Redigerer Forsvaret

{{Infoboks nasjonalt militærvesen
 | emblem = 
 | land = [[Norge]]
 | bilde = Coat of arms of the Norwegian Armed Forces.svg|40px
 | bildetekst = [[Forsvarets våpen]]
 | grunnlagt = 
 | dagens_form = 
 | forsvarsgrener = [[Fil:Coat of arms of the Norwegian Army.svg|25px]] [[Hæren]] <br /> [[Fil:Coat of arms of the Royal Norwegian Navy.svg|25px]] [[Sjøforsvaret]] <br /> [[Fil:Royal Norwegian Air Force logo.svg|25px]] [[Luftforsvaret]] <br /> [[Fil:Heimevernets logo.svg|25px]] [[Heimevernet]] <br /> [[Fil:Coat of arms of the Norwegian Armed Forces Cyber Defence.svg|25px]] [[Cyberforsvaret]]
 | hovedkvarter = [[File:Coat of arms of the Norwegian Joint Headquarters.svg|24px]] [[Forsvarets operative hovedkvarter]]
 | motto = For alt vi har. Og alt vi er.
 | øverstkommanderende = [[Kong Harald V]]
 | øverstkommanderendes_tittel = 
 | forsvarsminister = [[Tore O. Sandvik]]<ref>https://www.regjeringen.no/no/dep/fd/organisering-og-ledelse/forsvarsminister-tore-o.-sandvik/id3086270/</ref>
 | forsvarsministerens_tittel = 
 | øverste_kommandør = [[Eirik Kristoffersen|General Eirik Kristoffersen]]
 | tittel_for_øverste_kommandør = Forsvarssjef
 | aldersgrense = 19–44 år obligatorisk forsvarstjeneste for menn; 18 år for frivillige kvinner obligatorisk for kvinner født i 1997 og senere.<ref name="ForsvaretVerneplikt">{{cite web|title=Verneplikt|url=https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/kva-er-verneplikt|publisher=Forsvaret|accessdate=19. februar 2017|archiveurl=https://web.archive.org/web/20170129055921/https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/kva-er-verneplikt|url-status=dead}} {{Kilde www |url=https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/kva-er-verneplikt |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-02-19 |arkiv-dato=2017-01-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170129055921/https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/kva-er-verneplikt |url-status=unfit }}</ref><ref name="vernepliktsloven">{{cite web|author1=Forsvarsdepartementet|title=Lov om verneplikt [vernepliktsloven]|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1953-07-17-29|publisher=Lovdata.no|accessdate=19. februar 2017}}</ref>
 | verneplikt = Alminnelig verneplikt i 19 måneder, 18, 12 eller 6 måneders førstegangstjeneste.
 | tilgjengelig_for_tjeneste =
 | tjenestedyktige = 
 | totalt_personell =
 | aktivt_personell = Totalt {{Formatnum:30070}} (2020)<ref name="personell">{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/forsvaret-i-tall/personell|tittel=Personell|utgiver=Forsvaret|besøksdato=2022-05-15|arkiv-dato=2021-11-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211128231131/https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/forsvaret-i-tall/personell|url-status=yes}}</ref>

{{Formatnum:13874}} militære<br />{{Formatnum:9988}} vernepliktige<br />{{Formatnum:4347}} sivile
 | reservepersonell = {{Formatnum:39883}} i Heimevernet
 | utplassert = 
 | budsjett = {{formatnum:110000000000}} NOK
 | prosent_av_BNP = 2,15 %
 | nasjonale_leverandører = 
 | utenlandske_leverandører = 
 | import_fra = 
 | eksport_til = 
 | historieartikkel = [[Norsk forsvarshistorie]]<br />[[Andre verdenskrig]]<br />[[Den kalde krigen]]<br />[[Kongokrisa]]<br />[[Gulfkrigen]]<br />[[Krigen i Kosovo]]<br />[[Krigen i Afghanistan (2001–2021)|Krigen i Afghanistan]]<br />[[Borgerkrigen i Libya]]
 | rangartikkel = [[Militære grader i Norge]]
 }}
'''Forsvaret''' er den militære delen av den norske statsmakten. 

Forsvaret er organisert som en [[etat]] under ledelse av [[Forsvarsdepartementet]]. Etaten ledes av en [[Forsvarssjefen|forsvarssjef]] med ansvar for det militære kommandoapparatet, de militære styrkene og støtten av disse.

I 2023 hadde Forsvaret over {{formatnum:17000}} ansatte, inkludert [[befal]] og [[Sivilt personell|sivilt ansatte]]. Ved full mobilisering er det rundt {{Formatnum:70000}} totalt personell med nåværende militære, vernepliktige og [[Heimevernet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/forsvaret-i-tall/personell|tittel=Personell|besøksdato=2024-07-30|språk=nb|verk=Forsvaret}}</ref>

== Organisasjon ==
Forsvarets organisasjon består av Forsvarsstaben, Militærmisjonen i Brussel og 13 driftsenheter direkte underlagt forsvarssjefen:<ref name="org1" />

{| class="wikitable"
|-
! Driftsenhet
! Hovedkontor
! Årsverk <small>(2021)<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/forsvaret-i-tall/personell|tittel=Personell|besøksdato=2022-09-05|språk=nb|verk=Forsvaret|arkiv-dato=2021-11-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211128231131/https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/forsvaret-i-tall/personell|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/mmb|tittel=Militærmisjonen i Brussel|besøksdato=2022-09-05|språk=nb|verk=Forsvaret}}</ref></small>
! Grad på sjef
! Sjef<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/organisasjonskart|tittel=Forsvarets ledelse|besøksdato=2022-09-05|språk=nb|verk=Forsvaret}}</ref>
|-
| [[Forsvarsstaben]]
| align="center"| [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], [[Oslo]] 
| align="center"| 300
| align="center"| [[Generalløytnant]]
| align="center"| [[Ingrid Margrethe Gjerde|Ingrid M. Gjerde]]
|-
| [[Militærmisjonen i Brussel]]
| align="center"| [[Militærmisjonen i Brussel]], [[Brussel]] 
| align="center"| 20
| align="center"| [[Generalløytnant]]
| align="center"| [[Rolf Folland|Rolf Folland]]
|-
| [[Forsvarets operative hovedkvarter]]
| align="center"| [[Reitan (Bodø)|Reitan]], [[Bodø]]
| align="center"| 315
| align="center"| [[Generalløytnant]]
| align="center"| [[Rune Andersen (offiser)|Rune Andersen]]
|-
| [[Etterretningstjenesten]]
| align="center"| [[Lutvann leir]], Oslo
| align="center"| [[Sikkerhetsgradert informasjon|Gradert]]
| align="center"| [[Viseadmiral]]
| align="center"| [[Nils Andreas Stensønes]]
|-
| [[Hæren]]
| align="center"| [[Bardufoss]], [[Målselv]]
| align="center"| {{formatnum:4182}}
| align="center"| [[Generalmajor]]
| align="center"| [[Lars Sivert Lervik|Lars S. Lervik]]
|-
| [[Sjøforsvaret]]
| align="center"| [[Haakonsvern orlogsstasjon]], [[Bergen]]
| align="center"| {{formatnum:2381}}
| align="center"| [[Kontreadmiral]]
| align="center"|  [[Oliver Berdal|Oliver Berdal]]
|-
| [[Luftforsvaret]]
| align="center"| [[Rygge flystasjon]], [[Moss]] og [[Råde]]
| align="center"| {{formatnum:3149}}
| align="center"| [[Generalmajor]]
| align="center"| [[Øivind Gunnerud (offiser)|Øivind Gunnerud]]
|-
| [[Heimevernet]]
| align="center"| [[Terningmoen|Terningmoen leir]], [[Elverum]]
| align="center"| 606
| align="center"| [[Generalmajor]] 
| align="center"| [[Frode Ommundsen]]
|-
| [[Forsvarets spesialstyrker]]
| align="center" | Akershus festning, Oslo
| align="center" | Gradert
| align="center" |[[Generalmajor]]
| align="center" | [[Joar Eidheim]]
|-
| [[Forsvarets logistikkorganisasjon]]
| align="center" | [[Sentrum (Oslo)|Oslo sentrum]]
| align="center" | {{formatnum:2403}}
| align="center" | [[Generalmajor]]
| align="center" | [[Anders Jernberg]]
|-
| [[Cyberforsvaret]]
| align="center" | [[Jørstadmoen leir]], [[Lillehammer]]
| align="center" | {{formatnum:1134}}
| align="center" |[[Generalmajor]]
| align="center" |[[Halvor Johansen]]
|-
| [[Forsvarets sanitet]]
| align="center" | [[Sessvollmoen leir]], [[Ullensaker]]
| align="center" | 283
| align="center" | [[Brigader]]
| align="center" | [[Petter Iversen]]
|-
| [[Forsvarets høgskole]]
| align="center" | Akershus festning, Oslo
| align="center" | 449
| align="center" | [[Generalmajor]]
| align="center" | [[Dag Rist Aamoth]]
|-
| [[Forsvarets personell- og vernepliktssenter]]
| align="center" | [[Hamar|Hamar sentrum]]
| align="center" | 712
| align="center" | [[Brigader]]
| align="center" | [[Svenn Egil Grøtte]]
|-
| [[Forsvarets fellestjenester]]
| align="center" | Akershus festning, Oslo
| align="center" | 651
| align="center" | [[Brigader]]
| align="center" | [[Gyda Ellefsplass Olssen]]
|}
I august 2016 ble det gjort en omorganisering av driftsenhetene slik at disse ble redusert fra 21 til 15. Fra 1. august ble Forsvarets lønnsadministrasjon en del av Forsvarets personell- og vernepliktssenter, og fra 2. august ble [[Forsvaret kommunikasjon]], [[Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon]], [[Forsvarets sikkerhetsavdeling]], [[Forsvarets forum]], [[Forsvarets tros- og livssynskorps|tros- og livsynskorpset]] og Forsvarets regnskapsadministrasjon samlet i driftsenheten [[Forsvarets fellestjenester]].<ref name="org1" />

