Redigerer
Fortinning
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Puddingform Norsk Folkemuseum NF.1898-0733.jpg|mini|[[Puddingform]] med innvendig fortinning. Formen er drevet i kobber og har smidde føtter og hank av jern. Den er trolig laget i 2. halvdel av 1700-tallet. [[Norsk Folkemuseum]] NF.1898-0733.]] '''Fortinning''' av kobberkar brukes for å hindre forgiftning ved matlaging, for å hindre [[rust]] på gjenstander av [[blikk]] og for å gi metallgjenstander en blankere overflate. [[Kobber]] holder seg godt i ren, tørr luft, men i fuktig klima dannes et belegg av kobbersalter. Metallet får da først en sort og senere en grønn overflate. Det er dette vi kaller [[irr]]. Men omdannelsen til irr skjer bare i et tynt lag på overflaten som så legger som et beskyttende lag over gjenstanden. Dette er årsaken til at kobber har funnet så stor anvendelse til taktekking, takrenner og skipshud. Men irret er giftig, og de aller fleste kobbergjenstander som ble brukt i husholdningen er derfor fortinnet innvendig for å hindre danning av irr. Før fortinning gjøres kjelen ren med en beis av oppkokt vann tilsatt litt salt og saltsyre. Så smøres den inn med loddevann. Her brukes saltsyre utbrent i sink. (Saltsyre som det er lagt så mye sink i at den slutter å koke.) Loddevannet gnis godt ut med en fille av ren ull, og så helles smeltet tinn i kjelen. Kjelen snus rundt slik at tinnet legger seg rundt det hele, og er det en kaffekjel helles så det tinnet som er til overs ut gjennom tuten. Ikke alle var kobberslagere var kjent for å lage like god fortinning. årsaken var nok at noen blandet inn litt bly, mens rent tinn ga det beste resultatet. Ved bruk av gjenstandene kunne fortinningen bli slitt, og fortinningen måtte derfor fornyes med jevne mellomrom. Var det langt til nærmeste kobberslager kunne de overlate dette arbeidet til en bygdesmed eller til omreisende [[romani]]folk som ofte drev med slikt arbeid, og mange fortinnet også kobbertøyet selv. ==Litteratur== * Østby, Jon Birger (1982): Gammelt kobber. Oslo. ISBN 82-7003-032-5 ==Eksterne lenker== * [http://digitaltmuseum.no/search?q=fortinnet&also_without_pictures=0&items_per_page=15&start=196 Gjenstander med fortinning i DigitaltMuseum] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Metallbearbeiding]] [[Kategori:Matlaging]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon