Redigerer Forurensning

[[Fil:Litter.JPG|thumb|Forurensning av miljøet ved søppel i [[Guyana]].]]
[[Fil:Smog in the centre of Moscow, 06.08.2010.JPG|thumb|Forurensning av luften, her smog i sentrum av [[Moskva]] i august 2020.]]
[[Fil:1105Marilao station 01.jpg|miniatyr|Plastforurensing i Maricao River, [[Puerto Rico]]]]
[[Fil:CSIRO ScienceImage 4506 Soil pollution at the Brukunga Pyrites Mine east of Adelaide in the Mount Lofty Ranges South Australia 1992.jpg|miniatyr|Jordforurensning etter gruvedrift ved Brukunga Pyrites Mine, [[Sør-Australia]], 1992]]
[[Fil:Albatross at Midway Atoll Refuge (8080507529).jpg|miniatyr|[[Albatrosser|Albatrosunge]] som døde av plastbiter den ble matet med av foreldrene]]
'''Forurensning''' er innføringen av forurensninger i det naturlige miljøet som forårsaker uønskede endringer.<ref> [http://www.merriam-webster.com/dictionary/pollution «Pollution»], ''Merriam-Webster Online Dictionary''</ref> Å forurense er generelt tilgrising, besudling, eller noe som blir urent, men forurensning kommer i mange negative former.<ref>[https://naob.no/ordbok/forurense «forurense»], ''NAOB''</ref> I den norske [[forurensningsloven]] er forurensning definert som tilførsel av fast stoff, [[væske]] eller [[gass]] til [[luft]], vann eller i grunnen som er eller kan være til skade eller ulempe for [[miljø]]et. Forurensningsloven regner også [[støy]], rystelser, lys, annen [[stråling]] og påvirkning av [[temperatur]]en som forurensning hvis myndighetene regner det som forurensning.<ref>[https://lovdata.no/NL/lov/1981-03-13-6/%C2%A76 «Forurensningsloven §6»], ''Lovdata''</ref>

Forurensning kan således ta form av hvilket som helst stoff (fast, flytende eller gass) eller energi (som radioaktivitet, varme, lyd eller lys). Forurensninger, komponentene i forurensning, kan enten være fremmede stoffer/energier eller naturlig forekommende forurensninger. I det fysiske miljøet utgjør forurensning en forringelse av [[miljøkvalitet]] som et resultat av skadelige stoffer eller annen påvirkning. Forurensning kan være utslipp av skadelige stoffer fra naturlige og menneskeskapte prosesser. Stoffene slippes ut i miljøet og bringes blant annet videre i [[næringskjede]]n ved opptak av mat.<ref>[https://www.sabima.no/hva-truer-naturen/forurensning/ «Forurensning truer naturmangfoldet»], ''Sabima''</ref> De synlige og beregnede skadevirkningene på menneske og miljø danner grunnlaget for bestemmelsen av grenseverdier for tiltak.

== Grenseverdier for forurensning ==
I balansegangen mellom antatt skade i mottakeren og andre [[samfunn]]sbehov blir det gitt konsesjon som setter grenser for hva som er tillatte utslipp fra spesifikke prosesser.<ref>[https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M608/M608.pdf ''Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota'' – revidert 30.10.2020] (PDF), Miljødirektoratetm veileder M-608, 2016</ref> I [[Norge]] er det utformet et omfattende regelverk under Forurensningsloven.<ref>[http://lovdata.no/all/nl-19810313-006.html «Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven)»], ''Lovdata''</ref> Det er [[Miljødirektoratet]] som er forvalter av forurensningsloven, og håndhever denne i Norge. [[EØS|EØS-avtalen]] stiller også konkrete tiltakskrav gjennom [[miljøkvalitet]]skriterier.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/innsiktsartikler-klima-miljo/eos-avtalen-og-miljo1/id2339794/ «EØS-avtalen om klima og miljø»], ''Regjeringen.no'', sist oppdatert 11. okrober 2021</ref>

Forurensning foregår enten ved utslipp fra kontinuerlige prosesser eller ved store enkelt-utslipp i forbindelse med katastrofer (akuttutslipp). Utslippene forurenser [[luft]], [[ferskvann]] og [[hav]], [[jordsmonn]], [[vegetasjon]] og [[dyr]] (biota). 

Størst bidrag til luftforurensning kommer fra:<ref>[https://web.archive.org/web/20090602090935/http://www.miljostatus.no/Tema/Luftforurensning/Lokal-luftforurensning/Kilder-til-forurensning/ «Kilder til lokal luftforurensning i Norge»], ''Miljøstatus Norge''. Arkivert fra [http://www.miljostatus.no/Tema/Luftforurensning/Lokal-luftforurensning/Kilder-til-forurensning/ originalen] den 2. juni 2009</ref>

* Veitransport
* Industri
* Oppvarming

Mengden av vannforurensning måles ved slaminnhold, bakterieinnhold og tungmetaller.

== Forsøpling ==

* ''Se [[Avfall]]''

Forsøpling er kriminell kasting av upassende gjenstander på offentlige og private eiendommer, spesielt i naturen. Dette kan inkludere alt fra småting som papir og plastposer til større gjenstander som gamle møbler og elektronikk.

Det er ikke noe pent å se på, ødelegger landskapet og reduserer områdets estetiske verdi, noe som kan påvirke lokalsamfunn og [[turisme]].

Forsøpling kan skade dyreliv og økosystemer. Dyr kan forveksle søppel med mat eller bli fanget i det, noe som kan føre til skader eller død. Det er for eksempel et problem at [[Drikkeboks|drikkebokser]] som blir kastet i veikantene kan komme inn i dyrefor slik at husdyr som spiser det blir skjært opp innvendig å dør.

Søppel kan tiltrekke skadedyr og spre sykdommer, spesielt hvis det inkluderer matavfall eller farlige materialer. Havner søplet i elver, vann eller sjø kan det forurense vannkilder, påvirke drikkevannskvaliteten og skade økosystemer. Rydding av forsøpling krever ressurser som kan være kostbart for lokalsamfunn og myndigheter.

==Forurensning av luften== 
* ''Se [[Luftforurensning]]''
Luftforurensning er utslipp av [[Kjemisk substans|kjemikalier]] og [[Partikkel|partikler]] til [[Jordens atmosfære|atmosfæren]]. Vanlige [[Gass|gassformige]] forurensninger inkluderer [[karbonmonoksid]], [[svoveldioksid]], [[Klorfluorkarbon|klorfluorkarboner]] og [[Nitrogenoksid|nitrogenoksider]] produsert av [[industri]] og [[Motorvogn (kjøretøy)|motorkjøretøyer]]. [[Fotokjemi|Fotokjemisk]] [[ozon]] og [[smog]] dannes når nitrogenoksider og [[Hydrokarbon|hydrokarboner]] reagerer på [[sollys]]. [[Svevestøv]] kjennetegnes ved deres [[Mikrometer|mikrometerstørrelse]]. 

Med den industrielle revolusjon på begynnelsen av 1700-tallet kom røyk fra fabrikkpiper og forgiftet luften av de voksende byer. Selv om det er færre av slike skorsteiner nå, er luften hver dag forurenset av eksos fra biler og lastebiler. 

Når forurenset luft blandes med regnvann, gir det en syre som angriper metall, tre, murstein og stein. Skog og annen vegetasjon visner og dør av denne sure nedbøren. Planter vokser saktere og er i dårligere forfatning. Dette påvirker igjen dyr som lever av planter. 

I lufta blir ulike typer støv og gasser blandet: Svevestøv (PM<sub>2,5</sub> og PM<sub>10</sub>) fra blant annet [[vedfyring]], [[eksos]], [[asfalt]] og [[bildekk]], nitrogendioksid (NO<sub>2</sub>) fra eksos, og ozon som blir dannet i lufta fra komponenter fra ulike kilder. Til sammen eller hver for seg kan forurensningene utløse helseplager og er de luftforurensende komponentene som bidrar mest til sykdom og død.<ref>[https://www.fhi.no/nettpub/hin/miljo/luftforureining--i-noreg/ «Luftforurensning i Norge»], ''Folkehelseinstituttet'' (FHI)</ref>

