Redigerer Fotball for kvinner

[[Fil:Euro 2009 - Germany-Norway - Goal Scrum 239.jpg|miniatyr|Norge mot Tyskland under [[EM i fotball for kvinner 2009|EM i Finland]]]]
'''Fotball for kvinner''', '''kvinnefotball''' er en organisert lagidrett for kvinner. Per 7. desember 2012 er eller har 176 landslag vært aktive.<ref>[http://www.fifa.com/worldfootball/ranking/lastranking/gender=f/fullranking.html Offisiell ranking] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldfootball/ranking/lastranking/gender=f/fullranking.html |date=20100304152737 }} hos FIFA. Landslag som [[Nepals kvinnelandslag i fotball|Nepal]] har tidligere vært aktive, og Afghanistan, Pakistan og Palestina har landslag med for få registrerte kamper til å nå opp. Flere lag i Afrika er aktive i hovedsak hvert fjerde år, da de spiller kvalifisering til Afrikamesterskapet. Derfor står de ofte oppført uten kamper de siste 18 månedene. Dette gjelder til dels også Asia og Sør-Amerika.</ref> Sporten er utbredt over hele verden, også i områder og kulturer der det at kvinner spiller fotball sees som en trussel mot deres femininitet.<ref>[http://www.alternativenews.org/english/index.php/topics/news/948-the-bethlehem-womens-football-team-the-first-in-the-occupied-palestinian-territories The Bethlehem Womens Football Team: The First in the Occupied Palestinian Territories] {{Wayback|url=http://www.alternativenews.org/english/index.php/topics/news/948-the-bethlehem-womens-football-team-the-first-in-the-occupied-palestinian-territories |date=20110617014749 }} - Alternative News</ref> I flere land, inkludert [[Norge]], er fotball den idretten med flest kvinnelige utøvere. Idretten har hatt offisiell godkjenning av [[FIFA]] siden 1970, men de fikk først i 1991 sitt første VM,<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/VM_i_fotball_-_kvinner|tittel=VM i fotball – kvinner|besøksdato=2023-07-31|dato=2023-07-31|fornavn=Jan|etternavn=Holm|fornavn2=Thomas|etternavn2=Aune|språk=no|verk=Store norske leksikon|sitat=Det første verdensmesterskapet i 1991 besto av 12 lag, fra 1999 har 16 land deltatt, fra 2015 er det 24 deltakerland og fra 2023 deltar 32 land.}}</ref> på tross av at kontinentale mesterskap hadde pågått siden 1970-årene. [[Fotball]] har imidlertid flere steder blitt sett på som en maskulin sport, og kvinnefotball har fått hardere kritikk i samfunnet enn de fleste andre idretter der kvinner deltar.

Fotball for kvinner har periodevis blitt spilt siden sent på [[19. århundre|1800-tallet]], med en lang periode med mer eller mindre opphold fra 1921 til 1970, da [[FIFA]] anerkjente kvinnefotball. Fotball er også en av de få idrettene der kvinner spiller på samme bane og med samme ball som menn. I en periode i 1970- og tidlig 1980-årene ble kampene spilt på kortere intervaller, da oftest 2x40 minutter, men siden den tid blir de samme regler og regelendringer gjennomført både for menn og kvinner. En av disse, [[Golden goal og silver goal|golden goal]], ble faktisk sist brukt i en avgjørende kamp under en kvinnefotballfinale, da [[Tysklands kvinnelandslag i fotball|Tyskland]] slo [[Sveriges kvinnelandslag i fotball|Sverige]]. Silver goal ble imidlertid aldri brukt i en kvinnefotballturnering. Siden 1991, da FIFA arrangerte sitt første VM for kvinner, har organisasjonen også gitt klare tegn på at fotball for kvinner langt på vei er likestilt med fotball for menn, blant annet da [[Sepp Blatter]] sa at «fotballens fremtid er feminin».<ref>[http://www.fifa.com/u20womensworldcup/organisation/committees/welcome.html LOC Team] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/u20womensworldcup/organisation/committees/welcome.html |date=20100715081139 }} – FIFA.com</ref>

== Kvinnefotball i dag ==
[[Fil:Faye White.jpg|miniatyr|upright|[[Faye White]] ([[Arsenal LFC]]) ble årets spiller i England i 1998, vant [[Mesterligaen i fotball for kvinner 2006/2007]] og er fremdeles aktiv pr 2010.]]
Etter at fotball ble anerkjent også for kvinner, har det vært en rask utvikling på kvinnesiden, der spillkvaliteten i 2015 er langt bedre enn i 1991 da det første VM ble arrangert. Fotball er sannsynligvis den idretten for kvinner med størst geografisk utbredelse, og det er en stadig økning i antall medlemsland i FIFA. I senere tid har også sterkt konservative muslimske land, som i lang tid ikke har hatt et landslag, fått seg både landslag og klubblag. Blant disse er [[Pakistan]] og [[De forente arabiske emirater]].<ref>[http://www.the-afc.com/en/inside-afc/793-dream-asia/29473-fillip-for-womens-football-in-pakistan Fillip for women's football i Pakistan] - AFC.com</ref><ref>[https://archive.today/20120527045906/www.dailytimes.com.pk/default.asp?page=2010%5C05%5C20%5Cstory_20-5-2010_pg2_19 UAE football shows status of female Muslim players] Daily Times</ref> Ifølge FIFAs egne tall, var det i 2006 26 millioner kvinnelige fotballspillere, og siden 2000 hadde tallet økt med over fire og en halv million kvinnelige utøvere. Det ble spilt 448 landskamper i 134 land, og TV-dekningen av VM i fotball for kvinner har økt fra å ha gått ut til 67 land i 1999 til 200 i 2007.<ref>[http://www.fifa.com/mm/document/afdeveloping/women/1_introduction_55010.pdf 4th FIFA women's football symposium] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/mm/document/afdeveloping/women/1_introduction_55010.pdf |date=20121224045338 }} - FIFA.com</ref> I 2011 var det stor utvikling innen kameraføring og dekning.<ref>[http://www.fifa.com/womensworldcup/organisation/media/newsid=1376651/index.html Unprecedented TV coverage of FIFA Women’s World Cup 2011] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/womensworldcup/organisation/media/newsid=1376651/index.html |date=20110712193359 }} - FIFA.com, 14. juni 2011, hentet 19. juni 2015</ref> Fordelingen er 10 millioner spillere i Nord- og Mellom-Amerika (hvorav 7 millioner i USA), 6,4 millioner i Europa og andre UEFA-tilknyttede land, 5,1 millioner i Asia (og Australia), 3 millioner i Sør-Amerika, nesten 1,4 millioner i Afrika og {{formatnum:56000}} i Oseania.<ref>[http://www.fifa.com/mm/document/fifafacts/bcoffsurv/bigcount.summaryreport_7022.pdf Big Count 2006: Statistical summary report by gender/category/region] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/mm/document/fifafacts/bcoffsurv/bigcount.summaryreport_7022.pdf |date=20090126145810 }} - FIFA.com</ref> Antall registrerte spillere har økt med 54&nbsp;% fra 2000 til 4,1 millioner spillere av de til sammen 38,3 millioner registrerte spillere.<ref>[http://www.fifa.com/aboutfifa/media/newsid=529882.html FIFA Big Count 2006: 270 million people active in football] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/aboutfifa/media/newsid=529882.html |date=20070915224043 }} - FIFA.com</ref> I Europa er det {{formatnum:13000}} klubber med minst ett kvinnelag.<ref>[http://www.fifa.com/mm/document/fifafacts/bcoffsurv/bigcount.summaryreport_7022.pdf Big Count 2006] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/mm/document/fifafacts/bcoffsurv/bigcount.summaryreport_7022.pdf |date=20090126145810 }} FIFA.com</ref>

I Europa stilte 51 klubber fra 43 land med lag til start i trekningen til [[Mesterligaen i fotball for kvinner]] for 2010/2011.<ref>[http://www.uefa.com/womenschampionsleague/news/newsid=1498014.html Potsdam lead 2010/11 lineup] - UEFA.com, 14. juni 2010, hentet 20. september 2010.</ref> Blant disse er Kypros' mesterlag, enda Kypros ikke hadde et offisielt landslag. [[Latvia]], [[Armenia]] og [[Aserbajdsjan]] stilte imidlertid ikke. I 2014/15-sesongen hadde det økt til 54 lag fra 46 land. [[Albania]], [[Malta]] og [[Montenegro]] var nye lag, og Latvia var inne igjen. Til gjengjeld stilte ikke [[Republikken Makedonia]]. Land som ikke stilte i noen av turneringene er [[Luxembourg]], [[Georgia]], [[Andorra]], Armenia, Aserbajdsjan, [[Gibraltar]], [[Liechtenstein]] og [[San Marino]].

I Copa Libertadores for kvinner, stilte samtlige ti land med lag til den første gjennomføringen i 2009.<ref>[http://women.soccerway.com/international/south-america/copa-libertadores-femenina/2009/group-stage/ Copa Livertadores femenina] - Soccerway</ref> Samtlige land i CONMEBOL var med i sist søramerikamesterskap, og per 2015 har fire av dem spilt i VM. [[Bolivias kvinnelandslag i fotball|Bolivia]] er i særklasse dårligst, men ellers er det relativt jevnt.

Med denne interessen er det påfallende lite som finnes av materiale tilrettelagt for kvinnefotball. Det finnes enkelte tidsskrifter, det mest kjente er [http://www.shekicks.net/ She kicks], men disse er unntak. I Norge fantes det kortlivede bladet Toppserien, og andre blader i andre land har også hatt en kort levetid.

Hva gjelder TV, har enkelte land, som Sverige og Tyskland, TV-dekning av kamper fra sin liga, og fra finalene i Champions League for kvinner.<ref>[http://svenskfotboll.se/damallsvenskan/tv-tider/ TV-tider for Damallsvenskan] – Svenskfotboll.se</ref> Norge har av og til høydepunkt på internett, men det er relativt sjelden det vises på TV. I England er det unntaksvis at TV overfører kamper fra serien. Både Norge og England viser cupfinalen på TV. Blant ikke-statlige kanaler har Eurosport god dekning fra fotballmesterskap for kvinner.

=== Kvinnefotball i Norge i dag ===
Interessen for fotball for kvinner er også økende i Norge. I 1996 passerte fotball [[håndball]] som den idretten flest jenter var aktive i, og per 2005 var kvinnefotballen den fjerde største aktiviteten i idrettsnorge etter herrefotball, bedriftsidrett og ski.<ref>[http://www.avisa-st.no/nyheter/article522329.ece Jeg kan fotball] {{Wayback|url=http://www.avisa-st.no/nyheter/article522329.ece |date=20070911063715 }} – Avisa Sør-Trøndelag, 8. juli 2005.</ref> Det ligger ingen hindringer for kvinner som ønsker å spille fotball å spille, og arrangementer som [[Norway Cup]] har bidratt sterkt til å popularisere idretten for jenter under 19 år (øverste klasse). Likevel er det fortsatt forskjeller, og i 2008 uttalte LO-leder [[Roar Flaathen]] seg om kvinnefotball at:
:«Kvinnefotballen illustrerer godt likestillingsspørsmålet i idretten, og jeg gjenkjenner faktorer i dette som kan sammenlignes med utfordringer kvinner har opplevd – og fortsatt opplever – i andre sektorer. Dette er forhold vi kontinuerlig arbeider med, og forskjellsbehandling skal vi ikke ha noe av.»<ref>[http://www.frifagbevegelse.no/politikk_ff/article3662624.ece – Må jobbe mot menneskehandel]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Fri Fagbevegelse, 14. juli 2008, hentet 19. september 2010</ref>
Klubbene har også problemer med å engasjere de mange kvinnelige utøverne og fotballtilskuerne til å se på kvinnefotball.<ref>[http://fotballmagasinet.no/?mode=news&id=10757 Jentene viser seg frem] {{Wayback|url=http://fotballmagasinet.no/?mode=news&id=10757 |date=20150629040503 }} – Fotballmagasinet, 17. oktober 2007, hentet 20. september 2010</ref>

[[Fil:Sondre Kåfjord.jpg|venstre|miniatyr|upright|[[Sondre Kåfjord]] var president i [[Norges Fotballforbund|NFF]] da [[Jenteløftet]] ble innført, og måtte tåle mye kritikk for gjennomføringen de første årene.]]
For å støtte opp om kvinnefotballen satset Norges Fotballforbund på [[Jenteløftet]], med utdannet sykepleier og daglig leder for Orkdal sykehus, Ida Lise Salberg, som prosjektleder.<ref>[http://www.sportsanalyse.no/wip4/salberg_prosjektleder_jenteloeftet_nff/d.epl?id=243757 Salberg prosjektleder for Jenteløftet]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - Sportsanalyse</ref> Ideen bak Jenteløftet var å gjøre Toppserie-klubbene mer uavhengige ved å gi økte bevilgninger, betale reiser og knytte dem tettere opp mot massemedia. Klubbene ble gitt en million til utgifter, der flesteparten av pengene var øremerket en daglig leder, en markedsansvarlig og en trener på heltid, samt en spillerutvikler i 50 prosent stilling.<ref>[https://archive.today/20120524181438/http://www.fotball.no/Landslag_og_toppfotball/Toppfotball/Toppserien/ Toppserien] NFFs hjemmeside</ref> Norges Fotballforbund hadde også flere mål, deriblant å øke antall tilskuere slik at det nådde {{formatnum:100000}} på en sesong innen 2012. Dette fikk mye oppmerksomhet, og etter hvert hard kritikk da det viste seg at planen lå langt bak skjema.<ref>[http://fotball.adressa.no/kvinner/article144245.ece Jenteløft er fiaskoløft] - Adresseavisen 7. juli 2009, hentet 21. september 2010</ref> For Norges Fotballforbund har kommunikasjonen med kvinnefotballag og -landslag ikke gått spesielt bra siden innføringen av Jenteløftet. Forbundet måtte tåle kraftig kritikk av sin manglende håndtering av krisen mellom [[Bjarne Berntsen]] og fem Røa-spillere i oktober 2008.<ref>[http://fotball.aftenposten.no/kvinner/article121356.ece NFF visste - gjorde ingenting] {{Wayback|url=http://fotball.aftenposten.no/kvinner/article121356.ece |date=20081030022432 }} - Aftenposten 29. oktober 2008, hentet 17. september 2010.</ref> NFFs krav til banestandard har også vært gjenstand for kritikk, og det er blitt ment at Fotballforbundet gjør dette for å skaffe flere fotballbaner fremfor å støtte kvinnefotball.<ref>[http://fotball.adressa.no/kommentar/article122620.ece Er det rart kvinnefotballen sliter?]- Adresseavisen</ref> Det har blant annet ført til at Trondheims-Ørn i sine 24 sesonger i Toppserien har spilt på 10 baner.<ref>[http://fotball.aftenposten.no/kvinner/article135059.ece 22 år - 10 baner] {{Wayback|url=http://fotball.aftenposten.no/kvinner/article135059.ece |date=20090414232814 }} - Adresseavisen, 13. april 2009, hentet 21. september 2010</ref> Det skapte også stor oppmerksomhet da det kom frem at NFF først skulle kutte med først {{formatnum:400000}} kroner, og så med ytterlige {{formatnum:200000}} kroner, som resultat av forverrede inntekter, og da det senere kom frem at inntektene faktisk hadde ''økt'', mens utgiftene hadde økt i takt.<ref>[http://fotball.aftenposten.no/kvinner/article179440.ece Opprør mot kutt i Toppserien] {{Wayback|url=http://fotball.aftenposten.no/kvinner/article179440.ece |date=20100913035747 }} - Aftenposten 10. september 2010, hentet 17. september 2010.</ref> Anklager gikk på at utgiftene var finansiering av [[Sverige og Norges søknad til EM i fotball 2016|EM-søknad]] og andre engangsutgifter på drift, men dette er ikke bekreftet eller avkreftet fra NFFs side. I tillegg ble misnøyen mot [[Nils Johan Semb]] som i hvert fall på papiret er ansvarlig for kvinnelandslaget, men aldri til stede på landskamper, spesielt sterk.<ref>[http://www.fotballmagasinet.no/index.php?mode=news&id=22545 Kvinnefotballens kamp mot sitt eget forbund, og Semb sin arbeidsinstruks i NFF]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - Fotballmagasinet 14. september 2010, hentet 19. september 2010</ref>

== Historie ==
Siden fotball har vært forbundet med maskulinitet i de fleste deler i verden (Australia og USA unntatt), har kvinnefotball ofte hatt problemer med å bli godkjent.<ref>Jean Williams: ''A Game for Rough Girls: The history of women's football in England'', Routledge, London og New York, 2003</ref> Historien om fotball for kvinner er sterkt preget av samfunnets forhold til at kvinner beveger seg inn på hva som oppfattes tradisjonelt som mennenes felt. Imidlertid var det i begynnelsen forbeholdt kvinner å spille fotball i [[Skottland]], der det i høylandet var del av en lokal skikk å la ugifte kvinner spille mot gifte, og mennene skulle ut ifra kvinnenes evner dømme hvem som passet som en potensiell brud.<ref>[http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/Fwomen.htm Spartacus Education] {{Wayback|url=http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/Fwomen.htm |date=20090728063302 }}</ref> Ettersom dette er lenge før de tradisjonelle reglene for fotball kom, kan det imidlertid knapt regnes formelt som den første fotballen på De britiske øyer.

=== Begynnelsen: Nord-England og London ===
[[Fil:British Ladies Football Club.jpg|miniatyr|British Ladies Football Club]]
Som i mennenes tilfelle var det i [[Storbritannia]] at organisert fotball for kvinner var tidligst ute. I [[1881]] spilte [[Englands kvinnelandslag i fotball|England]] mot [[Skottlands kvinnelandslag i fotball|Skottland]] gjentatte ganger, om enn det er uklart om nasjonaliteten til de to landslagene, og om de spilte «ren» fotball eller om de spilte delvis rugby.<ref>[http://www.donmouth.co.uk/womens_football/1881.html donmouth.co.uk: England vs. Scotland]</ref> Skottland vant flest kamper, men flere av dem ble avbrutt av at publikum stormet banen. Dette negative omdømmet gjorde at det tok åtte år til neste registrerte kamp, i [[1889]]. Da det ble annonsert at [[Canadas kvinnelandslag i fotball]] skulle komme til England, ble det hurtig igangsatt rekruttering til engelske lag for å møte dem. På tross av sterk motstand fra flere samtidige, ble tre lag dannet. Enda canadierne aldri viste seg, spilte to av de nydannede engelske lagene en five-a-sidekamp.<ref>[http://www.donmouth.co.uk/womens_football/1889.html donmouth.co.uk:Dasies, Lillies and Angels Sunderland]</ref>

Det første relativt vellykkede kvinnefotballarrangementet ble satt igang av Nettie Honeyball (muligens et pseudonym). Hun startet The British Ladies' Football Club i [[1894]], og året etter spilte de sin åpningskamp, der spillerne ble delt i to, London Sør (lyse- og mørkeblå) og Nord (rød), foran mange skuelystne.<ref>[http://www.donmouth.co.uk/womens_football/blfc.html donmouth.co.uk:The British Ladies' Football Club]</ref> Kampen førte til at det ble arrangert flere turer rundt om i England, Skottland og Irland, og særlig i Skottland ble det økt interesse for fotball for kvinner. Imidlertid ga det seg etter nesten to år, i slutten av 1896.

=== Bedriftsidrett for tungindustrien ===
Som resultat av at mange menn måtte tjenestegjøre i [[første verdenskrig]], jobbet mange kvinner i ammunisjonsfabrikker. Flere av disse dannet egne bedriftslag som møtte hverandre. En av de største turneringene het offisielt «Tyne Wear & Tees Alfred Wood Munition Girls Cup», men ble som oftest kalt «The Munitionettes' Cup» (krigsmateriellagerskernes cup).<ref>[http://www.donmouth.co.uk/local_history/great_war_football/great_war_football.html donmouth.co.uk:Football on Tyneside 1914–1919]</ref> Kampene, som fikk relativt stor tilskuerskare, ble arrangert i 1917–1918 (vinner Blyth Spartans) og 1918–1919 (vinner Palmer's Shipyard/Hebburn Works). Bella Reay var med på begge vinnerlagene, og var en lokal storhet i fotball for kvinner.

Imidlertid kom hun ikke med på landslaget som ble valgt ut blant 22 spillere på de konstruerte lagene «Probables» og «Possibles», som spilte en finale der de beste spillerne ble landslagsspillere, enda hun stilte for Possibles. Til sammen tolv spillere fra kampen og en utenforstående ble valgt ut til å spille landskamp mot [[Irlands kvinnelandslag i fotball|Irland]] 2. juledag 1917. Enda Irland begynte best, vant England til slutt 4-1. Nord-England spilte senere en landskamp mot Vest-Skottland som England vant 3–2. I returkampen mot Irland vant England 5-2.<ref>[http://www.donmouth.co.uk/womens_football/womens_internationals.html Women's International Matches]</ref>

=== Dick, Kerr's Ladies ===
{{Infoboks idrettslag
| lag                      = Dick, Kerr's Ladies
| logo                     = 
| fulltnavn                = Preston Ladies (etter 1927)
| kallenavn                = 
| grunnlagt                = [[26. september]] [[1908]] 
| hjemmebane               = Ashton Park
| kapasitet                = 
| supporterklubb           = 
| styreleder               = 
| administrerende direktør = 
| trener                   = Alfred Frankland 
| liga                     = 
| annet                    = 
| mønster_va1=_white_stripes2|mønster_k1=_whitestripes|mønster_ha1=_white_stripes2|
| venstrearm1=000000|kropp1=000000|høyrearm1=000000|shorts1=000000|sokker1=000000|
| mønster_va2=|mønster_k2=|mønster_ha2=
| venstrearm2=FFFFFF|kropp2=FFFFFF|høyrearm2=FFFFFF|shorts2=00009F|sokker2=FFFFFF
|}}
Imidlertid var det virkelig store laget som kom ut av bedriftidrettslagene Dick Kerr's Ladies. Dagen før Englands første landskamp for kvinner, 1. juledag 1917, spilte laget, som var fabrikkarbeidere ved en ammunisjonsfabrikk, sin første kamp mot et annet kvinnelag. Dick, Kerr's Ladies var blant de beste lagene, men de ble slått av flere lag. Likevel er de legendariske av flere grunner. Den første er at de, som repesentanter for England, slo [[Frankrikes kvinnelandslag i fotball|Frankrike]] i flere vennskapslandskamper. Det ble riktignok ett tap, ved [[Chelsea FC]]s hjemmebane [[Stamford Bridge (London)|Stamford Bridge]], men Dick, Kerr's vant flere landskamper enn de tapte mot Frankrike, inkludert en kamp den [[30. april]] [[1920]] foran {{formatnum:22000}} tilskuere. Det ble i tillegg to uavgjort. Den andre grunnen var at manageren Alfred Frankland overdrev deres dyktighet ved å tillegge dem titler som «verdensmestre» 50 år før det første, uoffisielle VM.<ref>[http://www.donmouth.co.uk/womens_football/dick_kerr.html donmouth.co.uk:Dick, Kerr's Ladies]</ref> Den tredje grunnen er den legendariske kampen mot St. Helen's som ble spilt på Goodison Park. Kampen ble sett av {{formatnum:53000}} tilskuere, og der det antas at mellom 10 og {{formatnum:14000}} tilskuere ikke fikk billett.<ref>{{Kilde www |url=http://www.dickkerrladies.com/page2.htm |tittel=Offisiell hjemmeside dedikert til Dick, Kerr Ladies FC |besøksdato=2009-02-19 |arkiv-dato=2013-07-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130724012848/http://www.dickkerrladies.com/page2.htm |url-status=død }}</ref> Den [[5. desember]] året etter forbød [[FA]] kvinnefotball, muligens på grunn av de høye tilskuertallene.<ref>{{Kilde www |url=http://www.dickkerrladies.com/page7.htm |tittel=Samme sted |besøksdato=2009-02-19 |arkiv-dato=2016-10-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161018070335/http://dickkerrladies.com/page7.htm |url-status=død }}</ref> For Dick, Kerr's Ladies betydde det at det ikke gikk an for dem å spille på FA-godkjente fotballbaner, og de gikk over til å spille på rugbybaner og områder som i utgangspunktet ikke var beregnet for ballspill. Populariteten var imidlertid stor nok til at kvinnelige fotballspillere ble brukt som karakterer i spenningsromaner, som «Ray of the Rovers», der den kvinnelige hovedpersonen er like modig og målrettet som hennes mannlige kolleger.<ref>Shona Black: Origins of Women's soccer. Denne artikkelen ligger tilgjengelig på nett, men kan ikke lenkes til herfra.</ref> Et resultat av populariteten til Dick, Kerr's Ladies var at så godt som alle pengene som laget tjente på sine imponerende billettsalg gikk til krigsinvalide, en ikke ubetydelig sum.<ref>[http://www.webjam.com/ebbsfleetunitedladiesfc/history_of_womens_football Ebbsfleet United Ladies FC's history of women's football] {{Wayback|url=http://www.webjam.com/ebbsfleetunitedladiesfc/history_of_womens_football |date=20090519181902 }} (engelsk)</ref>

Dick, Kerr's Ladies fortsatte ufortrødent videre, og spilte ni kamper på tur i [[USA]] i 1922, alle mot herrelag. Kvinnene vant tre, tapte tre og spilte tre kamper uavgjort. Keeper for de regjerende amerikanske mestrene for 1923, Pete Renzulli, skal ha sagt: ''«I played against them in 1922. We were national champions and we had a hell of a job beating them»''.<ref>Chris Hunt: The Belles of the ball, FourFourTwo Magazine, august 2005, gjengitt i den engelske artikkelen om Dick, Kerr's Ladies.</ref> Dick, Kerr's Ladies fortsatte å spille fotball i over 40 år, og i en svært uformell «finale» i «The Championship of Great Britain and the world» mot Edinburgh Ladies vant laget, som siden 1927 het Preston Ladies, 5-1. Som resultat av få lokale spillere og få motstandere, ble laget imidlertid nedlagt i 1965. Året etter ble kvinnefotball svært populært som følge av at [[Englands herrelandslag i fotball]] vant [[VM i fotball|VM]]. Fem år etter det igjen godkjente FA kvinnefotball. Først i 2009 kom FA med en offentlig unnskyldning for at de hadde forbudt kvinnefotball 88 år tidligere.<ref>[http://www.webjam.com/ebbsfleetunitedladiesfc/history_of_womens_football History of women's football] {{Wayback|url=http://www.webjam.com/ebbsfleetunitedladiesfc/history_of_womens_football |date=20090519181902 }} – Ebbsfleet United Ladies FC</ref>

=== Fotball frem til 1970 ===
[[Fil:Football féminin, 1923.jpg|miniatyr|Kvinnefotball i Frankrike i 1923]]
I England ble English Ladies Football Association (ELFA) dannet som en motvekt mot FA, og de gjorde sitt beste for å holde kvinnefotballen ved like. I andre land, inkludert Norge, var også interessen varierende. Det ble imidlertid ingen gjentakelse på en stund. Frankrike hadde en liten opptur i 1920-årene på tross av manglende motstand, men i 1932 ble landslaget avviklet etter en 0–0 kamp mot [[Belgias kvinnelandslag i fotball|Belgia]]. Det foregikk noe klubbfotball, men interessen ble begrenset. Det samme gjaldt Polen, der klubben Unja Poznań dannet et kvinnelag som fort forsvant. I Tyskland ble svært spede forsøk fort avviklet, og de hadde ingen fotballbølge i mellomkrigstiden, i motsetning til flere av sine naboland.

Etter andre verdenskrig vokste interessen sakte frem. Både Italia og Nederland fikk halvoffisielle eller uoffisielle kvinnefotballforbund i 1955, men samme år nektet det tyske fotballforbundet at deres baner skulle brukes av kvinner.<ref>[http://www.bpb.de/themen/PIDIRH,0,Mannschaftsportr%E4t_Deutschland.html Bundeszentrale der politisches Bildung (tysk)]</ref> Imidlertid begynte ting å skje i [[Tyskland]], Frankrike, [[Danmark]], [[Italia]], England, [[Tsjekkoslovakia]] og [[Sverige]] på slutten av 1960-årene. Både interne serier og uoffisielle landskamper begynte å ta seg opp, og uoffisielle turneringer begynte. Den [[23. februar]] [[1968]] ble en av de tidligste landskampene i moderne tid, mellom [[Italias kvinnelandslag i fotball|Italia]] og [[Tsjekkias kvinnelandslag i fotball|Tsjekkoslovakia]], spilt.<ref>Informasjon fra den franske wikipediasiden Débuts du football féminin</ref> Fotball for kvinner ble i 1970 allment godkjent i det meste av Europa. England kom et år senere, mens [[Norges kvinnelandslag i fotball]] ikke ble startet før i 1978, etter at kvinnefotball ble godkjent av Norges Fotballforbund to år tidligere. [[Tysklands kvinnelandslag i fotball|Det tyske landslaget]] ble først offisielt dannet i 1981.

I Asia var fotball for kvinner på stadig fremmarsj, og i 1968 ble Asian Ladies Football Confederation dannet.<ref>[http://laj.ifrance.com/actfi16.htm Symposium sur le Football Féminin : Intégralité des interventions] {{Wayback|url=http://laj.ifrance.com/actfi16.htm |date=20100419172128 }} (engelsk)</ref> De grunnleggende medlemmene var [[Taiwan]], [[Malaysia]], [[Hongkong]] og [[Singapore]], og det ble jobbet mot å stille med et asiatisk mesterskap i fotball.

=== 1970–1991 === 
Det ble arrangert en rekke invitasjonsturneringer, det vil si turneringer som ikke krever kvalifisering, for kvinnelandslag i fotball. En av de første var i [[Italia]] i 1970, der [[Italias kvinnelandslag i fotball|vertslandet]], [[Englands kvinnelandslag i fotball|England]], [[Mexicos kvinnelandslag i fotball|Mexico]], [[Tysklands kvinnelandslag i fotball|Vest-Tyskland]] (representert ved klubblag), [[Danmarks kvinnelandslag i fotball|Danmark]], [[Østerrikes kvinnelandslag i fotball|Østerrike]] og [[Sveits' kvinnelandslag i fotball|Sveits]] deltok. Danmark slo Italia 2-0 i finalen.<ref>[http://www.rsssf.com/tablesm/mondo-women70.html Coppa del Mundo 1970] ved RSSSF.com</ref> Som nevnt ble Vest-Tyskland representert ved klubblag, og forbudet mot kvinnefotball i landet ble der opphevet 31. oktober 1970.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jubiläum des Frauenfußballs: Deutschland, ein Männermärchen|url=https://taz.de/!5720669/|avis=Die Tageszeitung: taz|dato=2020-10-26|besøksdato=2020-10-27|issn=0931-9085|språk=de|fornavn=Alina|etternavn=Schwermer}}</ref> Året etter slo Danmark Mexico i finalen foran et nær fullsatt [[Azteca stadion]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Women’s World Cup game-changing moments No 2: Denmark in 1971|url=https://www.theguardian.com/football/2019/jun/13/womens-world-cup-game-changing-moments-no-2-denmark-in-1971|avis=The Guardian|dato=2019-06-13|besøksdato=2019-06-14|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Paul|etternavn=Doyle}}</ref> Andre lag som deltok var England, [[Sveriges kvinnelandslag i fotball|Sverige]], [[Argentinas kvinnelandslag i fotball|Argentina]], Italia, Østerrike, [[Frankrikes kvinnelandslag i fotball|Frankrike]], [[Nederlands kvinnelandslag i fotball|Nederland]] og [[Costa Ricas kvinnelandslag i fotball|Costa Rica]].

Imidlertid forble ikke turneringene uoffisielle. Det første offisielle kontinentalmesterskapet i fotball for kvinner ble satt igang i 1975. Asian Ladies Football Confederation hadde lyktes i å danne det offisielle [[Asiamesterskapet i fotball for kvinner]]. Utover 1970-årene og tidlig i 1980-årene ble mesterskapet stadig mer populært, på tross av at den første vinneren, [[New Zealands kvinnelandslag i fotball|New Zealand]], og også [[Australias kvinnelandslag i fotball|Australia]] og [[Taiwans kvinnelandslag i fotball|Taiwan]] ble overflyttet til et eget [[Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner|oseaniamesterskap]], som arrangeres for første gang i 1983.<ref> Frem til 1998 regnes også disse turneringene som rene [[VM i fotball for kvinner|VM]]-kvalifiseringer.</ref> I 1984 arrangeres det [[EM i fotball for kvinner 1984|første]] [[EM i fotball for kvinner|EM]], om enn det er uoffisielt. Det [[EM i fotball for kvinner 1987|neste EM]] arrangeres i 1987, og det [[EM i fotball for kvinner 1989|påfølgende]] i 1989, begge disse var også uoffisielt. Det første offisielle EM ble arrangert i 1991, og samtidig fikk de to foregående EM offisiell status. I 1991 ble også det første offisielle [[VM i fotball for kvinner 1991|VM]] avholdt i [[Kina]].

Den første norske kvinnelige profesjonelle fotballspilleren var [[Sif Kalvø]] fra [[Ålesund]]. Hun fikk kontrakt med den italienske klubben [[SS Lazio]] i [[Roma]] på begynnelsen av 1970-årene. Hun skal også ha spilt på det Italienske landslaget under navnet ''Silvana Kalvoa.''<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sport/fotball/norges-ukjente-italia-proff-1.11131270|tittel=Norges ukjente Italia-proff|besøksdato=2022-03-30|dato=2013-07-14|fornavn=Bjørnar|etternavn=Hjellen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/sport/spilte-under-falskt-navn-og-matte-ha-politieskorte-fra-banen/71205767|tittel=Spilte under falskt navn og måtte ha politieskorte fra banen|besøksdato=2022-03-30|dato=2019-06-22|fornavn=Synne Sofie|etternavn=Christiansen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

På klubbnivå hadde også en rekke land etablert seg. Danmark og Sverige var tidlig ute, i 1973 fikk de sin første turnering. Tyskland kom i 1974 og deretter flere andre, inkludert Norge i 1984. Imidlertid var disse enten regionale serier der vinnerne møtte hverandre, eller rene utslagingsrunder. Nasjonale serier kom senere; i [[1. divisjon fotball for damer|Norge]] i 1987, i [[Damallsvenskan|Sverige]] i 1988, i Danmark i 1994 og i [[Bundesliga (fotball kvinner)|Tyskland]] i 1997.

=== 1991– ===
[[Fil:Mia Hamm corner.jpg|miniatyr|[[Mia Hamm]], en av de største profilene i kvinnefotball i senere tid.]]Etter at det ble klart at VM skulle arrangeres, ble også det også arrangert mesterskap i de tre gjenværende overnasjonale forbundene, [[Confédération africaine de football|CAF]], [[CONMEBOL]] og [[CONCACAF]] i 1991. Stort sett var det en stadig økning i antall land som meldte seg på til de forskjellige mesterskapene, og etter at [[Fotball under Sommer-OL|OL]] hadde med fotball for kvinner i 1996, ble oppmerksomheten enda større. Det var per februar 2009 bare et fåtall av selvstendige land som ikke hadde eller hadde hatt et kvinnelandslag.

[[Norges kvinnelandslag i fotball|Norge]], [[USAs kvinnelandslag i fotball|USA]] og [[Tysklands kvinnelandslag i fotball|Tyskland]] og [[Japans kvinnelandslag i fotball|Japan]] har vunnet [[VM i fotball for kvinner|VM]]. De to førstnevnte har også vunnet [[Fotball under Sommer-OL|OL]]. Av de seks VM som har blitt arrangert (per 2012), har Tyskland og USA vunnet to hver, Japan har vunnet et, mens Norge har vunnet et. VM har blitt arrangert i fire land hittil, i [[Kina]] ([[VM i fotball for kvinner 1991|1991]] og [[VM i fotball for kvinner 2007|2007]]), [[USA]] ([[VM i fotball for kvinner 1999|1999]] og [[VM i fotball for kvinner 2003|2003]]) Sverige ([[VM i fotball for kvinner 1995|1995]]) og Tyskland ([[VM i fotball for kvinner 2011|2011]]). Av disse ble VM i 1999 den største publikumssuksessen, med over {{formatnum:90000}} tilskuere under finalen og bronsefinalen. VM skapte også større interesse for idretten i USA, og ble en direkte grunn til at den profesjonelle amerikanske ligaen ble innført. Dette VM huskes også for [[Brandi Chastain]]s kontroversielle feiring, for øvrig en kopi av en tidligere feiring av [[Linda Medalen]], der hun tok av seg skjorta. Bildet kom på forsiden av [[Time Magazine|Time]], [[Newsweek]] og flere andre ledende tidsskrifter, og er et ikonisk bilde innen idretten.<ref>[https://web.archive.org/web/20080328091321/http://sportsillustrated.cnn.com/2008/images/03/19/p2_chastain.jpg Sports Illustrated]</ref> [[VM i fotball for kvinner 2015|Neste VM]] arrangeres i Canada i 2015.

==== Klubbfotball ====
I klubbsammenheng skjedde det også en utvikling. Den japanske [[Nadeshiko League|L-ligaen]] ble den første halvprofesjonelle serien i verden i 1992.<ref>[http://www.talkfootball.co.uk/guides/history_of_football.html Talk Footballs hjemmeside]</ref> Året etter kom den engelske serien i gang.<ref>[http://en.allexperts.com/e/f/fa/fa_women's_premier_league.htm allexperts.com]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Deretter kom den danske serien i gang i 1994, og den tyske i 1997. Den japanske serien skaffet seg flere markante spillere, inkludert [[Hege Riise]], [[Linda Medalen]], [[Anneli Andelén]] og [[Gunn Nyborg]]. I 1999 trakk mange seg ut som følge av økonomisk krise i Øst-Asia, og som følge av dette ble samtlige utenlandske spillere kastet ut.<ref>[http://www.womensoccer.com/refs/clubs/japan.html Financial problems put Japanese women's soccer in crisis] {{Wayback|url=http://www.womensoccer.com/refs/clubs/japan.html |date=20101203015133 }} Womenssoccer.com, 10. mars 1999, hentet 8. september 2010</ref> Etter den store publikumssuksessen under [[VM i fotball for kvinner 1999|VM i USA]], dukket [[Women's United Soccer Association]] (som oftest forkortet til WUSA), den amerikanske profesjonelle ligaen, opp. Den trakk til seg langt flere stjerner enn den japanske ligaen, og de fleste store stjernene ble invitert dit og flesteparten takket ja. De norske spillerne i serien var Hege Riise, [[Bente Nordby]], [[Linda Ørmen]], [[Anita Rapp]], [[Unni Lehn]], [[Dagny Mellgren]], [[Ragnhild Gulbrandsen]], [[Ann Kristin Aarønes]] og [[Gro Espeseth]]. Andre toppspillere var [[Kelly Smith]], [[Mia Hamm]], [[Birgit Prinz]], [[Tiffeny Milbrett]], [[Laura Kalmari]] og [[Pia Sundhage]] (sistnevnte som trener). Ligaen hadde høye tilskuertall, men de falt noe etter første sesong, og i 2003 trakk flere sponsorer seg, og ligaen falt sammen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.hickoksports.com/history/wusahistory.shtml |tittel=Hickoksports.com |besøksdato=2010-09-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100622065342/http://hickoksports.com/history/wusahistory.shtml |arkivdato=2010-06-22 |url-status=død }}</ref> Omtrent samtidig som den amerikanske serien hadde sin storhetstid, satset [[Fulham FC]] på [[Fulham LFC|kvinnelaget]], som ble helprofesjonelt. Imidlertid, da laget var på høyden av sin suksess, trakk [[Mohammed Al-Fayed]] støtten sin, og laget ble igjen halvprofesjonelt.<ref>[http://www.independent.co.uk/sport/football/news-and-comment/fas-broken-promise-ends-fulhams-brave-new-world-589863.html FA's broken promise ends Fulham's brave new world]{{Død lenke|dato=august 2021 |bot=InternetArchiveBot }} The Independent, 3. mai 2003, hentet 8. september 2010</ref> Deretter har [[Arsenal LFC]] dominert som det mest suksessfulle halvprofesjonelle laget. I 2009 ble [[WPS]], Women's Professional Soccer, lansert i USA, denne gangen med mer sobre finansielle takter og betydelig lavere lønn. Enda flere stjerner spiller der, har det ikke slått an i like stor grad som forgjengeren.

[[Fil:Coba-arena-uefa-women-1.ffc-2008.jpg|miniatyr|[[1. FFC Frankfurt]], det mest suksessfulle laget i [[Mesterligaen i fotball for kvinner|Mesterligaen]], har vært selvstendig siden 1999, da de forlot SG Praunheuim]]. I Europa har utviklingen av klubblag stort sett delt seg i tre:
* Den første typen klubblag er klubblag som er kvinnesatsingen til eksisterende storklubber. [[FC Bayern München (kvinner)|Bayern Münchens]], [[Olympique lyonnais (kvinner)|Olympique lyonnais]], [[Everton LFC|Evertons]] og [[Hammarby IF DFF|Hammarbys]] kvinnelag er eksempler på dette. Denne gruppen lag dominerer i England, og er på inntog i Frankrike. I Norge og Sverige er den lite representert, Norge har to lag og Sverige tre som følger denne oppskriften.
* Den andre typen klubblag er de som har lag for begge kjønn, men der kvinnelaget dominerer over herrelaget med tanke på sportslig suksess. Denne dominerer i Norge, og finnes i de fleste land.
* Den tredje typen klubblag er de som av forskjellige grunner ikke har et herrelag i fotball. I noen tilfeller er de tilknyttet et ishockeylag ([[Linköpings FC]], men i de fleste andre er de selvstendige. De fleste sportslig dominerende lagene har denne oppskriften. Denne typen dominerer i Sverige og Tyskland. I Norge er det først og fremst [[Amazon Grimstad]] og [[Trondheims-Ørn]] som har valgt denne løsningen, men også [[Linderud-Grei Toppfotball|Linderud-Grei]] kan nevnes, enda laget er knyttet til to klubblag med herrefotball.

Hvilke løsninger som passer varierer i stor grad med land og publikumskultur. Som oftest kan det variere i forhold til klubber. For eksempel har Arsenal LFC og [[Stabæk Fotball Kvinner]] blitt suksesser, mens Liverpools og [[LSK Kvinner|LSK]]s satsinger har ikke levd opp til forventningene. I motsatt tilfelle ble [[Athene Moss]] ingen suksess, mens Amazon Grimstad først ble et topplag etter at de ble selvstendige. USA har i sin helhet hatt selvstendige klubber, men de har ofte fridd til samarbeid med herreklubber, noe som mer eller mindre fungerer. I Sverige og Italia foregår det også direkte sponsorvirksomhet i forhold til klubbene. To av de dominerende klubbene i Sverige, [[LdB FC Malmö]] og [[Kopparbergs/Göteborg FC]], har sponsornavn som del av klubbnavnet. Det samme har hendt i Italia, men der skifter klubbene navn så ofte at det er vanskelig å se tendenser.

===== Ligaene i forskjellige land =====
* Norge: [[Toppserien]] (Vår-høst, se under for mer informasjon). Består av 12 lag som møter hverandre hjemme og borte. De to dårligst plasserte lagene rykker ned. Utvidelse fra 10 til 12 lag i 2007. Noe Stor-Oslosentrert i toppen.
* Sverige: [[Damallsvenskan]] (Vår-høst). Stabilt med 12 lag, men variasjoner på nedrykk seier har forekommet. Per 2010 er det vanlig sesong, med de to dårligste lagene som rykker direkte ned. Stor geografisk spredning mellom topplagene, fra [[Umeå]], [[Linköping]], [[Göteborg]], [[Stockholm]] og [[Malmö]].
* Danmark: [[Elitedivisionen (fotball)|Elitedivisionen]] (Høst-vår). Per 2010 er det ti lag som møtes tre ganger. De fire beste etter endt sesong spiller sluttspill, mens de seks dårligste spiller nedrykkssluttspill. I sluttspillene får lagene halvparten av poengene de fikk i regulær sesong, rundet opp. De to dårligste lagene rykker ned. Elitedivisionen er sterkt dominert av [[Fortuna Hjørring]] og [[Brøndby IF (kvinner)|Brøndby]].
* Tyskland: [[Bundesliga (fotball kvinner)|Bundesliga]] (Høst-vår). Siden 1990 hadde Tyskland en felles serie, og siden 1997 har Bundesliga vært en standard serie uten sluttspill, og der de to nederste rykker ned. De dominerende lagene har stor geografisk spredning: Byene [[Duisburg]], [[Potsdam]], [[Frankfurt am Main]], [[Niederkirchen]] og [[Siegen]] har alle hatt en Bundesligavinner siden 1990.
* England: Skal i 2011 starte [[FA Women's Super League]] (vår-høst) etter å ha hatt [[FA Women's Premier League]] (høst-vår) siden 1992. Women's Super League har ikke nedrykk i sin første sesong, men vil deretter ha et system med 8 lag der de to nederste rykker ned. Engelsk serie har senere år vært sterkt dominert av [[Arsenal LFC|Arsenal]].
* Frankrike: [[Division 1 Féminine]] (Høst-vår). Standard oppsett med 12 lag og de to nederste lagene som rykker ned. Dominert sterkt av [[Olympique lyonnais (kvinner)|Olympique lyonnais]], med [[FCF Juvisy]] og [[Montpellier HSC (kvinner)|Montpellier]] som lagene bak.
* Italia: [[Serie A (kvinner)|Serie A]] (Høst-vår). Ble utvidet før 2010/2011-sesongen fra 12 til 14 lag. De nederste to rykker ned. Serie A har vært dominert av [[Torres Calcio Femminile|Sassari Torres]] og [[A.S.D. CF Bardolino]] fra respektive [[Sardinia]] og [[Verona]].
* Russland: [[Det russiske kvinnemesterskapet i fotball]] (vår-høst). Systemet varierer stort fra sesong til sesong. I 2010-sesongen møttes hvert av de 7 lagene fire ganger, mens det ikke var noe sluttspill. I 2009 møttes lagene bare to ganger, mens det i 2008 var som i 2009, men det var et sluttspill etter det. Antall lag i den øverste divisjonen sank fra 9 til 7 det året. Dominert av [[FK Rossijanka]] og [[Zvezda 2005 Perm]].
* USA: [[Women's Professional Soccer]] (Vår-høst). Alle lag møtes fire ganger, og de fire beste går til et sluttspill der nummer 3 og 4 møtes, og vinneren møter nummer 2, og vinneren der møter nummer 1. Ligaen er profesjonell, og har ikke nedrykk. I løpet av de to sesongene som WPS har eksistert, har fire lag måttet trekke seg; [[Los Angeles Sol]], [[Saint Louis Athletica]], [[Chicago Red Stars]] og [[FC Gold Pride]]. Los Angeles Sol og FC Gold Pride trakk seg begge etter å ha vunnet serien. Tre nye lag har kommet til siden oppstarten.

== Utbredelse ==
{{Se også|Liste over kvinnelandslag i fotball|Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner}}
[[Fil:Germany-Brazil.jpg|miniatyr|Vennskapslandskamp mellom to av de mest dominerende landslagene i verden, [[Tysklands kvinnelandslag i fotball|Tyskland]] og [[Brasils kvinnelandslag i fotball|Brasil]], den [[22. april]] [[2009]].]]

Ettersom fotball generelt er utbredt i de fleste land, har fotball for kvinner kommet mer eller mindre naturlig som følge av økt likestilling i stadig flere land. I dag har de fleste land med unntak av sterkt konservative muslimske og svært små land, et landslag for kvinner. Imidlertid har det skjedd lite for å forandre på dominansen; etter 40 år med uoffisielle og 20 med offisielle verdensmesterskap, er fortsatt de største landslagene blant de landene som på ingen måte dominerer i herrefotball. USA, Norge og Kina dominerer. Først i senere tid har også Tyskland og Brasil fått konkurransedyktige lag .<ref>Side 14, «Women's Soccer in the United States - yet another American Exceptionalism», fra ''Soccer, Women, Sexual liberation - Kicking off a new era'', av Fan Hong og J.A. Mangan (redaktører), Frank Kass publishers, Oxon (England), 2004.</ref> FIFA har som utbredt politikk å fobedre forholdene og tilrettelegge for bedre vilkår for kvinnefotballen i medlemslandene, og gjennom dette forbedre kvinners stilling i samfunnet.<ref>[http://www.fifa.com/aboutfifa/developing/women/womenmissions.html Women's Football - Mission and Goals] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/aboutfifa/developing/women/womenmissions.html |date=20090221030330 }} - FIFA.com</ref> Dette ble bekreftet av Sepp Blatter i 2010, da han i en tale erklærte at Fotball-VM i 2015 kom til å ha 24 lag, og ellers gjentok flere av FIFAs hovedpunkter.<ref>[http://www.fifa.com/u20womensworldcup/news/newsid=1279800.html Blatter: Women’s football is on the rise] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/u20womensworldcup/news/newsid=1279800.html |date=20101003055659 }} - FIFA.com</ref>

Det foregår fortsatt en sterk økning i antall spillere i flere land, deriblant England.<ref>[http://www.thefa.com/womens/ FA.com]</ref> [[EM i fotball for kvinner 2009|EM i Finland i 2009]] ble også ansett som et tegn på at kvinnefotballen har blitt større både kommersielt og kvalitetsmessig.<ref>{{Kilde www |url=http://pitchinvasion.net/blog/2010/03/04/the-sweeper-is-womens-football-on-fast-forward/ |tittel=Pitch Invasion |besøksdato=2010-09-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101128135302/http://pitchinvasion.net/blog/2010/03/04/the-sweeper-is-womens-football-on-fast-forward/ |arkivdato=2010-11-28 |url-status=død }}</ref> Det er imidlertid fortsatt ting å gjøre for FIFA. I [[Bosnia-Hercegovina]] sliter flerfoldig seriemester SFK 200 Sarajevo med å få noen som helst støtte og oppmerksomhet fra både byen og media.<ref>{{Kilde www |url=http://humanrightshouse.org/Articles/11787.html |tittel=Women's football teams ignored in B&H |besøksdato=2010-09-16 |arkiv-dato=2011-04-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110408204807/http://humanrightshouse.org/Articles/11787.html |url-status=død }}</ref>

=== VM og OL ===
Som for menn, er de største turneringene for kvinner [[VM i fotball for kvinner|VM]] og [[EM i fotball for kvinner|EM]], men også, ulikt for menn, [[Fotball under Sommer-OL|OL]]. VM og OL får mest oppmerksomhet, siden teknisk sett alle land kan kvalifisere seg til dem.

[[Fil:FIFA Women's World Cup 2003 - USA vs Canada.jpg|miniatyr|[[USAs kvinnelandslag i fotball|USA]] mot [[Canadas kvinnelandslag i fotball|Canada]] i bronsefinalen under VM i 2003. Mesterskapet skulle arrangeres i Kina, men ble flyttet på grunn av frykt for [[SARS]]. Kampen endte 3–1 til USA.]]VM ble innført i 1991 etter initiativ av [[Joao Havelange]], etter at det hadde blitt arrangert gjentatte uoffisielle mesterskap. Det første VM ble arrangert i Kina, og hadde bred publikumsoppslutning. Deretter ble det arrangert i Sverige, før det ble arrangert i USA to ganger og så Kina. I 2011 skal Tyskland arrangere VM. VM har blitt vunnet av USA, Tyskland og Norge. Kina, Sverige og Brasil har vært tapende finalister. Det er 16 land som deltar i VM, etter at det ble utvidet fra 12 i [[VM i fotball for kvinner 1999|1999]].

I OL ble fotball innført som gren for kvinner i [[Fotball under Sommer-OL 1996|1996]]. Det er 12 land som deltar i grenen, etter en utvidelse fra 8 til 10 i [[Fotball under Sommer-OL 2004|Athen i 2004]] og videre fra 10 til 12 i [[Fotball under Sommer-OL 2008|Beijing i 2008]]. Samtlige konføderasjoner med unntak av UEFA bruker sine kontinentale mesterskap som kvalifisering. Land fra UEFA kvalifiseres ved at de tre (eller to, om det arrangeres i et europeisk land) beste landene i VM kommer til OL. Norge og USA er de eneste kvinnelandslagene som har vunnet OL-gull i fotball.

En geografisk utbredelse av deltakerland, med utgangspunkt i offisielle FIFA-kamper, ser slik ut:

=== Asia ===
De asiatiske landene, organisert i [[Asian Football Confederation|AFC]], har i lengre tid vært sterkt dominert av øst- og sørøstasiatiske land. Per i dag er de beste lagene i Asia [[Kinas kvinnelandslag i fotball|Kina]], [[Nord-Koreas kvinnelandslag i fotball|Nord-Korea]], [[Japans kvinnelandslag i fotball|Japan]], [[Sør-Koreas kvinnelandslag i fotball|Sør-Korea]] og det nye medlemmet [[Australias kvinnelandslag i fotball|Australia]]. I tillegg er tidligere storheter som [[Taiwans kvinnelandslag i fotball|Taiwan]] og [[Thailands kvinnelandslag i fotball|Thailand]] og lovende lag som [[Vietnams kvinnelandslag i fotball|Vietnam]] blant de bedre. I Sentral-Asia har de tidligere sovjetrepublikkene beveget seg i forskjellig tempo. [[Kasakhstans kvinnelandslag i fotball|Kasakhstan]] og [[Usbekistans kvinnelandslag i fotball|Usbekistan]] var de første, i 1995, mens Kirgisistan kom med i 2009.<ref>{{Kilde www |url=http://www.fifa.com/worldfootball/ranking/news/newsid=1106221.html |tittel=FIFA.com |besøksdato=2010-09-19 |arkiv-dato=2011-07-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110722164104/http://www.fifa.com/worldfootball/ranking/news/newsid=1106221.html |url-status=død }}</ref> [[Indias kvinnelandslag i fotball|India]] har stort sett vært aktive, men deltok ikke i kvalifiseringen til Asiamesterskapet i 2010. Afghanistan har ikke offisielt landslag, men de har kvinnelige fotball- og futsal-spillere. Bangladesh, Sri Lanka og Pakistan fikk landslag i 2010. Maldivene har også hatt et landslag en stund.

I Vest-Asia har det skjedd en liten utvikling de siste årene, der [[Irans kvinnelandslag i fotball|Iran]] har blitt utfordret om hegemoniet av [[De forente arabiske emiraters kvinnelandslag i fotball|De forente arabiske emitater]] og [[Jordans kvinnelandslag i fotball|Jordan]]. Andre land som har landslag inkluderer Syria, Bahrain, Libanon og Palestina. Palestina, Jordan og Iran er imidlertid de eneste tre (per 2010) som har stilt opp i Asiamesterskapet.

==== Turneringer ====
[[Fil:RiKumSuk00001.jpg|miniatyr|Ri Kum-Suk har scoret og vunnet i tre finaler for [[Nord-Koreas kvinnelandslag i fotball|Nord-Korea]] i Asiamesterskapet.]]
: [[Asiamesterskapet i fotball for kvinner]] – det første kontinentale mesterskapet for kvinner, og hovedmesterskapet i Asia. Mesterskapet har egen kvalifisering, og antall plasser i mesterskapet har holdt seg stabilt på 8 siden [[Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1981|1981-mesterskapet]]. Asiamesterskapet er også kvalifisering til VM.
: [[Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner]] – Et i hovedsak arabisk mesterskap, der [[Jordans kvinnelandslag i fotball|Jordan]] og [[De forente arabiske emiraters kvinnelandslag i fotball|De forente arabiske emirater]] dominerer. De fleste land i den regionen har debutert i disse mesterskapene, fordi de tar religiøse hensyn.
: [[Østasiamesterskapet i fotball for kvinner]] – for de østasiatiske, og dermed de beste, lagene i Asia. Paradoksalt nok har ingen vinnere av Asiamesterskapet vunnet i dette mesterskapet.
: [[Sørøstasiamesterskapet i fotball for kvinner]] – et mesterskap for de sørøstasiatiske, og som oftest de nest beste, lagene i Asia.

