Redigerer Fornaldersaga

[[Fil:Peter Nicolai Arbo-Hervors død.jpg|thumb|right|«Hervors død», maleri av [[Peter Nicolai Arbo]]]]
'''Fornaldersagaer''' er [[Legende|legendarisk]]e [[Sagalitteratur|saga]]er med innhold fra den [[norrøn]]e tiden før [[Island]] ble bebodd og før handlingen i [[Islendingesagaer|islendingesaga]]ene begynte. Det er likevel noen unntak som ''[[Yngvars saga víðförla]]'' som har handling fra [[1000-tallet]]. Disse sagaene ble skrevet eller satt sammen på Island av ukjent forfattere, men innholdet kom hovedsakelig fra [[Norge]], [[Sverige]] og [[Danmark]], og fra tidligere [[Germanerne|germanske]] [[myte]]r som hadde vært holdt levende i [[Muntlig litteratur|muntlig tradisjon]] lenge før de ble skrevet ned.

== Tema og innhold ==
{{Sagalitteraturens sjangre}}
Mange av fornaldersagaene er basert på fjerne historiske hendelser og det er åpenbart i de tilfellene hvor det sammenlignbare kilder, slik som ''[[Gange-Rolfs saga]]'' og ''[[Ragnar Lodbroks saga]]'', ''Yngvars saga víðförla'' og ''[[Volsungesaga]]''. I tilfellet ''[[Hervarar saga]]'' indikerer navn med en [[Gotere|gotisk]] bakgrunn en historisk basis, og den siste halvdelen av sagaen er fortsatt hyppig benyttet som historisk kilde for tidlig [[Sveriges historie|svensk historie]], blant annet ettersom andre kilder er tilsvarende beskjedne. Fornaldersagaene inneholder ofte svært gamle germanske tema, slik som ''Hervarar saga'' og ''Volsungesaga'' som har poesi eller kvad om Sigurd som ikke ble inkludert i ''[[Den eldre Edda]]'', og som ellers ville ha vært tapt for ettertiden. Andre sagaer oppholder seg ved helter som [[Ragnar Lodbrok]], [[Starkad]], [[Rolf Krake]] og [[Orvar-Odd]].

Stedet for handlingen er i hovedtrekk [[Norden]], men stundom beveger den kortvaring til mer fjerne og eksotiske områder: i [[Eirik den vidfarnes saga]] reiser hovedpersonen helt til India. Fornaldersagaene har svært ofte også [[mytologi]]ske trekk, slik som dverger, [[alv]]er og kjemper ([[troll (eventyr)|troll]]). Til tross for de mytologiske trekkene betraktet nordiske forskere på [[1800-tallet]] fornaldersagaene for likevel å inneholde historisk materiale, og de ble nøye studert ettersom de representerte en heroisk og romantisk fortid som var viktig for den nasjonale byggingen av de tre nordiske landene Norge, Sverige og Danmark. På [[1900-tallet]] ble nasjonalbygging ved å romantisere fortiden mindre viktig, og isteden ble fornaldersagaene betydningsfulle for å granske det førkristne samfunnets mytologi og tenkemåte.

== Sagaene før og nå ==
Lygesagaene var den tids underholdning rundt langbordene. Ifølge [[Sverres saga]] lot kong [[Sverre Sigurdsson]] (1153 – 1202) seg gjerne underholde av lygesagaer. Skillet mellom ættesagaer og lygesagaer kan i noen tilfeller være hårfin, og i ettertid er det vanskelig å vite hva som er historisk korrekt. Enkelte av lygesagaene omhandler uomtvistelig historiske personer, men som er innvevd i mytiske hendelser. [[Snorre Sturlason]]s [[Ynglingesagaen|Ynglingesaga]] ender opp med den historiske [[Halvdan Svarte]] og regnes blant kongesagaene, men Halvdans ættetavle fortelles via en rekke mytiske konger tilbake til gudene [[Odin]] og [[Frøy]].

I motsetning til islendingesagaene har fornaldersagaene stor betydning for forskning på myter og legender ettersom de inneholder motiver og motivkomplekser av ulike typer som det ellers ikke finnes annen dokumentasjon av i Norden før på midten av [[1800-tallet]] da innsamlingen av [[folkeeventyr]]ene begynte. Fornaldersagaene har også stor verdi for forskere som studerer nordiske [[ballade]]r fra [[middelalderen]], foruten også germanske heltefortellinger sammen med [[Saxo Grammaticus]]' ''[[Gesta Danorum]]'' som er basert på den samme heroiske poesien og tradisjonen.

Fornaldersagaenes innflytelse på [[J.R.R. Tolkien]]s arbeid og på [[Fantastisk litteratur|den moderne fantastiske litteratur]] (''fantasy'') var betydelig og kan neppe bli overvurdert. ''[[Fridtjof den frøknes saga]]'' (''Friðþjófs saga ins frœkna'') ble oversatt til [[svensk]] i [[1737]] og ble benyttet som inspirasjon og basis for den svenske forfatteren [[Esaias Tegnér]]s romantiske dikt ''[[Frithiofs saga]]'' i [[1825]]. Diktet ble en grenseløs suksess og Tegnérs søtladne dikt ble etter sigende oversatt 22 ganger til [[engelsk]], 20 ganger til [[tysk]], og til alle de øvrige europeiske språkene, også til [[Islandsk språk|moderne islandsk]] i [[1866]]. I Tegnérs utgave var Fridtjof omdannet til et høyeste ideal av godhet, tapperhet og fedrelandskjærlighet. <!-- I dag er det samme diktet stein dødt og fratatt enhver form for litterær verdi. -->

== Utgivelser ==
Fornaldersagaer som litterært begrep ble introdusert av den danske oldtidsforskeren [[Carl Christian Rafn]] (1795-1864) som samlet og gav ut ''Fornaldarsögur Norðrlanda'' (Nordiske fornaldersagaer) i 3 bind i 1829-30.

En ny trebindsutgave av Fornaldarsögur Norðrlanda ble utgitt på islandsk i 1889 av Valdimar Asmundarson (1852-1902).

Sagaene er også utgitt samlet av de islandske historikerne [[Guðni Jónsson]] og Bjarni Vilhjálmsson i 1954.

På nynorsk er det utgitt flere enkeltsagaer i serien [[Norrøne bokverk]]:
*[[Volsungesaga|Soga om Volsungane]] (til nynorsk ved Torleiv Hannaas) i 1907,
*[[Ragnar Lodbroks saga|Soga om Ragnar Lodbrok og sønene hans]] med [[Kråkekvædet|Kraakekvedet]] (til nynorsk ved Severin Eskeland) i 1914
*[[Halvs saga og halvsrekkene|Soga om Halv og Halvsrekkane]] (til nynorsk ved Albert Joleik og Olava Joleik) i 1917
*[[Rolf Krakes saga|Soga om Rolf Krake]] (til nynorsk ved Erik Eggen og Hallvard Magerøy) i 1962
*[[Orvar-Odds saga|Soga om Orvar-Odd]] (til nynorsk ved Erik Eggen og Odd Nordland) i 1963
*[[Fridtjof den frøknes saga|Soga om Fridtjov den frøkne]] (til nynorsk ved Ivar Aasen og Bjarne Fidjestøl) i 1950
*[[Soga om Egil Einhendte og Åsmund Berserksbane]] (til nynorsk ved Gudlaug Horgen i 1989
*[[Tåtten om Norne-Gjest]] (til nynorsk ved Gudlaug Horgen i 1989

Noen av tekstene er kjent fra [[Flatøyboken]] som utgis på norsk i 2014.

== Litteratur ==
* ''Fornaldarsagornas struktur och ideologi'', red. Ármann Jakobsson, Annette Lassen og Agneta Ney, Uppsala 2003

==Eksterne lenker==
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Fornaldarsögur_Norðurlanda Fornaldarsögur Norðurlanda (Guðni Jónsson og Bjarni Vilhjálmssons utgave) på norrønt og moderne norsk hos Heimskringla.no]
* [http://www.snerpa.is/net/forn/forn.htm Fornaldersagaer på moderne islandsk]
* [http://www.norsesaga.no Fornaldersagene på norsk (bokmål)]
* [https://web.archive.org/web/20060130100018/http://www.northvegr.org/lore/main.php#sagas Northvegrs Internettpublikasjon av sagaene i engelsk oversettelse]
* [http://books.google.no/books?id=4doFAAAAQAAJ&printsec=frontcover&lr=&hl=da&rview=1&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false Carl Christian Rafn, Fornaldarsögur Norðrlanda, bind 1 (fulltekst)]
* [http://books.google.no/books?id=85QrAAAAMAAJ&printsec=frontcover&lr=&hl=da&rview=1&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false Carl Christian Rafn, Fornaldarsögur Norðrlanda, bind 2 (fulltekst)]
* [http://books.google.no/books?id=-JUrAAAAMAAJ&printsec=frontcover&lr=&hl=da&rview=1&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false Carl Christian Rafn, Fornaldarsögur Norðrlanda, bind 3 (fulltekst)]

{{Portal|litteratur}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fornaldersagaer| ]]