== Operativ tyngde ==
Størstedelen av Forsvarets operative tyngde ligger i [[Nord-Norge]] med [[Brigade Nord]] og de tre manøverbataljonene ([[2. bataljon (Brigade Nord)|2. bataljon]], [[Panserbataljonen]] og [[Artilleribataljonen]]) i [[Midt-Troms]], samt [[Finnmark landforsvar]] ([[Porsanger bataljon]], [[Finnmark heimevernsdistrikt 17|HV-17]] og [[Garnisonen i Sør-Varanger|Jegerbataljonen GSV]]).

Hærens hurtige reaksjonsstyrke er forlagt på [[Rena leir|Rena]] med [[Telemark bataljon]] og kompanier fra bataljonene i Midt-Troms.

== Forsvarets oppdrag ==
[[Fil:Ed 21102008 140.jpg|miniatyr| En soldat fra [[Telemark Bataljon]] under en øvelse.]]
Forsvaret skal bidra til å oppfylle Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske mål. Forsvarets oppgaver er delt inn i nasjonale oppgaver, oppgaver som løses i samarbeid med allierte og eventuelt andre samarbeidspartnere, og andre relevante oppgaver.

{{Sitat|Avkledt all retorikk er det norske forsvarets strategiske rolle å gjøre en norsk-russisk konflikt til et spørsmål om allierte og spesielt amerikanske sikkerhetsgarantiers troverdighet.|Kommentar av forhenværende forsvarssjef [[Sverre Diesen]], i «Norge er uansett avhengig av allierte», innlegg i ''[[Dagens Næringsliv]]'' 4. januar 2021}}

=== Oppgaver ===
# Forsvare Norge og Norges allierte
# Overvåke og drive [[etterretning]]
# Sikre grensene og sikre handlefrihet for politikerne
# Samarbeide internasjonalt
# Støtte det sivile Norge<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-14-s-20202021/id2770783/|tittel=Prop. 14 S (2020–2021)|besøksdato=2023-04-03|dato=2020-10-16|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

=== Grunnloven ===
Ifølge [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] §&nbsp;26 har Kongen rett til å kalle sammen tropper, starte krig til landets forsvar samt slutte fred.  Grunnloven setter også begrensning gjennom §&nbsp;101 for bruk av militær makt mot [[norske borgere]]. 

Det nærmeste styresmaktene har vært å sette militære styrker inn mot norske borgere var under [[Menstadslaget]] i 1931, hvor det ble mobilisert et kompani fra Garden og fire marinefartøyer.

Alminnelig verneplikt for menn fastslått i §&nbsp;119, og det finnes mer detaljerte regler om verneplikten i forsvarsloven av 2016.

=== Sivil kontroll ===
Prinsippet om sivil styring av den militære forsvarsmakten er grunnleggende i Norge. [[Liste over Norges forsvarsministre|Forsvarsministeren]] representerer den sivile politiske ledelsen og har ansvaret for utforming, styring og kontroll av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.<ref>{{Kilde www |url=https://www.regjeringen.no/no/dep/fd/id380/ |tittel=Forsvarsdepartementet |utgiver=Regjeringen |besøksdato=2019-12-21}}</ref>

=== Forsvarspolitiske mål === 
Forsvaret innrettes slik at det er et mest mulig relevant og effektivt verktøy til å nå Norges overordnende sikkerhetspolitiske målsettinger. Forsvaret skal derfor, innenfor sitt ansvarsområde og gjennom et samarbeid med andre nasjoner, der dette er naturlig, kunne:
* Alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press.
* Gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner forankret i et klart og utvetydig folkerettslig grunnlag og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet.
* Sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte i henhold til våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet
* Bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

== Historie ==
:''Se utdypende artikkel: [[Norsk forsvarshistorie]]''
[[Fil:Peter Nicolai Arbo-Haakon den gode.jpg|thumb|right|Håkon den gode i et maleri av Peter Arbo (1831–1892).]]

Organisert militærvesen i Norge kan spores tilbake til [[hird|kongehirden]] og [[leidang]]en.  Tidligere ble væpnede styrker satt opp vilkårlig, men i 954 vant [[Håkon den gode]] over [[Eirikssønnene]] og deres allierte, i et slag som sto ved [[Avaldsnes]] på [[Karmøy]]. [[Heimskringla]] forteller at Håkon skrev i loven at over hele landet langs sjøen, og så langt opp i elvene som laksen gikk, så skulle landet deles inn etter «skipreider». Bøndene i et skipreide måtte bygge og utruste et seilskip.

I Norge var det 270 slike [[skipreide]]r i 1277. Skipsreien skulle sendes ut da det var ''allmenning''.  Allmenning skulle sendes ut da det var fiendtlige styrker i landet. På 1000-tallet er [[jarl]]er nevnt som høvdinger i leidangen. På 1100-tallet ble [[biskop]]ene sjef for leidangsflåten.

Det siste toktet til leidangen vi hører om er da dronning [[Margrete I|Margrete]] kaller ut leidangen i 1393 i noen bygder på Østlandet.  Det var for å forsvare landet mot styrker fra den tyske [[Hansaen]], som på det tidspunktet var i strid med [[Danmark-Norge]].  

De fleste trefninger fra vikingtiden og opp gjennom middelalderen vi har historiske nedtegnelser om foregikk på landjorden, selv om norsk militærmakt var bygget opp rundt skip og sjø. På et par viktige punkter hang dog ikke norske styrker med i den teknologiske utviklingen. Det ene gjaldt [[kavaleri]]. På kontinentet var pansret kavaleri kjernen i de militære organisasjonene, og selv om det fantes enkelte rustede riddere i Norge også, hører vi lite om dem. Terrenget i Norge sammenlignet med resten av Europa kan være en av forklaringene her. Det andre feltet er befestninger og [[beleiring]]er. I Norge eksisterte det ikke store festningsverker rundt byer, selv om både [[Stockholm]] og [[København]] hadde bymurer.<ref name="fraleidang">{{Kilde bok |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121520001 |tittel=Forsvaret: fra leidang til totalforsvar |forfatter1=Knut Einar Eriksen |forfatter1lenke=Knut Einar Eriksen |forfatter2=Arnfinn Moland |forfatter2lenke=Arnfinn Moland |forfatter3=Geir Atle Ertsland |forfatter4=Stein Bjørlo |forlag=Gyldendal |år=1999 |isbn=8205244413}}</ref>

[[Fil:Chr4.jpg|thumb|right|Christian IV (1577–1648).]]
Den norske hæren ble opprettet ved en [[krigsordinans]] fra [[Christian IV]] 18. januar 1628. Den var bygget på ''legdsinndeling''.  Det betød at gårdene ble samlet i ''legder'' som skulle stille en soldat hver. Ved enkelte avdelinger stilte man også vervede (''gevorbne'') soldater. Etter 1641 var hovedtyngden i Hæren seks [[infanteri]]regimenter.

Christians hovedmotivasjon var krig mot erkefienden [[Sverige]]. I 1611 hadde han startet [[Kalmarkrigen]]. I Danmark var krigslykken på kongens side, og hans trente leiesoldater gjorde en effektiv jobb. I Norge, derimot, nektet de norske bondesoldatene å gå inn i Sverige. De var bare innstilt på en defensiv krig. I Norge eksisterte det så å si ikke noen ordentlig hær.

I de første årene, som i nyere tid, tjenestegjorde en stor andel av Hærens soldater utenlands. Tyske offiserer tjenestegjorde i Norge, spesielt på [[1600-tallet]], og kommandospråket var tysk inntil 1772.  

Under den [[Nordiske syvårskrigen]], som varte fra 1756 til 1763, ble omtrent halvparten av den norske hærstyrken sendt ut av landet. De var grensevakter i hertugdømmene [[hertugdømmet Slesvig|Slesvig]] og [[Holsten]]. Dette var en kostbar affære for den norske staten: Mellom 1760 og 1779 gikk omtrent 77&nbsp;% av utgiftene på statsbudsjettet til Forsvaret. Det må nevnes at på den tiden hadde staten mye mindre sosiale utgifter enn i dag.

I 1808 kom Norge i krig igjen. Danmark-Norge lå mellom [[Frankrike]] og [[Storbritannia]] i [[Napoleonskrigene]], og endte opp i krig på [[Napoleon]]s side. Svenske styrker rykket inn i [[Østfold]] og [[Østerdalen]], men en norsk hær under prins [[Kristian August av Augustenborg|Kristian August]] drev dem tilbake. Britiske skip blokkerte Norge, og sult og nød ble resultatet. Norske skip langs kysten ble oppbragt, og mannskapene endte opp i britisk krigsfangenskap. Av og til kunne norske skjærgårdsbåter med lette [[kanon]]er gjøre alvorlig motstand, men stort sett var den britiske sjøkrigsmakten fullstendig overlegen. For å erstatte de utrangerte skjærgårdsbåtene og galeiene, ble det satset på å bygge opp kanonbåter i to klasser: En for [[sjalupp]]er opp til 60–70 [[Fot (måleenhet)|fot]] og med et mannskap på 60–70 mann, og en for [[jolle]]r på inntil 45 fot og med 20–25 manns besetning. [[Henrik Ibsen]]s episke dikt [[Terje Vigen]] omhandler nøden i denne perioden.

I perioden inntil 1814 ble det bygget over 50 av hver skipstype, og samtidig ble festningsverkene utbedret. Dette ansporet også norsk våpenindustri. Kanoner ble produsert på norske jernverk, og i Bergen, Oslo og Kongsberg ble det produsert [[krutt]].

Etter Napoleons katastrofale felttog i Russland i 1812, mistet han nær {{Formatnum:400000}} mann. Året etter kom flere nederlag på slagmarken, og etter Napoleonskrigenes slutt krevde den nye svenske kronprinsen [[Karl III Johan|Karl Johan]] Norge som krigserstatning. Ett av punktene i fredsavtalen var at Norge skulle ha sitt eget forsvar. Dette hadde dog lav prioritet de første årene. Én grunn var at krigsfaren ble ansett for liten, og en annen grunn var at Stortinget fryktet at svenskekongen kunne bruke den norske militærmakten for å tvinge gjennom viljen sin.

§&nbsp;109 i Grunnloven sier «Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue.» I 1816 kom et utskrivningssystem som lignet det gamle, men man kunne kjøpe seg fri fra verneplikten. Denne siste retten hadde man inntil 1876. Hæren i 1814 var på {{Formatnum:25000}} mann, hvorav {{Formatnum:4000}} var vervet. I 1817 ble dette redusert til henholdsvis {{Formatnum:12000}} og {{Formatnum:2000}} mann. Denne styrken ble kalt ''linjen'', og var den egentlige stående hæren.  Linjen drev våpentrening, eksersis og tok i mot utskrevne rekrutter. Som et komplement fantes ''landvernet''. Landvernet ble bare mobilisert hvis landet ble angrepet, men lå i motsetning til linjen 100&nbsp;% under norske myndigheter. Landvernet ble ikke øvet i fredstid, og ordningen var sovende under mesteparten av [[1800-tallet]].

Den første norske [[generalstab]]en ble opprettet 22. mai 1814 og opprettholdt videre under [[hærordningsplanen av 1817]]. Etter [[unionen med Sverige]] ble generalstaben inntil 1853 ledet av generaladjutanten for Den norske armé. Senere overtok Armékommandoen. Generalstaben hadde senere en rekke forskjellige organisasjonsmønster. I 1940 opphørte generalstaben å eksistere. Senere overtok [[Forsvarets overkommando]] oppgavene.

I tiårene etter 1850 ble spørsmålet om Forsvarets, og spesielt Hærens, organisering en viktig sak i det norske politiske landskapet. De unionsvennlige ønsket å styrke linjen og øve den sammen med svenske styrker. Unionsmotstanderne var skeptiske til dette og pekte på at linjehæren faktisk kunnet tas ut av landet hvis kongen ønsket det. I 1885 ble det avgjort at alle vernepliktige som ikke var sjøfarende skulle høre til linjen, landvernet eller ''landstormen''. Samlet endte dette opp i en hær på nærmere {{Formatnum:80000}} mann. Alle menn mellom 18 og 50 år var i tillegg pliktige til å forsvare landet i tilfelle krig. I 1897 gjaldt verneplikten også for Nord-Norge.

Det sjøforsvaret som var under norsk kontroll i 1814 var ti større havgående fartøyer og rundt 100 kanonbåter til bruk i kystnære farvann. Først mot slutten av [[1820-årene]] ble det skaffet nye havgående fartøyer. Dette var [[fregatt]]er med 50 kanoner og 350 manns besetning og [[korvette]]r med 20 kanoner og 150 manns besetning. I 1836 kom et vedtak om å bygge Marinen videre ut.

Trusselbildet unionforsvaret var innrettet mot var et russisk angrep mot Sverige over Østersjøen. I et slikt tilfelle skulle det norske og svenske linjeforsvaret samles i Midt-Sverige for å slåss mot invasjonsstyrkene derifra. Denne tanken måtte forlates etter som ny marineteknologi gjorde det mulig å angripe alle kystområder. Den tenkte russiske trusselen førte også til en sterk fornorskningspolitikk i nordområdene.

[[Fil:Unionsoppløsningen flagg.jpg|thumb|right|I forbindelse med unionsoppløsningen ble det arrangert en folkeavstemning, hvor det var overveldende flertall for å oppløse unionen.  Dette er en plakat fra den tiden.]]
I 1895 hadde forholdet mellom Sverige og Norge tilspisset seg etter at Stortinget i lengre tid hadde presset på for å få mer innflytelse over utenrikspolitikken. I juni 1905 brøt Norge ut av unionen, og mens det ble mobilisert styrker på begge sider ble det også ført forhandlinger om vilkårene for unionsoppløsning. Det kom aldri til kamp, da man kom til en minnelig ordning.  Sverige krevde dog at Norge skulle bygge ned grensefestningene. Sverige som krigstrussel forsvant nærmest de første årene etter unionsoppløsning, men samtidig så rustet stormaktene på kontinentet opp, og en [[første verdenskrig|verdenskrig]] var i oppseiling.  Norge valgte å holde seg nøytralt.

Den norske marinen ble i sin helhet mobilisert, sammen med noen kystbefestninger og elementer fra Hæren. Gjennom hele krigsforløpet holdt Norge en strengt nøytral linje, hvor Marinen tok hovedtyngden av håndheving på norsk territorium. Etter krigen var over var både personell og materiell i Marinen utslitt, og samtidig ble forsvaret som helhet i etterkrigstiden bygget ned.  Samtidig kom en ny forsvarsgren til, etter som flyteknologien for alvor ble tatt i bruk. Først ble flyene disponert under Hæren flyvåpen og Marinens flyvåpen, men etter hvert ble det et felles luftforsvar.

I 1933 ble invasjonsforsvaret bygget ned til en nøytralitetsvakt. Tanken var at man skulle bygge opp igjen Forsvaret om det kom tegn til krig i Europa. I andre halvdel av tiåret ble dette satt i gang, men man kom for sent i gang for å stå i mot den tyske invasjonen i 1940.

Det norske forsvaret ble nedkjempet i løpet av et par måneder i 1940, til tross for noe allierte forsterkninger. Landets politiske og militære ledelse flyktet til Storbritannia, og forsvaret ble gjenoppbygget der. Samtidig foregikk det militær motstandskamp, det meste under [[Milorg]], i det okkuperte Norge. Da freden kom i 1945 ble norske styrker satt inn i Norge igjen, hovedsakelig for å avvæpne tyske soldater og sikre krigsfangene.

[[Fil:Telemark battalion flag guard.jpg|thumb|right|[[Telemark bataljon]] presenterer flagg for sjefen for [[SFOR]]-styrken i 1997.]]
Etter krigen var forsvarsviljen stor, og «''Aldri mer 9. april!''» ble et slagord. Norge forlot sin nøytrale linje og søkte inn i den nyopprettede [[NATO]]-alliansen. Det norske forsvaret kom også mye tettere opp til [[USA]], spesielt gjennom mottak av store mengder forsvarsmateriell gjennom [[Mutual Defense Assistance Program|avtalen mellom Norge og USA om gjensidig hjelp på forsvarets område]]. Den store militære trusselen var [[Sovjetunionen]], og Norge fikk på nytt et invasjonsforsvar. Norske politikere måtte sjonglere forholdet til Sovjetunionen som nærmeste nabo sammen med forpliktelsene i NATO-samarbeidet. Blant annet valgte Norge å ikke ha utplassert atomvåpen på norsk jord, og å drive en [[Norsk militærbasepolitikk|basepolitikk]] som var innrettet på å ikke irritere sovjeterne. Begge deler var en belastning overfor landets allierte. En ny våpengren kom også til som følge av erfaringene med motstandskampen, nemlig [[Heimevernet]]. Målet var å ha en raskt mobiliserbar styrke som skulle sikre viktige samfunnsfunksjoner samt mobiliseringen av Hæren.

Inntil 1970 var de tre sjefene i de tradisjonelle våpengrenene til stor grad enerådende innenfor sine fagfelt. På denne tiden ble de forskjellige stabene samlokalisert, også sammen med Forsvarsdepartementet, på [[Huseby]] ved Oslo. En sterkere politisk styring gjorde seg gjeldende, også etter at Forsvarsdepartementet av praktiske hensyn flyttet tilbake til Oslo sentrum igjen etter noen år.

Etter Sovjetunionens og [[Warszawapakten]]s oppløsning rundt 1990 ble Forsvaret bygget kraftig ned. En ubalanse mellom mål og tildelte midler hadde blitt stadig tydeligere, og fra 1990-årene ble antallet soldater betydelig redusert. Tidlig i [[2000-tallet|2000-årene]] ble også territorialansvaret overført fra Hæren til Heimevernet. Forsvarsreform etter den kalde krigen var drevet frem av flere forhold. Sikkerhetssituasjonen var endret og det var en viss usikkerhet knyttet til hvordan Norge skulle forholde seg til Russland. Videre var det problemer med utstyrsparken til mobiliseringshæren. Denne var i stor grad basert på materiell overført fra amerikanerne og britene i 1950- og 1960-årene. Budsjettene i 1990-årene reflekterte også nye prioriteringer for politisk nivå. Disse faktorene medførte at reformbehovet ble følt gjennom organisasjonen.<ref name=":0">{{Kilde bok |tittel=Balansegang, Forsvarets Omstilling Etter Den Kalde Krigen |etternavn=Bogen |fornavn=Olav |utgiver=Dreyer |år=2015 |isbn=9788282651363 |utgivelsessted=Oslo |sider= 41-142 |etternavn2=Håkenstad |fornavn2=Magnus |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018052548143}}</ref> Arbeid med reform ble planlagt gjennom flere forsvarskommisjoner og rapporter. I grove trekk gikk anbefalingene ut på å redusere størrelse, men å beholde oppgavene med invasjonsforsvar. Debatten gjennom 1990-årene handlet om denne rollen var riktig kurs videre. Først på slutten av tiåret, etter at Forsvarsstudie 2000 ledet av [[Sverre Diesen]], slo fast at reform var nødvendig, begynte arbeidet.<ref name=":0" /> Det er anslått at Norge kuttet rundt {{formatnum:1000}} milliarder kroner i bevilgninger til forsvaret i årene 1990 til 2023.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norge trodde på fred i Europa. Kuttet 1000 milliarder i forsvarsutgifter.|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/KnarB7/norge-trodde-paa-fred-i-europa-kuttet-1000-milliarder-i-forsvarsutgifter|etternavn=Johnsen|fornavn=Gunnar|dato=24. mars 2023|sitat=Beregninger som Forsvarets forskningsinstitutt har gjort for Aftenposten, viser at fredsutbyttet staten har tatt ut siden 1990, er på mer enn 1000 milliarder kroner (2022-verdi). Det kunne ha finansiert minst 12 forsvarsbudsjetter av dagens størrelse.}}</ref>

Norge deltok i 23 operasjoner i løpet av 1990-årene. Perioden karakteriseres av overgangen fra fredsbevarende til fredsopprettende oppdrag. Fredsbevarende oppdrag var typisk for Norske utenlandsoppdrag før nittitallet og krever mindre av troppene hva angår trening. Fredsopprettende oppdrag fordrer større treningsmengde og at styrkene må være forberedt på skarpe operasjoner. Til tross for manglende politisk og faglig vilje til å modernisere Forsvaret, var Norge, sammen med blant annet Danmark, et av de ledende land innen bidrag til internasjonale operasjoner i regi av FN. Operasjoner utenfor det tradisjonelle ansvarsområdet var i starten av perioden blant mange ansett å være utenfor ansvarsområdet til Forsvaret<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel = Allianseforsvar i endring, bind 5, Norsk Forsvarshistorie |etternavn = Børresen|fornavn = Jacob|utgiver = Eide Forlag|år = 2004|isbn = |utgivelsessted = Bergen|sider = 204-206|kapittel = |etternavn2 = Gullow|fornavn2 = Gjeseth|etternavn3 = Tamnes|fornavn3 = Rolf}}</ref>.

[[Fil:Nordic Battallion.jpg|alt=Nordic Battalion var en felles nordisk bataljon som deltok i United Nations Protection Force.|thumb|Nordic Battalion var en felles nordisk bataljon som deltok i [[United Nations Protection Force]].]]
Norges første større bidrag kom i [[Somalia]] i 1992. Her deltok rundt {{Formatnum:40000}} FN-soldater til [[UNOSOM I|UNOSOM]] I og II. Dette bidraget varte i flere år og tok slutt etter at 18 amerikanske soldater mistet livet i slaget om [[Mogadishu]].<ref name=":1" />

[[Jugoslaviakrigene]] tok til i 1992. Ved oppløsningen av føderasjonen, begynte statene prosesser for å bli uavhengige. Kort fortalt er dette problematisk fordi regionen er et lappeteppe av forskjellige nasjonaliteter. Konfliktene sprang ut av dette. Norge bidro i løpet av 1990-årene med flere bidrag, både skarpe og støttefunksjoner. Utover i 1990-årene utviklet krisen seg i slik grad at NATO overtok ledelsen fra FN.<ref name=":1" />

I etterkrigsårene har også Forsvaret hatt styrker utplassert i flere deler av verden, spesielt i FN-regi. [[Tysklandsbrigaden]] var norsk bidrag til okkupasjon av Tyskland. Senere deltok Forsvaret i krigsoperasjoner, blant annet i [[Libanon]], [[Bosnia]] og [[Afghanistan]].

== Militærordningen ==
{{Utdypende artikkel|Militærordningen}}
Militærordningen er Forsvarets personellstruktur for militært tilsatte. Den ble behandlet av Kongen i statsråd 24. april 2015<ref>{{Kilde www |url=https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/vil-innfore-egen-karrierevei-for-spesialistene-i-forsvaret/id2408539/ |tittel=Pressemelding 24.04.2015 |utgiver=Regjeringen}}</ref> og av Stortinget 12. juni 2015.<ref>{{Kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-336/5/ |tittel=Innst. 336 S (2014–2015) |utgiver=Stortinget}}</ref> Ordningen er tilpasset [[NATO]]s personellstruktur med et offiserskorps (''OF'') og et spesialistkorps (''OR'').<ref>{{Kilde www |url=https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-111-ls-2014-2015/id2408094/ |tittel=Prop. 111 LS (2014–2015) |utgiver=Regjeringen}}</ref>

Med militærordningen har personellkategorien ''offiser'' erstattet kategorien ''yrkesbefal''; ''befal'' erstattet de tidligere kategoriene ''avdelingsbefal'' og ''kontraktsbefal''; og ''grenaderer'' og ''konstabler'' erstattet ''vervede mannskaper''.<ref>{{Kilde www |url=https://www.regjeringen.no/contentassets/6323bbae80bc48a2a4e27022acef98d6/no/pdfs/prp201420150111000dddpdfs.pdf |tittel=Militærordningen, Prop. 111 LS (2014–2015) punkt 5.3 |utgiver=Regjeringen |format=PDF |dato=2015-04-24 |besøksdato=2019-12-21}}</ref>

* Offiserskorps (OF)
** Offiserer (OF 1–9)
* Spesialistkorps (OR)
** Befal (OR 5–9)
** Grenaderer og konstabler (OR 2–4)
** Menige soldater (OR 1)
* [[Sivilt personell]] (CIV)
** Vervet/Sjt/Tilsvarende (COR 3--5)
** Fenr/Oberst/gen/tilsvarende(CIV 1--8)

Ordningen innebærer at Forsvaret har to militære tilsettingsforhold: T‑35 (tilsetting til 35 år) og T‑60 (tilsetting til 60 år), men ordningen stiller ikke krav om befals- eller offisersutdanning for å bli tilsatt i T‑60. De som tar [[krigsskole]] tilsettes til pensjonsalder.<ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/aktuelt/klarsignal-om-ny-ordning |tittel=Klarsignal for ny militær ordning |utgiver=Forsvaret |besøksdato=2015-06-12 |arkiv-dato=2016-03-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304095547/https://forsvaret.no/aktuelt/klarsignal-om-ny-ordning |url-status=død }}</ref>

{| class="wikitable"
!Offiserer (OF 1–9)
!Befal (OR 5–9)
!Grenaderer og konstabler (OR 2–4)
|-
|Militær profesjon
|Militær profesjon
|Militær profesjon
|-
|Ledelse, kommando og kontroll
|Utøvende lederskap
|Oppfølgende lederskap (OR 4)
|-
|Breddekompetanse
|Dybdekompetanse
|Dybdekompetanse
|-
|Militær akademisk utdanning
|Fagutdanning eller funksjonsrettet akademisk utdanning
|Fagutdanning eller funksjonsrettet akademisk utdanning
|-
|Fagkompetanse
|Fagspesialister
|Fagspesialister
|-
|Vertikal karriere
|Horisontal- og fagkarriere
|Horisontal- og fagkarriere
|-
|Moderat rotasjon
|Lav rotasjon
|Lav rotasjon
|-
|Lav turnover
|Lav til moderat turnover
|Moderat turnover
|-
|Lav andel aldersavhengig kompetanse
|Moderat andel aldersavhengig kompetanse
|Høy andel aldersavhengig kompetanse
|-
|Sette sammen og føre kommando over flere funksjonelle enheter
|Utvikle og ledelse av funksjonelle enheter
|Del av funksjonelle enheter
|-
|Operasjonell kompleksitet
|Faglig kompleksitet
|Faglig kompleksitet
|}

== Norske styrker i utlandet ==
{{Utdypende artikkel|Liste over norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945}}
{{trenger oppdatering|MINUSMA hadde ENDEX i 2023 og Operasjon Interflex mangler. Det kan også være andre bidrag som|dato=mars 2025}}
Personell fra Forsvaret var i 2022 engasjert i følgende oppdrag utenlands:<ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/fakta/aktivitet/internasjonale-operasjoner |tittel=Internasjonale operasjoner |utgiver=Forsvaret |besøksdato=2019-12-21 |arkiv-dato=2015-09-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150912003906/https://forsvaret.no/fakta/aktivitet/internasjonale-operasjoner |url-status=død }}</ref>

=== NATOs stående maritime styrker ===
Høsten 2022 deltar Norge med logistikk- og forsyningsfartøyet [[KNM «Maud»]] og [[Fridtjof Nansen-klassen|fregatten]] [[KNM «Roald Amundsen» (F311)|KNM «Roald Amundsen»]] i [[NATOs stående maritime styrke 1]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/operasjoner-og-ovelser/internasjonale-operasjoner/fregattstyrken|tittel=NATOs stående maritime styrker|besøksdato=2022-10-06|språk=nb|verk=Forsvaret}}</ref>

=== Egypt ===
Det norske bidraget til den fredsbevarende styrken i [[Egypt]], [[Multinational Force and Observers]] (MFO), er stasjonert i South Camp og består av en offiser som er rådgiver for styrkesjefen i MFO, en offiser i planavdelingen og en liaisonoffiser.<ref>https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/operasjoner-og-ovelser/internasjonale-operasjoner/egypt</ref>

=== Mali ===
Norge har siden 2013 støttet myndighetene i [[Mali]] ved å delta i FN-operasjonen [[MINUSMA]]. I 2022 stiller Norge med vakt- og sikringspersonell, leirpersonell og stabsoffiserer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/operasjoner-og-ovelser/internasjonale-operasjoner/mali|tittel=Mali|besøksdato=2022-10-06|språk=nb|verk=Forsvaret}}</ref>

=== Midtøsten ===
I [[Midtøsten]] tjenestegjør per 2021 11 norske offiserer i [[UNTSO]]. Én offiser tjenestegjør ved UNTSOs hovedkvarter i [[Jerusalem]], mens de andre offiserene jobber som FN-observatører og tjenestegjør i [[Israel]], [[Syria]] og [[Libanon]].

=== Irak/Kuwait/Qatar/Jordan===
Per 2021 bidrar Norge med et styrkebidrag fra [[Hæren (Norge)|Hæren]] i [[Irak]]. Det norske bidraget er en del av den internasjonale koalisjonen [[Combined Joint Task Force – Operation Inherent Resolve|Operation Inherent Resolve]].<ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/aktuelt/irakoppdrag-sjef-nortu5 |tittel=Får verdifullt utbytte av Irak-oppdrag |utgiver=Forsvaret |forfatter=Brage Steinson Wiik-Hansen |andre=Ole-Sverre Haugli (foto) |dato=2019-12-11 |besøksdato=2019-12-21 |arkiv-dato=2019-12-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191218105001/https://forsvaret.no/aktuelt/irakoppdrag-sjef-nortu5 |url-status=død }}</ref>

Styrkebidraget fra Hæren har som oppgave å rådgi og trene irakiske sikkerhetstyrker i [[Anbar]]-provinsen. Norge bidrar også med stabsoffiserer ved Ain al-Asad flybase i Anbar-provinsen og [[Bagdad]] i Irak, samt [[Kuwait]] som en del av Operation Inherent Resolve.<ref>{{Kilde www |url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/operasjoner-og-ovelser/internasjonale-operasjoner/irak-kuwait-jordan |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-11-17 |arkiv-dato=2021-01-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210116210752/https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/operasjoner-og-ovelser/internasjonale-operasjoner/irak-kuwait-jordan |url-status=død }}</ref>

I tillegg har Norge personell på plass i [[Jordan]] som sørger for forsyninger til styrken i Irak<ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/fakta/aktivitet/internasjonale-operasjoner/irak |tittel=Irak/Kuwait/Jordan |utgiver=Forsvaret |besøksdato=2019-12-21 |arkiv-dato=2015-09-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150911234411/https://forsvaret.no/fakta/aktivitet/internasjonale-operasjoner/irak |url-status=død }}</ref>, samt en offiser til CENTCOM Partnership Integration Enterprise (CPIE) i Qatar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/operasjoner-og-ovelser/internasjonale-operasjoner/irak-kuwait-qatar|tittel=Irak/Kuwait/Qatar|besøksdato=2022-10-06|språk=nn|verk=Forsvaret}}</ref>

=== Sør-Sudan ===
Siden 2011 har Norge bidratt med militært personell i Sør-Sudan gjennom FN-styrken United Nations Mission in South Sudan ([[UNMISS]]). Per 2021 stiller Forsvaret med til sammen 17 stabsoffiserer.
De fleste av offiserene jobber ved FN-operasjonens hovedkvarter i [[Juba]] mens de resterende er stasjonert ved operasjonens sektorhovedkvarter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/operasjoner-og-ovelser/internasjonale-operasjoner/sor-sudan|tittel=Sør-Sudan|besøksdato=2022-10-06|språk=nb|verk=Forsvaret}}</ref>

=== Litauen ===
Norge har høsten 2022 et mekanisert kompani på rundt 200 soldater på plass i den [[Tyskland|tysk]]-ledede stridsgruppen NATOs operasjonen Enhanced Forward Presence i [[Litauen]]. Styrken som Norge inngår i, holder til i en [[Litauen|litauisk]] garnison i Rukla, omtrent ni mil utenfor hovedstaden [[Vilnius]].

Nordmennene trener og øver sammen med soldater fra [[Belgia]], [[Island]], [[Tsjekkia]], [[Nederland]], Tyskland samt vertslandet Litauen. Bidraget går på rotasjon mellom alliansens medlemsland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/operasjoner-og-ovelser/internasjonale-operasjoner/litauen|tittel=Litauen|besøksdato=2022-09-05|språk=nb|verk=Forsvaret}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/forlenger-det-okte-bidraget-til-efp-i-litauen?publisherId=17848107&releaseId=17930802|tittel=Forlenger det økte bidraget til eFP i Litauen {{!}} Forsvarsdepartementet|besøksdato=2022-09-05|språk=no|verk=kommunikasjon.ntb.no}}</ref>
=== Israel/Syria/Libanon ===
FNs aller første fredsbevarende operasjon, United Nations Truce Supervision Organization ([[UNTSO]]) ble etablert i 1948. Norge har stilt med personell der siden 1956.

12 norske offiserer tjenestegjør i dag i UNTSO. Én offiser tjenestegjør ved UNTSOs hovedkvarter i [[Jerusalem]], én offiser er liaisonoffiser for UNTSO i [[Damaskus]], mens de andre offiserene jobber som FN-observatører og tjenestegjør i [[Israel]] og [[Libanon]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/operasjoner-og-ovelser/internasjonale-operasjoner/midtosten|tittel=Israel/Syria/Libanon|besøksdato=2022-10-06|språk=nb|verk=Forsvaret}}</ref>

=== Bahrain ===
Norge har siden 2013 hatt én stabsoffiser i Combined Maritime Forces i [[Bahrain]]. I tillegg til å være norsk Senior National Representative (SNR) ved den amerikanske marinebasen National Support Activity Bahrain, har den norske representanten en sentral stilling i organisasjonens hovedkvarter som sjef for «Engagement and Regional Cooperation».<ref>https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/operasjoner-og-ovelser/internasjonale-operasjoner/bahrain</ref>

== Utrustning ==
[[Fil:Norwegian soldier - Battle Griffin 2005.jpg|thumb|Den tyske Rheinmetal [[MG3]] er vanlig som lagsvåpen og på kjøretøyer.]]
Militær utrustning i Norge er stort sett fra andre vestlige land. Norges egen forsvarsindustri bidrar med enkelte nisjeprodukter, men de fleste anskaffelser går til utlandet, ofte med en [[gjenkjøpsavtale]] som betingelse. I etterkrigstiden har store mengder av materiellet kommet fra USA, inntil 1970-årene enten gratis eller til redusert pris, som en del av [[Mutual Defense Assistance Program|avtalen mellom Norge og USA om gjensidig hjelp på forsvarets område]] (ofte feilaktig blanda med den sivile [[Marshallhjelpen]]). Etter den kalde krigen opphørte har anskaffelsene dreiet seg om mindre mengder utrustning, men av høyere kvalitet.

Norsk utrustning er også tilpasset samarbeid med og etterforsyning fra NATO-styrker.

[[Forsvarets logistikkorganisasjon]] (FLO) leverer logistikktjenester til Forsvaret og forsvarssektoren i fred, krise, konflikt og krig. Organisasjonen har rundt {{Formatnum:6500}} medarbeidere, og finnes over hele landet. Den er en sammenslåing av flere individuelle forsyningsorganisasjoner, og ble etablert i 2000.

[[Forsvarsmateriell]] (FMA) har hovedansvaret for materiellinvesteringer og materiellforvaltning i forsvarssektoren. FMA ble opprettet 1. januar 2016 og ble etablert ved at kapasitetsdivisjonene, investeringsstaben og deler av staben fra Forsvarets logistikkorganisasjon ble utskilt fra FLO.

=== Individuell utrustning ===
Inntil 2008 var standardgeværet i det norske Forsvaret en norsk produsert utgave av det tyske automatgeværet [[Heckler & Koch G3|G3]], i Norge betegnet som [[AG-3]], men dette våpenet er nå  [[Det norske forsvarets utskifting av AG-3|erstattet]] med [[Heckler & Koch HK416]]. Samtidig skiftes maskinpistolen [[Heckler & Koch MP5]] ut med [[Heckler & Koch MP7]]. Standard pistol er [[Glock 17|P80]].

Inntil 1990-årene brukte Forsvaret stort sett personlig utrustning etter eldre amerikansk modell. Et program kalt ''Soldat 2000'' ivaretok mer moderne våpentekniske alternativer, og i dag har de fleste norske soldater utdelt [[splintvest]], [[stridsvest]], [[hjelm]] i [[komposittmateriale]], beskyttelsebriller, ullundertøy, termos og andre ting fra dette programmet. Alle soldater har arbeids- og feltuniform i den særegne norske [[kamuflasje]]n, i tillegg til annen vanlig utrustning. Etter 2006 har norske soldater også vært utrustet med feltuniformer i membramstoff liknende det mer kjente [[Gore-Tex]]. Parallelt med den norske deltakelsen i operasjoner som [[ISAF]] i [[Afghanistan]] og FN oppdrag i [[Tsjad]] har soldatutrustningen stadig utviklet seg, og inkluderer en rekke uniformseffekter, beskyttelses-og kommunikasjonsutstyr som er tilpasset tjeneste i varmt og tørt klima. Tilleggsutstyret som utleveres før tjeneste i ørkenliknende områder omtales som ''ørkenssats''.