==Sur nedbør==
* Se ''[[Sur nedbør]]''
Sur nedbør fører til forsuring og skyldes nedbør som er uvanlig syrlig, altså nedbør med forhøyede verdier av hydrogen ioner (lav pH-verdi). Dette har i de fleste tilfeller en negativ effekt på planter, dyr og det generelle økosystemet. Hovedårsaken til forsuringen er langtransportert sur nedbør, som regel et resultat av forbrenning av fossilt brensel, der svoveldioksid og nitrogenoksider reagerer med vannmolekyler i atmosfæren og produserer syre. Rundt 90 prosent av [[svovel]]- og [[nitrogen]]nedfallet i Norge kommer fra andre land, spesielt fra [[Storbritannia]], [[Tyskland]] og [[Polen]], selv om de europeiske svovelutslippene har blitt kraftig redusert de siste 20-30 årene. Kalking av innsjøer og vassdrag er et tiltak for å motvirke forsuringen, noe Norge har en tiltaksplan for. Sur nedbør truer nemlig [[naturmangfold]]et i norske ferskvann, og i store deler av [[Sør-Norge]] overskrides fortsatt tålegrensen. Myndighetene gjennomfører derfor kalking i et stort antall elver og vann.

==Forurensning av jord== 

Jordforurensning oppstår når [[Kjemisk substans|kjemikalier]] frigjøres ved søl eller lekkasje men også fra sprøyting. Blant de viktigste jordforurensningene er [[Hydrokarbon|hydrokarboner]], [[Tungmetall|tungmetaller]], [[MTBE]], [[Ugressgift|ugressmidler]], [[Pesticid|plantevernmidler]] og [[klorert hydrokarbon]].

Dagens bønder bruker store mengder plantevernmidler som ikke bare dreper skadedyr, men kan også ta livet av harmløse insekter. Fuglene som spiser insekter med plantevernmidler i dem er også berørt. Noen av disse fuglene vil i sin tur blitt spist av andre rovfugler som senere dør av giften. I enkelte land med store områder blir skog brent ned for å gjøre områder tilgjengelige for beite eller avlinger. Skogsplanter og dyr dør ut når økosystemet deres blir ødelagt. Området er fruktbart fra asken av brent skog, men etterpå blir jorden dårlig og mer skog må brennes ned. Det forlatte landstykket begynner deretter å erodere og blir blåst bort som støv.<ref>[https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/forurensning/forurenset-grunn/forurenset-grunn/ «Forurenset grunn»], ''Miljødirektoratet''</ref>

Brenning av skog har en annen effekt. Trær er store renseanlegg som omdanner karbondioksid til oksygen. De industrialiserte landene bruker fossilt brensel med en økende utslipp og fyller atmosfæren med sine etter biprodukt, karbondioksid. Det blir en gradvis oppbygging av karbondioksid i den øvre atmosfæren. Dette gjør at solens varme kan passere gjennom atmosfæren, men samtidig er varmen fanget slik at jorden blir langsom varmet opp. Dette er kjent som [[drivhuseffekt]]en.<ref>[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/drivhuseffekten/ «Naturlig drivhuseffekt er avgjørende for livet på jorda»], ''Miljøstatus''</ref>

== Forurensning av vann ==
[[Fil:Oil-spill.jpg|thumb|Oljeutslipp ved en strand i Tyskland]]
Vannforurensning er forårsaket av utslipp av industrielt avløpsvann, industrielt avfall, [[Septik|kloakk]] og landbruksavrenning til overflatevann eller grunnvann. Gjennom søl eller med vilje. Det kan også være fra ulykker med båter, biler eller tanker hvor det blir utslipp av olje eller kjemikalier.

Rundt en tredjedel av drikkevannet vårt kommer fra elver og vann, men noen elver er forurenset med kloakk, industriavfall eller plantevernmidler som er vasket ut fra jorda ved regnvann.

I noen elver og vann er fisk og de fleste planter blitt drept av giftige kjemikalier eller annen forurensing. Etter hvert som slik forurensning blir vasket ut i havet, spres den dødelige effekten videre.

== Plastforurensing ==

* Se ''[[Plastforurensing]]''

Plastforurensning er [[Plast|plastgjenstander]] og partikler (f.eks. plastflasker, poser og mikroperler) som er kommet på avveie og havnet på land, vannveier og hav. Dette forurenser jordens miljø noe som påvirker mennesker, dyreliv og deres habitat negativt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/science/plastic-pollution|tittel=Plastic pollution {{!}} Definition, Sources, Effects, Solutions, & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2024-11-25|dato=2024-11-25|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nationalgeographic.com/magazine/2018/06/plastic-planet-waste-pollution-trash-crisis/|tittel=We Made Plastic. We Depend on It. Now We’re Drowning in It|besøksdato=2024-11-25|arkiv-dato=2018-05-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180516224226/https://www.nationalgeographic.com/magazine/2018/06/plastic-planet-waste-pollution-trash-crisis/|url-status=unfit}}</ref>

Plast er rimelig og holdbart, noe som gjør dem svært tilpasningsdyktige for ulike bruksområder, som et resultat velger produsenter å bruke plast fremfor andre materialer. Imidlertid gjør den kjemiske strukturen til de fleste plaster dem motstandsdyktige mot mange naturlige nedbrytningsprosesser, resultatet er at de brytes ned veldig sakte. Det kan ta 16 generasjoner før plast er brutt opp i så små deler at vi ikke lenger kan se den med det blotte øye. Den langsomme nedbrytingen fører til at et store volumer plast kommer inn i miljøet og beveger seg gjennom økosystem.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=TCfYfIDymd8C&pg=PA84&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=Marine Pollution and Human Health|etternavn=Hester|fornavn=Ronald E.|dato=2011|utgiver=Royal Society of Chemistry|isbn=978-1-84973-240-6|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://coastalcare.org/2020/01/plastic-pollution-when-the-mermaids-cry-the-great-plastic-tide-by-claire-le-guern/|tittel=Plastic Pollution: When The Mermaids Cry - The Great Plastic Tide; By Claire Le Guern - Coastal Care|besøksdato=2024-11-25|dato=2020-01-31|språk=en-US|verk=coastalcare.org}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Plastic as a Persistent Marine Pollutant|publikasjon=Annual Review of Environment and Resources|doi=10.1146/annurev-environ-102016-060700|url=https://www.annualreviews.org/doi/10.1146/annurev-environ-102016-060700|dato=2017-10-17|fornavn=Boris|etternavn=Worm|etternavn2=Lotze|fornavn2=Heike K.|etternavn3=Jubinville|fornavn3=Isabelle|etternavn4=Wilcox|fornavn4=Chris|etternavn5=Jambeck|fornavn5=Jenna|serie=1|språk=en|bind=42|sider=1–26|issn=1543-5938|besøksdato=2024-11-25}}</ref>

Det er anslått at 1,1 til 8,8 millioner tonn plastavfall kommer ut i havet hvert år. Det er anslått at det var 86 millioner tonn plastavfall i [[Hav|havene]] på slutten av 2013, det vil si at 1,4 % av den globale plasten produsert fra 1950 til 2013 har kommet ut i havet og har samlet seg der. Anslaget for 2019 var 110 millioner tonn, og om det ikke blir utført vesentlige tiltak vil det firedobles innen 2050.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Plastic waste inputs from land into the ocean|publikasjon=Science|doi=10.1126/science.1260352|url=https://www.science.org/doi/10.1126/science.1260352|dato=2015-02-13|fornavn=Jenna R.|etternavn=Jambeck|etternavn2=Geyer|fornavn2=Roland|etternavn3=Wilcox|fornavn3=Chris|etternavn4=Siegler|fornavn4=Theodore R.|etternavn5=Perryman|fornavn5=Miriam|etternavn6=Andrady|fornavn6=Anthony|etternavn7=Narayan|fornavn7=Ramani|etternavn8=Law|fornavn8=Kara Lavender|serie=6223|språk=en|bind=347|sider=768–771|issn=0036-8075|besøksdato=2024-11-25}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/internasjonal-plastforurensing-kan-reduseres-med-90-prosent-innen-2040/id2994629/|tittel=Plastforurensning kan reduseres med 90 prosent innen 2040|besøksdato=2024-11-25|dato=2023-09-19|fornavn=Klima-og|etternavn=miljødepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/avfall/plast-i-havet/|tittel=Plast i havet|besøksdato=2024-11-25|språk=no|verk=Miljødirektoratet/Norwegian Environment Agency}}</ref>

