Redigerer
Foreningen Norden
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Nordens dag 23. mars..jpg|miniatyr|Foreningen Norden feirer Nordens dag 23. mars med bannere langs Karl Johans gate i Oslo.]] [[File:Foreningen Norden på stand i Arendal 2016.jpg|thumb|Foreningen Norden på stand i [[Arendal]] under [[Arendalsuka]] 2016. Foto: Jan-Erik Løken]] '''Foreningen Norden Norge''' er en ideell og partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon som har til formål å styrke og utvikle et folkelig nordisk samarbeid. Foreningen samarbeider med tilsvarende foreninger i de øvrige nordiske land og selvstyrende områder. Formen for Norden-foreningenes samarbeid er fastlagt i vedtektene for Foreningene Nordens Forbund.<ref>http://www.norden.no/om-foreningen/vedtekter</ref> Dette gjøres ved aktiviteter, opplysningskampanjer og ved å skape nettverk mellom folk og land. Foreningen og søsterforeningene i [[Danmark]] (inklusive [[Sydslesvig]]), [[Finland]], [[Færøyene]], [[Island]], [[Sverige]] og [[Åland]] samarbeider i FNF – [[Foreningene Nordens Forbund]]. [[File:Foreningen Norden på stand i Arendal.jpg|thumb|Foreningen Norden på stand i [[Arendal]] under [[Arendalsuka]] 2016. Foto: Jan-Erik Løken]] ==Bakgrunn == Ideen om skandinavisk og nordisk integrasjon er svært gammel. Den nordiske integrasjonsprosessen har pågått siden de første nordiske statsdannelser begynte på 700-tallet, og kulminerte med Dronning Margrethe og [[Kalmarunionen]] (1397–1523) da hele Norden ble samlet til et rike. Selv om forholdet mellom statene i Norden til tider har vært preget av indre splid og uenighet, har den særegne nordiske identiteten bestått. Likt språk, kultur og institusjoner har frem til i dag utgjort grunnvollene i denne identiteten, og det har vært flere forsøk på å gi den et politisk rammeverk. Den skandinaviske studentbevegelsen som blomstret i nasjonalismens gullalder på midten av 1800-tallet er et tidlig eksempel på en «folkelig» oppslutning rundt denne identiteten. Politisk støtte for [[skandinavismen]] minket etter den [[Andre slesvigske krig|dansk-tyske krig]] av 1864, der den svenske og norske regjeringen hadde lovet, men ikke innfridde militær assistanse på tross av både folkelig solidaritet og uttalt kongelig støtte fra [[Karl IV]]. Den folkelige skandinavismen hadde imidlertid fortsatt oppslutning, og en rekke skandinaviske foreninger opprettholdt og utvidet kontakten. Et eksempel på dette er de nordiske språkmøtene der språkene på lang vei ble oppdatert og harmonisert. Forholdene mellom de skandinaviske landene ble gradvis forbedret frem mot århundreskiftet, og [[Skandinaviske myntunion|den skandinaviske myntunionen]] (1873–1924) og den fredelige unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905 demonstrerte både politisk vilje og folkelig ønske om gode forhold mellom landene. [[Første verdenskrig]] (1914–1918) styrket behovet og støtten for det nordiske samarbeidet; selv om de nordiske landene hadde forholdt seg nøytrale under krigen, hadde de økonomiske kostnadene vært store. Ønsket om å bevare den felles nøytralitetspolitikken førte til en rekke samarbeid på praktiske områder innen industri og handel for å utveksle erfaringer og varer som var utilgjengelige under krigen.<ref>Hemstad, Ruth, ''Fra Indian Summer til nordisk vinter'', 2008, Akademisk Publisering, Oslo.