Redigerer Forvaltningsorgan

{{norgesfokus}}
I Norge er '''forvaltningsorgan''' typisk [[regjeringen]], [[departementene]], [[direktorat]]er, [[fylkeskommune]]r og [[kommune]]r. [[Kommunestyre]] og [[fylkesting]] regnes også gjerne med.<ref name=Eckhoff97 />
Alle organer som har til hovedoppgave treffe eller saksforberede vedtak gjort av norske myndigheter regnes som en del av forvaltningen.<ref name=Eckhoff97 /> 
En grovinndeling av forvaltningens virksomhet skiller mellom myndighetsutøvelse, tjenesteyting og næringsvirksomhet.<ref name=Eckhoff97 />
Det finnes ingen presis definisjon av hva et forvaltningsorgan er og språkbruken varierer.<ref name=Eckhoff97 /><ref name=Lovavd90 /><ref name=Nosamfleks />
Noen ganger blir for eksempel alt et forvaltningsorgan foretar seg karakterisert som forvaltningsvirksomhet og andre ganger holdes forretningsvirksomhet utenfor.<ref name=Eckhoff97 /> 
Offentlige institusjoner som i hovedsak yter tjenester som for eksempel sykehus, universitet og skoler regnes også som forvaltningsorgan i enkelte forbindelser.<ref name=Eckhoff97 />  
Det finnes ingen klare og skarpe artsforskjeller mellom det som regnes som forvaltningsvirksomhet og det som holdes utenfor.<ref name=Eckhoff97 />

[[Stortinget]] og [[Domstolene|domstol]]ene hører ikke til forvaltningen selv om de utfører enkelte oppgaver som regnes til forvaltningen.<ref name=Eckhoff97 /> 
[[Sivilombudsmannen]] og [[Riksrevisjonen]] som sorterer direkte under Stortinget er ikke forvaltningsorgan.<ref name=Eckhoff97 />
Selv om domstolene utfører enkelte oppgaver som regnes som forvaltning, tinglysning, ekteskapsstiftelse mv, så regnes de ikke som en del av forvaltningen. 
Når Stortinget gjør vedtak om vassdragsregulering så regnes det som forvaltningsvirksomhet.<ref name=Eckhoff97 />

Forvaltningsorganene gir forskrifter som er bestemmelser av samme art som lover og forvaltningen forbereder Stortingets lovvedtak.<ref name=Eckhoff97 />
Det er bare Stortingets lovgivende virksomhet som ikke regnes som forvaltning.<ref name=Eckhoff97 />

Det er heller ikke noe skarpt skille mellom domstolenes dømmende virksomhet og mye av det forvaltningen arbeider med, for eksempel er [[Trygderetten]] og [[ligningsvesenet]]et forvaltningsorgan.<ref name=Eckhoff97 />

[[Justisdepartementet]] sier om forvaltningsorgan:
{{sitat|
Forvaltningsrettslig teori tar som utgangspunkt at det som utad framtrer som en enhet når avgjørelser forberedes og treffes, utgjør samme organ. Dette vil ofte avhenge av hvor selvstendig avgjørsmyndighet vedkommende forvaltningsenhet har. I prinsppet kan samme enhet bli å betrakte som et eget organ i en relasjon, men bare som en del av et større organ i en annen relasjon, avhengig av hvor selvstendig stilling enheten har i den konkrete saken.| Lovavdelingen, Justisdepartementet.<ref name=Lovavd90 />}}

Norsk samfunnsleksikon sier om forvaltningsorgan:
{{sitat|'''Forvaltningsorgan''', instanser som har som hovedoppgave å treffe eller forberede forvaltningsvedtak. Begrepet har ingen presis betydning. [[Stortinget]], [[domstolene]], [[Sivilombudsmannen|Stortingets ombudsmann for forvaltningen]] (Sivilombudsmannen) og [[Riksrevisjonen]] regnes ikke som forvaltningsorganer. Typiske forvaltningsorganer er [[departement]]ene, [[direktorat]]ene, [[Fylkeskommune|fylkeskontorene]], de [[Kommune|kommunale]] styrer og nemnder.''| Norsk samfunnsleksikon.<ref name=Nosamfleks />}}

== Se også ==
*[[Forvaltningsenhet]]
*[[Forvaltningsrett]]

== Referanser ==
<references>
<ref name=Eckhoff97>{{ Kilde bok | forfatter = Eckhoff, Torstein (1916-1993) | utgivelsesår = 1997 | tittel = Forvaltningsrett | isbn = 8251835224 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tano Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080600023 | side = 5-7}}</ref>
<ref name=Lovavd90>{{ Kilde bok | forfatter = Norge Justis- og politidepartementet. Lovavdelingen | utgivelsesår = 1990 | tittel = Lovavdelingens uttalelser: (1976-1988) | isbn = 8275130026 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Juridisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102820001 | side = 426|sitat=''Forvaltningsrettslig teori tar som utgangspunkt at det som utad framtrer som en enhet når avgjørelser forberedes og treffes, utgjør samme organ. Dette vil ofte avhenge av hvor selvstendig avgjørsmyndighet vedkommende forvaltningsenhet har. I prinsppet kan samme enhet bli å betrakte som et eget organ i en relasjon, men bare som en del av et større organ i en annen relasjon, avhengig av hvor selvstendig stilling enheten har i den konkrete saken.'' }}</ref>
<ref name=Nosamfleks>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Norsk samfunnsleksikon | isbn = 8253016352 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007122100040 | side = 127|sitat='''''Forvaltningsorgan''', instanser som har som hovedoppgave å treffe eller forberede forvaltningsvedtak. Begrepet har ingen presis betydning. [[Stortinget]], [[domstolene]], [[Sivilombudsmannen|Stortingets ombudsmann for forvaltningen]] (Sivilombudsmannen) og [[Riksrevisjonen]] regnes ikke som forvaltningsorganer. typiske forvaltningsorganer er [[departement]]ene, [[direktorat]]ene, [[Fylkeskommune|fylkeskontorene]], de [[Kommune|kommunale]] styrer og nemnder.'' }}</ref>

</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Myndigheter]]
[[Kategori:Forvaltningsrett]]