[[Kina]] er den nasjonen med dårligst plastavfalls håndtering og står for 27,7 % av verdens totale forurenser i havet. Andre land som også er store forurensere er [[Indonesia]] med 10,1 %, [[Filippinene]] med 5,9 %, [[Vietnam]] med 5,8 % og [[Sri Lanka]] 5,0 %. Disse fem landene står for mer enn halvparten av plastforurensingen i havene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.earthday.org/top-20-countries-ranked-by-mass-of-mismanaged-plastic-waste/|tittel=Top 20 Countries Ranked by Mass of Mismanaged Plastic Waste|besøksdato=2024-11-26|dato=2018-04-06|fornavn=E. D. N.|etternavn=Staff|språk=en|verk=Earth Day}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.worldatlas.com/articles/countries-putting-the-most-plastic-waste-into-the-oceans.html|tittel=Countries Putting The Most Plastic Waste Into The Oceans|besøksdato=2024-11-26|dato=2019-09-18|språk=en-US|verk=WorldAtlas}}</ref>

I [[Havvirvel|havvirvelene]] blir det store ansamlinger av søppel, mest plastfragmenter. Den største ansamlingen av søppel er [[Great Pacific Garbage Patch]]. Dette området har anslagsvis en størrelse på over 1,6 millioner [[kvadratkilometer]], består av 1,8 tusen milliarder plastfragmenter og veier tilsammen mellom 45 000 og 129 000 tonn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/forurensning-havforskning-miljovern/sa-mye-plast-er-det-midt-i-stillehavet/280529|tittel=Så mye plast er det midt i Stillehavet|besøksdato=2024-11-26|dato=2018-03-23|fornavn=Lasse|etternavn=Biørnstad|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref>

Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke [[sjøfugler]], [[marine pattedyr]], [[skilpadder]], [[fisk]] og [[virvelløse dyr]]. Når plasten havner i mage og tarm gir det en falsk metthetsfølelse og blokkere tarmfunksjoner. Blir bitene små nok kan de gå inn i blodomløpet og lagres i kroppsvev hos både dyr og mennesker. Ulike typer kjemikalier som tilsettes plast for å gi den ulike egenskaper, som hardhet og mykhet, kan også påvirke dyrs og menneskers helse negativt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.wwf.no/dyr-og-natur/hav-og-fiske/plast-i-havet|tittel=Plast i havet|besøksdato=2024-11-25|språk=nb|verk=WWF}}</ref>

==Farlige kjemikalier==
Import av meget [[gift]]ige og giftige kjemikalier til privat bruk er forbudt.

Ikke alle kjemikalier er like skadelige. Enkelte er harmløse. Andre kan imidlertid forårsake alvorlige
[[helse]]skader, slik som akutt [[forgiftning]], etseskader, irritasjonsskader, [[hjerne]]skader samt andre kroniske skader; [[allergi]], [[kreft]], [[foster]]skader eller skader på [[arvestoff]]et.

Produktgrupper som [[Miljødirektoratet]] har hatt i søkelyset er [[maling]], [[lim]], [[lakk]], rensemidler, pleiemidler, løsemidler, vaskemidler, duftprodukter og liknende.

== Elektromagnetisk forurensning ==

* Se ''[[Elektromagnetisk stråling og helse]]''

Elektromagnetisk forurensning er overflod av [[elektromagnetisk stråling]] i deres ikke-ioniserende form, slik som [[radio]]- og [[Fjernsyn|TV]]-sendinger, [[Trådløst lokalt datanett|Wi-fi]] osv. Selv om det ikke er noen påviselig effekt på mennesker, kan det være forstyrrelser med [[radioastronomi]] og effekter på sikkerhetssystemer til [[fly]] og [[Bil|biler]].

== Støyforurensning ==

* Se ''[[Støyforurensning]]''

Støy er uønsket lyd. Langvarig eksponering for støy kan først og fremst gi [[Hørselstap|hørselsproblemer]] men kan også føre til andre skader, som økt [[blodtrykk]], [[stress]] og redusert [[Sirkulasjonssystem|blodsirkulasjon]] i fingrene og forstyrret [[Søvn|nattesøvn]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The impact of hearing loss on quality of life in older adults|publikasjon=The Gerontologist|doi=10.1093/geront/43.5.661|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14570962/|dato=2003–2010|fornavn=Dayna S.|etternavn=Dalton|etternavn2=Cruickshanks|fornavn2=Karen J.|etternavn3=Klein|fornavn3=Barbara E. K.|etternavn4=Klein|fornavn4=Ronald|etternavn5=Wiley|fornavn5=Terry L.|etternavn6=Nondahl|fornavn6=David M.|serie=5|bind=43|sider=661–668|issn=0016-9013|pmid=14570962|besøksdato=2024-11-25}}</ref>

Hvordan støyutslippene skal reduseres, uten at [[logistikk]] og [[Industri|industrien]] rammes for hardt, er et stort problem innen miljøvernet i dag.

== Lysforurensning ==

* Se ''[[Lysforurensning]]''

Lysforurensning inkluderer lysinntrenging, overbelysning og astronomisk interferens og er en betegnelse for negative konsekvenser av "overflødig" menneskeskapt lys.

I Norge har det vært debatt om lysforurensing i form av overdreven bruk av lys i hyttefelt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/bjonnasen-hytteomrade-i-ringsaker-innforer-kraftige-tiltak-mot-lysforurensning-1.15734433|tittel=Her setter de inn kraftige tiltak mot lysforurensning|besøksdato=2024-11-26|dato=2021-11-18|fornavn=Mette|etternavn=Vollan|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Termisk forurensning ==
[[Termisk energi|Termisk]] forurensning er en temperaturendring i naturlige vannforekomster forårsaket av menneskelig påvirkning, for eksempel bruk av vann som kjølevæske i et smelteverk, dataservere og batteriproduksjon. I enkelte tilfeller kan også termisk forurensning forekomme i luft.

== Visuell forurensning ==
Visuell forurensning kan for eksempel være [[Reklame|reklameskilt]], [[Høyspentlinje|høyspentmaster]], [[fiskeoppdrett]], [[Vindmølle|vindmøller]], [[Vei|motorveier]] og arr i landskapet som [[steinbrudd]], [[Grus|grustak]], alpinanlegg og massedeponier fra [[Gruvedrift|gruver]] og [[Tunnel|tuneller]].

== Radioaktiv forurensning ==

* Se [[Radioaktivitet|''Radioaktiv'']]

Radioaktiv forurensning er et resultat av aktiviteter fra det 20. århundre innen atomfysikk, som kjernekraftproduksjon og atomvåpenforskning, produksjon og utplassering.

Mest kjent er kanskje [[Tsjornobyl-ulykken]] som førte til at store mengder støv som inneholdt radioaktivt [[jod]] og [[cesium]] ble sluppet ut i [[Atmosfære|atmosfæren]] og spredte seg over store områder. Ulykken fikk relativt store konsekvenser for Norge, særlig hardt rammet ble fjellområdene i [[Valdres]], [[Gudbrandsdalen]], [[Trøndelag]] og sørlige [[Nordland]]. Det ble advart mot å spise kjøtt og fisk fra de berørte områdene.

==Forurensning i Norge==

Utslippet av gassen CO<sub>2</sub> er skadelig, og blir i Norge behandlet etter [[forurensningsloven]].<ref>[https://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/1999-2000/dok8-199900-049.pdf Forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Øyvind Vaksdal om lov om endring i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) slik at den ikke gjelder klimagassen CO2]</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=10 common claims about Norwegian oil and gas|avis=naturvernforbundet.no|url=https://naturvernforbundet.no/energy/10-common-claims-about-norwegian-oil-and-gas-article34106-988.html|besøksdato=2016-11-12|språk=en-GB|arkiv-dato=2016-11-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161113035542/https://naturvernforbundet.no/energy/10-common-claims-about-norwegian-oil-and-gas-article34106-988.html|url-status=yes}}</ref> Samlede utslipp i [[2007]] fra Norge var 57 millioner [[tonn]] [[CO2]]-ekvivalenser, som var en økning på tre prosent fra [[2006]], fra [[1990]] har det vært en økning av de samlede utslippene med elleve prosent.<ref name="ssb">{{Kilde avis|tittel=Norske utslipp av klimagasser - lite i verden, mye på hver av oss|avis=ssb.no|url=https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/norske-utslipp-av-klimagasser-lite-i-verden-mye-paa-hver-av-oss|besøksdato=2016-11-12|språk=nb-NO}}</ref> 2007 var et toppår å siden det har det gått nedover, i 2021 var det 49 millioner tonn som fortsatt er et veldig høyt tall.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norskeutslipp.no/no/Komponenter/Utslipp/Klimagasser-CO2-ekvivalenter/?ComponentType=utslipp&ComponentPageID=1166&SectorID=90|tittel=Norske utslipp - Utslipp til luft og vann og generert avfall|besøksdato=2024-11-25|verk=www.norskeutslipp.no}}</ref>

Forurensingen av svevestøv har også gått ned de senere årene. Toppåret var i 1997 med 59 tonn partikler mindre enn 10 [[mikrometer]] (µm) i diameter og 48 tonn med partikler mindre enn 2,5 µm i diameter. I 2019 var vi kommet ned i 34 tonn med 10 µm og 23 tonn med 2,5 µm for så å gå sakte oppover til 2021 med 35 tonn med 10 µm og 25 tonn med 2,5 µm.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norskeutslipp.no/no/Komponenter/Utslipp/Partikler/?ComponentType=utslipp&ComponentPageID=160&SectorID=90|tittel=Norske utslipp - Utslipp til luft og vann og generert avfall|besøksdato=2024-11-25|verk=www.norskeutslipp.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.norskeutslipp.no/no/Komponenter/Utslipp/Partikler1/?ComponentType=utslipp&ComponentPageID=162&SectorID=90|tittel=Norske utslipp - Utslipp til luft og vann og generert avfall|besøksdato=2024-11-25|verk=www.norskeutslipp.no}}</ref>

Plastforsøpling er et stort problem i Norge. Plastavfall fra jordbruk, industri og privat husholdning fører til marin forsøpling. Plastavfall havner i norske havområder og påvirker dyrelivet. Dyr kan spise eller sitte fast i plast, noe som kan føre til alvorlige helseproblemer og død. Langs kystlinjer og strender hoper det seg opp med plastavfall fra Norge men også fra andre deler av verden. [[Hold Norge Rent]] gjør en stor innsats for å fjerne store mengder plast.<ref>{{Kilde www|url=https://holdnorgerent.no/kunnskapsartikkel/hva-er-greia-med-plast|tittel=Hva er greia med plast? - holdnorgerent|besøksdato=2024-11-25|dato=2020-03-05|språk=en-US|verk=holdnorgerent.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/forurensning/innsiktsartikler-forurensning/marin-forsopling-og-mikroplast/id2339872/|tittel=Marin forsøpling og mikroplast: Plastforurensning|besøksdato=2024-11-25|dato=2021-10-11|fornavn=Klima-og|etternavn=miljødepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>

[[Olje]]- og [[gass]]virksomheten, [[industri]] og [[transport]] er de tre dominerende sektorene, og er ansvarlige for henholdsvis 26, 27 og 32 prosent av de samlede utslippene.

== Verdens mest forurensede områder ==
[[Blacksmith Institute]] publiserer årlig ei liste over de mest forurensede stedene i verden. Listen er fra 2007<ref>[http://www.worstpolluted.org/ Top 10 Most Polluted Places]</ref>

{| class="wikitable" 
|- class="hintergrundfarbe6"
! Sted, Land
! Potensielt utsatt befolkning
! Forurensnings-medium
! Skadestoffer
! Forurensningskilde
! Iverksatte tiltak
|-----
| [[Sumqayit]], [[Aserbajdsjan]] || 275.000 || Vann, jordsmonn || [[Miljøgift|Organiske miljøgifter]], [[petroleum|olje]], [[tungmetall]]er, [[kvikksølv]] || Avfall fra petrokjemisk industri || Sanering med støtte fra [[UNDP]], [[WHO]], [[Verdensbanken]], Japan o.a.
|-----
| [[Linfen]], [[Shanxi]]provinsen, [[Folkerepublikken Kina|Kina]] || 3&nbsp;000&nbsp;000 || Luft || [[Støv]], [[karbonmonoksid]] (CO), [[nitrogenoksid]]er (NO<sub>x</sub>), [[svoveldioksid]] (SO<sub>2</sub>), [[VOC|Flyktige organiske Forbindelser]], [[arsen]], [[bly]] || Ulike industribedrifter || 160 av 196 smelteverk er planlagt nedlagt sammen med 57 av 153 kullverk
|-----
| [[Tianying]], [[Anhui]]provinsen, [[Folkerepublikken Kina|Kina]] || 140.000 || Luft, Vann || [[Bly]] og andre [[tungmetall]]er || Gruvedrift || nasjonale utredninger
|-----
| [[Sukinda]], [[Orissa]], [[India]] || 2&nbsp;600&nbsp;000 || Luft, Vann og jordsmonn || Seksverdig [[krom]] og andre metaller || Gruvedrift || ingen
|-----
| [[Vapi]], [[Gujarat]], [[India]] || 71&nbsp;000 || Luft, Vann og jordsmonn || Organiske og uorganiske miljøgifter || Mer enn tusen industribedrifter || renseanlegg med utilstrekkelig kapasitet
|-----
| [[La Oroya]], [[Peru]] || 35&nbsp;000 || Luft, jordsmonn || [[Bly]], [[kobber]], [[sink]], [[svoveldioksid]] (SO<sub>2</sub>),  || Gruvedrift || Renseanlegg og alarmsystem
|-----
| [[Dzerzhinsk]] [[Russland]] || 300&nbsp;000 || Grunnvann, jordsmonn || [[Kjemikalie]]r og stridsgasser, bl.a. [[Sarin]], [[VX]], [[Lewisit]] og [[bly]] || Produksjonsanlegg for kjemiske våpen, annen kjemisk industri || Under planlegging
|-----
| [[Norilsk]], [[Russland]] || 134&nbsp;000 || Luft, vann og jordsmonn || [[Støv]], [[svoveldioksid]] (SO<sub>2</sub>), [[nikkel]], [[kobber]], [[kobolt]], [[bly]], [[selen]], [[fenol]]er, [[hydrogensulfid]] (H<sub>2</sub>S) || Gruvedrift || investerer i renseanlegg
|-----
| [[Tsjernobyl]], [[Ukraina]] || 5,5 millioner, omstridt tall || Vann, jordsmonn || Radioaktivt støv med [[uran]], [[plutonium]], [[jod]], [[cesium|cesium-137]], [[strontium|strontium-90]] og andre metaller || [[Kjernekraftverk]]et [[Tsjernobyl]] || ulykkesstedet er innkapslet
|-----
| [[Kabwe]], [[Zambia]] || 255&nbsp;000 || Luft, vann og jordsmonn || [[Bly]], [[kadmium]] || Gruvedrift || Saneringsprosess med støtte fra [[Verdensbanken]] og [[Nordisk Utviklingsfond]]
|}

==Se også==
* [[Sur nedbør]]
* [[Drivhuseffekt]]
* [[Smog]]
* [[Avfall]]
* [[Havforurensning|Havforurensing]]
* [[Støyforurensning]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.newscientist.com/article.ns?id=dn6515 12 October 2004, New Scientist: World's pollution hotspots revealed from space]
* [https://web.archive.org/web/20070311021121/http://ing.dk/apps/pbcs.dll/article?Avis=IG&Dato=20021019&Kategori=RUMFART&Lopenr=210180003&Ref=AR Ing.dk, 19.10.2002 Forurensning kan skape naturkatastrofer] Nye resultater af [[klima]]studier fra [[NASA]] peker på at store mengder [[sot]]partikler og annen forurensning er en medvirkende årsak til endringer i [[nedbør]] og [[temperatur]]er over [[Kina]].
* [http://www.dr.dk/forurening/ DR's tema om forurensning] {{Wayback|url=http://www.dr.dk/forurening/ |date=20061211180217 }}
* [http://www.miljostatus.no/ Miljøstatus i Norge]
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/forurensning/ Miljøstatus i Norge: Forurensning og støy] {{Wayback|url=https://miljostatus.miljodirektoratet.no/forurensning/ |date=20190828095705 }}

{{Menneskelig innvirkning på naturmiljøet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Forurensning]]
[[Kategori:Miljøvern]]