=== Afrika ===
[[Fil:Esther Sunday USA-NIG U-20 Women 2010.jpg|venstre|miniatyr|[[Nigerias kvinnelandslag i fotball|Nigeria]], her representert ved (daværende) U20-spiller Esther Sunday, har lenge vært Afrikas dominerende lag i fotball for kvinner.]]Det er flere uoffisielle konkurranser i Afrika, inkludert det arabiske mesterskapet i samarbeid med vestasiatiske land, COSAFA-cup og det planlagte, men ikke gjennomførte Østafrikamesterskapet. Afrika ([[Confédération africaine de football|CAF]]) var sent ute i kvinnefotball, og de fleste landslag er fra 1991 eller senere. [[Nigerias kvinnelandslag i fotball|Nigeria]] har dominert, med [[Ghanas kvinnelandslag i fotball|Ghana]], [[Sør-Afrikas kvinnelandslag i fotball|Sør-Afrika]], [[Kameruns kvinnelandslag i fotball|Kamerun]] og regjerende afrikamester [[Ekvatorial-Guineas kvinnelandslag i fotball|Ekvatorial-Guinea]] som utfordrere. I Afrika sør for Sahara har interessen stort sett vært høy, mens den i muslimske land har variert sterkt. Ifølge FIFA-rankingen for september 2010, rangerer Algerie og Marokko høyt innen Afrika og Egypt, Mali, Senegal, Tunisia, Eritrea og Egypt er noe bak, mens Sudan, Libya, Niger, Mauritania, Somalia, Djibouti og Tsjad ikke har landslag. Niger og Djibouti har hatt landslag som har spilt noen få kamper, men ikke nok til å bli registrert. I Niger ble kvinnefotball forbudt ved lov i 2003. I den siste [http://www.fifa.com/worldfootball/ranking/lastranking/gender=f/fullranking.html#confederation=23913&rank=524 FIFA-rankingen for Afrika] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldfootball/ranking/lastranking/gender=f/fullranking.html#confederation=23913&rank=524 |date=20100304152737 }} hadde 35 av 52 afrikanske land FIFA-poeng. I Afrika er tendensen at land som er gode i fotball for menn også er gode for kvinner, særlig i tilfellene [[Kameruns kvinnelandslag i fotball|Kamerun]], [[Nigerias kvinnelandslag i fotball|Nigeria]], [[Sør-Afrikas kvinnelandslag i fotball|Sør-Afrika]] og [[Ghanas kvinnelandslag i fotball|Ghana]]. De fleste landene som ikke har lag for kvinner, har heller ikke noen særlige tradisjoner for fotball for menn på noe høyt nivå.

==== Turneringer ====
'''CAF''': [[Afrikamesterskapet i fotball for kvinner]] – Arrangert siden 1991, der [[Nigerias kvinnelandslag i fotball|Nigeria]] har vunnet alle turneringene bortsett fra én, da [[Ekvatorial-Guineas kvinnelandslag i fotball|Ekvatorial-Guinea]] vant. Mesterskapet har kvalifisering, og siden [[Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 1998|1998-mesterskapet]] har turneringen hatt et fast tilholdssted og åtte plasser i to grupper. Mesterskapet er også en kvalifisering til VM.

=== Nord- og Mellom-Amerika ===
I [[CONCACAF]] er det stadig økning av land med lag, og samtlige selvstendige og de fleste uselvstendige øyer har lag. [[USAs kvinnelandslag i fotball|USA]] er det klart dominerende landet, mens [[Canadas kvinnelandslag i fotball|Canada]] nærmer seg. De to dominerer sportslig, og de fleste turneringer har de to i finalen. I senere tid har kampene blitt svært jevne. Mexico har også blitt stadig bedre, og har vært med i både [[VM i fotball for kvinner|VM]] og [[Algarve Cup]]. Blant De karibiske øyer er [[Jamaicas kvinnelandslag i fotball|Jamaica]], [[Haitis kvinnelandslag i fotball|Haiti]] og [[Trinidad og Tobagos kvinnelandslag i fotball|Trinidad og Tobago]] blant de beste, med [[Puerto Ricos kvinnelandslag i fotball|Puerto Rico]] som outsider. I Mellom-Amerika er Costa Rica, [[Panamas kvinnelandslag i fotball|Panama]] og til dels [[Guatemalas kvinnelandslag i fotball|Guatemala]] de dominerende.

Imidlertid er denne verdensdelen tradisjonelt svak hva gjelder fotballs anseelse, også for kvinner. Publikum foretrekker som oftest [[baseball]], [[basketball]] og [[volleyball]], og de to sistnevnte er som oftest mer populære blant kvinner som vil spille lagidrett.<ref>{{Kilde www |url=http://www.fifa.com/mm/goalproject/dom_eng.pdf |tittel=Målsetningsprogram for Den dominikanske republikk |besøksdato=2009-02-19 |arkiv-dato=2011-12-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111217052819/http://www.fifa.com/mm/goalproject/dom_eng.pdf |url-status=død }}</ref>

==== Turneringer ====
: [[CONCACAF Gold Cup for kvinner]] – Det nordamerikanske mesterskapet, sterkt dominert av [[USAs kvinnelandslag i fotball|USA]] og [[Canadas kvinnelandslag i fotball|Canada]]. Den karibiske kvalifiseringen har uoffisielt blitt kalt det karibiske mesterskapet, men har ingen offisiell status som det. Gold Cup fungerer også som kvalifisering til VM.

=== Sør-Amerika ===
[[Fil:Brazil-USA-1.jpg|miniatyr|[[Brasils kvinnelandslag i fotball]].]]
[[CONMEBOL]] har færrest medlemsland, 10, men til gjengjeld har samtlige også et landslag for kvinner. Som CONCACAF startet CONMEBOL først i 1991 med et kontinentalmesterskap, [[Sudamericano Femenino]]. [[Brasils kvinnelandslag i fotball|Brasil]] dominerer, men [[Argentinas kvinnelandslag i fotball|Argentina]] er regjerende søramerikansk mester. Resten av landene varierer i stor grad, bortsett fra [[Bolivias kvinnelandslag i fotball|Bolivia]], som tradisjonelt er et bunnlag. Ettersom det er mesterskap hvert fjerde år, og bare to land kommer til VM, er det langt mellom landskampene for flere av lagene. Imidlertid er det noen panamerikanske mesterskap som har med fire-fem lag.

==== Turneringer ====
: [[Sudamericano Femenino]] – Det søramerikanske mesterskapet. Arrangert siden 1991, og alltid vunnet av [[Brasils kvinnelandslag i fotball|Brasil]], bortsett fra én gang, da [[Argentinas kvinnelandslag i fotball|Argentina]] vant. Akkurat som med menn, er samtlige medlemsland med i mesterskapet. Turneringen fungerer også som kvalifisering til VM.

=== Oseania ===
[[Fil:Matildas.jpg|venstre|miniatyr|[[Australias kvinnelandslag i fotball]], også kjent som «Matildas», dominerte frem til de gikk over til [[Asian Football Confederation|AFC]].]]
Oseania dukket opp som aktivt kvinnefotballområde i 1981, da Australia, New Zealand og Taiwan ble sendt ut av AFC og over i egen konføderasjon. De tre dominerte oseaniamesterskapet frem til Taiwan gikk tilbake til Asia. Deretter var det Australia som dominerte, helt til de også dro tilbake til AFC. Etter at Australia meldte overgang til AFC, er New Zealand det dominerende landet. Det er 10 registrerte land, og dermed er det bare [[Vanuatu]] som ikke har et aktivt kvinnelandslag (de var sist aktive i 2003). I tillegg til New Zealand er også [[Papua Ny-Guineas kvinnelandslag i fotball|Papua Ny-Guinea]] og [[Tongas kvinnelandslag i fotball|Tonga]] i fremgang. I Oseania konkurrerer fotball med andre idretter, som [[cricket]], rugby og [[netball]], om oppmerksomheten.

==== Turneringer ====
: [[Oseaniamesterskapet i fotball for kvinner]] – det nest eldste kontinentalmesterskapet. Etter at [[Australias kvinnelandslag i fotball|Australia]] ble tatt opp i AFC, dominerer [[New Zealands kvinnelandslag i fotball|New Zealand]] stort. Det er ingen formell kvalifisering til mesterskapet, og antall lag varierer dermed med antall påmeldte. Turneringen fungerer også som kvalifisering til VM.

=== Europa ===
[[Fil:Behringer kulig laudehr krahn bresonik grings.jpg|miniatyr|[[Tysklands kvinnelandslag i fotball|Tyskland]] er et av verdens beste landslag, og har vunnet [[EM i fotball for kvinner|EM]] de siste fem gangene.]]
Fotball for kvinner er sannsynligvis mest utbredt i [[UEFA]]. Hovedvekten av medlemslandene har en egen liga, og det er blitt arrangert [[Mesterligaen i fotball for kvinner|Mesterliga]] siden 2001.

I Europa har formelt samtlige land FIFA-godkjente landslag, med unntak av San Marino. Enkelte av landene er imidlertid ikke med i alle kvalifiseringene. Aserbajdsjan deltok sist i 2011, og Kypros, Liechtenstein og Gibraltar har aldri deltatt. De har enkelte treningskamper, imidlertid. Moldova var borte lenge, men kom tilbake ti lførkvalifiseringen til [[EM i fotball for kvinner 2017|EM i 2017]], der de vant sin gruppe. Andorra debuterte også i denne turneringen. Alle de andre europeiske landene har deltatt i kvalifisering til et eller begge av de to siste mesterskapene. San Marino har på sett og vis et landslag som spiller i italiensk ligasystem. UEFA har også, som eneste konføderasjon, en egen VM-kvalifisering.

Som AFC har Europa flere lag som er med å dominere. Europas tradisjonelt beste lag er [[Tysklands kvinnelandslag i fotball|Tyskland]], [[Norges kvinnelandslag i fotball|Norge]], Sverige, Italia, Frankrike, England og Danmark. Over halvparten av de 25 beste landene på FIFA-rankingen er fra [[UEFA]].

==== Turneringer ====
'''UEFA''': [[EM i fotball for kvinner]] – det mesterskapet som har flest kvalifikasjonsdeltakere, best dekning og lavest snitt på FIFA-rankingen. Frem til 1997 ble samtlige kamper spilt i deltakerlandenes respektive hjemland, men fra og med [[EM i fotball for kvinner 1997|1997-mesterskapet]], ble EM arrangert på et fast sted, og med grupper. I [[EM i fotball for kvinner 2009|EM i 2009]] ble antall lag utvidet fra 8 til 12, og i [[EM i fotball for kvinner|EM 2017]] på nytt utvidet fra 12 til 16. EM er ikke kvalifisering til VM.

=== Andre turneringer ===
[[Fil:UEFA-Women's Cup Final 2005 at Potsdam 5.jpg|venstre|miniatyr|[[1. FFC Turbine Potsdam|Turbine Potsdam]] feirer at de har slått [[Djurgårdens IF Dam|Djurgården/Älvsjö]] i [[Mesterligaen i fotball for kvinner]].]]Det arrangeres flere regionale multisportsarrangementer, som oftest regionale versjoner av [[OL]] med passende idretter. Av disse er de Panamerikanske Leker, De Bolivarske Leker, De Asiatiske Leker, de Sørøstasiatiske Leker, de Østasiatiske Leker, de Afrikanske Leker og Sørstillehavslekene blant de mest kjente. De fleste mesterskapene har egne utgaver for U17 og U 20-landslag. Det er også flere årlige invitasjonsturneringer, blant annet på Kypros, og [[Algarve Cup]]. Algarve Cup har fått en del oppmerksomhet fordi flere av de beste landslagene, som USA, Norge, Sverige, Danmark og Tyskland stiller opp. Det er imidlertid usikkert hvor alvorlig denne cupen tas av deltakerne. Tysklands beskjedne plasseringer i turneringen tyder på at de ikke nødvendigvis tar den så seriøst.

For klubblag er [[Mesterligaen i fotball for kvinner]] det mest anerkjente turneringen, men det finnes også en Copa Libertadores for kvinner i [[Sør-Amerika]]. Mesterligaen i Europa har blitt dominert av svenske og tyske lag, med [[1. FFC Frankfurt]] som mestvinnende lag (per september 2010). Foran turneringen i 2010 ble navnet på turneringen forandret fra UEFA Women's Cup til UEFA Women's Champions League. I tillegg til anerkjennelsen, betydde dette at det ble én finale på nøytral grunn i stedet for to finaler på hjemme- og bortebane.

== Fotball for kvinner i Norge ==
:''Se også [[Norges kvinnelandslag i fotball]]''

=== Historie ===
I europeisk målestokk kom Norge sent i gang med kvinnefotball, det hadde selvfølgelig vært flere jenter som hadde spilte fotball med guttene på løkka men ikke noe organisert. Det var noen spede forsøk på begynnelsen av 1920-årene, da blant annet i Østfold, der lag fra [[Moss]] og [[Askim]] møttes. Muligens var det disse kampene [[Norsk Idrætsblad|Norsk Idrætsblad og Sport]] hadde i tankene da de skrev at «når kvinden slår sig på fotballen bør man reagere. Fotball er og blir en ''mandig'' sport, og den dag den ikke er det har den tapt sin gloria».<ref>Gjengitt på side 79 i Matti Goksøyr og Finn Olstad: ''Fotball!: Norges fotballforbund 100 år'', Norges Fotballforbund, [Oslo] 2002.</ref> En av de første fotballkampene ble spilt den [[16. juni]] [[1928]], med fire tilfeldig inndelte lag med trekkplasteret [[Sonja Henie]].<ref>Dagbladet og Aftenposten 16. juni 1928</ref> [[Fil:Fotballturnering 1928.JPG|miniatyr|«''Det første kvindelige fotballstevne i Oslo''», Aftenposten 16. juni 1928. Bildet viser kapteinene for de fire lagene; Heljja Heidenreich,
Signe Aars-Johansen, Berit Sverre og Sonja Henie.]] Ettersom finalen ble avgjort på stilpoeng, kan det knapt kalles et seriøst forsøk, enda [[Olav V|kronprins Olav]] delte ut pokalene. Imidlertid ble tanken introdusert. Senere, i 1931, møtte Hamar Idrettslags damelag Kapp Idrettslag til seriøs kamp med dommer, linjedommere. Hamar vant 3-0. Det dukket i en kort periode opp flere lag, men de ble knapt hjulpet av samtidige. Da [[Idrettsforeningen Fløya|Fløya]] ba om tillatelse til å spille fotball, nektet Norges Fotballforbund dem tillatelse basert på vage formuleringer om kvinnenes helsetilstand.<ref>Gjengitt på side 80–82 i Goksøyr/Olstad: ''Fotball!: Norges fotballforbund 100 år''.</ref>

Helt på slutten av 1960-årene og på begynnelsen av 1970-årene var det stadig flere guttelag som også hadde med en jente på laget, men det var fremdeles sjeldent. En av de som stod på for å få organisert fotball også for kvinner var [[Målfrid Kuvås]], hun er kalt «norsk kvinnefotballs mor».

I 1970, da det første uoffisielle VM for kvinner ble arrangert, møttes [[Idrettslaget Sandviken|Sandviken]]s og [[Sportsklubben Brann|Brann]]s håndballdamer til fotballkamp. Imidlertid er det kampen under Levermyrdagene, mellom [[Amazon Grimstad]], da del av [[Fotballklubben Jerv|Jerv]], og [[IL i BUL|BUL]] som regnes som den første ekte kvinnefotballkampen, riktignok som pauseunderholdning. Kaptein for BUL og en av initiativtagerne til kampen var Målfrid Kuvås.<ref>[https://archive.today/20120525093826/http://fotball.fvn.no/kvinner/article55675.ece Startet som pauseunderholdning] - Fædrelandsvennen</ref>

I tillegg ble jenter tatt med helt fra begynnelsen i [[Norway Cup]] i 1972.<ref>[http://www.norwaycup.no/article.php?id=1012 Kvinnefotballens vugge]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - Norway Cups hjemmeside</ref> Det ble en økning i antall kvinnelag, og det ble arrangert uoffisielle [[NM i fotball for kvinner|norgesmesterskap]] allerede siden 1971, arrangert av [[Frigg Oslo Fotballklubb|Frigg]] og [[Dagbladet]], som på den tiden var sterk tilhenger av kvinneidrett.<ref>[https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-2088 Grimstadblonde Pelé og Mor fotball] {{Wayback|url=http://www.kampdager.no/arkiv/idrett/artikkel_vibe_fotball.html|date=20051221063740}} kampdager.no</ref> Her kom særlig BUL til å spille en viktig rolle, både organisatorisk og resultatmessig. Først i 1976 anerkjente [[Norges Fotballforbund]] kvinnefotball. Da hadde Danmark hatt et landslag i underkant av åtte år, og Sverige, om enn uoffisielt, nesten like lenge (offisielt siden 1973). Norgesmesterskapet ble offisielt i 1978, og samme år fikk Norge et kvinnelandslag. De to første årene spilte kvinnelandslaget til sammen seks landskamper, to mot hver av nabolandene, Danmark inkludert. Norges første seier kom mot [[Nord-Irlands kvinnelandslag i fotball|Nord-Irland]].

Norge gjorde ikke heller en stor innvirkning de første årene internasjonalt, og de kom på andreplass i sin kvalifiseringspulje til [[EM i fotball for kvinner 1984|EM i 1984]], der bare vinneren gikk videre. Imidlertid ble norsk klubbfotball organisert, først regionsvis, og så, fra 1987, i en [[Toppserien|nasjonal serie]]. Samme år vant Norge [[EM i fotball for kvinner 1987|EM]], og året etter ble landslaget uoffisielle [[VM i fotball for kvinner|verdensmestre]] i et invitasjonsmesterskap i [[Kina]]. Begge gangene slo Norge Sverige i finalen. Norges gullalder var imidlertid i 1990-årene frem til 2000, da landslaget vant [[EM i fotball for kvinner 1993|EM]], det offisielle [[VM i fotball for kvinner 1995|VM]] (1995) og [[Fotball under Sommer-OL 2000|OL]] (2000), i tillegg til VM-sølv (1991) og OL-bronse (1996). Deretter har ikke Norge vunnet noen mesterskap, men i 2005 fikk landslaget sølv i [[EM i fotball for kvinner|EM]]. Norge ble på FIFA-rankingen rangert som verdens nest beste lag da den ble innført, men etter de to første rangeringene har Norge for det meste ligget på tredjeplass. Da [[Eli Landsem]] tok over som landslagstrener lå Norge på 7.-plass etter å ha vært innom tiendeplassen, den laveste plasseringen i norsk kvinnefotballs historie.

[[Fil:Gøril Kringen.jpg|venstre|miniatyr|[[Gøril Kringen]] er en av Norges mestvinnende spillere i [[Toppserien|nasjonal serie]] og [[NM i fotball for damer|cup]]. Hun har vunnet til sammen 15 ganger for [[Trondheims-Ørn]], i tillegg til å ha vært med på [[Liste over norske mesterlag i kvinnefotball#OL 2000|Gullaget i OL]].]]
I klubbsammenheng har det vært aktivitet siden flere år før NFF godkjente kvinnefotball. Det første offisielle Norgesmesterskapet ble arrangert i [[NM i fotball for kvinner 1978|1978]], og ble vunnet av [[IL i BUL]], som holdt til i [[Oslo]]. BUL vant fire ganger til, med et opphold i [[NM i fotball for kvinner 1981|1981]], da de ble slått av [[Bøler Idrettsforening|Bøler]]. Dette er den eneste gangen en Oslo-klubb har tapt cupfinalen, og da sågar for en annet Oslo-klubb. Andre klubber som dominerte i NM var [[Asker Fotball Kvinner|Asker]] og [[Sportsklubben Sprint-Jeløy|Sprint-Jeløy]]. Den mestvinnende klubben er [[Trondheims-Ørn]], som vant Norgsmesterskapet samtlige år fra 1993 til 2002, med unntak av 1995 og 2000. I 2003 vant den første klubben fra [[Nord-Norge]], [[Medkila Idrettslag]], cupen. Medkila har bare én sesong i den øverste divisjonen for kvinner, for øvrig [[Toppserien 2004|den påfølgende sesongen]].

[[Fil:Solveig Gulbrandsen.jpg|miniatyr|[[Solveig Gulbrandsen]], her før kamp mot Klepp, har spilt på Kolbotn, Stabæk og [[FC Gold Pride]]. Hun har spilt i 3 VM, 3 EM og to OL, og regnes som en av norsk kvinnefotballs store legender.]]Serien har holdt på siden 1987, og hatt to navneskifter. Det første var i 1996, da navnet ble endret fra 1. divisjon fotball for kvinner til Eliteserien for kvinner, og det andre var i 2000, da [[Toppserien]] ble etablert. Serien ble vunnet for første gang av [[Klepp Idrettslag|Klepp]], men deretter har det som oftest gått i tospann: Frem til 1993 dominerte Asker og Sprint-Jeløy, [[1. divisjon fotball for kvinner 1994|1994]] til [[Eliteserien i fotball for kvinner 1999|1999]] dominerte Asker og [[Trondheims-Ørn]], fra [[Toppserien 2000|2000]] til [[Toppserien 2003|2003]] Trondheims-Ørn og [[Kolbotn Idrettslag|Kolbotn]], og fra [[Toppserien 2004|2004]] og fremover har Kolbotn og [[Røa Dynamite Girls|Røa]] konkurrert om den øverste plassen. Mye peker på at Røa og [[Stabæk Fotball Kvinner|Stabæk]] vil bli det neste tospannet. Trondheims-Ørn er per avsluttet [[Toppserien 2009|sesong 2009]] den mestvinnende klubb i Toppserien med syv seire. Nummer to er Asker med seks seire.

=== Anerkjennelse ===
I motsetning til [[Norges kvinnelandslag i håndball]], har ikke kvinnelandslaget i fotball, eller for den saks skyld, klubblagene, den samme store anerkjennelsen i Norge. Argumentene mot kvinnefotball handler i hovedsak om at kvaliteten er for lav i forhold til herrene. Det har gjentatte ganger vært påpekt at fotball er noe maskulint, og dermed at kvinner ikke kan, eller burde, spille fotball.<ref>[http://www.idrottsforum.org/articles/lippe/lippe080917.html#_ftnref26 Kvinnelige fotballspillere har ikke baller] Idrottsforum.org</ref> Det har også vært mye uttalt og uuttalt [[homofobi]] i forhold til idretten.<ref>[http://www.budstikka.no/sport/stab-k-kvinner/utbredt-homofobi-i-kvinnefotballen-1.3479163 -Utbredt homofobi i kvinnefotballen] - Budstikka, 21. januar 2001, hentet 17. september 2010</ref> Som oftest blir kvinnefotball kommentert med det apokryfe sitatet «Damefotball? Ikke er de damer, og ikke er det fotball», som feilaktig er tillagt [[Ivar Hoff]]. Hoff selv har dementert sitatet.<ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2007/10/02/513831.html Ivar Hoff opprørt over falskt fotballsitat] Dagbladet, 2. oktober 2007, hentet 17. september 2010</ref> Også byttet av cupfinalestadion fra Ullevål til Bislett fikk oppmerksomhet, da flere spillere for de aktuelle klubbene boikottet semifinaletrekningen, og tok kontakt med [[Likestillingsombudet]], som ga dem medhold i at avgjørelsen var kritikkverdig.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/artikkel.php?artid=129748 NFF skjønner ikke kvinnekritikk] VG 7. september 2006, hentet 17. september 2010</ref>

Imidlertid har kvinnelige fotballspillere blitt belønnet for sin innsats. Kvinnelandslaget vant [[Kniksenprisen|Kniksens ærespris]] i 1993 og [[Hege Riise]] ble i 1995 kåret til [[Kniksenprisen|Årets Kniksen]]. [[Guro Knutsen]] ble i 2008 nominert til samme pris. Samme år vant [[Geir Nordby (fotball)|Geir Nordby]] prisen for årets trener delt med [[Jan Jönsson]]. [[NISO]] har i lengre tid kåret årets spiller, keeper, forsvarsspiller, midtbanespiller og angrepsspiller i [[Toppserien]]. [[Gunn Nyborg]] er den eneste norske fotballspilleren uansett kjønn og en av to kvinner på verdensbasis (per 2010) som har fått FIFAs Order of Merit.<ref>[http://articles.latimes.com/1994-06-16/sports/sp-4710_1_world-cup-fever Rothenberg Gives World a Lesson in U.S. History] LA Times</ref>

==== Media ====
Blant massemedia er det varierende. Der [[Dagbladet]] var de beste mediene på kvinnefotball (jamfør at de fikk arrangert NM i 1971), har nå [[TV 2]] og 100&nbsp;% Fotball (et samarbeid mellom [[Aftenposten]], [[Stavanger Aftenblad]], [[Bergens Tidende]], [[Adresseavisen]], [[Hamar Arbeiderblad]] med flere) tatt over. Hva gjelder innsatsen til 100&nbsp;% Fotball, har den fått kritikk for å være for preget av lokalaviser, mens [[Aftenposten]] knapt skriver om lagene i deres største nedslagsfelt, da topplagene [[LSK Kvinner Fotballklubb]], Kolbotn, Stabæk og Røa.<ref>[http://kvinnefotball.wordpress.com/2010/04/09/80-fotball/ 80&nbsp;% Fotball] - Dynamiteblogg og [http://www.stabak.no/mening/blogg/richard_jansen/article39573.ece Behovet for å se god fotball] - Stabæks hjemmeside.</ref> Generelt er det imidlertid lite skriving om fotball for kvinner med tanke på hvor mange utøvere som finnes, og det tas sjelden opp konkrete tilfeller som fordeling av ressurser.<ref>[http://kjonnsforskning.no/c51723/artikkel/vis.html?tid=24326 Takket være Anette]{{Død lenke}} - Kilden</ref>

Fjernsynsmediet har i hovedsak vært lite dekket, men etter 1996, ble i hvert fall [[OL]]-sendingene dekket, både med Norges og andre lags kamper. Etter suksessen i VM og OL, ble norske hjemmekamper delvis dekket av NRK, særlig i mesterskap, men aldri andre lands kamper. I 2005 ble det gjort en avtale der [[EM i fotball for kvinner 2005|EM i England]] skulle vises med samtlige kamper, ikke bare Norges. Samtidig skulle også 15 minutter av fotballprogrammet 4-4-2 dedikeres til Toppserien. Dette varte imidlertid bare ett år før NFF skiftet samarbeid til TV 2. Fra 2006 av begynte TV 2 dermed å dekke Toppserien, og etter hvert også landslaget.<ref>[http://www.informaworld.com/smpp/section?content=a911172325&fulltext=713240928 The sport/media complex in Norwegian football] - Bente O. Skogvang, trykket i ''Soccer & society'' Volum 10, nummer 3 og 4, mai 2009, side 438–458.</ref> TV 2 begynte relativt forsiktig, men de hadde i 2008–2009 en aktiv satsing med tippekamp fra Toppserien på søndager, og en halvtimes program etter kampen. Dette forsvant imidlertid før 2010-sesongen, og kampene er flyttet over på TV 2 Sumo, en internettbasert kanal. NRK på sin side har lenge av og på dekket kvinnefotball, men har måttet tåle kritikk for behandlingen og for kommenteringen, blant annet av Øyvind Håbrekke i Kringkastingsrådet i 2008.<ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2008/08/28/545022.html -Hvorfor kommenterer ikke Scheie jentene?] Dagbladet 28. august 2008, hentet 19. september 2010</ref>

=== Utbredelse ===
[[Fil:Røa celebrates the 2009 Toppserien victory.JPG|venstre|miniatyr|[[Røa Dynamite Girls|Røa]] er en av fire klubber fra Oslo som har vært innom [[Toppserien]], og det med suverent størst suksess.]]Fotball for kvinner er svært utbredt i Norge, og de fleste klubbene holder til i omtrent samme områder som mennenes klubber. Stor-Oslo dominerer, enda Røa er den eneste faktiske Oslo-klubben som har tilhørt toppen av serien. Ellers har Asker, Kolbotn og [[Team Strømmen]] dominert i lengre tid. Akershus er det best representerte fylket i den øverste divisjonen for kvinner siden oppstarten i 1987. Imidlertid har ikke [[Bærum]] hatt noen sterk klubbtradisjon for fotball for kvinner. [[Jardar Idrettslag]] er den eneste klubben som har rykket opp til den øverste divisjonen for kvinner, der de ble i til sammen tre sesonger. Stabæk overtok i 2008 plassen og spillerne til Asker, og tok dermed over som Toppserielag. Deres til da topplag lå i 4. divisjon.

I [[Toppserien 2009]] hadde både [[Trondheim]] og [[Bergen]] to lag i den øverste serien, tilhørende henholdsvis [[Trondheims-Ørn]] og [[Kattem Idrettslag|Kattem]] og [[Idrettslaget Sandviken|Sandviken]] og [[Arna-Bjørnar]]. Ingen Stavangerlag har spilt i den øverste divisjonen, men [[Klepp Idrettslag|Klepp]] fra [[Kleppe]] like utenfor, har vært med i samtlige sesonger. Både [[Bodø]] ([[Idrettsklubben Grand Bodø]]) og [[Tromsø]] ([[Idrettsforeningen Fløya]]) har vært hyppig representert i den øverste divisjonen. Imidlertid har ikke [[Oppland]], [[Telemark]] eller [[Finnmark]] vært representert i den øverste divisjonen. Oppland og Finnmark er imidlertid i den nasjonale [[1. divisjon fotball for kvinner]] i 2009, og Telemark har hatt et lag der tidligere. Der Telemark skiller seg negativt fra herrefotballen, skiller [[Aust-Agder]] seg positivt ut. [[Amazon Grimstad]] er det eneste laget i den øverste divisjonen, uansett kjønn, i den øverste divisjonen i fotball noensinne.

Det er svært få tilfeller av [[Eliteserien i fotball for menn|Eliteserie]]klubber med egne kvinnelag. [[Stabæk Fotball|Stabæk]] og [[Vålerenga Fotball|Vålerenga]] er de eneste fra den nåværende [[Eliteserien i fotball for menn 2019|Eliteserien]] med eget lag, med [[LSK Kvinner Fotballklubb]] som et slags tillegg, der LSK Kvinner kan bruke logo og forkortelse, men ikke kalle seg Lillestrøm. [[Molde Fotballklubb|Molde]] har et lag på nivå tre som i 2008 ble spist opp av [[Sportsklubben Træff]], men som gjennoppstod i den påfølgende sesongen. Også [[Viking Fotballklubb|Viking]] har hatt et lag, men det forsvant også relativt tidlig, og det markerte seg aldri. Flere av eliteserieklubbene for menn har stilt egne lokaler til disposisjon. Den siste var [[Aalesunds Fotballklubb]], som lar [[Fotballklubben Fortuna Ålesund|Fortuna Ålesund]] benytte seg av [[Color Line Stadion]]. Også [[Tromsø Idrettslag|Tromsø]] har en liknende avtale med Fløya. Trondheim kommune lot Trondheims-Ørn bruke Lerkendal stadion i 2008, men for en høy leie. Dette ble starten på en stor økonomisk krise for Trondheims-Ørn, som trakk seg fra leien i 2009.<ref>[http://fotball.adressa.no/kvinner/article158691.ece Leietvist startet Ørn-krise] – Adresseavisen 6. januar 2010, hentet 21. september 2010.</ref>

== Kvinnefotball i populærkulturen ==
[[Fil:LisaShueJI1.jpg|miniatyr|[[Elisabeth Shue]]s liv skal ha vært inspirasjonen for historien bak [[Gracie]]. Shues bror [[Andrew Shue]] er både skuespiller ([[Melrose Place]]) og tidligere landslagsspiller i [[fotball]] for [[USAs herrelandslag i fotball]]. Begge spiller i filmen.<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0441007/ Gracie] på Internet Movie Database</ref>]]
Fotballfilmer er i seg selv ganske sjeldne, og av de få som finnes er det unntaksvis at de handler om kvinner. Det finnes imidlertid noen:
* Den mest kjente filmen er sannsynligvis ''[[Skru'n som Beckham]]'' (UK) fra 2002. Filmen handler om en engelsk jente med indisk bakgrunn og et stort talent og engasjement for fotballen. Den skaffet en del oppmerksomhet da den kom på kino. På engelsk het filmen «Bend it like Beckham», noe som ble parafrasert av [[Bama]], en av hovedsponsorene til de norske landslagene, til «Bend it like a banana», som delvis spiller på den bananformede kurven ballen ofte fulgte da Beckham slo frispark.
* ''[[She's the Man]]'' (USA) fra 2006, er en romantisk komedie der karakteren Viola er en fotballgal jente som må spille på et guttelag for å fortsette. Intrigen er løst basert på Shakespeares stykke [[Helligtrekongersaften (skuespill)|''Helligtrekongersaften'']]
* Filmen ''[[Gracie]]'' (USA) fra 2007 handler om en 17 år gammel amerikansk jente som tar på seg fotballsko for å gjøre ære på sin avdøde bror og på familien, noe som skaper problemer i samfunnet, da fotball også i USA på den tiden i hovedsak var en mannssport.

Akkurat som med filmer, er det sjelden musikk kommer innom fotball. Punkbandet ''The [[Randi Leinan]] Punk Rock Orchestra'' kan imidlertid nevnes, om enn kanskje som en kuriositet. Vokalisten stilte imidlertid i en kopi av Randi Leinans drakt fra Trondheims-Ørn-tiden.<ref>[http://www.nordlys.no/kultur/article932156.ece Nordlys' vurdering av alle bandene] – Nordlys, 5. april 2004, hentet 20. september 2010</ref>

== Se også ==

* [[Norgesmesterskapet i fotball for kvinner]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* FIFA: [http://www.fifa.com/mm/document/afdeveloping/women/93/77/21/factsheets.pdf Women's football today] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/mm/document/afdeveloping/women/93/77/21/factsheets.pdf |date=20191105202029 }} (2007?)
* Matti Goksøyr og Finn Olstad: ''Fotball!: Norges fotballforbund 100 år'', Norges Fotballforbund, Oslo 2002 ISBN 82-7055-007-8
* Hong, Fan og Mangan, J.A. (red.):''Soccer, Women, Sexual liberation – Kicking off a new era'', Frank Cass, 2004 ISBN 0-7146-5509-0
* Barbara Jacobs: ''The Dick Kerr's Ladies'', Robinson Publishing, 2004 ISBN 1-84119-828-5
* Jean Williams: ''A Game for Rough Girls: The history of women's football in England'', Routledge, 2003 ISBN 0-415-26337-9
* [http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=40109 Hannah Helseth: ''Damene tar ballen'' (31. juli 2006)] {{Wayback|url=http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=40109 |date=20070327215307 }} - Kilden, Informasjonssenter for kjønnsforskning
* Kolnes, Liv-Jorunn ''Kvinner og toppidrett: om kjønn, kropp, seksualitet og relasjoner i toppidretten.'' Norges idrettshøgskole, 1994. Doktorgradsavhandling.
* Gerd von der Lippe: «''Likestilling i idretten''». I: ''Kvinner og idrett: fra myte til realitet''. Redaktør Gerd von der Lippe. Gyldendal, 1982, s. 13-37. ISBN 82-05-13327-1
* Roy-Kenneth Torkildsen: ''Norsk kvinnefotball: en historisk undersøkelse om norsk kvinnefotballs utvikling''. Levanger: Høgskolen i Levanger, 1993. Hovedfagsoppgave.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kvinnefotball| ]]