Redigerer
Forskaling
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Talbruecke-Bruenn-2 2005-08-04.jpg|thumb|right|200px|Søyleforskaling]] '''Forskaling''' er en midlertidig konstruksjon som former den ferske [[betong]]en og holder den på plass til den har hardnet.<ref> [https://naob.no/ordbok/forskaling «forskaling»], ''NAOB''</ref> Betegnelsene form og forskaling har lett for å bli brukt om hverandre. Med form menes selve flatene som former betongen, altså overflaten til forskalingen. Med forskaling menes både formen og de støttende og avstivende konstruksjonene som holder formen på plass. Forskaling deles inn i flere typer: * Tradisjonell forskaling som er forskaling bygd opp av [[trevirke]], plank, bord og finerplater, på god gammeldags måte. * Systemforskaling er forskalingselementer som kan monteres raskt og brukes om igjen flere ganger. Det finnes forskalingssystemer til mange forskjellige konstruksjonstyper som dekker, vegger og søyler. Det er flere forskjellige produsenter av disse systemene, og de kan normalt ikke brukes om hverandre. * Klatreforskaling er forskaling som løftes oppover konstruksjonen etappevis etter hvert som byggearbeidene skrider fram. * Glideforskaling er forskaling som glir med jevn fart oppover konstruksjonen etter hvert som byggearbeidene skrider fram. Det hender ofte at former krever en kombinasjon av de to prinsipp-forskalingene. Det er her en [[forskalingssnekker]] har noe å bryne seg på. Et godt eksempel er en trappeforskaling, med under og overside. Her skal det kombineres å hindre at betongen «faller ned», og «renner ut». Trappeforskaling er også ofte brukt som fagprøve for en forskalingsnekker. Noen konstruksjoner er så avanserte at vi trenger et stort antall detaljtegninger for å forstå hvordan formen skal se ut. Brukonstruksjoner, svingtrapper og buer, er typiske eksempler på der vi trenger mange tegninger for å få formen til å stemme, da målene endrer seg mye. Det finnes flere nye typer forskalinger, blant annet grunnmur man støper av isoporklosser. == Referanser == <references /> ==Eksterne lenker== * [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031704082 Digital bokkopi av ''Forskalingsboka'' (Landsforeningen for bygg og anlegg, 1995)] * [https://web.archive.org/web/20151116152839/http://diembygg.no/thermomur/ ''Thermomur-ny type grunnmur laget av isopor og betong'' ] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Betong]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon