Redigerer
Forkjølelse
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks sykdom| Navn = Akutt nasofaryngitt | ICD10 = J00 | ICD9 = 460 | ICPC2 = R83 | }} '''Forkjølelse''' er en mild virus[[infeksjon]] i [[nese]]n og [[hals]]en. Vanlige [[symptom]]er er [[nys]]ing, snufsing, [[tett nese]], [[kløe]]nde eller sår hals, [[hoste]], [[hodepine]], og trøtthet. Forkjølelser varer som regel 3–5 dager, men hosten kan vare opp til tre uker. Barn har 6–8 forkjølelser i året, mens voksne har ca. 2–4 forkjølelser pr. år. Barn fra et halvt til 3 år rammes spesielt ofte.<ref>{{Kilde www | utgiver=Norsk helseinformatikk | forfatter= | utgivelsesdato= | tittel=Forkjølelse | url=http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/sykdommer/forkjolelse-1741.html | besøksdato=19. august 2012 | kommentar= | arkiv-dato=2012-06-28 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120628052733/http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/sykdommer/forkjolelse-1741.html | url-status=yes }}</ref> Forkjølelse er den mest vanlige [[infeksjonssykdom]]men hos mennesker, med gjennomsnittlig litt over en infeksjon pr. år pr. person. Forkjølelseshyppigheten er størst i ung alder, og den avtar med en fjerdedel ved pensjonsalder. Forkjølelse hører til gruppen [[øvre luftveisinfeksjon]]er. Den skiller seg fra [[influensa]], en mer alvorlig øvre luftveisinfeksjon som i tillegg til forkjølelsessymptomene også følges av høy [[feber]], [[frysning]]er og [[muskelsmerte]]r. Forkjølelse i seg selv er sjelden livstruende, mens komplikasjoner som for eksempel [[lungebetennelse]] kan være dødelig for utsatte personer. ==Årsaker, virkemåte og strakstiltak== Forkjølelse forårsakes av flere forskjellige [[virus]] (hovedsakelig [[rhinovirus]], [[koronavirus]], og noen [[echovirus]], [[paramyxovirus]] og [[coxsackievirus]]) som infiserer de øvre luftveiene. [[Rhinovirus]] kopierer seg selv mest effektivt inne i [[epitel]]celler ved temperaturer omkring 32 °C. Dette betyr at hvis [[epitel]]vevet ([[slimhinne]]ne) i hals eller nese blir tilstrekkelig avkjølt over en viss tid, så vil dette få viruset til å starte kopieringen av seg selv inne i cellen. Det er sannsynligvis en svekkelse av cellene i epitelvevet som fører til at kopieringen starter på denne måten. Etter at mange viruskopier har blitt produsert, sprekker cellen. Cellen dør dermed, og de nye virusene tømmes ut i det intercellulære rom. På denne måten blir epitelvevet skadet og dermed mat for [[bakterier]]. Dermed kan bakteriepopulasjoner oppstå der hvor virus har ødelagt slimhinne. I det intercellulære rom finner viruskopiene nye celler, som de infiserer. Det beste strakstiltaket mot et begynnende utbrudd av (rhino-) virus er å sette opp temperaturen i det infiserte vevet. Dette vil kunne hindre et begynnende virusangrep i å utvikle seg. ==Smitteoverføring, infeksjonssymptomer og medisinsk behandling etter fullt utviklet infeksjon== Viruspartiklene overføres som [[dråpesmitte]] i forbindelse med hosting eller nysing. Dråpene inhaleres enten direkte, eller overføres fra hånd til hånd via for eksempel håndhilsing eller objekter som dørhåndtak, og blir så overført til [[nesegang]]ene når hånden rører ved [[øye]] eller nese. En sentral teori går ut på at viruset oveføres lettere når vi trekker innendørs i kaldt vær og dermed oftere befinner oss nærmere andre mennesker. I henhold til denne teorien vil det å holde avstand til andre personer redusere risikoen for smitte. I Japan brukes munnbind som forebyggelse. Hyppig vasking av hendene etter å ha vært i direkte eller indirekte kontakt med smittede personer er også preventivt, men i mindre grad enn med munnbind. Den høyeste konsentrasjonen av virus er de tre første dagene av infeksjonen, og i denne perioden er smittefaren størst. Mennesker med normalt immunforsvar er utsatt for mulige virusinfeksjoner straks virus kommer i kontakt med spesifikke [[cellemembran]]molekyler inne i kroppen. 25 % av de smittede vil ikke oppleve noen symptomer ([[asymptomatisk]] infeksjon). Graden av symptomer varierer fra person til person. [[Antibiotika]] har ingen virkning på [[virus]]. Flere hundre forkjølelsesvirus har blitt identifisert. Virus kan [[mutasjon|mutere]], noe som medfører at det er svært vanskelig å utvikle medisiner eller [[vaksine]]r mot dem. Nåværende medisinsk behandling vil kun mildne symptomene. == Folkemedisin== === Forebygging, strakstiltak og mulige behandlingsmåter=== Et strakstiltak mot begynnende luftveisinfeksjon (virusinfeksjon) er å sette opp temperaturen i det infiserte vevet (slimhinnene) så mye som mulig så lenge som nødvendig. Å sette opp temperaturen vil mange ganger avverge virusangrepet fra fullt ut å utvikle seg, fordi de avkjølte cellene da mange ganger, klarer å gjenvinne sin motstand mot viruset. (Denne motstanden kan sees på som en del av kroppens totale [[immunforsvar]].) === Symptomlindring === Klassisk eksempel: [[Kodein]] er et [[opiat]] og en effektiv hostestopper. Kodein finnes i noen hostesafter og i de smertestillende preparatene [[Paralgin forte]] og [[Pinex forte]]. Både [[terpentin]] og [[nafta]] har vært prøvd, både som smøring av bryst og hals og forebyggende ved klut rundt halsen. Begge deler er kjente fettløsende midler som kan gi nevrologiske skader. Virkningen noen påstår å ha hatt, skyldes vel derfor mer en generell sløvning enn at hoste og snue ble lettere. ==Referanser== <references/> == Eksterne lenker == * [http://forskning.no/sykdommer-virus/2009/01/blir-man-forkjolet-av-fryse Blir man forkjølet av å fryse?] - fra forskning.no 10.1.09 {{helsenotis}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Virale infeksjoner]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]] [[Kategori:Luftbårne sykdommer]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Fmbox
(
rediger
)
Mal:Helsenotis
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Infoboks sykdom
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Message box/fmbox.css
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon