Redigerer Fotografi

{{se også|Fotografi (tidsskrift)}}
{{Opprydding|Kildeløs definisjon som bare beskriver analog fotografering}}
<onlyinclude><!-- la onlyinclude stå! -->
[[Fil:2016-11-13 01 Kjeungskjær Lighthouse, Sør-Trøndelag, Norway.jpg|right|thumb|Fotografi av [[Kjeungskjær fyr]] {{Byline|Gordon Leggett (2016)}}]]
'''Fotografi''' er en permanent gjengivelse av et [[bilde]] ved hjelp av [[lys]], [[optikk]] og lysfølsomme materiale som kan lagre bildeinformasjonen. Gjengivelsen kan være [[monokromatisk]] (sort/hvitt) eller flerfarget.

Et fotografisk bilde dannes ved å [[eksponering|eksponere]] en lysfølsom overflate, for eksempel en [[Fotografisk film|film]] eller en lysfølsom [[bildebrikke]], for lysstråler gjennom et optisk system ([[kamera]]). Det optiske systemet kan være så enkelt som et hull, en [[optisk linse]] eller et [[objektiv]], som er et sett av [[optisk linse|linseelementer]] som samler og fokuserer lysstrålene.</onlyinclude> <!-- la /onlyinclude stå! -->

Et fotografi er, i motsetning til [[Malerkunst|maleri]], [[grafikk]] eller andre former for bilder, en eksakt gjengivelse av motivet som dannes i eksponeringsøyeblikket.{{omstridt}} Men ønsker man et mer kunstnerisk uttrykk eller av annen årsak å endre på fotoet kan man etterbehandle det enten, med manuell [[Håndkolorering|fargelegging]], [[Fotomanipulasjon|retusjering]], redigering eller etterbehandling ved hjelp av forskjellig [[programvare]].

Fotografier har være viktige for å dokumentere historiske hendelser og dagliglivet tilbake i historien.

== Etymologi ==
Ordet fotografi kommer fra [[gresk]]  og består av ordene φῶς (phos) som betyr lys og γραφή (graphê) som betyr tegning. Sammen forstås de som å tegne med lys eller lystegning.

== Fotografiets historie ==
[[Fil:View from the Window at Le Gras, Joseph Nicéphore Niépce.jpg|thumb|right|250px|Nicéphore Niépces tidligst overlevende fotografi, omkring 1827. Dette bildet ble fotografert med åtte timers eksponeringstid, noe som førte til at sollys var synlig på begge sider av bygningene.]]

Fotografiet er resultatet av å kombinere flere tekniske oppdagelser. I lang tid før de første fotografier var laget, oppfant [[Al-Haitham|Abu-Ali al-Hasan ibn al-Haitham]] (Alhazen) (965–1040) [[camera obscura]] eller hullkameraet,<ref>Nicholas J. Wade, Stanley Finger (2001), "The eye as an optical instrument: from camera obscura to Helmholtz's perspective", ''Perception'' '''30''' (10), s. 1157–1177.</ref> [[Albertus Magnus]] (1139–1238) oppdaget [[sølvnitrat]] og Georges Fabricius (1516–1571) oppdaget [[sølvklorid]]. Daniel Barbaro beskrev et diafragma i 1568. Wilhelm Homberg beskrev hvordan lyset mørknet noen kjemikalier (fotokjemisk effekt) i 1694. Boken Giphantie (av den franske Thiphaigne de La Roche, 1729–1774) beskrev hva som kan bli fortolket som fotografi.

Fotografiet som anvendelig prosess går tilbake til [[1820-årene]], med utviklingen av kjemisk fotografi. Det første stabile fotografiet var et bilde produsert i 1826 av den franske oppfinneren [[Joseph Nicéphore Niépce]]. Bildet hadde åtte timers eksponeringstid, så han forsøkte å finne en ny prosess. Han arbeidet sammen med [[Louis Daguerre]], de eksperimenterte med sølvforbindelser basert på en oppdagelse av [[Johann Heinrich Schultz]] i 1724, at en sølv- og krittmikstur mørkner når den blir eksponert for lys. Niépce døde i 1833, men Daguerre fortsatte arbeidet og nådde omsider høydepunktet med utviklingen av [[Daguerreotypi|daguerreotypiet]] i 1839.

[[Hercules Florence]] laget allerede i 1832 en svært lik prosess, og han kalte den ''Photographie''. [[William Fox Talbot]] hadde tidligere oppdaget en annen måte å ordne et sølvprosessbilde, men hadde holdt det hemmelig. Etter å ha lest om Daguerres oppfinnelse, foredlet Talbot sin prosess, slik at den kunne bli rask nok til å ta fotografier av mennesker. Innen 1840 hadde Talbot oppfunnet [[kalotyp]]-prosessen, <!--fra engelsk, calotype--> som lager negative bilder. [[John Herschel]] laget mange bidrag til de nye metodene. Han oppfant [[cyanotyp]]-prosessen, nå kjent som blåkopi. Han var den første som brukte betegnelsene «fotografi», «negativ» og «positiv».
[[Fil:Harald_Renbjør_-_Gutt_på_ski_-_1907_-_Levanger_Museum_-_Inventarnr._LEM.006.F.0033.jpg|miniatyr|Skiløperen Foto: [[Harald Renbjør]] 1907. Trefargefotografi, originalen befinner seg på [[Levanger Museum]].]]
[[Fil:Tartan_Ribbon.jpg|miniatyr|Det første fotografiet laget ved hjelp av tre farger. Bildet er tatt i 1861 av Thomas Sutton og viser en farget sløyfe, også kalt en [[Tartan]]-sløyfe.]]
Helt siden fotografiets barndom hadde mange eksperimentert med ulike metoder for fargefotografering, og i 1907 introduserte [[Brødrene Lumière]] Autochrome for markedet, den første kommersielt tilgjengelige metoden for å ta bilder i farger. Brødrenes fremgangsmåte gikk blant annet ut på å dekke en glassplate med en film bestående av kornene i potetstivelse. Disse stivelseskornene hadde på forhånd blitt badet i fargestoff, slik at de var henholdsvis røde, grønne og blå og fungerte dermed som et lysfilter. Dette laget ble igjen dekket av et tynt lag emulert væske. Å ta et bilde forutsatte likevel relativt lang eksponeringstid, og glassplatene var tunge for fotografer å ha med seg på reise, så da fotografisk film begynte å dukke opp i 30-årene, ble Autochrome gradvis faset ut.<ref>[http://news.nationalgeographic.com/2015/01/150131-pictures-autochrome-color-photography-history-people-culture/ These Beautiful Antique Photos Were Made With Potato Starch]</ref><ref>[http://www.artbook.com/9781597112260.html Color Rush - American Color Photography from Stieglitz to Sherman]</ref>

=== Fargefotografi ===

==== Trefargefoto ====
Trefargefoto er den eldste fargefotografiteknikken. Prinsippet ble beskrevet teoretisk allerede i 1855 av [[James Clerk Maxwell]], men først vist i praksis i 1861 under et foredrag i London.<ref>Nils Torske. " ..og det ble farger.." - en ukjent forskers innsats for fargefotografiets utvikling, Harald Renbjør,Levanger. Utgitt av Levanger Museum, 2003. ISBN 82-90842-05-8</ref> Trefargefoto er komplisert å utføre og fikk aldri noe stort omfang. [[Harald Renbjør]] (1889–1956) fra Levanger var norsk pioner i fargefotografering og utforsket trefargefotoet sammen med andre fargefototeknikker gjennom hele livet.<ref>[http://levangermuseum.com/fotohistorie/ fotohistorie] {{Wayback|url=http://levangermuseum.com/fotohistorie/|date=20131021115647}} hos levangermuseum.com</ref>

Motivet blir fotografert på tre forskjellige glassplater gjennom rødt, grønt, og blått filter. Etter at negativene er framkalt lages positiver av disse ved å kontaktkopiere dem. Platene kan også kontaktkopieres direkte. Ved å projisere positivene gjennom tilsvarende filtre i register, oppstår et bilde i riktige farger. Det er også mulig å lage kopier på papir ved hjelp av prosesser tilsvarende ''Dye Transfer''-prosessen.

== Fotografiet i dag ==
I dag fotograferer vi flere bilder enn noen gang før. Muligheten til å fotografere med [[mobiltelefon]], som de fleste har for hånden, har vært sterkt medvirkende til dette. Men også [[Digitalkamera|digitalkameraet]] som gjør det enkelt og rimelig å ta bilder har vært medvirkende. Når man benytter [[fotografisk film]] må man først kjøpe en filmrull med 24 eller 36 bilder, så må man ta alle bildene før man sender filmen inn til fremkalling. Det tar lang tid før man får se bildene og man har ingen mulighet til å redigere dem. Kostnaden blir også høy i forhold til digitalkamera eller mobiltelefon.

Det at det er enkelt å rimelig ta bilder gjør at vi er omgitt av bilder hele tiden, også på internett og sosiale medier. Kjappe bilder er forbruksvare for alle.

Mange har bildene sine lagret digitalt på mobiltelefonen eller på et annet datamedia. Men også mange ønsker å benytte egne bilder i fysisk form som veggbilder eller [[Fotoalbum|album]]. Før hadde man kun mulighet til å få bildene på [[Fotopapirstørrelser|fotopapir]] men nå kan man også få bilder på [[lerret]], [[Polymetylmetakrylat|akrylglass]] eller [[aluminium]]<nowiki/>plater.

== Fotografi sjangere ==
=== Portrettfotografier ===
''Utdypende artikkel: [[Portrett]]''

Portrettfotografi er en av de eldste formene for fotografi, den er like gammel som fotografiet. Det er, som i malerkunsten, en populær sjanger som primært registrerer utseendet til modellen, men ofte legges det også vekt på å vise personens individuelle egenskaper, natur og uttrykk. <gallery>
Fil:Amundsen in fur skins.jpg|Polfareren [[Roald Amundsen]]
Fil:Portrett av Amalie Skram, ca 1885-90.jpg|Forfatteren [[Amalie Skram]] {{Byline|Daniel Georg Nyblin}}
Fil:Ibsen-by-Borgen.jpg|[[Henrik Ibsen]]{{Byline|Gustav Borgen}}
Fil:Siri Schneevoigt Study of a Head.jpg|Study of a Head (1906){{Byline|Siri Schnéevoigt}}
Fil:Mattis Johansen Pentha har i ca. 60 år loset posten fram over Finnmarksvidda i kamp mot storm og varg..jpg|Mattis Johansen Pentha{{Byline|Elisabeth Meyer}}
Fil:Einar Halvorsen.jpg|Skøyteløperen [[Einar Halvorsen (skøyteløper)|Einar Halvorsen]]
Fil:H.K.H. Kronprinsesse Märtha - no-nb digifoto 20160111 00014 bldsa pk kgl0081 (cropped).jpg|[[Märtha av Norge|Kronprinsesse Märtha]]{{Byline|Ernest Rude}}
Fil:Knut Hamsun 1947.jpeg|[[Knut Hamsun]]{{Byline|Sverre Heiberg}}
Fil:EVA JOLY 010 recadre.jpg|Politiker og dommer [[Eva Joly]]
Fil:KnutSteen.1.jpg|Billedhuggeren [[Knut Steen]] {{Byline|Nina Aldin Thune}}
Fil:Anita Skorgan 001.jpg|Artisten [[Anita Skorgan]]
Fil:HerbjørgWassmo2©Rolf M Aagaard 300dpi.jpg|[[Herbjørg Wassmo]]{{Byline|Rolf M Aagaard}}
</gallery>

=== Familiefotografier ===
I tillegg til portretter er også familiefotografier populære. Før i tiden var familiefotografiene gjerne av flere generasjoner med foreldre og barn pent oppstilt. Senere er det blitt vanlig med mer uformelle familiefotografier.<gallery>
Fil:Bjørnstjerne Bjørnson med familie på Aulestad, 1897 (4432634042).jpg|Forfatter [[Bjørnstjerne Bjørnson]] med familien{{Byline|Vinsnes Dahl}}
Fil:No-nb bldsa 2a036.jpg|Polfarer [[Fridtjof Nansen]] med familien{{Byline|Ludwik Szaciński}}
Fil:Portrett av Dronning Maud, Kronprins Olav og Kong Haakon VII, ca 1910 crop.jpg|Familieportrett av [[Maud av Norge|Dronning Maud]], Kronprins [[Olav V|Olav]] og [[Haakon VII|Kong Haakon]] VII{{Byline|Ernest Rude}}
Fil:Barack Obama family portrait 2011.jpg|Familieportrett av familien [[Barack Obama]]{{Byline|Pete Souza}}
Fil:I private hjem på globale vilkår at være au pair i dagens Danmark.pdf|Dansk familie med sin [[Au pair|au&nbsp;pair]]
</gallery>

=== Selfie ===
''Utdypende artikkel: [[Selfie]]''

Etter at mobiltelefoner med kamera ble vanlig, ble [[selfie]] populære. En selfie er et [[selvportrett]], gjerne sammen med en eller flere venner, kjente personer eller med kjente steder i bakgrunnen. Selfie-er deles ofte på sosiale medier som [[Facebook]], [[Instagram]] og [[Twitter]].<gallery>
Fil:Bill Nye, Barack Obama and Neil deGrasse Tyson selfie 2014.jpg|[[Bill Nye]] tar selfie med [[Barack Obama]] og [[Neil deGrasse Tyson]]
Fil:A couple selfie (20936572152).jpg|Et par tar selfie
Fil:Winter safe selfie at Castle Geyser (49266563137).jpg|Selfie med [[Geysir (geologi)|geysir]] i bakgrunn
Fil:I'm gonna feed you---- But first---- Let me take a selfie! 2014-05-17 21-42.jpg|Selfie med [[sebra]]
</gallery>

=== Gruppefotografi ===
Når fotografering ble vanlig dukket også bilder av grupper som ansatte ved en fabrikk, ansatte og elver ved skoler, medlemmer av kommunestyrer, sportsklubber, osv.<gallery>
Fil:Trondheim Byråd (1941) (8056679444).jpg|[[Trondheim]] Byråd 
Fil:Nydalens fabrikker, arbeidere (1890-åra) (8529455588).jpg|Arbeiderne ved [[Nydalen|Nydalens]] fabrikker
Fil:Sportsklubben Frigg (14614441923) (cropped).jpg|Lagbilde av [[Frigg Oslo Fotballklubb|Frigg]]
</gallery>

=== Gatefotografi ===
Gatefotografering er en form for dokumentarfotografering hvor fotografen og objektet befinner seg i virkelige situasjoner i offentlige rom som gater, parker, strender, kjøpesentre eller politiske møter.<gallery>
Fil:Lynbilder Karl Johan - no-nb digifoto 20140516 00013 NB NS NM 01281.jpg|Fra [[Oslo]]{{Byline|Narve Skarpmoen}}
Fil:Bergen 23 by 289.jpg|Fra [[Bergen]]
Fil:Nationaldagen 2014-2.jpg|Fra [[Stockholm]]{{Byline|Frankie Fouganthin}}
Fil:Lamu 23 BG 649.jpg|Fra [[Lamu]]
</gallery>

=== Landskap og naturfotografi ===
[[Landskap]], [[natur]] og [[Dyr|dyre]]<nowiki/>fotografering har alltid vært en populær sjanger. Før var det fotografer som hadde spesialisert seg på å reise rundt å ta naturfotografier. Senere kom [[postkort]] fotografene som reiste rundt i landet og fotograferte hver by, tettsted og severdighet som fantes, og også flotte landskapsfotografier.

Også i nyere tid er denne sjangeren populær. Det legges nå mer arbeidet i forberedelsene og etterarbeidet ved hjelp av forskjellig programvare. Særlig innen dyr og fuglefotografi blir det lagt ned mye arbeid med rigging av motivet, bakgrunn og utlegging av mat.

Landskapsfotografering er også populært blant andre enn profesjonelle fotografer, fordi det finnes uendelig med variasjon i bildene, og det trenger ikke ta så lang tid for at du skal få fine bilder. Det kreves heller ikke noe ekstremt utstyr, som raske kameraer med lange teleobjektiv eller et helt fotostudio for å begynne med landskapsfotografering.

Dyre- og fuglefotografi derimot krever utstyr som teleobjektiv og stativ.<gallery widths="200">
Fil:Utsikt over Bardudalen (NRA S-1709 A0287a).jpg|[[Bardu|Bardudalen]]
Fil:Sail it in black and white (9354059728).jpg|Seil i svart og hvitt{{Byline|Adam Stuart}}
Fil:Gaustatoppen (2012.10.06).jpg|[[Gaustatoppen]]{{Byline|Geir Hval}}
Fil:Lake Bondhus Norway 2862.jpg|[[Bondhusvatnet]]{{Byline|Heinrich Pniok}}
Fil:European honey bee extracts nectar.jpg|Bien og blomsten{{Byline|John Severns}}
Fil:Gaularfjell 2018.jpg|[[Gaularfjellet]]{{Byline|Bjørn I. Gevelt}}
Fil:A Late evening view to Austnesfjorden at Sildpollnes Church, Austvågøya, Lofoten, Norway, 2015 April.jpg|[[Sildpollnes kirke]]{{Byline|Simo Räsänen}}
</gallery><gallery widths="200">
Fil:Fausko skysstasjon - gammel - norway.jpg|Postkort fra [[Fausko Skysstasjon|Fausko skysstasjon]]{{Byline|Knut Fausko}}
Fil:502 Fra Elverum - no-nb digifoto 20150803 00095 bldsa PK24771.jpg|Postkort fra [[Elverum]]{{Byline|Carl Normann}}
Fil:O-3-9 Norge- Løfallstrand, Kvinnherad, Hardangerfjord (9354975729).jpg|Postkort fra [[Løfallstrand]], [[Kvinnherad]]{{Byline|Carl Normann}}
</gallery>

===Reklame===
''Utdypende artikkel: [[Reklame]]''

Reklamefoto er fotografier som blir brukt av [[reklame]]medier. Man kan blant annet finne reklamebilder i [[brosjyre]]r, på [[nettsted]]er, på [[plakat]]er og i [[periodikum|magasiner]] og [[avis]]er.

Den tradisjonelle oppfattelsen av [[fotografi]] er at det er et bilde som står i et nært forhold til virkeligheten. Den eller det som er avbildet befant seg faktisk foran [[kamera]] i det øyeblikket bildet ble tatt. Denne beskrivelsen av et bilde passer bedre til et pressebilde enn til et reklamebilde. Reklamefotoet har et annet formål enn pressefotoet. Reklamefotoet skal spille på de drømmene målgruppen har, eventuelt presentere produktet på en best mulig måte. 

[[Manipulering]] av et reklamebilde er lov, fordi leseren vet at hun har med et reklamebilde å gjøre. Manipulering gjøres for å stille produktet i et best mulig lys, og for å få produktet til å se bedre ut. 

Når man skal selge et produkt med reklamefoto kan man enten fokusere på produktets [[design]] eller på produktets spesifikasjoner. Skal man reklamere for et produkt viser man gjerne produktets detaljer. Skal man annonsere for et produkt fokuserer man gjerne på produktets status og produktets spesifikasjoner.

Reklamebilder blir ofte tatt i [[studio]], men skal man [[promotere]] for en [[bedrift]] lønner det seg å ta bildene på bedriftens kontorer eller arbeidsstedet til bedriften. En vanlig måte å promotere bedrifter på er ved å ta av arkitektbilder eller bilder av [[bygning]]er så bedriften kan bli sett på som et produkt. 

Mat kan bli fotografert til menyer eller til aviser/magasiner. Man kan enten ha fokuset på maten, eller så kan man ha fokus på stemningen som blir når man spiser maten.

Motebilder kan brukes i både reklamer og i magasiner. Det finnes flere forskjellige typer motebilder, fra katalogbilder hvor hele plagget skal vises, til bilder hvor klærne brukes i uvanlige sammenhenger og på dynamiske måter.<gallery widths="200">
Fil:Rimi Randvik.JPG|[[Rimi Norge|Rimi]] [[Randvik]]
Fil:Eq it-na pizza-margherita sep2005 sml-2.png|[[Pizza]]
Fil:Toblerone 3362.jpg|[[Sjokolade]]
Fil:Rhonda Fleming 1951.jpg|[[Sjampo]], 1951
</gallery>

== Fotokunst ==
''Utdypende artikkel: [[Fotokunst]]''

Fotokunst er fotografi skapt i tråd med fotografens visjon som kunstner, og bruken av fotografiet som medium for kreative uttrykk. Målet med kunstfotografering er å uttrykke en idé, et budskap eller en følelse. Dette står i kontrast til dokumentasjonsfotografi, som fotojournalistikk, som gir en dokumentarisk visuell redegjørelse for spesifikke emner og hendelser. '''May-Irane Aasen'''

Også i Norge har vi gjennom årene hatt flere dyktige fotokunstnere som [[Kåre Kivijärvi]], [[Vibeke Tandberg]], [[Rolf Aamot]], [[Tom Sandberg (fotograf)|Tom Sandberg]], [[Per Maning|Per Maning,]] [[May-Irene Aasen|May-Irane Aasen]] og [[Mette Tronvoll]].<gallery widths="200">
Fil:GilhousenBlonde2.jpg|[[Charles Gilhousen]]: ''Female nude'' (1919)
Fil:Adams The Tetons and the Snake River.jpg|[[Ansel Adams]]: ''The Tetons and the Snake River'' (1942)
Fil:Glühlampe explodiert.jpg|[[Stefan Krause]]: ''Glühlampe explodiert'' (1962)
Fil:Traumarbeit 1976.jpg|[[Josef H. Neumann:]] ''Traumarbeit'' (1976)
Fil:Photographers expand horizons in 2010 Army Digital Photography Contest 110311 (5547470667).jpg|[[Col Richard Pugh]]: ''The Owl'' (2010)
Fil:Fjell landskap 23 alu 324.jpg|Bjørn I. Gevelt, Fjell landskap (2021)
Fil:Terje Isungset. Photo by Knut Bry.jpg|[[Knut Bry]]: [[Terje Isungset]] (2015)
Fil:Alejandra Bueno, “Manual para mujeres subversivas”.jpg|[[Alejandra Bueno]]: ''Manual para mujeres subversivas'' (2021)
Fil:Santorin (GR), Ia, Vier Glocken -- 2017 -- 2720-6-2.jpg|[[Dietmar Rabich]]: Santorin, Vier Glocken (2017)
</gallery>

== Fotografer ==
''Utdypende artikkel: [[Fotograf]]''

Den som tar fotografiet blir omtalt som [[Fotograf|fotografen]]. Tittelen «fotograf» er ikke beskyttet, så hvem som helst kan kalle seg det.

=== I Norge (utvalg) ===
Eksempler på kjente fotografer i Norge, ordnet alfabetisk etter etternavn, er: 

* [[Louise Abel]] (1841–1907)
* [[Andreas Mathias Anderssen]] (1849–1943)
* [[Oddleiv Apneseth]] (1955– )
* [[Hans Jørgen Brun]] (1945– )
* [[Gustav Borgen]] (1865–1926)
* [[Olai Fauske]] (1887–1944)
* [[Sverre M. Fjelstad]] (1930–2024)
* [[Andrea Gjestvang]] (1981– )
* [[Arnfinn Johnsen]] (1958– )
* [[Knud Knudsen (fotograf)|Knud Knudsen]] (1832–1915)
* [[Morten Krogvold]] (1950–)
* [[Elisabeth Meyer]] (1899–1968)
* [[Espen Rasmussen]] (1976– )
* [[Narve Skarpmoen]] (1868–1930)
* [[Marthinius Skøien]] (1849–1916)
* [[Paul Stang]] (1888–1923)
* [[Anders Beer Wilse]] (1865–1949)
* [[May-Irene Aasen]] (1963–)

Før var det også mange dyktige postkortfotografer som dro rundt i Norge; den mest kjente av disse er vel [[Carl Normann]] (1886–1960). 

<gallery>
Fil:Urmas Tartes 2.jpg|Naturfotografen [[Urmas Tartes]] i arbeid{{Byline|Inga Tartes}}
Fil:Jan Hvizda 24 BG.jpg|Fotograf Jan Hvizda med kamera og gevær på Svalbard{{Byline|Bjørn I. Gevelt}}
Fil:Beckenbauer Pressefotografen2.jpg|Pressefotografer fotograferer [[Franz Beckenbauer]]{{Byline|Der Falk Von Freyburg}}
Fil:071A6781.jpg|Portrettfotograf
Fil:Photographic studio (Unsplash).jpg|Fotostudio{{Byline|Alexander Dummer}}
Fil:Photographing a model 1.jpg|[[Modell (yrke)|Modell]] fotograferes{{Byline|Brocken Inaglory}}
Fil:Vogue SM.jpg|Fotografi på omslaget til [[Vogue]]{{Byline|Sarah Morris}} 
</gallery>

== Kamerafunksjoner ==
''Utdypende artikkel: [[Kamera]]''
{| class="wikitable" border="1"
|-
!Navn
!Beskrivelse
|-
|[[Fokus (optikk)|Fokus]]
|Det skarpeste punktet i bildet. Måten optikken er bygget på, fører til at objekter med forskjellig avstand til kameraet går fra klart til uklart. Når man stiller fokus, velger man avstanden til det objektet som er viktigst i bildet.
|-
|[[Irisblender|Blender]]
|Justering av hvor mye lys som slippes gjennom objektivet og inn til filmen eller bildebrikken. Denne blir målt i <math>f</math>-tall, og kontrollerer også hvor mye [[dybdeskarphet]] man får i bildet. Jo høyere <math>f</math>-tall, jo mindre lys slippes gjennom. Dette fører også til at dybdeskarpheten øker. En blender på 2,8 skrives «{{f/|2,8}}».
|-
|[[Lukker|Lukkertid]]
|Justering av lukkertiden kontrollerer hvor lenge det slippes lys inn til filmen eller bildebrikken. Dette vises stort sett i sekunder, tiendedeler, hundredeler og tusendeler. Ett sekund vises altså som 1, og et sekstidels sekund vises som 1/60. Ved lengre lukkertider blir ting i bevegelse uklart, og lukkertider på mer enn 1/30 krever stort sett en form for stativ til kameraet. Hvis man fotograferer et objekt i høy fart kreves det tilsvarende kort lukkertid. En rask lukkertid på 1/1000 kan fryse ting som beveger seg, f.eks. regndråper som faller fra himmelen.
|-
|[[Hvitbalanse|Fargetemperatur]]
|På digitale kameraer kompenseres det for den varierende fargetemperaturen på forskjellige lyskilder elektronisk. Dette sørger for at hvitt lys registreres som nettopp det på det lagrede bildet og at forskjellen fra det blå lyset fra lysstoffrør og det gule fra glødepærer blir mindre framtredende på det ferdige bildet. Hvis man har et filmkamera kompenserer man med forskjellige typer film eller fargefiltre på objektivet. Hvitbalanse kan også justeres for estetikkens skyld ved å gjøre lyset enda gulere og varmere eller blåere og kaldere enn det egentlig er. Fargetemperatur defineres i Kelvin-grader; 5000 K vil passe i normalt dagslys. Ved lavere K-grader vil lyset bli blått, noe som kompenserer for for eksempel glødelampe. Ved høyere K-grader blir lyset rødere, noe som kompenserer for lysstoffrør og lignende. 
|-
|[[Kamera#Lysmåling|Lysmåling]]
|Man måler lyset for at eksponeringen av bildet ikke skal bli for lys eller mørk. Bildebrikken eller filmen i kameraet kan ikke måle så store lysforskjeller som det menneskelige øyet, så innstillingene må være nøyaktige for at man skal få et tydelig bilde. Alle moderne kameraer har en lysmåler som enten kan velge eksponering automatisk eller vise brukeren riktige innstillinger for motivet han har valgt.
|-
|[[Eksponering|ISO]]
|Høyere ISO-verdi gjør at filmen eller bildebrikken blir mer lysfølsom og trenger mindre lys for å få tegning av det. Man bruker ofte høy ISO når man ikke vil bruke blits og det ikke er tilstrekkelig lys til å få et godt bilde. Desto høyere ISO-verdi man har jo mer øker bildestøyen på det ferdige bildet. 
|-
|[[Autofokus]]
|På de fleste moderne kameraer har man et autofokus-system som måler kontrasten mellom lyst og mørk for å finne fram til riktig fokus automatisk. Dette fungerer derfor dårlig i lite lys eller på objekter med lite kontrast, som for eksempel en skyfri blå himmel.
|}

== Tradisjonell, fotokjemisk fotografi ==
[[Fil:Lens Nikkor 18-70mm.jpg|miniatyr|Fotografi av et 18 &ndash; 70&nbsp;mm [[objektiv]] til et [[speilreflekskamera|systemkamera]].]]
En eksponert [[fotografisk film]] [[fremkallingsvæske|fremkalles]] gjennom en kjemisk behandling og [[fiksering|fikseres]] for å avslutte prosessen og gjøre bildet langtidsstabilt. Den fremkalte og fikserte filmen er vanligvis transparent og kan gjengi bildet negativt eller positivt (lysbilde). Ved å eksponere lysfølsomt papir med avbildningen på en negativ film fremkommer et positivt «fotografi». Normalt er både film og papir «negativt», og det positive fotografiet fremkommer først gjennom en slik totrinnsprosess.

== Digital fotografi ==
Ved [[digital fotografi|digital fotografering]] benyttes i stedet for fotografisk film en lysfølsom bildebrikke med et høyt antall små sensorer (piksler) og et minnekort. Bildebrikken omdanner lysets intensitet for hvert av de små [[piksel|bildepunktene]] elektronisk til numeriske rådata, før de lagres som en digital bildefil på et permanentlager. De fleste digitale kameraer har innebygd en datamaskin som behandler bildebrikkens rådata og danner et ferdig digitalt bilde som kan vises på en dataskjerm. En slik skjerm finnes også på de fleste digitale kameraer. Bildefilen kan overføres til en separat [[datamaskin]], hvor bildedataene kan redigeres i et [[bilderedigeringsprogram]], også kalt et ''digitalt mørkerom''. 

== Se også ==
* [[Kamera]]
* [[Digital fotografi]]
* [[Makrofotografi]]
* [[Fotoalbum]]
* [[Fotografirett]]
* [[Fotojournalistikk]]
* [[Fotomanipulasjon]]
* [[Fremkallingsvæske]]
* [[Håndkolorering]]
* [[Fotoautomat]]
* [[Lomografi]]
* [[Ortofoto]]
* [[Additiv fargesyntese]]
* [[Polarisering (elektromagnetisme)]]
* [[Røntgen]]

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
* [http://www.steves-digicams.com/knowledge-center/how-tos/becoming-a-professional-photographer/what-is-commercial-photography.html What Is Commercial Photography?] {{Wayback|url=http://www.steves-digicams.com/knowledge-center/how-tos/becoming-a-professional-photographer/what-is-commercial-photography.html |date=20130210144049 }}, Steve’s Digicams
* Hellesylt, Gunnulv: ''Mediekommunikasjon 1''. Aschehoug, 2009

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070904048 Søkbar digitalkopi av ''Teknologisk forlags store bok om fotografi'' av John Hedgecoe, utgitt 1995]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030303010 Søkbar digitalkopi av ''Foto for begynnere'' av Michael Langford, utgitt av Schibsted 1995]
* [http://www.digitaltmuseum.no/search?query=trefargefoto&js=1 Trefargefoto av Harald Renbjør] hos digitaltmuseum.no; besøkt 21.10.2013

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fotografi| ]]
[[Kategori:Kunstteknikker]]
[[Kategori:Visuell kommunikasjon]]
[[Kategori:Medier]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]