var Reidar Andestad daglig leder i organisasjonen.<ref name="NTB 1989">«Framtiden i Våre Hender: U-Hjelpen forsømmes». ''NTB'', 12.10.1989</ref><ref name="Aftenposten 1989">«- Uhjelpen blir forsømt». ''Aftenposten Aften'', 13.10.1989 side 6</ref> Andestad ble senere avløst av Tor Traasdahl som ledet organisasjonen utover på 1990-tallet.<ref name="Aftenposten 1992">«Miljøseier i Høyesterett». ''Aftenposten Morgen'', 18.12.1992, side 36</ref>

I 1991 fikk FIVH og Naturskyddsforeningen i Strømstad medhold i Eidsivating lagmannsrett for at miljøvernorganisasjoner har rett til å fremme erstatning i tilfeller der det har forekommet ulovlige utslipp til friområder.<ref name="NTB 1991">«Seier for Miljøorganisasjoner». ''NTB'', 23.04.1991</ref> Problemstillingen ble senere løftet til høyesterett, og i 1992 vant FIVH frem i rettsapparatet med en prinsipiell dom som omhandlet miljøvernorganisasjoners rett til å saksøke bedrifter for brudd på forurensningsloven.<ref name="Aftenposten 1992"/> På midten av 1990-tallet hadde organisasjonen også tiltrukket seg oppmerksomheten til fagbevegelsen. I 1994 uttalte daværende LO-leder [[Yngve Hågensen]] at han så "med interesse på det arbeidet Framtiden i våre hender" gjorde.<ref name="NTB 1994">Fossmark, H. «Ville redde verden. Kampen fortsetter for stifteren av Framtiden i våre hender». ''Klassekampen'', 06.05.2011, side 28</ref> Senere kom nyskaping knyttet til organisasjonens nyhets- og informasjonsarbeid. I 1995 etablerte FIVH det journalistiske prosjektet [[Norwatch]], som er underlagt redaktørplakaten, og har som oppgave å følge med på norsk næringslivs etiske praksis i utenlandske markeder.<ref name="Adresseavisen 2006"/><ref name="Dagbladet 2005">«Fakta Norwatch». ''Dagbladet'', 12.09.2005, side 40, Del: 1 (Faktaboks)</ref> Men det var også nye prosjekter på forbrukerområdet. I 1998 var FIVH en pådriver for den norske markeringen av «Buy Nothing Day», som ble markert under navnet "Kjøpefri dag".<ref name="NTB 1998">«Lørdag er kjøpefri dag». ''NTB'', 27.11.1998</ref> I tillegg til dette publiserte organisasjonen, gjennom hele 1990-tallet, en rekke rapporter som satte søkelys på utvalgte politiske og sosiale problemstillinger knyttet til miljø og forbruksvekst.<ref>Se underliggende avsnitt: Publikasjoner og Rapporter</ref>

I 2001 overtok [[Arild Hermstad]] stillingen som daglig leder i organisasjonen.<ref name="Nordlys 2001">«Aktuelt Arild Hermstad». ''Nordlys Morgen'', 24.07.2001 side 29</ref> Publiseringen av rapporter fortsatte, og på starten 2000-tallet begynte det også å komme rapporter fra organisasjonens eget forskningsinstitutt;  ''Framtiden i våre henders forskningsinstitutt''.<ref name="Aftenposten 2000">Skogstrøm, L. «Vil heller ha mer penger enn mer tid med foreldrene». ''Aftenposten Morgen'', 01.12.2000, side 4</ref><ref name="Dagbladet 2001">Enger, E. (1. juli 2001) «Vero Moda og Benetton er de største miljøsynderne». dagbladet.no, besøkt 17.09.2018</ref><ref name="Klassekampen 2003">Løkeland-Stai, E. (21. januar 2003) «Ingen tvil fra FIVH». klassekampen.no, besøkt 19.09.2018</ref> Organisasjonenen fortsatte også  å engasjere seg på forbrukerområdet. På midten av 2000-tallet inngikk FIVH i en allianse, med bl.a Forbrukerombudet og Barneombudet, mot reklame i skolen.<ref name="Aftenposten 2005a">Henmo, O. (26. juni 2005) «Veileder for skolereklame». aftenposten.no, besøkt 05.10.2018</ref> I 2006 var organisasjonen med på å starte opp [[Besteforeldrenes klimaaksjon]].{{tr}} I 2008 ble tidligere Arbeiderparti-statsråd, og LO-leder, [[Gerd Liv Valla]] valgt inn som styremedlem i organisasjonen.<ref name="Aftenposten 2008">Aftenposten redaksjon (3. nov. 2008) «Valla inn i Framtiden i våre hender». aftenposten.no, besøkt 23.09.2018</ref><ref name="Klassekampen 2014">Ekeberg, E. (8. mai 2014) «Her er Gerd-Liv Vallas oppskrift». klassekampen.no, besøkt 26.09.2018</ref>

På midten av 2010-tallet gikk FIVH sammen med Forbrukerrådet og lanserte Etisk Bankguide; en rangering av norske bankers etiske praksis.<ref name="NTB 2016">«Norske banker rangert i etikkundersøkelse». ''NTB'', 16.11.2016</ref><ref name="Klassekampen 2017b">Nicolajsen, S. «LO-bank får etikk-kritikk». ''Klassekampen'', 02.01.2017, side 8</ref><ref name="Aftenposten 2017">Mikalsen, K-E. (7. nov. 2017) «Norske banker har «fått bedre samvittighet»». aftenposten.no besøkt 15.09. 2018</ref> Arild Hermstad satt som leder frem til 2017.<ref name="Aftenposten 2018b">Gjerde og Barstad. (12. mai 2018) «Arild Hermstad valgt til ny leder i MDG». aftenposten.no, besøkt 21.09.2018</ref> Han ble avløst av [[Anja Bakken Riise]], som er organisasjonens nåværende leder.

==Organisasjon==

Framtiden i våre hender er organisert som en frivillig medlemsorganisasjon og hovedkontoret fungerer som et informasjonssenter.<ref name="framtiden.no">[https://www.framtiden.no/200805202283/om-oss/statutter-og-vedtekter/vedtekter-for-framtiden-i-vare-hender.html «Vedtekter for Framtiden i våre hender»], https://www.framtiden.no, besøkt 23 september 2018. Siste endringer vedtatt på landsmøtet 12. november 2016</ref> Organisasjonen hadde i 2019 over 38.000 medlemmer.<ref name="Bistandsaktuelt 2017">{{Kilde www|url=https://www.framtiden.no/om-oss.html|tittel=Om oss|besøksdato=2020-01-09|fornavn=Framtiden i våre|etternavn=hender|språk=nb-NO|verk=Framtiden.no}}</ref>

Organisasjonens øverste styringsorgan, og besluttende myndighet, er Landsmøtet. Ifølge vedtektene avholdes Landsmøtet hvert andre år. Landsmøtet vedtar den offisielle politikken; behandler årsregnskap og beretninger;  vedtar toårsstrategien; gjennomfører valg; forvalter organisasjonens profil og offisielle navn; behandler innkomne saker og forslag. I tiden mellom landsmøtene styres organisasjonen av et Hovedstyre. På lokalt nivå har organisjonen lokallag, som i noen tilfeller kan utvides til regionlag.<ref name="framtiden.no"/>

Ifølge vedtektene arrangeres det i tillegg en landssamling hvert andre år. Landssamlingen fungerer som et politisk verksted, et møtested for skolering og debatter.<ref name="framtiden.no"/>

==Kjernesaker==
Blant de kjernesaker som organisasjonen jobber for er:
# levelønn og arbeiderrettigheter<ref name="Aftenposten 2014">Barstad, S. (30. april 2014) «Krangler så fillene fyker om klesproduksjon». aftenposten.no, besøkt 14.08.18</ref>
# redusert kjøttforbruk<ref name="Dagsavisen 2018">Rønold, I. (27. juni 2018) «Dropp biffen i sommer!» dagsavisen.no, besøkt 14.08.18</ref>
# fossilfrie investeringer<ref name="Dagsavisen 2012">Rønold, I. (17. juli 2012) «Spare? Nei, takk!» dagsavisen.no, besøkt 14.08.18</ref><ref name="Ny Tid 2018">Berg, V.T.(5. april 2018) «Olje – fortidens industri». nytid.no, besøkt 14.08.18</ref> 
# etiske retningslinjer for Oljefondet<ref name="Dagbladet 2002">Ergo, T. (6. mars 2002) «Slakter oljefondet». dagbladet.no, besøkt 14.08.18</ref>
# åpenhet i klesbransjen<ref name="Aftenposten 2016b">Braathen, F. (7. juni 2016) «Nå må Regjeringen utrede ny etikklov». aftenposten.no, besøkt 14.08.18</ref><ref name="Aftenposten 2018a">Adridge, Valvik og Bruaset (21. mars 2013) «H&M gir etter for press». adressa.no, besøkt 14.08.18</ref>
# oljefondet ut av kullindustrien<ref name="NRK 2014">Dahlback og Kohlberg (4. januar 2014) «Vil ha Oljefondet ut av kullindustrien». nrk.no, besøkt 14.08.18</ref>

==Publikasjoner og rapporter==
Helt siden 1990-tallet har ''Framtiden i Våre Hender'' satt fokus på dagsaktuelle politiske saker gjennom publisering av en rekke rapporter. Disse rapportene ble ofte omtalt i media. I tillegg til enkeltrapporter begynte det også å komme årlige statusrapporter.

På begynnelsen av 1990-tallet kom to rapporter som henvendte seg til samferdselsektoren. I 1990 kom en rapport som fremhevet hydrogen som et miljøvennlig alternativ til bensin og diesel,<ref name="NTB 1990">«Hydrogen mulig alternativ til forurensende drivstoff». ''NTB'', 10.01.1990</ref> og i 1991 kom en  rapport der organisasjonen argumenterte for en langsommere utskifting av bilparken.<ref name="Aftenposten 1991">Kluge, L. «- Nye biler skader miljøet». ''Aftenposten Aften'', 19.11.1991, side 2</ref> Senere kom rapporter som aktualiserte internasjonale politiske spørsmål. I 1992 utga organisasjonen en rapport der de kritiserte GATT-forhandlingene og de negative aspektene ved en mulig økt mat-import.<ref name="Aftenposten 1992b">Mathismoen, O. «- Usolidarisk GATTkritikk». ''Aftenposten Morgen'', 07.01.1992, side 9</ref> I 1993 kom første utgave av ''I-hjelpen'', en rapport som problematiserte Norges fordel av å handle med U-land i en situasjon der råvareprisene var fallende. Rapporten var laget av forsker Jon Hille, på oppdrag fra FIVH,<ref name="FIVH 1993">Hille, John (1993) «I-hjelpen - om de fattiges bistand til de rike». Oslo:  Framtiden i våre hender, 71 s.</ref><ref name="Aftenposten 1993">Løvik, O.A. «Milliardgevinst på uland». ''Aftenposten Morgen'', 12.01.1993, side 27</ref> og skulle vise seg å bli en årlig rapport.<ref name="Klassekampen 2005">Klassekampen redaksjon (Mandag 17. januar 2005) «Norge får i-hjelp». klassekampen.no, besøkt 21.09.2018</ref><ref name="NRK  2007">NTB. (30.12.2007) «Rekordstor «i-hjelp» i 2006». nrk.no, besøkt 24.09.2018</ref>

I 1995 etablerte organisasjonen den årlige rapporten ''Økologisk Utsyn''.<ref name="Dagbladet 1999">Ellingsen; Gjeruldsen; Hagen; Sarastuen og Vassnes. «Kjøpefesten: Nå shopper vi som gale». ''Dagbladet'', 17.07.1999, side 19</ref> Samme år satte organisasjonen fokus på "det klassiske naturvernet" og kom med en uoffisiell rangering av innsatsen på området. I rapporten, som var laget Steinar Johannessen på oppdrag fra FIVH, kom Norge på en andreplass blant OECD-landene. Hovedkonklusjonen i rapporten var at fattige land vernet mest.<ref name="Aftenposten 1995">Spence, T. «Naturvern i rike land: Norge nest best». ''Aftenposten Morgen'', 27.12.1995, side 18</ref> I 1996 var dagsorden på nytt rettet mot internasjonal handel og råvarepriser. I en rapport problematiserte organisasjonen en handelssituasjon der Norge lå an til å tjene mye penger på import fra fattige land.<ref name="NTB 1996">«Norge tjener milliarder på U-landsvarer». ''NTB'', 29.01.1996</ref> I 1998 var budskapet i FIVH-rapporten at den økonomiske veksten i Norge ikke medførte et mer miljøvennlig forbruk,<ref name="Aftenposten 1998">Olaussen, L.M. «Ny FIVH-rapport om nordmenn: Kjøper miljøfiendtlig luksus». ''Aftenposten Morgen'', 10.07.1998</ref> og i 1999 omtalte organisasjonen den norske forbruksveksten i lys av den årlige tilstandsrapporten ''Økologisk Utsyn''.<ref name="Dagbladet 1999"/>

I 2000 kom en rapport som hevdet at Norge lå på etterskudd i forhold til de internasjonale avtalene de hadde signert på miljøområdet.<ref name="VG 2000">NTB. (16 November. 2000) «Langt igjen til Norges miljømål». vg.no, besøkt 05.10.2018</ref> På starten av det nye tiåret begynte det også å komme rapporter fra ''Framtiden i våre henders forskningsinstitutt''. Dette var rapporter som i all hovedsak problematiserte aspekter ved forbrukersamfunnet.<ref name="Aftenposten 2000"/><ref name="Dagbladet 2001"/> Men også miljøvern stod på agendaen. I rapporten ''Miljøtrusler og døve ører'' (2001) argumenterte organisasjonen for at miljøkatastrofer kunne vært unngått hvis man hadde lyttet til advarsler og relevant kunnskap.<ref name="Klassekampen 2001">Schou, L. «Miljøkatastrofer kunne vært unngått». ''Klassekampen Morgen'', 18.08.2001</ref>

Deretter fulgte flere rapporter som satte fokus på spisevaner, matproduksjon og forbruk. Både i 2002 og 2005 kom det rapporter som argumenterte for et redusert kjøttforbruk.<ref name="Dagsavisen 2002">Sandberg, T. «Vil ha dyrere kjøtt». ''Dagsavisen Morgen'', 15.09.2002, side 11</ref><ref name="Aftenposten 2005b">Diesen, T. «Vegetar-mat best for miljøet». ''Aftenposten Morgen'', 14.10.2005, side 18</ref> Forbruksvekst var et gjennomgående tema for flere rapporter, deriblant den årlige rapporten ''Økologisk Utsyn'' som i 2004 omtalte betydelige forbruksveksten i Norge.<ref name="Dagsavisen 2004">Bang, H.K. «Nordmenn shopper som aldri før». ''Dagsavisen Morgen'', 19.12.2004, side 6</ref> Den årlige rapporten ''I-hjelpen'' fortsatte også å sette politisk dagsorden i det nye tiåret, med sin problematisering av lave råvarepriser og internasjonal handel. En situasjon, som ifølge FIVH, skapte en situasjon der pengestrømmen, på tross av bistand, fortsatte å gå tilbake til I-land.<ref name="Klassekampen 2005"/><ref name="Aftenbladet 2005">NTB. (17. januar 2005) «- Norge får i-hjelp fra fattige land». aftenbladet.no, besøkt 24.09.2018</ref><ref name="Dagsavisen 2005">Iversen, I.A (15. november 2005 ) «Frihandel i våre hender». dagsavisen.no, besøkt 24.09.2018</ref> I 2007 kom en rapport som satte fokus på bruktklær, og som hevdet at eksport av norske bruktklær skapte problemer for den lokale tekstilindustrien i fattige land.<ref name="Aftenposten 2007">Dregelid, S. (14. juli 2007) «Vi vil produsere selv!» aftenposten.no, besøkt 05.10.2018</ref> Noe av den samme problematikken ble videreført i en senere rapport, fra 2010, som satte fokus på rettigheter hos arbeidere i den asiatiske tekstilbransjen, spesielt knyttet til begrepet «levelønn».<ref name="Aftenposten 2010b">Haugnes, G.M.  (17. oktober 2010) «De har bare råd til mat». aftenposten.no, besøkt 15.09.2018</ref>  Et tema som skulle vise seg å ble en viktig sak for FIVH i årene som kom.<ref name="Aftenposten 2014"/>

