Redigerer Formel 1

: ''For den pågående sesongen, se [[Formel 1-sesongen {{CURRENTYEAR}}]].''
{{Infoboks motorsportmesterskap
|navn                         = Formel 1
|bilde                        = F1.svg
|bildestørrelse               = 280px
|bildetekst                   = Formel 1-logo i bruk fra {{f1|2018}}
|kategori                     = [[Formelbil|Formelracing]]
|land                         = Internasjonalt
|region                       = 
|hovedkvarter                 = 
|første sesong                = {{f1|1950}}
|siste sesong                 = 
|klasser                      = 
|førere                       = 20
|lag                          = 10
|konstruktører                = 
|chassiskonstruktører         = 10
|chassisleverandører          = 
|motorkonstruktører           = 
|motorleverandører            = {{Unbulleted list|Ferrari|Mercedes|Red Bull|Renault|Honda}}
|dekkleverandører             = [[Pirelli]]
|regjerende mestere           = 
|regjerende førermester       = {{Nowrap|{{flagg|NED}} [[Max Verstappen]]}}
|regjerende lagmester         = 
|regjerende konstruktørmester = {{Nowrap|{{flagicon|AUT}} [[Red Bull Racing]]}}
|nettsted                     = formula1.com
|pågående sesong              = Formel 1-sesongen {{CURRENTYEAR}}
}}
[[Fil:2010 Malaysian GP opening lap.jpg|thumb|300px|[[Malaysias Grand Prix]] 2010]]
'''Formel 1''', forkortet '''F1''' ([[engelsk]]: ''Formula One''), er den øverste klassen av [[motorsport]] som reguleres av [[Det internasjonale bilsportforbundet]] (FIA). Verdensmesterskapet i Formel 1 har vært en av de fremste formene for [[Asfaltracing|racing]] i verden siden den første sesongen i [[Formel 1-sesongen 1950|1950]]. Ordet ''formel'' i navnet betyr at det finnes et sett regler alle deltakende biler og førere må følge. Mesterskapet består av en rekke enkeltløp, kjent som ''Grand Prix'' ([[fransk]] for «store priser»), som avholdes på spesialbygde baner eller lukkede bygater.

Resultatene fra hvert løp evalueres gjennom et [[Liste over poengsystemer i Formel 1|poengsystem]] og akkumuleres, og det kåres to verdensmestere for hver sesong: én blant [[Liste over vinnere av Førermesterskapet i Formel 1|førerne]], og én blant [[Liste over vinnere av Konstruktørmesterskapet i Formel 1|konstruktørene]] (lagene). Alle førere må inneha en ''[[FIA superlisens|superlisens]]'', som er den øverste formen for racinglisens utgitt av FIA.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fia.com/sites/default/files/appendix_l_2021_publie_le_05_mars_2021.pdf|tittel=Appendix L to the International Sporting Code|besøksdato=2020-05-24|dato=2021-03-22|forlag=FIA}}</ref> Løpene må holdes på [[Racerbane|baner]] av gradering «1» (tidligere «A»), den øverste graderingen av baner satt av FIA.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fia.com/sites/default/files/appendix_o_2021_published_22.12.2020_0.pdf|tittel=Appendix O to the International Sporting Code|besøksdato=2021-05-24|dato=2020-12-22|forlag=FIA}}</ref>

Bilene i Formel 1 er de raskeste regulerte racingbilene for baneracing i verden. De undergikk store forandringer i 2017<ref>{{Kilde www|url=https://www.autosport.com/f1/news/f1-2017-rule-changes-the-biggest-for-decades-5026618/5026618/|tittel=F1 2017 rule changes the biggest for 'decades'|besøksdato=2021-05-24|språk=en|verk=www.autosport.com}}</ref>, som gjorde det mulig med bredere for- og bakvinger og bredere dekk. Bilene konkurrerer i svært høye hastigheter, opp mot 370 [[km/t]]<ref>{{Kilde www |tittel=Mexico stats - Hamilton moves level with Prost |verk=Formula 1® - The Official F1® Website |url=http://www.formula1.com/en/latest/features/2016/10/f1-mexico-gp-stats-hamilton-prost.html |besøksdato=2016-10-31}}</ref>, og førerne utsettes for svært store [[G-krefter]] i svingene og ved innbremsing. Regelsettet i Formel 1 legger likevel en rekke restriksjoner på både biler og førere, og er blant annet ment for å holde de stadig økende hastighetene på et trygt nivå.

Gjennom historien har det blitt gjennomført en rekke endringer når det gjelder spesifikasjonene på bilene i Formel 1. Det har blitt kjørt med mange forskjellige motorer, både med [[turbo]], [[kompressor]] og [[sugemotor]]er uten pustehjelp. Motorene har variert stort, fra [[rekkemotor]] med fire sylindre til [[H-motor]] med 16 sylindre, og sylindervolumet har variert fra 1,5 liter til 4,5 liter. Den høyeste effekten i Formel 1s historie var omkring 1200 [[Hestekraft|hk]], da det ble kjørt med turboladede motorer på [[1980-årene|1980-tallet]].

En løpshelg begynner med fritrening (engelsk: ''Free Practice'', forkortet FP), hvor laget kan bruke tid på oppsett og finjustering av bilene og førerne kan bli kjent med banen. Det er tre fritreninger, hvor den første (FP1) kalles ''first practice'' og ofte foregår på en fredag sammen med den andre (FP2), mens den siste (FP3) kalles ''final practice'' og ofte foregår på lørdagen. Kvalifisering foregår som regel etter den siste treningen på lørdag, og er delt inn i tre deler (Q1, Q2 og Q3) etter utslagsprinsippet og nullstilling for hver del. Selve løpet går på søndagen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fia.com/sites/default/files/2021_formula_1_sporting_regulations_-_iss_5_-_2020-12-16.pdf|tittel=2021 Formula One Sporting Regulations|besøksdato=2021-05-24|dato=2020-12-16|forlag=FIA}}</ref> I 2021 vil man under tre løpshelger prøve ut et nytt konsept med et ''sprintkvalifiseringsløp'' på lørdagen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.planetf1.com/news/sprint-races-finalised-imola/|tittel=Sprint races finalised by Imola, Silverstone to host first|besøksdato=2021-05-24|dato=2021-04-06|fornavn=Tom|etternavn=Rawcliffe|språk=en|verk=PlanetF1}}</ref>

Formel 1 er en svært populær sport i TV-sammenheng. Det har vært en betydelig seerflukt de senere årene, men til tross for dette ble løpene sett av over 470 millioner seere på verdensbasis i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forbes.com/sites/csylt/2020/01/21/f1s-worldwide-tv-audience-crashes-by-20-million-viewers/|tittel=F1’s Worldwide TV Audience Crashes By 20 Million Viewers|besøksdato=2021-05-08|fornavn=Christian|etternavn=Sylt|språk=en|verk=Forbes}}</ref> I Norge er Formel 1 den største motorsporten på TV.<ref>{{Kilde www|url=http://www.mynewsdesk.com/no/viasat-norge/pressreleases/viasat-og-viaplay-forlenger-sine-eksklusive-rettigheter-til-formel-1-1052956|tittel=Viasat og Viaplay forlenger sine eksklusive rettigheter til Formel 1|besøksdato=2016-09-12}}</ref>

== Bilene ==
Bilene er enseters åpne biler, der føreren er plassert sentrert foran motoren. Bilen skal ikke veie mindre enn 702&nbsp;kg, inkludert fører, men uten bensin. Hvis man klarer å lage en lettere bil, må man bruke ballast for å komme opp i riktig vekt. Ballasten blir da plassert så lavt som mulig for å få et lavt tyngdepunkt.

Dagens biler har vinger foran forhjulene og bak på bilen for å oppnå optimalt [[nedoverkraft|marktrykk]]. I tillegg benyttes småvinger montert forskjellige steder på karrosseriet for å styre luftstrømmen over bilen.

Tradisjonelt er sporten en arena der verdens store bilfabrikanter, som [[Ferrari]] og [[Mercedes-Benz]], konkurrerer om å utvikle den beste bilen. Mange av konseptene som utvikles, blir senere brukt i vanlige gatebiler. Sporten har derfor vært preget av store penger og stor prestisje. Ved siden av de store bilfabrikantene finnes det også private lag. Disse lager egne biler, men har ofte motorer levert fra bilfabrikanter. Kjente navn blant disse lagene er [[McLaren]] (startet 1966) og [[WilliamsF1|Williams]] (startet 1975).

=== Dekk ===
Dekkene har stor betydning for farten og kjøreegenskapene. Dagens dekk i Formel 1 er mønsterløse ([[slicks]]), bortsett fra når banen er våt. Lenge var det et krav at dekkene skulle ha fire langsgående striper, men dette ble endret foran [[Formel 1-sesongen 2009|2009]]-sesongen. Etter at [[Michelin]] trakk seg ut etter [[Formel 1-sesongen 2006|2006]]-sesongen kjørte alle lagene på [[Bridgestone]]-dekk fram til og med 2010-sesongen. Fra [[Formel 1-sesongen 2011|2011]] er [[Pirelli]] eneleverandør av dekk til Formel 1-lagene.

=== Motoren ===
Spesifikasjonene for motorene har endret seg en god del gjennom årene. I 2014-sesongen kom en stor endring fra en 2,4-liter V8-motor, til en [[turbo]]basert 1,6-liter V6. Motoren har også fått en [[Omdreiningstall|turtallssperre]] ved 15&nbsp;000&nbsp;r/min i stedet for 18&nbsp;000&nbsp;r/min, som det var på 2,4-liter V8-motorene. Nye regler for bensin har også kommet hvor en bil nå kun kan ha 110&nbsp;kg (105&nbsp;kg i 2018 og 100&nbsp;kg i 2014 til 2017) med drivstoff per løp. Dette har ført til at lagene sjelden går helt opp til 15&nbsp;000&nbsp;r/min. Det har også kommet en ny girkasse med åtte gir, i stedet for de gamle med sju. Videre har det gamle systemet for å hente energi fra bremsene blitt endret ([[KERS]]). Den henter nå energi fra bremser, men også fra eksosen, noe som gir muligheten for å spare opptil 33 sekunder per runde, med ca 160 ekstra hestekrefter (såkalt [[Energy Recovery System]], ERS).

Ifølge Formel 1-reglementet kan lagene kjøpe motorer istedenfor å utvikle dem selv, og på den måten spare penger. Lag som leverer motorer til andre lag gjør dette for å få inn mer data på motoren, samt tjene penger.

== Mesterskapet ==
Formel 1 er et verdensmesterskap og kjøres på baner over store deler av verden. De senere årene har en sesong bestått av omkring 20 løp, og hvert lag stiller med 2 biler. 
=== Førermesterskapet ===
{{hovedartikkel|Liste over vinnere av Førermesterskapet i Formel 1}}
Føreren av hver bil gis poeng, og konkurrerer om å vinne førertittelen (Formula One World Drivers Champion). I hvert løp deles det ut 25 poeng for førsteplass, 18 for andre, 15 for tredje, 12 for fjerde, 10 for femte og ned til tiendeplass, som får 1 poeng. Når alle løpene er kjørt, summeres poengene som førerne har fått i løpet av sesongen. Føreren med flest poeng vinner. Dersom 2 førere har like mange poeng er det den med flest seiere som vinner.

Den første førertittelen ble vunnet av italienske [[Nino Farina]] med 30 poeng for laget [[Alfa Romeo]] i [[1950]].

=== Konstruktørmesterskapet ===
{{hovedartikkel|Liste over vinnere av Konstruktørmesterskapet i Formel 1}}
Lagene får summen av poengene som lagets to førere oppnår i hvert løp, og konkurrerer om å vinne konstruktørtittelen (Formula One World Constructors' Champions). Dersom 2 lag har like mange poeng, er det den med flest seiere som vinner.

Denne tittelen ble innført første gang i 1958 og ble da vunnet av laget [[Vanwall]] med 48 poeng. Førertittelen i 1958 ble vunnet av britiske [[Mike Hawthorn]] med 42 poeng for laget [[Scuderia Ferrari|Ferrari]].

== Historie ==
Den [[13. mai]] [[1950]], på en flystripe-bane på Silverstone i England, begynte Formel 1 sin heseblesende karriere. Allerede i den første Formel 1-sesongen ble grunnlaget lagt for en del basisprinsipper som eksisterer ennå. Formel 1-biler var konstruksjoner som ble satt på hjul med en eneste hensikt: For å vinne.

=== I starten (1950&ndash;1959) ===
[[Fil:Alfa-Romeo-159-(1951).jpg|thumb|230px|Alfa Romeos vinnerbil som kjørte i 1951-sesongen]]
Når vi ser tilbake på den tidens biler ser de for oss ut til å være håpløse for sine oppgaver. Men for 50-årenes motorsportentusiaster var de tekniske mirakler bygget for å «fly» på bakken. Reglene tillot 1,5 liters kompressormotorer og 4,5 liters forgassermotorer.

Det sterkeste laget fra dag én viste seg å være [[Alfa Romeo]], som hadde tre Fa-er i stallen: Dr. [[Nino Farina]], [[Juan Manuel Fangio]] og [[Luigi Fagioli]]. Disse tre fordelte alle seierne seg i mellom, og Farina ble den første verdensmesteren i F1 historien. Siden regelverket tillot fritt valg av [[drivstoff]], blandet konstruktørene vanlig bensin med en god dose alkohol for å holde temperaturen nede. Kompressorbilene hadde også problemer med sitt enorme drivstofforbruk.

[[Maserati]] greide å hente i overkant av 200 [[Hestekraft|hk]] ut av sine motorer, og en ny rekord for forgassermotorer ble satt. Det magiske tallet: 100 hester per 1000&nbsp;cm³ sylinderkapasitet i en sugemotor. Mercedes entret F1-scenen på [[Reims-Gueux|Rheims]]-banen i [[Frankrike]] med biler som så ut som [[sportsvogner]] – hjulene var nemlig dekket av skjermer for aerodynamikkens skyld. Resultatet ble at Juan Manuell Fangio ble verdensmester i 1954 og 1955. Alle bilene var fortsatt utstyrt med [[Bremser (bil)#Trommelbremser|trommelbremser]], i motsetning til moderne skivebremser. Det britiske [[Connaught Engineering|Connaughtlaget]] introduserte [[Bremser (bil)#Skivebremser|skivebremser]] i Formel 1 for første gang i 1955. En annen innovasjon kom i 1955 og viste seg snart å være uslåelig. Motoren montert bak føreren hadde vist seg så vellykket at innen 1961 hadde frontmonterte motorer forsvunnet for godt.

=== Farlige tider (1960&ndash;1969) ===
60-årene startet som 50-årene hadde sluttet, med australske [[Jack Brabham]] som verdensmester. To førere omkom på Spa under [[Belgia Grand Prix]]. Den neste tragedien inntraff da også [[Team Lotus|Lotus]]-føreren [[Alan Stacey]] kjørte av banen etter å ha blitt truffet av en fugl på et av banens raskeste partier. Helhjelmer med visir ble først obligatorisk åtte år senere. Fra 1961 ble bilenes sylindervolum redusert fra 2,5 til 1,5 liter for å redusere risikoen for ulykker. Veteranen [[Phil Hill]], som kjørte for [[Scuderia Ferrari]], ble første, verdensmester fra USA i Formel 1, men triste omstendigheter la en demper på triumfen. I [[Autodromo Nazionale di Monza|Monza]] omkom hans tyske lagkollega, [[Wolfgang von Trips]], etter en kollisjon med [[Jim Clark]]. 14 tilskuere ble også drept.

[[Fil:Mitter, Gerhard - Lotus1965.jpg|thumb|left|Gerhard Mitter for [[Team Lotus|Lotus]] i 1965]]
I 1962 skapte Lotus-sjefen Colin Chapman en revolusjon innen chassis-bygging da han presenterte sin Lotus 25. Det var den første bilen som var bygget rundt en såkalt «Monocoque»-konstruksjon. I stedet for den tradisjonelle rør-rammen ble det benyttet forsterkede, lette metallkasser. Resultatet var et solid chassis som tålte tøffe påkjenninger samtidig som det ga føreren relativt god beskyttelse.

I 1966 kom en ny epoke da man gikk fra 1,5 til 3 liter. Jack Brabham klarte å feie all motstand til side i sin [[Brabham]]-[[Repco]]. I 1967 gjorde den legendariske [[Cosworth DFV|Ford DFV-motoren]] i Nederland. Jim Clark kjørte bilen direkte til seier og motoren utviklet seg til en uslåelig serievinner som fortsatte sin seiersrekke helt frem til [[turbo]]-alderen på 80-tallet. Motoren kom for sent til å hindre at Brabham Repco oppnådde nok en triumf. Denne gangen gikk tittelen til Jack Brabhams lagkollega, [[Denny Hulme]].

1968 ble også uforglemmelig. Ikke fordi helten Jim Clark ble drept under et Formel 2-løp på [[Hockenheimring|Hockenheim]]; heller ikke på grunn av de mislykkede forsøkene med firehjuls-drevne biler; ei heller fordi sponsor-merker dukket opp på bilene for første gang. I 1968 begynte det for første gang å dukke opp vinger i Formel 1. [[Graham Hill]] samlet flest poeng denne sesongen og ble verdensmester og gjentok bragden fra 1962. I 1969 inntraff to alvorlige ulykker under gateløpet i Barcelona da bakvingene på Lotusene til både Graham Hill og [[Jochen Rindt]] knakk. Som resultat forbød FIA vingene før [[Monaco Grand Prix]]. En av de som protesterte mest var [[Ken Tyrrell]], den gang teamsjef for [[Matra]]-[[Cosworth|Ford]]. Hans fører, [[Jackie Stewart]], vant likevel mesterskapet uten vingene.

[[Fil:Formula 1 all over the world.svg|thumb|Kart over land hvor et formel 1 Grand Prix har blitt arrangert.]]

=== Historiske førere ===
Blant mange legendariske Formel 1-førere gjennom tidene finner vi [[Juan Manuel Fangio]], [[Jack Brabham]], [[Niki Lauda]], [[Alain Prost]], [[Ayrton Senna]] og [[Michael Schumacher]]. Sistnevnte var med sine sju VM-titler den mestvinnende føreren i Formel 1-historien, en rekord han etter [[Formel 1-sesongen 2020|2020]] deler med [[Lewis Hamilton]].

De fem siste tok Schumacher med [[Scuderia Ferrari|Ferrari]] i tidsrommet 2000&ndash;2004, men i 2005 var det spanjolen [[Fernando Alonso]] ([[Renault F1|Renault]]) som vant mesterskapet. Alonso og hans italienske lagkamerat [[Giancarlo Fisichella]] tok også hjem konstruktørtittelen for Renault. I 2006 gjentok Alonso bragden fra året før.

== Utholdenhet ==
Formel 1-førere må være psykisk sterke og ha en god helse for å kunne kjøre. De blir utsatt for opptil 4 til 6 G ved akselerasjon, innbremsing og i svinger, og ved ulykker kan de bli utsatt for omtrent 30 til 80 G.

== Se også ==
* [[Liste over Formel 1-løp]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.bilsport.no/ Norges Bilsportforbund] (NBF)
* [http://www.fia.com/ Fédération Internationale de l'Automobile] (FIA)
* [http://www.nmk.no/ Norsk Motor Klubb] (NMK)
* [https://www.formel-1.no Norsk informasjonsportal for Formel 1]

{{F1 Verdensmesterskap}}
{{Bilsportklasser}}
{{Autoritetsdata}}
{{portal|Formel 1}}

[[Kategori:Formel 1| ]]