Redigerer Fossekall

{{Taksoboks
| bilde=Cinclus cinclus bronwen y dwr.jpg
| bildetekst= '''Norges nasjonalfugl (1963)'''<br /><small>'''«[[Årets fugl|Årets fugl 1997]]»'''</small>
| norsknavn=fossekall<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/>
| vitenskapsnavn=''Cinclus cinclus''
| autor= ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| synonymer = ''Sturnus cinclus''
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Spurvefugler]]
| familia = [[Fossekaller|Fossekallfamilien]]
| genus = [[Fossekaller]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[terrestrisk]], primært rennende [[ferskvann]]
| utbredelse = [[Eurasia]] og såvidt [[Afrika]]
| kart = CinclusCinclusIUCN.svg
| karttekst = farge
}}
'''Fossekall''' (''Cinclus cinclus'') er en [[art]] i den [[monotypisk]]e [[fossekallfamilien]] (Cinclidae), som ellers inkluderer fem arter i slekten [[fossekaller]] (''Cinclus''). Arten overlever i kraft av tretten [[underart]]er, hvorav én regnes som [[utdødd]] i 1945. [[Nominatform]]en er relativt tallrik i [[Norge]] og [[hekking|hekker]] i [[Skandinavia]].

Fossekallen ble i [[1963]] kåret til '''Norges nasjonalfugl''', etter en lytteravstemning i [[NRK]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=1155|tittel=Femti år siden fossekall ble valgt til vår nasjonalfugl - BirdLife Norge|besøksdato=2023-01-01|verk=www.birdlife.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://thenorwayguide.com/norways-national-bird/|tittel=Norway's National Bird: The White-throated Dipper - The Norway Guide|besøksdato=2023-01-01|dato=2022-04-23|språk=en-US|verk=thenorwayguide.com}}</ref> Den ble også valgt til «[[Årets fugl|Årets fugl 1997]]» av [[BirdLife Norge]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/aaretsfugl.php|tittel=Årets Fugl - BirdLife Norge|besøksdato=2023-01-01|verk=www.birdlife.no}}</ref> Med sine karakteristiske «neiende» bevegelser og sin brunsvarte og hvite [[fjærdrakt]] trives fossekallen over det meste av landet vårt, i mange tilfeller året rundt.

== Etymologi ==
Det er uklart hva det [[nomenklatur (biologi)|vitenskapelige artsnavnet]] ''cinclus'' egentlig betyr, men det assosieres med det greske ordet ''kinklos'' (κιγκλος) og har vært benyttet til å beskrive et utvalg av små [[trost]]elignende vadefugler opp gjennom historien.<ref name="Jobling"/> Bechstein, 1804, kaller ''cinclus'' en «steinvelger», altså en fugl som velger seg steiner (å sitte på?).<ref name="Jobling"/> Både [[Aristoteles]], [[Aristofanes]], [[Aelianus]] og flere beskriver en liten stjertvaggende fugl med tilhold i vannkanten, uten at den lar seg identifisere nærmere.<ref name="Jobling"/>

Det offisielle norske artsnavnet er ''fossekall''.<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/> Denne benevnelsen sto første gang på trykk i 1715.<ref name="Stokke (2021)"/> Arten benevnes dessuten under en rekke lokale navn. Blant disse er ''elveprest'',<ref name="Stokke (2021)"/> ''fosseskadde'' ([[Telemark]]),<ref name="Stokke (2021)"/> ''elvekall'' ([[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]]),<ref name="Stokke (2021)"/> ''straumstare'' og ''kvernkall'' (noen steder i [[Sør-Norge]]).<ref name="Stokke (2021)"/><ref name="Posten (2019)"/> I [[Setesdal]] kalles den ''tvåtekone'' (vaskekone), og på [[Voss]] ''straumhest''.<ref name="Posten (2019)"/> Andre kjente navn på arten er ''elvekonge'', ''tussefugl'' og ''vannstær''.<ref name="Posten (2019)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Пронурок (Cinclus cinclus) недалеко від гнізда.jpg|miniatyr|venstre|Fossekallen var «Årets fugl 1997» i [[Norge]].]]
[[Fil:Wasseramsel30 Hessen,Auenverbund Lahn-Ohm,LSG2534009.jpg|miniatyr|venstre|Fossekallens naturlige [[habitat]] finner man langs hurtigflytende klart [[ferskvann]], som bekker og elver med stiller, kulper, stryk og små fossefall.]]
Fossekallen blir omkring {{nowrap|17–20 cm}} lang. Hannen blir gjerne noe større enn hunnen og veier cirka {{nowrap|53–76 g}}, mens hunnen veier cirka {{nowrap|46–72 g}} (nominatformen). Både størrelsen og fargene i fjærdrakten varierer noe mellom de ulike underartene.<ref name="Ormerod ''et al.'' (2017)"/> Til sammenligning veier en [[dompap]] på omtrent samme størrelse bare 15-20 gram. Fossekallens tyngde skyldes massive knokler, som hjelper den å dykke. Derimot er den en klønete flyger.<ref>Maria Berg Reinertsen: «Fuglen som kom i veien» , ''[[Morgenbladet]]'' nr 1/2022</ref>

Fjærdrakten er brunsvart, med et markert hvitt felt på hals og bryst. Den varierer imidlertid noe mellom underartene, spesielt den brune underdelen. En av underartene (''cashmeriensis'') finnes dessuten i en variant som mangler den hvite brystflekken, og en annen (''leucogaster'') har en variant som har helt hvit buk.<ref name="Ormerod ''et al.'' (2017)"/> Kjønnene har tilnærmet lik fjærdrakt. Fasongen ligner på en [[gjerdesmett]], med korte vinger, og en kort, litt oppreist hale, men fossekallen er mye større. Ungfuglene er grålige, med flekket grå og hvit underside.<ref name="Ormerod, Tyler & Christie (2020)"/>

Et typisk kjennetegn for fossekallen er den ustanselige «neiende» bevegelsen fuglene har på land. Sangen består av pludrende og skurrende fløytetoner. Året igjennom frembringer den sitt sitrende «tsitt-tsitt-tsitt». Arten regnes stort sett som [[standfugl]], men noen individer drar fra nordlige områder og overvintrer lenger sør. I Norge betyr dette at mange overvintrer i [[Danmark]], [[Sør-Sverige]], [[Finland|Sør-Finland]] og [[Baltikum]]. Fugler som lever i større høyder trekker også gjerne ned i lavlandet om vinteren.<ref name="Ormerod, Tyler & Christie (2020)"/>

I [[Atlasfjellene]] i [[Afrika]] trives arten helst i høyder omkring {{nowrap|900–2 600 [[moh]]}}. I [[Afghanistan]] i høyder omkring {{nowrap|2 000–3 500 moh}}. Og i [[Himalaya]] i høyder på omkring {{nowrap|3 000–5 500 moh}}. Disse fuglene trekker gjerne ned i lavere høyder når hekketiden er over. I Himalaya til omkring {{nowrap|2 400 moh}}, men ellers i [[Asia]] til omkring {{nowrap|1 000 moh}}. I Europa overvintrer den fra [[havnivå]]et og oppover.<ref name="Ormerod ''et al.'' (2017)"/>

Fossekallen holder seg alltid i nærheten av rennende vann, der den dykker og svømmer korte strekk neddykket i vann på leten etter mat langs bunnen. Arten bruker vingene som svømmeredskap når den dykker, og «spaserer» deretter på bunnen, mot strømmen. Den lever i hovedsak av [[insekt|vanninsekt]]er, [[larve]]r, [[krepsdyr]], [[fisk|småfisk]] og [[snegle]]r som den jakter i vannmassene og langs bunnen, mer sjelden også små [[marin]]e [[virvelløse dyr]] i kystsonen. Fossekallen foretrekker hurtigflytende klart [[ferskvann]], som steinsatte bekker og elver med små fossefall, fossende stryk, kulper og stiller om hverandre, men den kan også finnes ved sakteflytende elver og stillestående vann, inkludert ved sjøen langs kysten.<ref name="Ormerod, Tyler & Christie (2020)"/> Fossekallen glir med vannstrømmen, dykker og løper på elvebunnen mens den plukker opp føde.<ref>Maria Berg Reinertsen: «Fuglen som kom i veien» , ''Morgenbladet'' nr 1/2022</ref>

Observasjoner i felt tyder på at både hanner og hunner er territorielle, men at hanner tar den dominerende rollen i forsvaret av [[territorium|territoriet]].<ref name="Magoolagan & Sharp (2018"/> Hunnens sang ser ut til å fremkalle en lignende respons på hannens sang og kan spille en rolle i territorialitet eller kompisforsvar.<ref name="Magoolagan & Sharp (2018"/> Arten [[hekking|hekker]] i steinete [[klippe]]r eller på kunstig oppførte konstruksjoner, som [[bro]]er og lignende. [[Fuglerede|Redet]] legges alltid nær rennende vann; på en fjellhylle, under broer og på lignende steder. Det bygges som en «hytte», med inngang nedenfra eller fra siden, og konstrueres gjerne av [[mose]]. Innvendig er det gjerne fôret med [[løv]] og strå. I [[februar]]–[[juni]] ([[mai]]–juni i Skandinavia) legger hunnen 4–5 (3–6, sjelden 7) hvite [[Fugleegg|egg]], som hun ruger ut alene i 15–18 dager. Ungene mates av begge foreldrene, og er flyvedyktige etter 20–27 dager, litt avhengig av utbredelsen.<ref name="Ormerod, Tyler & Christie (2020)"/>

== Taksonomi ==
[[Fil:Cinclus cinclus -Kirkcudbright, Scotland-8.jpg|miniatyr|''C. c. gularis'']]
Inndelingen av underartene trenger revisjon, spesielt siden det er oppdaget at [[cytokrom b|cytokrom ''b'']] sekvensene er i konflikt med underartenes antatte distribusjon i den vestre del av [[den palearktiske sone]]. Det er oppdaget svært komplekse fylogeografiske strukturer som involverer minst fem distinkte [[klade]]r.<ref name="Hernández ''et al.'' (2012)"/> Mange av variasjonene kan være klinale. Fugler mellom [[Altajfjellene]] og [[Transbajkal]] blir av og til anerkjent som ''baicalensis''.<ref name="Ormerod, Tyler & Christie (2020)"/> De to foreslåtte rasene ''meridionalis'' (De østerrikske alper) og ''orientalis'' (Makedonia) er synonymisert med ''aquaticus'', og rasen ''amphitryon'' (Nord-Tyrkia) er synonymisert med ''caucasicus''.<ref name="Ormerod, Tyler & Christie (2020)"/> En form som av og til beskrives som ''sordidus'' er kun en mørk variant av ''leucogaster''.<ref name="Ormerod, Tyler & Christie (2020)"/>

=== Inndeling ===
Inndelingen følger [[Birds of the World]] og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Norske navn følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/>
{{Tre}}
* [[spurvefugler|Passeriformes]], spurvefugler
** [[sangfugler|Passeri]], sangfugler
*** [[fossekaller|Cinclidae]], fossekallfamilien
**** ''[[fossekaller|Cinclus]]'', fossekaller
***** ''C. cinclus'', fossekall
****** ''C. c. hibernicus'', [[Irland]], [[Indre Hebridene]] og det det vestre [[Skottland]]
****** ''C. c. gularis'', Skottland (unntatt i vest), [[Wales]] og det vestre, sentrale og nordlige [[England]]
****** ''C. c. cinclus'', [[nominatform]]en hekker fra [[Skandinavia]] og østover til [[Russland|Nordvest-Russland]], samt sørover til [[Frankrike|Sørvest-Frankrike]] og nordvest på [[Den iberiske halvøy]], samt på øyene [[Korsika]] og [[Sardinia]] i [[Middelhavet]]
****** ''C. c. aquaticus'', det sentrale og sørlige Europa østover til [[Hellas]]
****** ''C. c. minor'', [[Nordvest-Afrika]]
****** [[utdødd|†]]''C. c. olympicus'', [[Kypros]] (1945)
****** ''C. c. caucasicus'', [[Tyrkia]], [[Kaukasus]], [[Irak|Nord-Irak]] og [[Iran|Nord-Iran]]
****** ''C. c. rufiventris'', [[Libanon]] og [[Syria|Vest-Syria]]
****** ''C. c. persicus'', [[Zagrosfjellene]] ([[Iran|Sørvest-Iran]])
****** ''C. c. uralensis'', [[Uralfjellene]] ([[Russland|Vest-Russland]])
****** ''C. c. leucogaster'', fra [[Altaj (fjellkjede)|Altajfjellene]] til [[Transbajkal]] i det sør-sentrale Russland, det nordlige [[Afghanistan]], det nordvestre [[Pakistan]] og fra [[Tien Shan]] til [[Kunlun Shan]] i [[Kina]], samt [[Mongolia]]
****** ''C. c. cashmeriensis'', nordsiden av det vestre og sentrale [[Himalaya]], fra Nord-Pakistan og øst til [[Sikkim]]
****** ''C. c. przewalskii'', Bhutan og det sentrale Kina (sør til [[Gansu]] og det nordvestre [[Sichuan]] og sørover til det sørøstre og østre [[Xizang]]
***** ''[[Brunfossekall|C. pallasii]]'', brunfossekall
***** ''[[Gråfossekall|C. mexicanus]]'', gråfossekall
***** ''[[Andesfossekall|C. leucocephalus]]'', andesfossekall
***** ''[[Ruststrupefossekall|C. schulzi]]'', ruststrupefossekall

== Kuriosa ==
[[NVE]]s informasjonsblad heter ''Fossekallen''.<ref>[http://publikasjoner.nve.no/fossekallen/1974/fossekallen1974_05.pdf Bladet ''Fossekallen'', et nummer fra 1974]</ref> Tre norske [[kraftverk]] er også oppkalt etter nasjonalfuglen vår; [[Fossekallen kraftverk (Moi)|Fossekallen kraftverk i Moi]] ([[Lund (Rogaland)|Lund kommune]], [[Rogaland]]), [[Fossekallen kraftverk (Svelgen)|Fossekallen kraftverk i Svelgen]] ([[Bremanger kommune]], [[Vestland]]), og [[Fossekallen kraftverk (Gloppen)|Fossekallen kraftverk i Gloppen]] ([[Gloppen kommune]], Vestland).

[[Fossekallen Idrettslag]] er en sportsklubb på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]] som opprinnelig ble stiftet under navnet [[Skiklubben «Halden»]] i 1908 i [[Hønefoss]], men alt året etter byttet klubben navn til Idrettslaget Fossekallen.<ref name="IL Fossekallen (2022)"/>

[[Fossekallveien]] eksisterer som veinavn i både [[Fredrikstad]] ([[Rolvsøy]]), [[Hønefoss]], [[Krødsherad]] og [[Sandefjord]]. Dessuten finnes [[Fossekallen]] som veinavn i kommunene [[Drammen]], [[Steinkjer]], [[Time (kommune)|Time]] og [[Ås (kommune)|Ås]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="IL Fossekallen (2022)">IL Fossekallen (2022) [https://fossekallenil.no/historie/ Historie]. Besøkt 2022-02-11</ref>

<ref name="Jobling">Jobling, J. A. (editor). The Key to Scientific Names in Birds of the World (S. M. Billerman et al. editors), Cornell Laboratory of Ornithology, Ithaca. https://birdsoftheworld.org/bow/key-to-scientific-names/introduction</ref>

<ref name="Hernández ''et al.'' (2012)">Hernández, M.Á., Campos, F., Santamaría, T., Corrales, L., Rojo, M.Á. & Dias, S. (2012) [http://dx.doi.org/10.13157/arla.59.1.2012.111 Genetic differences among Iberian White-throated Dipper Cinclus cinclus populations based on the cytochrome b sequence]. Ardeola '''59'''(1): 111–122.</ref>

<ref name="Magoolagan & Sharp (2018">Magoolagan, L., & Sharp, S. P. (2018). Song function and territoriality in male and female White-throated Dippers ''Cinclus cinclus''. ''Bird Study'', '''65'''(3), 396-403. DOI: https://doi.org/10.1080/00063657.2018.1516729</ref>

<ref name="Ormerod ''et al.'' (2017)">Ormerod, S., Tyler, S. & Christie, D.A. (2017). [http://www.hbw.com/node/58087 White-throated Dipper (''Cinclus cinclus'')]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>

<ref name="Ormerod, Tyler & Christie (2020)">Ormerod, S., S. Tyler, and D. A. Christie (2020). White-throated Dipper (''Cinclus cinclus''), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.whtdip1.01</ref>

<ref name="Posten (2019)">Posten (2019) [https://www.posten.no/frimerker-til-samling/arkiv-frimerkeprogram-2019/11-april-2019-norges-nasjonalfugl-(europafrimerke) 11. april 2019 - Norges nasjonalfugl (Europafrimerke)]. Posten, 11. april 2019. NK 2005</ref>

<ref name="Stokke (2021)">Stokke, Bård Gunnar: ''fossekall'' i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. februar 2022 fra https://snl.no/fossekall</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til [[Norsk navnekomité for fugl]] (NNKF) 1990-2008. [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]. ''[[Norsk Ornitologisk Forening]]''. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07</ref>

<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)">Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Dippers (Cinclidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.cincli1.01</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Spurvefugler]]
[[Kategori:Norges fugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]