I 2014 kom en rapport som problematiserte kortreist mat i forhold til miljøgevinst. Som i tidligere rapporter argumenterte FIVH for en reduksjon i forbruket av kjøtt til fordel for et mer plantebasert kosthold.<ref name="Dagbladet 2014">Njarga, B.B. (9. november 2014) «Bortkastet med kortreist mat»? dagbladet.no, besøkt 29.09.2018</ref> Bærekraftig matproduksjon var også tema for en rapport som kom sommeren 2017.<ref name="VG 2017">Kroken, E.T. (6. juni 2017) «Ny rapport: Spis reker og jordbær med god miljøsamvittighet». vg.no, besøkt 26.09.2018</ref> Senere, samme år, kom en rapport som påpekte hvordan økningen i Nordmenns reiseaktivitet ikke var forenlig med de politiske målene som var satt for den norske samferdselssektoren med hensyn til reduksjon av klimagassutslipp.<ref name="Dagsavisen 2017">Sandberg, T. (2. oktober 2017) «50 ganger rundt ekvator». dagsavisen.no, besøkt 15.09.2018</ref>

=== Magasinet ''Framtiden i våre hender'' ===
Framtiden i våre hender har siden oppstarten gitt ut magasiner og aviser. I starten ga organisasjonen ut avisen ''Ny livsstil'', der Damman var ansvarlig redaktør i oppstarten. ''Ny Livsstil'' skiftet navn til ''Folkevett'' i 1979, <ref name="Dagsavisen 2014"/><ref name="Adresseavisen 2006"/>, og har senere {{når}} skiftet navn til ''Framtiden i våre hender''. Magasinet distribueres både fysisk og digitalt. Det distribueres hovedsaklig til organisasjonens medlemmer, men kan og kjøpes i løssalg.

Magasinet ''Framtiden i våre hender'' utkommer tre ganger i året og har {{Per|2019|lc=yes}} et opplag på {{formatnum:25276}}.<ref>{{Kilde www|url=https://fagpressekatalogen.no/magasiner/0038/|tittel=0038|besøksdato=2024-04-12|språk=no|verk=Fagpressen}}</ref>

=== ''Norwatch'' ===
''Norwatch'' var en nyhetstjeneste som rapporterer om norske selskapers investeringer og handel med utviklingsland. Norwatch undersøkte om norske selskap har to standarder, én for Norge og én for utviklingsland, og om de følgelig opptrer i samsvar med menneskerettighetskrav og krav til [[helse, miljø og sikkerhet]] også i fattige land. Norwatch dekte også saker knyttet til norsk investeringsetikk.

Nettstedet eides av Framtiden i våre hender, men ble drevet som en uavhengig redaksjonell enhet underlagt [[redaktørplakaten]].{{tr}} Norwatch ble etablert i 1995 og ble først utgitt som nyhetsbrev, men i 2003 gikk det over til primært å være en Internettpublikasjon. I tillegg til nettnyhetene hadde Norwatch faste sider i magasinet ''Folkevett'' og utgta rapporter som Norwatch-Tema.

Tjenesten ble lagt ned i 2010 og temaet dekkes av Fremtiden i våre henders øvrige virksomhet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=NorWatch|url=https://snl.no/NorWatch|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-08-18|språk=no|fornavn=Jens Petter|etternavn=Toldnæs}}</ref>

==Se også==
*[[Mitt klima]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.framtiden.no/om-oss/historie/ Om organisasjonens historie] {{Wayback|url=http://www.framtiden.no/om-oss/historie/ |date=20101006024340 }}
* [http://www.besteforeldre.framtiden.no Besteforeldrenes klimaaksjon] {{Wayback|url=http://www.besteforeldre.framtiden.no/ |date=20120613085538 }}

{{RORG-medlemmer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske miljøorganisasjoner]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1974]]