Redigerer
Forhandling
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} '''Forhandling''' /forhandlinger har flere betydninger. Det sentrale i [[begrep]]et er at forhandlinger er en form for utveksling av meninger om hvordan deltakerne i forhandlingene skal forholde seg etter at forhandlingene er avsluttet. Forhandlinger kan føre til enighet og en felles beslutning, så som en [[avtale]]. Men forhandlinger kan også resultere i uenighet og de kan da bli karakterisert som ''mislykkede forhandlinger''. Det kan være flere ''forhandlingsrunder'' eller [[fase]]r for forhandlinger, og det kan være gjenopptatte eller nye forhandlinger samt ''reforhandlinger'' av allerede inngåtte avtaler. Betegnelsen «forhandlinger» blir brukt også om det som foregår under de formelle møtene i [[Stortinget]]. Forhandlinger forekommer i rent uformelle og [[privat]]e sammenhenger, samt i store og viktige [[samfunn]]smessige forhold som [[fredsforhandling]]er etter [[krig]]er, [[internasjonal]]e forhandlinger om [[traktat]]er mellom [[stat]]er, forhandlinger i Stortinget og [[regjering]]en, [[tarifforhandling]]er og lignende. Det er skrevet mye om hvordan forhandlinger bør foregå for å oppnå bestemte forhandlings[[resultat]]er. Bl.a. [[journalist]]er, [[fagforening]]sledere, [[statsviter]]e, [[psykolog]]er og [[jurist]]er har skrevet om dette. Særlig i [[USA]] er det skrevet mange populært formede bøker om [[strategi]] og [[taktikk]] under forhandlinger. Det er også lansert en rekke teorier om hvordan folk bør opptre, [[posisjon]]ere seg og for øvrig gjennomføre forhandlinger. Forhandlinger kan være en samlebetegnelse på alle de drøftelser og forberedelser som finner sted før det inngås en [[avtale]], eller det kan være de drøftinger som foregår på et enkeltstående møte. Forhandlinger er et viktig [[Rettsregel|rett]]slig begrep bl.a. i [[kontraktsrett]]en og [[anskaffelsesrett]]en, herunder i regelverket om [[offentlige anskaffelser]] samt i [[Konkurranse (økonomi)|konkurransereglene]] i [[standard]]ene [[Norsk Standard|NS]] 8400 og NS 8410. Begrepet forhandlinger brukes bl.a. i [[sondring]]ene mellom [[direkte anskaffelse]], konkurranse med forhandling og [[anbud]]skonkurranse der forhandlinger er forbudt. Ved offentlige anskaffelser over de såkalte [[EØS]] [[terskelverdi]]ene, er forhandlinger som hovedregel forbudt. Unntak gjelder her særlig for [[oppdragsgiver]]e som kommer under den såkalte [[forsyningsforskriften]]. Regelverket om offentlige anskaffelser har bestemmelser om hvordan forhandlinger skal foregå, bl.a. at oppdragsgiver ikke må gi noen av tilbyderne opplysninger om innholdet i de øvrige deltagernes [[tilbud]]. I konkurranser der forhandlinger er forbudt, er det tillatt med visse avklaringer. Men grensen mellom forbudte kontraktsforhandlinger og tillatte [[avklaring]]er, kan i noen tilfelle være noe vanskelig å trekke. Det kan oppstå mange rettslige spørsmål i forbindelse med forhandlinger: f.eks. hvorvidt en forhandling er gått over til å bli en avtalemessig binding, og om en deltakelse i en bestemt forhandling medfører forpliktelser og rettsvirkninger selv om forhandlingene ikke førte til en avtale. ==Forretningsmessig forhandling== Her er målet å oppnå kommersielle eller finansielle fordeler. Slike forhandlinger føres ofte av egne forhandlingsteam. ===parter=== De som skal kjøpe/selge, mellommann, tvistedommer, observatører, de som skal sjakke antagelsene, de som gjennomfører avtalte straffetiltak. ===forhandlingsteamroller=== Den som skal signere, den som skal betale, den som skal motta, den som skal ha endelig nytte, den som skal operere, vedlikeholde eller forvalte, den som har foreslått handelen, den som danner opinionen om saken, den som tar notater, den som utfører undersøkelser, den som formulerer og oppdaterer beregningene, eksperter og sakkyndige. ===strategier=== Det finnes to hovedstrategier: #Forhandle for å oppnå størst mulig del av fordel med fast størrelse, #Forsøke å finne ordninger som vil øke fordelen som man prøver å fordele. ===taktikker=== Partene kan finne på mye rart for å kunne flytte resultatet til et område som er fordelaktig for dem; disse kan være mer eller mindre etiske, og det finnes mot-taktikker for alle slike: en kilde, sekvensiell forhandling med flere kilder for å samle spesifikasjoner, med flere kilder i auksjon, med flere kilder med lukkede tilbud, hard forhandling, myk forhandling, forhandling med faste prinsipper, forsøk på å psyke motparten (smigre, avskrekke, påføre skam eller skyld, involvere andre som motparten er avhengig av, bruk av kroppsspråk, valg av ord og uttrykk), tidsknapphet, redusert makt hos egen forhandler, endelige tilbud, stadige krav om små ettergivelser, osv.. ===teknikker=== Justere følgende faktører igjen og igjen inntil total enighet oppnås: tekniske spesifikasjoner, betalingsplan, akseptable kvalitetsnivåer, leveransetid og kondisjoner, pakking og tillegsleveranser, fordeling av risiko etter leveransen, ansvar og service etter leveransen, osv.. ===forventninger=== Det er 6 hovedforventninger, 3 angående egne muligheter og 3 om hva man tror motparten forventer: beste, verste og det mest sannsynlig forventede resultat. ==typiske forhandlingssannheter== * Forhandling er noe man fører kontinuerlig ofte uten å være klar over det * Forhandlingsferdighet er en av de mest nyttige og mest skjebnebestemmende ferdigheter i livet. * En forhandling kan avsluttes med hell når det verste forventning partene har passert forbi hverandre (overlapper med en rekke mulige løsninger i mellom). * Ingen forhandling uten at partene kan stole på hverandre. * Ingen forhandling uten mulighet til å gå fra forhandlingsbordet. * Resultat av en hard forhandling gir ofte større behag til partene enn en handel uten forhandling ("Akk! Jeg burde ha bedt om mer" sier ofte den som foreslo løsningen som ble godtatt uten diskusjoner). * Den som starter høyt, klarer å beholde troverdigheten, og ikke gir etter uten god grunn, oppnår høy resultat, men har også høy risiko for fastlåst forhandling. == Se også == *[[Gjeldsforhandling]] *[[Pruting]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Politikk]] [[Kategori:Kontraktsrett]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Kildeløs
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Kildeløs
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon