Redigerer Fortidsminneforeningen

{{Infoboks organisasjon
|hovedkontor = [[Magistratgården]]
|medlemmer = Ca. {{formatnum:7000}}
|lokale ledd = 18 fylkesavdelinger
|ledertittel = Generalsekretær
|leder = [[Ola Fjeldheim]]
}}
'''Fortidsminneforeningen''', egentlig '''Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring''', er en norsk organisasjon som arbeider for bevaring av fortidsminner og [[kulturminne]]r, særlig bygninger og bygningsmiljøer. Foreningen ble stiftet [[16. desember]] [[1844]] etter initiativ av maleren [[Joachim Frich]]. [[J. C. Dahl]]s arbeid var av avgjørende betydning for at foreningen ble stiftet.

Foreningen har rundt 7&nbsp;000 medlemmer og er medlem av [[Norges kulturvernforbund]]. Tidsskriftet ''[[Fortidsvern (tidsskrift)|Fortidsvern]]'' utgis av foreningen og kommer ut med fire nummer hvert år. I tillegg utgir foreningen en årbok.

== Formål ==
Foreningen arbeider særlig for 
* praktisk kulturminnevern
* å styrke kulturminnevernet i offentlig regi
* å bedre betingelsene for det frivillige kulturminnevernet
* kunnskapsformidling

== Foreningens hedersbevisninger ==
Foreningen deler ut [[Urnesmedaljen]] i henhold til statutter fastsatt av representantskapet.<ref name=":0" />

Foreningen deler også ut en hedersnål, som rangerer etter Urnesmedaljen. Hovedstyret fastsetter statuttene for tildeling av hedersnålen.<ref name=":0" />

Videre kan foreningens representantskap etter forslag fra hovedstyret utnevne æresmedlemmer.<ref name=":0" />

Foreningen har siden 2022 delt ut [[Fortidsminneforeningen og Stiftelsen UNIs nasjonale vernepris]]<ref>{{Kilde www|url=https://fortidsminneforeningen.no/verneaktivisme/vernepris/|tittel=Fortidsminneforeningens nasjonale vernepris|besøksdato=2024-10-05|språk=en|verk=Fortidsminneforeningen}}</ref>

== Organisasjon ==
Representantskapet i Fortidsminneforeningen er foreningens øverste myndighet.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://fortidsminneforeningen.no/media/nvljmf5g/fortidsminneforeningens-lover.pdf|tittel=Fortidsminneforeningens lover (pdf)|besøksdato=2020-10-28|forfattere=|dato=2018|forlag=|sitat=}}</ref> Mellom representantskapets møter ledes foreningen av et valgt hovedstyre bestående av styreleder, fire styremedlemmer og fire varamedlemmer. Fra 2022 har arkeolog [[Trude Knutzen Knagenhjelm]] vært foreningens styreleder.<ref>{{Kilde www|url=https://fortidsminneforeningen.no/om-oss/hovedstyret/|tittel=Hovedstyret|besøksdato=2022-10-29|forfattere=|dato=|språk=no|verk=Fortidsminneforeningen|forlag=|sitat=}}</ref> Den daglige driften av foreningen ledes av en ansatt [[generalsekretær]].<ref name=":0" /> Hovedstyret ansetter og har arbeidsgiveransvar for generalsekretæren samt for redaktøren av tidsskriftet ''Fortidsvern''.<ref name=":0" />

== En av verdens første organisasjoner for kulturminnevern ==
[[Fil:EgliseBoisDeboutNorvege.jpg|thumb|right|[[Hopperstad stavkirke]] ved [[Vikøyri]] i Sogn og Fjordane ble kjøpt av Fortidsminneforeningen i 1880. [[Stavkirke]]n ble restaurert fra 1885 til 1891.]]
[[Fil:Finnesloftet002.jpg|thumb|I 1891 kjøpte Fortidsminneforeningen [[Finnesloftet]] på [[Voss]], et [[loft (bygning)|middelalderloft]] fra sist på 1200-tallet.{{Foto|PerPlex}}]]
[[Fil:Lysøen.20.jpg|thumb|right|Interiør fra [[Lysøen]], komponisten Ole Bulls kunstnerhjem bygd i [[historisme|historistisk]] stil i flere trinn fra 1872 til 1905. Villaen ble gitt til Fortidsminneforeningens avdeling for Bergen og Hordaland i 1974.]]
[[Fil:Munkeby kloster okkenhaug.JPG|thumb|right|Ruinene etter [[Munkeby kloster]], et cistercienserkloster fra slutten av 1100-tallet i [[Levanger kommune]], ble overtatt av Fortidsminneforeningen i 1967.]]
[[Fil:Rasmusgaarden.jpg|thumb|[[Rasmusgården]], en bergverksarbeidergård fra slutten av 1600-tallet på Røros, ble fredet i 1940 og overtatt av Fortidsminneforeningen i 1998.{{byline|Mahlum}}]]

Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring ble stiftet i 1844 av norske kunstnere, som på studieturer i bygder og dalfører hadde «oppdaget» den norske kulturarven. De hadde også under sine studier i [[Tyskland]] knyttet kontakter til personer og organisasjoner som arbeidet for bevaring av kulturminner. Maleren [[J.C. Dahl]] (1788–1857) var den første som tok til orde for å bevare de gjenværende og rivningstruede [[stavkirke]]ne, og han forsøkte å vekke internasjonal forståelse for dem gjennom utgivelsen av plansjeverket ''Denkmale einer sehr ausgebiltdeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens'' i 1836-37. Han foreslo også å restaurere [[Håkonshallen]] og [[Nidarosdomen]]. Tiden omkring 1840 var en økonomiske oppgangstid med begynnende industrialisering, som førte til modernisering på mange felter, men også til radikale samfunnsendringer som truet gamle kulturformer. Samtidig oppsto [[nasjonalromantikk|nasjonalromantiske]] strømninger som ga grobunn for tanken om å ta vare på tradisjonelle kulturytringer. Dahl var ikke fortidsminneforeningens stifter, men ble dens første æresmedlem.<ref>Myklebust, Dag: "Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring.  Historien 1844 – 1994"  I: ''Fortidsminneforeningens Årbok'' 1993, side 25</ref> 

Invitasjonen til å stifte en forening for kulturminnevern ble trykt i ''Morgenbladet'' [[17. mai]] 1844, og den ble formelt stiftet på den konstituerende generalforsamling på [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] 16. desember samme år. Formålet var «at opspore, undersøge og vedligeholde norske Fortidsmindesmærker, især saadanne som oplyse Folkets Kunstfærdighed og Kunstsans i Foritdne, samt gjøre disse Gjenstande bekjendte for Almenheden ved Afbildninger og Beskrivelser.» Den første «Direktion» (styre) besto av malerne [[Joachim Frich]] og [[Adolph Tidemand]], arkitekt [[Johan Henrik Nebelong]], kammerherre [[Christian Holst (kammerherre)|Christian Holst]] og formannen, professor i historie [[Rudolf Keyser]].<ref>Christie, Håkon mfl (1993): ''Til felts mot forfall. Med målebånd og skissebok i Fortidsminneforeningens tjeneste.'' Oslo: Nasjonalgalleriet.</ref> Kong [[Oscar I]] sa seg villig til å være foreningens beskytter.

I 1846 ble ruinene til [[Tautra kloster]] kjøpt av [[Jacob von der Lippe Hansen]], og gitt til Fortidsminneforeningen. Tautra kloster ble slik Fortidsminneforeningens første eiendom.<ref>{{Kilde www | url = https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/bitstream/handle/11250/176042/Ruinprosjektet_Tautrakloster.pdf?sequence=1&isAllowed=y | tittel = Tautra kloster. Riksantikvarens ruinprosjekt (faktaark) | besøksdato = 2022-01-06 | forfatter =  | utgivelsesdato = 2007 | dato = | format = pdf | verk = | utgiver = Riksantikvaren | sider = | språk = norsk | doi = | arkiv_url = | arkivdato = | sitat = }}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082808042|tittel=Munkeby - Tautra|forfatter=Ekroll, Øystein|forlag=Fortidsminneforeningen, Den trønderske avdeling|utgivelsessted=[Trondheim]|side=|utgivelsesår=2003}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042500006|tittel=Til felts mot forfall|forlag=Cappelen|side=40|utgivelsesår=1960}}</ref>

== Antikvar Nicolaysens formannstid ==

Malere, arkitekter og historikere var drivkreftene i de første årene. Men god fremdrift ble det først da juristen [[Nicolay Nicolaysen]] (1817–1911) ble med i direksjonen og ble formann i 1851. Med færre enn 1000 betalende medlemmer var økonomien for svak til å oppnå resultater, og Nicolaysen søkte og fikk tilskudd over statsbudsjettet. Han ble i 1860 ansatt som foreningens ''antikvar'' med statlig lønn. 

Helt fra starten utga foreningen sine årsberetninger, og snart ble de supplert med praktfulle plansjeverk med oppmålingstegninger av stuer, loft og kirker. Uten et lovbasert statlig kulturminnevern var bevaring en sak for spesielt interesserte privatpersoner. For kirkenes del var lovverket tvert imot en trusel, siden ''Kirkeloven'' av 1851 påla kommunene å holde seg med kirker som kunne romme 3/10 av innbyggerne. For å redde fortidsminner fra rivning eller forfall måtte foreningen som siste utvei kjøpe dem og ta ansvaret for restaurering og vedlikehold. Slik ble foreningen en stor eiendomsbesitter, og det er dens fortjeneste at stavkirkene i [[Urnes stavkirke|Urnes]], [[Borgund stavkirke|Borgund]], [[Hopperstad stavkirke|Hopperstad]], [[Torpo stavkirke|Torpo]] og mange flere bygder fremdeles eksisterer. Med tiden ble foreningen eier av åtte stavkirker, fire steinkirker og fire klosterruiner fra [[middelalderen]], ruinen av [[Steinvikholm slott]] – til sammen nær 40 eiendommer. 

I Nicolaysens formannstid drev foreningen også [[arkeologi]]ske utgravninger og innsamling av oldsaker til norske [[museum|museer]]. Mot slutten av 1800-tallet var arkeologiske museer etablert i fem landsdeler, og da ''lov om fredning og bevaring av fortidslevninger'' ble vedtatt i 1905, overtok staten det fulle ansvar for kulturminner fra før [[reformasjonen]]. Men da var Nicolaysens tid som formann over, og en ny generasjon overtok ledelsen. Foreningen konsentrerte seg deretter om [[bygningsvern|vern]] av bygninger fra nyere tid. 

==Eiendommer==
Foreningen eier og tar vare på mer enn 40 eiendommer rundt om i Norge. De fleste eiendommene er store og viktige steder som [[villa]]eiendommer, [[festning]]er, [[fyrtårn|fyr]], [[slott]]sruiner, [[kirke]]r og [[stavkirke]]r. Foreningen har også engasjert seg for bevaring av mindre bygninger som [[gårdsbruk|gårder]], [[seter]]voller, [[bygård]]er og [[telefonkiosk]]er. 

Noen av foreningens eiendommer.
{{columns-list|
*[[Borgund stavkirke]]
*[[Elvebakken (Balsfjord)|Elvebakken]]
*[[Finnesloftet]]
*[[Garnisonssykehuset i Stavern]]
*[[Hestad kapell]]
*[[Holdhus kirke]]
*[[Hopperstad stavkirke]]
*[[Hove kirke]]
*[[Hustad kirke (Inderøy)|Hustad kirke]]
*[[Huth fort]]
*[[Kvernes stavkirke]]
*[[Lillingstonheimen]]
*[[Logtun kirke]]
*[[Lysøen|Ole Bulls villa ''Lysøen'']]
*[[Moster gamle kirke]]
*[[Munkeby kloster]]
*[[Nonneseter kapell]]
*[[Nore stavkirke]]
*[[Nyholmen fyr]]
*[[Per Amundsagården]]
*[[Rasmusgården]]
*[[Rein kloster]]
*[[Rødven stavkirke]]
*[[Steinvikholm slott]]
*[[Stordal gamle kirke]]
*[[Stranges stiftelse]]
*[[Tautra kloster]]
*[[Torpo stavkirke]]
*[[Urnes stavkirke]]
*[[Uvdal stavkirke]]
*[[Vøienvolden gård]]
}}

[[Kaupanger stavkirke]] tilhører menigheten, mens Fortidsminneforeningen forvalter kirken som turistmål.<ref>{{kilde www |url=http://www.fortidsminneforeningen.no/eiendommer/kaupanger-stavkyrkje |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-09-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150816011426/http://fortidsminneforeningen.no/eiendommer/kaupanger-stavkyrkje |arkivdato=2015-08-16 }} lest 16. september 2015.</ref><ref>Fortidsvern nr. 1-1978, medlemsblad for Fortidsminneforeningen.</ref>

== Tillitsvalgte ==
Det årlige representantskapsmøtet (landsmøtet) i Fortidsminneforeningen velger et hovedstyre, som leder organisasjonen mellom representantskapsmøtene. Ved representantskapsmøtet i Bergen 2022 ble [[Trude Knutzen Knagenhjelm]] valgt til leder i foreningen.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Christie, Håkon mfl. ''Til felts mot forfall. Med målebånd og skissebok i Fortidsminneforeningens tjeneste.'' Oslo: Nasjonalgalleriet 1993
* Myklebust, Dag: «Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring.  Historien 1844 – 1994»  I: ''Fortidsminneforeningens Årbok'' 1993.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.arkivportalen.no/entity/no-NTNU_arkiv000000053245 Arkivet Fortidsminneforeningen - Den trønderske avdeling] finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket og inneholder fotografier av kirker i Trøndelag.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fortidsminneforeningen]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1844]]
[[Kategori:1844 i Norge]]
[[Kategori:Kulturminnevern i Norge]]