Redigerer Forhistorisk tid

[[Fil:Pech Merle main.jpg|thumb|Forhistorisk grottekunst fra Pech Merle i [[Frankrike]]]]
'''Forhistorisk tid''' eller før-litterær tid,<ref>McCall, Daniel F.; Struever, Stuart; Van Der Merwe, Nicolaas J.; Roe, Derek (1973): «Prehistory as a Kind of History». ''The Journal of Interdisciplinary History''. '''3''' (4): 733–739. doi:[https://doi.org/10.2307%2F202691 10.2307/202691]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/202691 202691].</ref> også omtalt som '''førhistorisk''' og ''prehistorisk tid'', er tidsperioden i menneskelig historie der de skriftlige kildene ikke finnes, sparsomme eller altfor usikre til å kunne gi et dekkende bilde av [[historie]]n. Historieskrivning om forhistorisk tid kalles ''forhistorie'' eller ''forntid''.

Forhistorien omfatter tiden før og fram til [[den historiske tiden]], perioden i menneskelig historie mellom bruken av de første redskaper av stein av [[hominini]] for ca. 3,3 millioner år siden og til begynnelsen av nedtegnet historie med oppfinnelsen av skriftspråk og skrivesystemer. Bruken av symboler, merker og bilder dukker opp svært tidlig blant mennesker, men de tidligste kjente skriftsystemene dukket opp ca. 5000 år siden, og det tok tusenvis av år før skriftsystemer ble tatt i bruk, og skrift spredte seg til nesten alle kulturer på 1800-tallet. Slutten på forhistorien kom derfor til svært forskjellige tider på forskjellige steder, og begrepet brukes sjeldnere i å diskutere samfunn der forhistorien tok slutt relativt nylig.

I [[Bronsealderen|tidlig bronsealder]] var [[Sumer]] i [[Mesopotamia]], [[Induskulturen|Indusdalens sivilisasjon]] og [[oldtidens Egypt]] de første sivilisasjonene som utviklet sine egne skriftsystemer og holdt historiske opptegnelser, med naboene som fulgte etter. De fleste andre sivilisasjoner nådde slutten av forhistorien under den påfølgende [[jernalderen]]. De fleste andre sivilisasjoner nådde slutten av forhistorien under den påfølgende jernalderen. [[Treperiodesystemet]] av forhistorien i form av en steinalder, en bronsealder og en jernalder er fortsatt i bruk for store deler av Eurasia og Nord-Afrika, men brukes ikke generelt i de delene av verden der bearbeiding av harde metaller kom brått fra kontakt med eurasiske kulturer, som [[Oseania]], [[Australasia]], store deler av [[Afrika sør for Sahara]] og deler av [[Amerika]]. Med noen unntak i [[førkolumbisk]]e sivilisasjoner i Amerika, utviklet ikke disse områdene komplekse skriftsystemer før ankomsten av eurasiere, så deres forhistorie strekker seg inn i relativt nyere perioder; for eksempel blir [[1788]] vanligvis betraktet som slutten på Australias forhistorie.

Perioden da en kultur er skrevet om av andre, men ikke har utviklet sitt eget skriftsystem, er ofte kjent som kulturens førhistorie. Per definisjon<ref>[http://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/prehistory «Dictionary Entry»]. [https://web.archive.org/web/20170808114821/http://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/prehistory Arkivert] fra originalen den 8. august 2017.</ref> er det ingen skriftlige opptegnelser fra menneskets forhistorie, som vi bare kan kjenne fra materielle [[arkeologi]]ske og [[antropologi]]ske bevis: forhistoriske materialer og menneskelige levninger. Disse ble først forstått ved innsamling av [[folkeminne]] og i analogi med før-litterære samfunn observert i moderne tid. Nøkkeltrinnet for å forstå forhistorisk bevis er datering, og pålitelige dateringsteknikker har utviklet seg jevnt og trutt siden 1800-tallet.<ref>Graslund, Bo (1987): ''The birth of prehistoric chronology''. Cambridge:Cambridge University Press.</ref> Ytterligere bevis har kommet fra rekonstruksjonen av gamle talespråk. Ytterligere bevis har kommet fra rekonstruksjonen av [[Urspråk|gamle talespråk]]. Nyere teknikker inkluderer rettsmedisinsk kjemisk analyse for å avsløre bruken og opprinnelsen til materialer, og [[Genetikk|genetisk]] analyse av bein for å bestemme slektskap og fysiske egenskaper til forhistoriske folk.

== Definisjon ==
=== Begynnelsen ===
[[Fil:Caveman 6.jpg|thumb|upright|En tegning som viser tenkt voksen og ungdom i forhistorisk tid lager et steinredskap.]]
Begrepet «forhistorie» kan referere til det store tidsrommet siden [[Big Bang|begynnelsen]] av [[universet]] eller jorden, men oftere refererer det til perioden siden [[liv]]et dukket opp på jorden, eller enda mer spesifikt til tiden siden menneskelignende vesener dukket opp.<ref name="Fagan"> Fagan, Brian (2007): ''World Prehistory: A brief introduction'', New York: Prentice-Hall, 7. utg., kapittel 1</ref><ref name="Renfrew"> Renfrew, Colin (2008): ''Prehistory: The Making of the Human Mind''. New York: Modern Library</ref>

=== Slutten ===
Datoen som markerer slutten av forhistorien er typisk definert som framkomsten av den samtidige skriftlige historiske beretningen.<ref>Fagan, Brian (2017): ''World prehistory: a brief introduction'', London: Routledge. 9. utg., s. 8. ISBN 978-1-317-27910-5. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/958480847 958480847].</ref><ref>Forsythe, Gary (2005): ''A critical history of early Rome : from prehistory to the first Punic War''. Berkeley: University of California Press. s. 12. ISBN 978-0-520-94029-1. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/70728478 70728478].</ref> Datoen varierer følgelig mye fra region til region avhengig av datoen når relevante nedtegnelser blir en nyttig akademisk ressurs.<ref>Connah, Graham (2007): «Historical Archaeology in Africa: An Appropriate Concept?», ''African Archaeological Review''. '''24''' (1–2): 35–40. doi:[https://doi.org/10.1007%2Fs10437-007-9014-9 10.1007/s10437-007-9014-9]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0263-0338 0263-0338]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:161120240 161120240].</ref> For eksempel, for [[Oldtidens Egypt|Egypt]] er det generelt akseptert at forhistorien endte rundt 3100 f.Kr., mens slutten av den forhistoriske epoken i [[New Guinea]] er satt mye mer nylig, på [[1870-tallet]], da den russiske antropologen [[Nikolaj Miklucho-Maklaj]] bodde i flere år blant innfødte folkeslag, og beskrev deres levesett i en omfattende avhandling.<ref>Tumarkin, Daniel (August 1982): [https://www.jstor.org/stable/3032221 «Miklouho-Maclay: 19th Century Russian Anthropologist and Humanist»], ''Royal Anthropological Institute of Great Britain and Ireland''. RAIN No. 51, s. 4-7. doi:[https://doi.org/10.2307/3032221 10.2307/3032221]</ref> I Europa var de klassiske kulturene i [[antikkens Hellas]] og [[Romerriket|antikkens Roma]] relativt godt dokumentert, men disses nabokulturer, som keltere og i mindre grad etruskerne, få eller ingen skriftsystem, og historikere må derfor bestemme hvor mye vekt de skal gi til de ofte sterkt fordomsfulle beretninger om disse førhistoriske kulturene som er omtalt i gresk og romersk litteratur.

=== Tidsperioder ===
[[File:Prehistoric man.jpg|thumb|upright=1.1|En forestilling fra 1800-tallet av tidlig mennesker i villmarken.]]
Ved å dele opp menneskelig forhistorie i Eurasia bruker historikere vanligvis [[treperiodesystemet]], mens forskere fra førmenneskelige tidsperioder vanligvis bruker den [[Kronostratigrafi|veldefinerte]] [[geologi]]ske fortegnelser og dens internasjonalt definerte [[Lag i geologi|geologiske lag]] innenfor den geologiske tidsskalaen. Treperiodesystemet er periodiseringen av menneskets forhistorie i tre påfølgende tidsperioder, oppkalt etter deres dominerende teknologier for framstilling av redskaper: Systemet er et metodisk konsept som ble tatt i bruk i løpet av [[1800-tallet]] for kunne sortere gjenstander og hendelser fra sen  forhistorie og tidlig historie i en gjenkjennelig kronologi. Pioneren og den som først utviklet dette systemet var danske [[Christian Jürgensen Thomsen]] (1788-1865), direktør for [[Nationalmuseet|Det Kgl. Museum for Nordiske Oldsager]] i København.<ref>[http://scihi.org/christian-jurgensen-thomsen/ «Christian Jürgensen Thomsen and the Three-Age System»], 'SciHi Blog''</ref> Tredeling er som følgende:

* [[Steinalderen]]
* [[Bronsealderen]]
* [[Jernalderen]]<ref name="Matthew"> Matthew Daniel Eddy, red. (2011): [https://www.academia.edu/3088568 ''Prehistoric Minds: Human Origins as a Cultural Artefact'']. Royal Society of London. [https://web.archive.org/web/20210401103717/https://www.academia.edu/3088568/Prehistoric_Minds_Human_Origins_as_a_Cultural_Artefact_1780_2010_London_Royal_Society_of_London_2011_ Arkivert] fra originalen den 1. april 2021</ref>

For forhistorien til Amerika, se [[førkolumbisk]] tid

=== Forhistoriens kilder ===
Det finnes hovedsakelig tre kilder om den forhistoriske tiden: 
#[[Arkeologi]]ske funn.  
#Skriftlige kilder fra nærliggende områder (når omgivelsen befinner seg i historisk tid). 
#Muntlige tradisjoner (som kan ha blitt skrevet ned senere). 

Disse tre kilder gir ikke like detaljert og sikker kunnskap som historiske kilder, men kan likevel gi en viss innsikt i og [[sannsynlighet|sannsynlige]] hypoteser om hva som har hendt. 

Arkeologien, som er viktigst, arbeider med materielle levninger (fornminner) og ikke i første rekke gjennom skriftlig materiale, selv om det i senere tid har utviklet seg en arkeologi som sysler med historisk tid.

Skriftlige kilder kan dels inneholde fragment som direkte handler om det område man er interessert i, dels gi en forklarende allment historisk sammenheng.

=== Begrepets historie ===
Forestillingen om «forhistorie» oppsto under [[opplysningstiden]] i arbeidet til antikvarer som brukte ordet «primitiv» for å beskrive samfunn som eksisterte før skrevne opptegnelser.<ref>Eddy, Matthew Daniel (2011): [https://www.academia.edu/1112084 «The Line of Reason: Hugh Blair, Spatiality and the Progressive Structure of Language»]. ''Notes and Records of the Royal Society''. '''65''': 9–24. doi:[https://doi.org/10.1098%2Frsnr.2010.0098 10.1098/rsnr.2010.0098]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:190700715 190700715]. [https://web.archive.org/web/20210401103717/https://www.academia.edu/1112084/_The_Line_of_Reason_Hugh_Blair_Spatiality_and_the_Progressive_Structure_of_Language_Notes_and_Records_of_the_Royal_Society_65_2011_9_24 Arkivert] fra originalen den 1. april 2021</ref> På engelsk dukket ordet «prehistory» opp for første gang i 1836 i ''Foreign Quarterly Review''.<ref>Eddy, Matthew Daniel (2011): [https://www.academia.edu/1130650 «The Prehistoric Mind as a Historical Artefact»]. ''Notes and Records of the Royal Society''. '''65''': 1–8. doi:[https://doi.org/10.1098%2Frsnr.2010.0097 10.1098/rsnr.2010.0097]. [https://web.archive.org/web/20210401103717/https://www.academia.edu/1130650/The_Prehistoric_Mind_as_a_Historical_Artefact_Notes_and_Records_of_the_Royal_Society_65_2011_1_8 Arkivert] fra originalen den 1. april 2021</ref>

Den [[Geologisk tidsskala|geologiske tidsskalaen]] for førmenneskelige tidsperioder, og treperiodesystemet for menneskets forhistorie, ble systematisert i løpet av slutten av 1800-tallet i arbeidet til britiske, tyske og skandinaviske antropologer, arkeologer og oldtidsforskere.<ref name="Matthew"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://web.archive.org/web/20070508182338/http://www.science.ulster.ac.uk/cma/slan/ Submerged Landscapes Archaeological Network]
* [https://web.archive.org/web/20200117141201/http://www.northpacificprehistory.com/ ''North Pacific Prehistory''] er et akademisk tidsskrift spesialisert på arkeologi i nordøstlige Asia og Nord-Amerika
* [http://www.neolithique.eu/index.html Forhistorie i Algerie og Marokko] {{Wayback|url=http://www.neolithique.eu/index.html |date=20090608172540 }}
* [https://web.archive.org/web/20071106014600/http://sd71.bc.ca/sd71/school/courtmid/Library/subject_resources/socials/early_humans.htm Early Humans], en samling ressurser for studenter hos Courtenay Middle School Library.


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Forhistorisk tid| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]