Redigerer Fossil

[[Fil:Eomaia amnh cast.jpg|thumb|''Eomaia scansoria'' fra [[American Museum of Natural History]] i New York]]
[[File:Permian Silicified Sclerobionts.JPG|thumb]]
Et '''fossil''' (av [[latin]]: ''fossilis'',<ref name="Ordboka"/> «oppgravd») er bevarte rester eller [[sporfossil|spor]] av [[organismer]] fra fjern fortid. ''Fossil'' brukes også som [[adjektiv]] (for eksempel «fossile dyr» eller «fossile planter») og er da ensbetydende med [[utdøing|utdødde arter]]. Arter som ikke er fossile, omtales som ''resente'', dvs. nålevende, arter. Vitenskapen som forsker på fossiler, er [[paleontologi]]en.

== Fossilisasjon ==
Prosessen med å danne et fossil kalles '''fossilisasjon'''.<ref name="Heintz (2017)"/> Fossiler kan være bevart på mange ulike måter. Den viktigste forutsetning for at en [[organisme]] skal bli fossilisert, er at den snarest mulig etter døden blir dekket til av støv, slam, sand, kalkutfellinger eller lignende, slik at den blir best mulig beskyttet mot ødeleggelser og forråtnelse.<ref name="Heintz (2017)"/> Anaerobe (oksygenfrie) miljøer gir spesielt gode betingelser for oppbevaring.<ref name="Heintz (2017)"/> Det mest vanlige er [[forsteining]]er av organismer eller deres rester. Mange forsteininger er egentlig negativavtrykk etter organismer som for lengst har [[forråtnelse|forråtnet]], men siden de lå nedgravd i [[sediment]]er, er deres form likevel bevart som et hulrom. Hulrommet kan i sin tur senere bli fylt med et annet materiale, som igjen gjenskaper organismens form. Fossile organismer kan også være bevart i sin helhet, for eksempel i [[rav]], [[permafrost]] eller [[myr]].

De aller fleste [[art]]er på jorden er fossile. Man antar at de nålevende (resente) artene bare utgjør under én prosent av tallet som samlet sett fantes på jorden gjennom alle tider. Det totale tallet for utdødde arter er derfor med sikkerhet flere milliarder. Man har imidlertid bare funnet fossiler etter en brøkdel av disse (ca. 300&nbsp;000). Grunnen er at sannsynligheten for at en organisme blir ''fossilisert'', dvs. bevart i form av et fossil, er forsvinnende liten. Ikke bare må de «unngå» forråtnelse, de må også oppleve gunstige [[geologi]]ske betingelser i flere millioner år etterpå &ndash; og til slutt bli oppdaget. I noen [[Gruppe (biologi)|grupper]] kjenner man likevel flere fossile enn resente arter (for eksempel [[armfotinger]], [[kvastfinnefisker]] og [[sneller]]). Andre grupper er i sin helhet bare kjent fra fossiler (for eksempel [[dinosaurer]], [[frøbregner]] og [[trilobitter]]).

== Sporfossiler ==
[[Fil:Gigandipus.JPG|miniatyr|Spor etter ''[[Gigandipus]]'', en [[dinosaur]]]]
'''[[Sporfossil]]er''' er fossile spor etter fortidsorganismer som har beveget seg på overflaten, der de har etterlatt spor (avtrykk) i sedimentene som har blitt bevart.<ref name="Heintz (2017)"/> De fleste slike spor er det svært vanskelig å bestemme, men noen lar seg bestemme. Ved [[Mjøsa]] finnes det for eksempel bevarte spor etter [[trilobitter]] og andre dyr som beveget seg på overflaten av sedimentet.<ref name="Heintz (2017)"/> Disse stammer fra kambrium. Mange steder er det også bevart fossile spor etter store [[virveldyr|landvirveldyr]], spesielt etter dinosaurer.<ref name="Heintz (2017)"/>

== Verdens eldste fossil ==
Det eldste beviset man har for liv på [[jorden]] er nylig avdekte [[mikrofossil]]er funnet i [[Nunavik]] i [[Quebec]], [[Canada]]. Funnet (som ble publisert 1. mars 2017) dateres cirka {{nowrap|3 770 millioner år}} tilbake i tid.<ref name="Aas (2017)"/> Før denne oppdagelsen var det eldste beviset mikrofossiler funnet i [[Vest-Australia]], datert cirka {{nowrap|3 460 millioner år}} tilbake.<ref name="Aas (2017)"/>

Det var en internasjonal forskergruppe, under ledelse av [[University College London]], som gjorde funnet. Det besto av en [[fossil]] [[bakterie]] som levde på [[jern]], og funnet ble gjort i et lag med [[kvarts]]. Gruppen av [[forsker]]e besto av folk fra flere land og organisasjoner, blant annet fra [[Norges geologiske undersøkelser]].<ref name="Aas (2017)"/>

== Fossiler i Norge ==
[[Fil:Mixopterus kiaeri.JPG|miniatyr|''[[Mixopterus kiaeri]]'']]
Det er ikke så mange steder i Norge hvor man kan finne fossiler.<ref name="NGU (2008)"/> Det norske fastlandet består for det meste av grunnfjell med [[gneis]]er og [[granitt]]er, samt metamorfe bergarter som utgjør restene av [[den kaledonske fjellkjede]]n, uten fossiler.<ref name="NGU (2008)"/> Fossiler finnes i [[sedimentære bergarter]] (avsetningsbergarter).<ref name="NGU (2008)"/> Den sedimentære lagrekken i [[Nordsjøen]] og på [[Svalbard]] er derimot rike på fossiler, og dessuten finnes fossiler fra jordens oldtid i [[Trondheimsfeltet]] og [[Oslofeltet]]. De eldste fossilene her i landet finner vi i [[Øst-Finnmark]].<ref name="NGU (2008)"/> I 1952 og 1971 ble det gjort funn av [[fiskeøgle]] i [[Ramsafeltet]] på [[Andøya]]. Avtrykk av denne finnes i Polarmuseet på [[Andenes]]. Helt fra andre halvdel av 1800-tallet har man gjort en rekke funn av fossiler her. I Oslofeltet finnes det mange steder fossiler fra de geologiske tidsperiodene [[Kambrium]], [[Ordovicium]], [[Silur]], [[Devon]], [[Karbon]] og [[Perm]].<ref name="NGU (2008)"/> Her kan vi finne fossiler av bl.a. cystoidéer, en gruppe utdødde pigghuder der fossilene gjerne omtales som krystallepler.<ref>[https://www.nhm.uio.no/kunnskapsunivers/geologi/fossiler/faktablader/blad_x40.htm Pigghuder (echinodermer) - Naturhistorisk museum - UiO]</ref>

Blant de flotteste fossilene man har funnet i Norge er en godt bevart, cirka 428 millioner år gammel og cirka 70 cm lang [[Eurypterider|sjøskorpion]] (Eurypterida) fra downtonsk [[sandstein]], funnet på [[Rudstangen]] i [[Hole]] på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]] i 1910.<ref name="Tetlie (2009)"/> Den fikk det vitenskapelige navnet ''[[Mixopterus kiaeri]]'' og er således oppkalt etter [[professor]] [[Johan Kiær]] som fant den.<ref name="Tetlie (2009)"/>

== Se også ==
* [[Mikrofossil]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Ordboka">{{Kilde www|url = https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+fossil&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=begge|tittel = fossil |besøksdato = 2019-07-04|verk = Bokmålsordboka}}</ref>

<ref name="Heintz (2017)">Heintz, Natascha. (2017, 28. januar). Fossil. I Store norske leksikon. Hentet 10. desember 2017 fra https://snl.no/fossil.</ref>

<ref name="NGU (2008)">NGU (2008) [https://www.ngu.no/nyheter/fossiler-i-norge Fossiler i Norge] {{Wayback|url=https://www.ngu.no/nyheter/fossiler-i-norge |date=20171210231804 }}. Norges Geologiske Undersøkelse, 25. mars 2008. Besøkt 2017-12-10</ref>

<ref name="Tetlie (2009)">Odd Erik Tetlie (2009) [https://www.nhm.uio.no/fakta/geologi/fossiler/faktablader/blad18.htm Norske sjøskorpioner]. Naturhistorisk museum, UiO, pub. 5. februar 2009. Besøkt 2017-12-10</ref>

<ref name="Aas (2017)">Espen Aas (2017) [https://www.nrk.no/urix/livet-pa-jorden-kan-ha-startet-300-millioner-ar-tidligere-1.13403034 – Vi har funnet verdens eldste form for liv]. ''Urix'' (web), [[NRK]], 1. mars 2017. Besøkt 2017-03-01</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.nhm.uio.no/besokende/faste-utstillinger/bergarter/norges-geologi/m_mesozoiske_bergarter_andoya.html Universitetet i Oslo om mesozoiske bergarter på Andøya]
* [https://web.archive.org/web/20080317002422/http://www.andoy.historielag.org/saura.htm Andøy Historielag om funn i Ramsafeltet]
* [https://web.archive.org/web/20100329020354/http://www.hurtigruten.no/Norge/tema/Tema/Svalbard-fossiler/ Jørn Hurum om fossiler på Svalbard]
* [http://forskning.no/biologisk-mangfold-dyreverden-evolusjon-boker-store-vitenskapsfolk/2008/02/levende-fossiler Levende fossiler] - artikkel fra forskning.no 15.11.03

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fossiler| ]]