Redigerer Frøavl

{{norgesfokus}}
[[Fil:Frøavl løk Even Bratberg.jpg|thumb|Frøavl av løk. {{byline|Even Bratberg}}]]
'''Frøavl''' er dyrking av nyttevekster for å skaffe såfrø for bruk. Dersom avlingsmengden og kvaliteten på avlingen skal holdes på det nivået som høyt foredlede sorter og moderne dyrkingsteknikk gir mulighet for, trengs en planmessig frøavl. For de artene som dyrkes i størst omfang i landet, produseres såfrøet i Norge. Kvalitetskrav til såfrøet og organisering av frøavlen er regulert gjennom forskrift om såvarer som er hjemlet i [[matloven]]. Dette regelverket er underlagt EØS-avtalen og følger EUs regelverk.

== Definisjoner ==
Frøavl er en felles betegnelse på norsk produksjon av frø (såfrø) for jordbruks- og hagebruksvekster.

I betegnelsen ''jordbruksvekster'' ligger korn, oljevekster og poteter, samt gras, kløver og andre fôrvekster.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk hagebruksleksikon Bind 1|etternavn=|fornavn=|utgiver=Aschehoug & Co|år=1960|isbn=|utgivelsessted=|sider=446|kapittel=}}</ref>

I betegnelsen ''hagebruksvekster'' ligger en rekke arter innen grønnsaker, frukt og bær, samt blomster, plengras og prydplanter.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk hagebruksleksikon Bind 1|etternavn=|fornavn=|utgiver=Aschehoug & Co|år=1960|isbn=|utgivelsessted=|sider=374|kapittel=}}</ref>

== Historikk ==
Før det ble opprettet frøkontrollvirksomheter, var det til dels lovløse tilstander i frøhandelen. I Tyskland var det blant annet fabrikker som produserte «kløverstein» (steiner som var farget som kløverfrø) til å blande inn i frøpartiene for å øke vekten. Professor Friedrich Nobbe i Tyskland så at grunnlaget for svindelen var manglende frøkunnskap og ingen mulighet til å få frøkvaliteten undersøkt. Han startet derfor verdens første frøkontroll-laboratorium i 1869.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Frøkontrollen i Norge 100 år|etternavn=Statens Frøkontroll|fornavn=|utgiver=Landbruksforlaget|år=1984|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=110 - 148|kapittel=}}</ref>

I Norge startet landbrukslærer Bastian Larsen opp Haug Frøkontrollstasjon i Vardal ved Gjøvik i 1884. Etter et par år ble stasjonen flyttet til Kristiania og overtatt av Staten i 1899. Senere ble det opprettet flere andre frøkontrollstasjoner, blant annet i Bergen og Trondheim.

Uten et lovverk i ryggen, var det likevel vanskelig å få gjort noe med omsetningen av dårlig såfrø.  Et av problemene var at import frø ble omsatt som norsk, men sortene passet ikke i Norge. I 1913 bestemte myndighetene at utenlandsk frø av kløver og timotei skulle farges rødt. Dette hjalp og ordningen med farging varte til ut på 1960-tallet. Det var likevel behov for en lov som regulerte hele såvareomsetningen. Denne kom i 1924<ref name=":1" />.

Samme år flyttet Statens Frøkontroll til Landbrukshøgskolen i Ås (NLH, nå [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet|NMBU]]). Fra 1930 ble den tillagt ansvaret for feltkontroll og markforsøk i tillegg til såvareanalyser. Etter en rekke organisasjonsmessige endringer videreføres håndhevingen av regelverket av [[Mattilsynet]] og frøkontrollvirksomheten i et eget aksjeselskap, Kimen såvarelaboratoriet AS. 

== Frøavl av korn – såkornproduksjon ==

=== Såkornproduksjon i Norge ===
Bonden som dyrker korn, kan benytte eget såkorn (såvare) eller han kan kjøpe det i en såvareforretning. Såvaren som omsettes er sertifisert. Det betyr at den er offentlig kontrollert i forhold til bestemte krav. (Ref. Mattilsynets hjemmeside) I Norge var det i 2015 sertifisert produksjon for kornartene bygg, havre og hvete på ca. 250 000 dekar.<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/savarer_og_annet_formeringsmateriale/savarer/sertifisert_produksjon_av_saavarer.3083|tittel=Mattilsynets hjemmeside|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=}}</ref>

=== Kvalitetskrav til såkornet ===
Det kreves at såvaren har god spireevne, lite frøoverførte sykdommer og lavt innhold av frø av ugras. Såvaren skal ikke inneholde floghavre. Produksjon av såkorn foregår etter spesifikke regler på grunnlag av en skriftlig kontrakt mellom en såvareforretning og en bonde som produserer såkornet.<ref name=":2" />

=== Godkjenning av såkornet ===
[[Mattilsynet]] sertifiserer såvaren på bakgrunn av resultater fra en kontrolldyrking av såkornpartiene, kontroll av arealer der såvaren dyrkes på kontrakt og analyser av spireevne og renhet i den ferdige såvaren.<ref name=":2" />

== Frøavl av gras og kløver ==
Frøavl av gras og kløver sikrer frøforsyningen av klimatilpassede sorter til bruk i eng, beite og grøntanlegg over hele landet. Det dyrkes frø av om lag 35 sorter fordelt på femten ulike arter av gras og kløver<ref name=":0">{{Kilde www|url = http://froavl.no/sok/PDF/2015/0/893.pdf|tittel = Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2013-2014|besøksdato =|forfattere = Lars T. Havstad og Trygve Aamlid|dato =|forlag =}}</ref>

=== Frøavlsforskning ===
Det er Norsk institutt for bioøkonomi, [[Norsk institutt for bioøkonomi|NIBIO]], avdeling Korn og frøvekster, som har nasjonalt ansvar for frøavlsforskningen i Norge. Forskningen foregår på Landvik forskingssenter ved Grimstad, Der har de nærmere 50 års erfaring med dyrkingstekniske frøavlsforsøk og arbeider i nært samarbeid med engvekstforedlerne i Graminor, Norsk frøavlerlag og Norsk Landbruksrådgiving for å oppnå en effektiv og miljøriktig produksjon både i konvensjonell og økologisk frøavl.

=== Arter i norsk frøavl av gras og kløver ===
De viktigste artene er [[timotei]], [[Svingel|engsvingel]] og [[rødkløver]]. En rekke andre arter har også norsk frøavl for spesielle bruksområder, for eksempel bladfaks for fôrproduksjon på tørkesvak sandjord, [[Hvitkløver|kvitkløver]] for varige og produktive beiter, [[Svingel|sauesvingel]] for hyttetak og revegetering i fjellet. Samlet areal for denne produksjonen var i 2014 ca. 36 000 dekar <ref name=":0" />

== Frøavl av grønnsaker ==

=== Historikk ===
Det var først og fremst frøavl på [[Vanlig nepe|nepe]] og [[kål]]. Etter hvert som [[kloster]]vesenet kom til landet, ble det tatt i bruk og frøavlet en del [[urter]] og andre grønnsakslag. Ut over på 1600-tallet kom [[Erteslekta|erter]], [[bønne]]r og noe senere [[kålrot]], som det også kunne avles frø av hos oss. Frøavlen var likevel tilfeldig og til husbehov, og mye av frøet ble importert. Etter hvert som det ble etablert handelsgartnerier tidlig på 1800-tallet, ble det satt i gang frøavl av mange arter. Særlig aktive var handelsgartneriet [[Olsens Enke]] ved Oslo og litt senere Mons K. Fuhr i [[Grimstad Gartneri]]. Da første verdenskrig begynte, ble all frøimport stanset. Staten oppnevnte i 1916 en Frøkomité som organiserte en innenlandsk frøavl på de viktigste jord- og hagebruksvekster. Frøavlen ble støttet økonomisk av Staten og fikk ganske snart et svært stort omfang. Som eksempel ble det i 1921 produsert 96 tonn grønnsak- og rotvekstfrø, hvor 45 tonn var [[turnipsfrø]], 17 tonn erter og 15 tonn kålrotfrø. Det ble  avlet frø på over 30 ulike grønnsakslag.<ref>{{Kilde www
|tittel = Frøavl av grønnsaker og rotvekster
|url = http://www.nb.no/nbsok/nb/8a73ff9b706e010d78f3c840327e3b77#0
|utgiver = Grøndahl & Søn
|besøksdato = 2016-02-04
| forfatter=Astri Frisak
}}</ref>

=== Frøavl av grønnsaker i dag ===
I dag foregår det lite yrkesmessig frøavl av grønnsaker i Norge, unntatt for noen norske sorter av kålrot og nepe samt [[karve]] på kontakt med [[Arcus]]. Derimot er et det blitt stor interesse for å dyrke frø selv på hobbybasis og på den måten ta vare på gamle sorter. Det er mange grunner til at noen vil avle frø selv. Frø av gamle sorter som vi kjenner og liker, er kanskje ikke å få tak i lengre, og nyere sorter forsvinner også etter hvert fra markedet. En «hjemmefrøavl» av utvalgte sorter er både spennende og faglig utfordrende og gjør hagearbeidet enda mer interessant.{{tr}} I tillegg er dette en enkel og sikker måte å ta vare på gamle sorter på, for eksempel ved en organisert frøavl fordelt på «kulturklubber». I samarbeid med Norsk genressurssenter for kulturplanter<ref>{{Kilde www
 |tittel      = Norsk genressurssenter
 |url         = http://www.skogoglandskap.no/avdeling/avdeling_genressurssenteret/department_view
 |utgiver     = www.skogoglandskap.no
 |besøksdato = 2016-02-04
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20160204200055/http://www.skogoglandskap.no/avdeling/avdeling_genressurssenteret/department_view
 |arkivdato   = 2016-02-04
}}</ref> er det utarbeidet en brosjyre<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.skogoglandskap.no/filearchive/froeavlavgroennsakerebratbergtilweb.pdf
 |tittel      = Frøavl av grønnsaker
 |besøksdato = 4.2.2016
 |forfatter   = Even Bratberg
 |dato        = 
 |utgiver     = Institutt for skog og landskap
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20121212221345/http://www.skogoglandskap.no/filearchive/froeavlavgroennsakerebratbergtilweb.pdf
 |arkivdato   = 2012-12-12
}}</ref> som omtaler frøavl av de fleste grønnsakslagene våre som en hjelp og støtte til de som selv vil avle frø i liten skala i egen hage.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Grønnsaker]]