=== Tyngre våpen ===
De vanligste lags- og støttevåpnene inkluderer [[MG3]], [[FN MAG]]<ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/GARDISTEN%C2%A02%C2%A02017.pdf |tittel=1. Gardekompani |verk=Gardisten |utgiver=Forsvaret |år=2017 |side=34 |besøksdato=2019-04-24 |arkiv-dato=2019-04-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190424124049/https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/GARDISTEN%25C2%25A02%25C2%25A02017.pdf |url-status=død }}</ref> og [[M2 Browning maskingevær]], [[panservern]]våpen av ulike typer som [[FGM-148 Javelin|Javelin]], [[M72]] og [[Carl Gustav RFK]], [[Skarpskyttergevær|skarpskyttervåpen]] av typen [[Barrett M82]], [[Heckler & Koch HK417]] og Barrett MRAD<ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/forsvarsmateriell/laserrifla |tittel=Laserrifla |utgiver=Forsvarsmateriell |forfatter=Simen Rudi |dato=2016-12-21 |besøksdato=2019-12-21 |arkiv-dato=2017-02-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170211081339/https://forsvaret.no/forsvarsmateriell/laserrifla |url-status=død }}</ref>.

Det lette 5.56x45mm maskingeværet [[FN Minimi]] ble innfaset i 2014, primært for å gi jegeravdelinger større ildkraft ved ivaretakelse av egen beskyttelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/heimevernet/aktuelt/arkivsaker-heimevernet/aktuelt/minimi-lmg-innfases|tittel=Minimi (LMG) innfases|besøksdato=2022-05-19|språk=nb|verk=Forsvaret}}</ref> MG3 er planlagt erstattet med FN Minimi 7,62.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/nye-maskingevaer-leveres-i-ar-na-skal-fotfolket-tilbake-til-kaliber-7-62-mm/513261|tittel=Nye maskingevær leveres i år: Nå skal fotfolket tilbake til kaliber 7,62 mm|besøksdato=2022-05-19|dato=2021-09-10|fornavn=Per Erlien|etternavn=Dalløkken|språk=no|verk=Tu.no}}</ref>

Pansrede avdelinger er i hovedsak oppsatt på pansrede beltekjøretøy av [[M-113]]-familien. Det finnes en rekke spesialutgaver basert på denne vogntypen. Kampavdelingene benytter tyskproduserte [[stridsvogn]]er av typen [[Leopard 2]]A4 og svenskproduserte stormpanservogner av typen [[CV9030N]]. Både Leopard 2A4 og CV9030-N er godt pansret, har stor mobilitet også i vanskelig terreng sommer som vinter og er utstyrt med moderne ildledningssystemer som gjør dem i stand til å levere presisjonsild på lange hold uavhengig av vær- og lysforhold. 

Artilleristøtte besørges av [[M109]] selvdrevet 155 mm felt[[haubits]] [[K9 Thunder]].

Luftvernet består av Luftforsvarets [[NASAMS]] og Hærens [[kampluftvernet|kampluftvern.]]

Norge er part i [[Minekonvensjonen]] og bruker derfor ikke [[antipersonellmine]]r.

=== Kjøretøy ===
Som administrative kjøretøyer bruker alle forsvarsgrenene varianter av [[Mercedes-Benz Geländewagen]] og [[Scania]] lastebiler samt [[Hägglunds Bv206]], sekshjulinger og [[snøscooter]]e i vanskelig terreng. En rekke forskjellige sivile kjøretøyer nyttes også i leir og ved installasjoner.

Av pansrede kjøretøyer er de viktigste [[stridsvogn]]en [[Leopard 2]]A4NO og [[stormpanservogn]]en [[CV9030N]]. Lettere pansrede kjøretøyer inkluderer [[M113]], [[Sisu XA]]-serien, [[Dingo APV|Dingo 2]] og [[Iveco LMV]].

=== Luftfartøy ===
[[Fil:Testflyging av første norske F-35 -1 (cropped).jpg|miniatyr|Testflyging av første norske F-35]]
Luftforsvaret er satt opp med [[Lockheed Martin F-35 Lightning II]] kampfly, [[Lockheed C-130 Hercules|Lockheed Martin C-130 Hercules]] transportfly. [[Boeing P-8 Poseidon]] og [[Lockheed P-3 Orion]] maritime patruljefly. Av helikoptre finnes [[Bell 412]] lette transporthelikoptre samt [[AgustaWestland AW101|AgustaWestland AW101 SAR Queen]] og [[Westland Sea King]] redningshelikoptre. Et lite antall [[Saab Safari]] skolefly brukes også.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/utstyr-og-materiell|tittel=Utstyr og materiell|besøksdato=2022-05-19|språk=nn|verk=Forsvaret}}</ref>

=== Sjøfartøy ===
[[Marinen]] er satt opp med [[fregatt]]er i [[Fridtjof Nansen-klassen]] samt seks fartøyer av [[Skjold-klassen]]. 

Ubåtvåpenet er satt opp med ubåter av [[Ula-klassen]].

Minevåpenet er satt opp med [[Oksøy-klassen]] og [[Alta-klassen]] for henholdsvis [[Sjømine|minejakt]] og [[Minesveiper|minesveip]].

[[Kystjegerkommandoen]] er satt opp med [[Stridsbåt 90N]] samt en rekke mindre RIB og gummibåter.

I tillegg finnes en del støttefartøy, slepefartøy samt mindre fartøyer. 

[[Kystvakten]]s fartøyer inngår også i Sjøforsvarets organisasjon, men er skilt fra Marinen som er omtalt over.

== Innenrikspolitisk rolle ==
=== Verneplikt ===
Norge har [[Verneplikt i Norge|allmenn verneplikt]] som innebærer at kvinner og menn har de samme plikter og retter innen verneplikten. I Norge er verneplikten fastslått i Norges Grunnlovs §&nbsp;109, og det finnes mer detaljerte regler om verneplikten i vernepliktsloven 1953. Forsvarets organ for organisering av vernepliktsforvaltningen heter [[Vernepliktsverket]], og deres arbeidsoppgaver inkluderer [[sesjon]], fordeling, og innkalling til [[førstegangstjeneste]] og repetisjonstjeneste, rulleføring, [[mobilisering]] – kort sagt alt som har med verneplikt å gjøre.

I Norge inntrer alminnelig verneplikt det år man fyller 19 år, og varer ut det år man fyller 44 år. I krig eller når krig truer, kan det settes opp en krigsforsterkning som omfatter tjenestedyktige personer opp til 55 år. 

I tillegg til militært tjenestepliktige, utskrives årlig omkring 1000 personer til pliktig tjeneste i [[Sivilforsvaret]]. Disse består hovedsakelig av menn som er fritatt for militær tjenesteplikt eller sivilt vernepliktige. I denne gruppen utskrevne inngår også en andel kvinner mellom 18 og 40 år.

Fra 1985 ble det innført frivillig førstegangstjeneste for kvinner, tidligere var det kun for menn. Spørsmålet om også kvinner skal ha verneplikt har lenge vært oppe til diskusjon. Forsvarssjefens militærfaglige utredning fra 2003 foreslo tvungen sesjonsplikt også for kvinner, men at avtjening av førstegangstjenesten fortsatt skulle være frivillig. Kvinner kunne dog bli innkalt til avtjening av plikttjeneste i [[Sivilforsvaret]]{{Kilde www |url=http://www.sivilforsvaret.no/presentation/content_details.asp?id=5528 |tittel=Kvinner i Sivilforsvaret |utgiver=Sivilforsvaret |dato=2005-12-19 |besøksdato=2019-12-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070928013804/http://www.sivilforsvaret.no/presentation/content_details.asp?id=5528 |arkivdato=2007-09-28}} Fra 2007 ble kvinner invitert til frivillig sesjon. I [[Jens Stoltenbergs andre regjering]] sitt «Forslag til endringer i vernepliktsloven» fra oktober 2008, ble det foreslått sesjonsplikt for kvinner. Dette ble innført fra 1. januar 2015.<ref>{{Kilde www|tittel = Jenter og verneplikt|url = https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/jenterogverneplikt|utgiver = Forsvaret|besøksdato = 2016-01-07|arkiv-dato = 2016-12-20|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20161220114128/https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/jenterogverneplikt|url-status=død}}</ref>

== Utdanning i Forsvaret ==
I løpet av førstegangstjenesten får alle innkalte en grunnleggende militær utdannelse (rekruttutdanning). Hærens avdelinger har felles rekruttskole ved [[Hærens skole for rekrutt- og fagutdanning]] på [[Terningmoen]], mens Sjø- og Luftforsvaret har felles rekruttskole på [[KNM Tordenskjold|Madla]].

I Forsvaret finnes det muligheter for å utdanne seg som spesialist, [[befal]] eller [[offiser]].

=== Spesialistutdanning ===
Spesialister er fagpersoner som utøver håndverket innen soldatyrket. Spesialistutdanning i Hæren starter med ''Lagførerskolen'' på [[Hærens skole for rekrutt- og fagutdanning]]. Dette er et kurs på 14 uker og fullført og bestått kurs kvalifiserer for fast tilsetting som lagfører i Hæren (OR 4). Etter gjennomført lagførerkurs følger en fagutdanningsperiode på 10–20 uker, avhengig av hvilke fagfelt du skal jobbe innenfor.<ref>{{Kilde www |url=https://www.forsvaret.no/utdanning/befalsutdanninger/lagforerkurs-i-haeren |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-09-27 |arkiv-dato=2021-06-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210616042941/https://www.forsvaret.no/utdanning/befalsutdanninger/lagforerkurs-i-haeren |url-status=yes }}</ref>

=== Befalsutdanning ===
De tidligere befalsskolene er slått sammen til én felles befalsskole på [[Sessvollmoen]], og det er ikke lengre mulig å søke seg direkte til en skoleplass.  Utdanningen varer i 12 uker, med tre gjennomføringer årlig. Etter endt utdanning er elevene kvalifisert for å jobbe som sersjant (OR 5) i Forsvaret. Det kvalifiserer også for karriere- og utdanningsmuligheter på høyere nivå i Forsvaret, som blant annet videregående befalsutdanning.<ref>{{Kilde www |url=https://www.forsvaret.no/utdanning/befalsutdanninger/befalsutdanning |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-09-27 |arkiv-dato=2021-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210927141900/https://www.forsvaret.no/utdanning/befalsutdanninger/befalsutdanning |url-status=yes }}</ref>

=== Offisersutdanning ===
For å bli offiser må du bli tatt opp ved en av de tre krigsskolene: [[Krigsskolen]], [[Sjøkrigsskolen]] eller [[Luftkrigsskolen]]. Deretter følger tre år med utdanning etterfulgt av tre års praksis i avdeling. Etter praksisperioden er du sikret fast jobb i Forsvaret frem til du er 60 år, såkalt yrkestilsetning.

Man kan ta en offisersutdanning ved [[Forsvarets høgskole]] uten å ha noe tidligere militær erfaring. Utdanningen fører til en [[bachelorgrad]] på 180 studiepoeng, og holder samme akademiske kvalitet som andre akkrediterte høgskoler.<ref name="utdanningiforsvaret" />

=== Lærling ===
Ulike faggrupper har også mulighet for å benytte seg av Forsvarets [[lærling]]eordning. Forsvaret har om lag 30 ulike lærefag som varierer fra år til år. Første år av læretiden avtjenes førstegangstjenesten parallelt med fagutdanning, mens andre år av læretiden vil fokuset primært være på fagopplæring i lærefaget.<ref name="utdanningiforsvaret">{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/l%C3%A6rling |tittel=Lærling i Forsvaret |utgiver=Forsvaret |besøksdato=2019-12-21}}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://forsvaret.no/utdanning |tittel=Utdanning i Forsvaret |utgiver=Forsvaret |besøksdato=2019-12-21}}</ref>

=== Høyere utdanning ===
Høyere utdannelse på bachelornivå tilbys på [[Forsvarets ingeniørhøgskole]] og [[Etterretningstjenestens våpenskole]].

Alle våpengrenene tilbyr [[befalsskole]]. Som regel innebærer dette ett års utdanning og ett års plikttjeneste.

Krigsskolene tilbyr høyere militær utdanning. Det finnes både tre- og fireårige løp, det korteste er for de som har befalsutdanning fra før. Bestått eksamen resulterer i en bachelorgrad i militært lederskap eller videre militære studier.

== Forsvaret og likestilling ==
Det er full yrkesmessig likestilling mellom menn og kvinner i Forsvaret.

Norge er ett av få land i den vestlige verden som tillater kvinner i all slags stridende tjeneste.

Kvinner i Forsvaret har samme tjeneste- og avansementsvilkår som menn. Det innebærer at de kan gjennomføre førstegangstjeneste, befalsskole samt krigsskole på lik linje med mennene.

Ingen kvinner hadde per 30. april 2010 greid opptakskriteriene til spesialstyrkene. Siden er dette endret og flere kvinner har fullført [[jegertroppen|jegertropputdannelse]] i Forsvarets spesialkommando.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.aftenposten.no/norge/i/maev/1400-fikk-tilbudet-ti-kvinner-kom-seg-gjennom-forsvarets-ekstremutdanning |tittel=1400 fikk tilbudet - ti kvinner kom seg gjennom Forsvarets ekstremutdanning |avis=Aftenposten |forfattere=Sveinung Berg Bentzrød; Einar Fannemel |dato=2015-08-23 |besøksdato=2019-12-21}}</ref>

Kvinner er pålagt allmenn verneplikt. Tidligere måtte kvinner som ønsket å gjennomføre førstegangstjeneste eller befalsskole underskrive på en villighetserklæring. Etter at villighetserklæringen var underskrevet var kvinnene pålagt de samme rettighetene og plikter som mannlige vernepliktige. Det betyr dessuten at de måtte møte til eventuell repetisjonsøvelse samt mobilisering i krig. Villighetserklæringen skulle ikke bli underskrevet før innrykk fant sted. Den ble underskrevet senest tre måneder etter innrykk.

== Kritikk ==
Det kommer fra flere hold stadig kritikk mot forsvaret om at det er altfor lite samt at antall nedleggelser og omstrukturering har vært svært ødeleggende på forsvarsevnen. Spesielt gjelder dette Hæren. Samtidig som det tradisjonelle fiendebildet fra Russland er sterkt endret de siste 20 årene vil det likevel være behov for et forsvar med en viss tyngde når det gjelder kvantitet både i personell og fartøyer. Dette kan sees i sammenheng med Norges geostrategiske posisjon og Russlands militære opprustning de siste årene.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.smp.no/meninger/article122838.ece |tittel=Norges Forsvar – offer for skammelig politikk |avis=Sunnmørsposten |forfatter=Einar Ebbesen |dato=2008-11-28 |besøksdato=2019-12-21 |arkiv-dato=2019-12-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191221130742/https://www.smp.no/meninger/article122838.ece |url-status=død }}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="org1">{{Kilde www|tittel = Forsvarets organisasjon|url = https://forsvaret.no/fakta/organisasjon|utgiver = Forsvaret|besøksdato = 7. januar 2017|arkiv-dato = 2020-10-09|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20201009192558/https://forsvaret.no/fakta/organisasjon|url-status=død}}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no|Norsk}} [http://fd.dep.no/ Forsvarsdepartementet]

{{Emner om Norge}}
{{Norges forsvar}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges forsvar| ]]
[[Kategori:Militærvesen]]