</ref> ==Stiftelsen og Foreningen Nordens virke == Foreningene Norden ble grunnlagt i 1919 for å styrke ikke bare de økonomiske bånd, men for å fremme felles nordisk kultur, samfunn og historieforståelse. Selv om opprettelsen av organisasjonen møtte motstand fra en rekke store personligheter i Norge (hvorav den mest kjente og uttalte var justis- og sosialminister [[Johan Castberg]]) som mente at Norges suverenitet ville undergraves av «skandinaviske eventyr», ble Foreningen Norden Norge stiftet den 2. april 1919. På det norske stiftelsesoppropet hadde flere store personligheter skrevet under, blant annet [[Fridtjof Nansen]], [[Johan Ludwig Mowinckel]], [[Gustav Vigeland]], [[Arne Garborg]] og [[Edvard Munch]].<ref>Foreningen Norden Norges stiftelsesoprop, 1919, Kristiania.</ref> Foreningen har siden grunnleggelsen formidlet kjennskap til nordisk kultur, språk og samfunn, men har også vært en pådriver for fredelige forhold mellom de nordiske land, og har vært involvert i politiske saker som Svalbard-spørsmålet i 1919-1920, Grønlandssaken mellom Norge og Danmark i 1933 (samme år som Foreningen Norden Danmark ble innstilt til Nobels fredspris for første gang), Finlandshjelpen under [[vinterkrigen]] 1939-1940 og i diskusjonen rundt felles nordisk arbeidsmarked og [[NORDØK]] i etterkrigstiden. Organisasjonen samarbeider ofte med de nordiske regjeringene, [[Nordisk råd]] og [[Nordisk ministerråd]], samt med ikke-statlige organisasjoner og det private næringsliv. Noen eksempler på organisasjonens nåværende virke inkluderer: Formilding av sommerjobber, boliger og kulturaktiviteter til nordisk ungdom gjennom «Nordjobb»-programmet, organisering av seminarer og debatter rundt i landet for å spre kunnskap og interesse om Norden og nordiske tema, omfattende skolerettet virksomhet, blant annet gjennom nordiske forfatterbesøk, skoleturer og elevutbytte. Et annet profilert arrangement er den årlige utgivelsen av [[Nordens språkpris]] (etablert 2010), som gis til «en person, institusjon, myndighet, organisasjon, bedrift eller ildsjel som på en innovativ og god måte bidrar til å styrke den nordiske språkforståelsen».<ref>{{kilde www |url=http://www.norden.no/hva-gj%C3%B8r-vi-/nordens-spr%C3%A5kpris/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-05 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121231211528/http://www.norden.no/hva-gj%C3%B8r-vi-/nordens-spr%C3%A5kpris/ |arkivdato=2012-12-31 }}</ref> == Organisasjonens generalsekretærer == * [[Espen Stedje]] 2010- *[[Per Ritzler]] 2005-2010 * Berit Griebenow 2001-2005 * Eva J. Vaagland 1997-2001 * Harald Løvaas 1987-1997 * Gerhard Arnesen 1964-1987 * Henry Bache 1925-1964 *[[Kristian Schjelderup]] 1923-1925 * Charles Kent 1919-1923<ref>Hansen, Svein Olav, Drømmen om Norden, 1994, Gyldendals Forlag, Oslo</ref> ==Foreningens styreledere == * [[Tone W. Trøen]] 2020- * [[Rune Mørck Wergeland]] 2016-2020 * [[Olemic Thommessen]] 2010-2016 * [[Tove Veierød]] 2005-2010 * [[Grete Øverlier]] 1999-2005 * [[Bjarne Mørk-Eidem]] 1991-1999 * [[Reidar Østgård]] 1987-1991 * [[Helge Seip]] 1981-1987 * [[Reidar Carlsen]] 1969-1981 * [[Harald Throne-Holst]] 1964-1969 * [[Henrik Groth]] 1959-1964 * [[Nils Langhelle]] 1956-1959 * [[Henning Bødtker]] 1950-1956 * [[Harald Grieg]] 1939-1950 * [[Jens Michael Lund]] 1926-1939 * [[Edvard Hagerup Bull (1855)|Edvard Hagerup Bull]] 1919-1926 == Leder av kontrollutvalget == *Greta Kristi Herje 2024 - *[[Svein Olav Hansen]] 2018 - 2024 *[[Grethe Fossli]] 2012 - 2018 *[[Bjarne Mørk-Eidem]] 2008 - 2012 == Leder av rådet / representantskapet == *[[Marit Kalland]] 2002 - 2008 *Erik Evang 1999 - 2002 *[[Hans Lindemann]] 1991 - 1999 *[[Leif Mæhle]] 1983 - 1991 *[[Albert Nordengen]] 1977 - 1983 *[[Henrik Groth]] 1967 -1977 *[[Nils Langhelle]] 1962 - 1967 *[[Harald Grieg]] 1958 -1962 *[[Oscar Torp]] 1946 - 1958 *[[Johan Ludwig Mowinckel]] 1919 - 1943 == Stiftelsesoppropets signaturer == {| class="wikitable sortable" |+ !Navn !Født !Verv |- |{{Sorterbar navn|Hans|Aall||Øll}} |1869 |Bibliotekar og museumsdirektør |- |{{Sorterbar navn|Sven| Aarrestad||Ørrestad}} |1850 |Formann i Det Norske Totalavholdsselskap og politiker |- |{{Sorterbar navn|Anton|Alexander}} |1870 |Formann i Norsk Undervisningsforbund |- |{{Sorterbar navn|Andreas Kristian Andersen|Grimsø}} |1850 |Ordfører og Stortingsrepresentant |- |{{Sorterbar navn|Johan| Anker}} |1871 |Formann i kgl. Norsk seilforening |- |{{Sorterbar navn|Christian Adolf |Berg}} |1877 |Musiker |- |{{Sorterbar navn|Haakon Ludvig| Bergh|Ludvig Bergh}} |1865 |Skuespiller og Teatersjef |- |{{Sorterbar navn|Harald Borgen |Bjerke}} |1860 |Generaldirektør |- |{{Sorterbar navn|Vilhelm| Bjerknes}} |1862 |Fysiker, meteorolog og professor |- |{{Sorterbar navn|Jørgen |Blydt}} |1868 |Børskommissær |- |{{Sorterbar navn|Emil Hartmann |Bollerød}} |1894 |Formann i Norges Landbrukshøgskoles elevforening |- |{{Sorterbar navn|Karl Gether |Bomhoff}} |1842 |Politiker og banksjef |- |{{Sorterbar navn|Harald |Bothner}} |1850 |Politiker |- |{{Sorterbar navn|Jens |Bratlie}} |1856 |Offiser, jurist og offentlig tjenestemann |- |{{Sorterbar navn|Johannes |Bruhn}} | |Direktør for Det Norske Veritas |- |{{Sorterbar navn|Waldemar Christofer|Brøgger|W.C. Brøgger}} |1851 |Geolog og universitetsrektor |- |{{Sorterbar navn|Anders |Buen}} |1864 |Stortingspresident |- |{{Sorterbar navn|Edvard Hagerup |Bull|Edvard Hagerup Bull (1855–1938)}} |1855 |Stortingsrepresentant |- |{{Sorterbar navn|Peter Wilhelm |Bøckman|Wilhelm Bøckman}} |1851 |Biskop |- |{{Sorterbar navn|Halfdan| Christensen}} |1873 |Teatersjef |- |{{Sorterbar navn|Thorstein| Diesen}} |1862 |Politiker, journalist og redaktør |- |{{Sorterbar navn|Gustav |Dietrichson}} |1855 |Biskop |- |{{Sorterbar navn|Johanne |Dybwad}} |1867 |Skuespiller |- |{{Sorterbar navn|Egil| Eide|Egil Eide (skuespiller)}} |1868 |Skuespiller |- |{{Sorterbar navn|Alfred| Eriksen}} |1864 |Politiker, prest og avisredaktør |- |{{Sorterbar navn|Stian |Erichsen}} |1867 |Formann i Den Norske Legeforening |- |{{Sorterbar navn|Lars |Eskeland}} |1867 |Folkehøyskolestyrer og forfatter |- |{{Sorterbar navn||Esmarch|nolink=1}} | |Formann i Den Norske Dommerforening |- |{{Sorterbar navn|Samuel |Eyde|Sam Eyde}} |1866 |Ingeniør |- |{{Sorterbar navn||Falkenberg|nolink=1}} | |Formann i Polyteknisk Forening |- |{{Sorterbar navn|Thomas |Fearnley jr.|Thomas Fearnley (1880–1961)}} |1880 |President i Norges rederforbund |- |{{Sorterbar navn|Ragnvald| Gabrielsen}} | |Ordfører i Tromsø |- |{{Sorterbar navn|Arne |Garborg}} |1851 |Forfatter |- |{{Sorterbar navn|Gregers |Gram|Gregers Gram (1846–1929)}} |1846 |Stiftamtmann |- |{{Sorterbar navn|Gerhard| Gran}} |1856 |Professor |- |{{Sorterbar navn|Henrik |Grosch}} |1848 |Direktør |- |{{Sorterbar navn|Bredo |Greve|Bredo Greve (arkitekt)}} |1871 |Formann i Norsk Arkitekters Landsforbund |- |{{Sorterbar navn|Francis| Hagerup}} |1853 |Minister |- |{{Sorterbar navn|Johan |Halvorsen}} |1864 |Kapellmester |- |{{Sorterbar navn|Hans |Halvorsen}} |1879 |Konsul |- |{{Sorterbar navn|Nicoline |Hambro|Nicoline Christine Hambro}} |1861 |Politiker |- |{{Sorterbar navn|Bjørn |Helland-Hansen}} |1877 |Professor og oseanograf |- |{{Sorterbar navn|Chr. |Hansson|nolink=1}} | |Formann i Den Norske Forsikringsforening |- |{{Sorterbar navn|Haakon |Hauan}} |1871 |Ingeniør og politiker |- |{{Sorterbar navn|Axel| Heiberg}} |1848 |Formann i Det Norske Skogselskap |- |{{Sorterbar navn|Thomas |Heftye|Thomas Heftye (1860–1921)}} |1860 |Formann i Den Norske Turistforening |- |{{Sorterbar navn|Kolbjørn |Heje}} |1871 |Rektor ved Norges tekniske høgskole |- |{{Sorterbar navn|Hieronymus |Heyerdahl|Hieronymus Heyerdahl (1867–1959)}} |1867 |Jurist og politiker |- |{{Sorterbar navn|Theodor| Hesselberg}} |1885 |Direktør ved Det Meteorologiske institutt |- |{{Sorterbar navn|J.A. |Hoff|nolink=1}} | |Formann i Norges skytterstyre og redaktør |- |{{Sorterbar navn|Peter| Hognestad}} |1866 |Biskop |- |{{Sorterbar navn|Axel |Holst}} |1860 |Universitetsrektor |- |{{Sorterbar navn|Johan Throne| Holst}} |1868 |Direktør |- |{{Sorterbar navn||Holtan|nolink=1}} | |Formann i Norsk Husflidsforbund |- |{{Sorterbar navn|Iver |Holter}} |1850 |Komponist og dirigent |- |{{Sorterbar navn|Bernt| Holtsmark}} |1859 |Politiker |- |{{Sorterbar navn|Kristian L. |Hopp}} |1870 |Ordfører i Bergen |- |{{Sorterbar navn|Johannes |Hougen}} |1854 |Ekspedisjonssjef |- |{{Sorterbar navn|Nils Claus |Ihlen}} |1855 |Utenriksminister |- |{{Sorterbar navn|Johannes |Irgens}} |1869 |Diplomat, jurist og politiker |- |{{Sorterbar navn|Haakon |Isaachsen}} |1867 |Direktør ved Norges landbrukshøyskole |- |{{Sorterbar navn|Gustav |Jebsen}} |1861 |Formann i Norges Industriforbund |- |{{Sorterbar navn|G. A. |Jahren|nolink=1}} | |Direktør i Norges Hypotekbank |- |{{Sorterbar navn|Carl |Jeppesen}} |1858 |Ordfører i Oslo |- |{{Sorterbar navn|Oskar |Jæger}} |1863 |Formann i Den statsøkonomiske Forening |- |{{Sorterbar navn|Einar |Jørgensen}} |1875 |Ordfører i Kristiansand |- |{{Sorterbar navn|Jacob Christie |Kielland}} |1897 |Formann for [[Studentersamfundet i Trondhjem]] |- |{{Sorterbar navn|Carl Thorvald |Kierulf|nolink=1}} |1873 |Bankdirektør |- |{{Sorterbar navn|Hans Ernst |Kinck|Hans E. Kinck}} |1865 |Forfatter |- |{{Sorterbar navn|Anders |Kirkhusmo}} |1865 |Formann i Norges Lærerlag |- |{{Sorterbar navn|Anton Fredrik |Klaveness|Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)}} |1874 |Skipsreder |- |{{Sorterbar navn|Gunnar |Knudsen}} |1848 |Statsminister |- |{{Sorterbar navn|Halvdan |Koht}} |1873 |Politiker og historiker |- |{{Sorterbar navn|Carl Fredrik |Kolderup}} |1868 |Museumsdirektør |- |{{Sorterbar navn|Christian |Krohg}} |1852 |Maler, forfatter og journalist |- |{{Sorterbar navn|Bjørn |Kristensen}} |1869 |Avisredaktør og boktrykker |- |{{Sorterbar navn|Thorvald |Lammers}} |1841 |Komponist og sanger |- |{{Sorterbar navn|Christian Lous |Lange}} |1869 |Diplomat |- |{{Sorterbar navn|Johan |Lothe}} | |Bergens Museums præses |- |{{Sorterbar navn|Ole O. |Lian}} |1868 |Formann i Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon |- |{{Sorterbar navn|Fredrik Stang |Lund}} |1859 |Formann i Den Norske Advokat- og sakførerforening, statsråd og ordfører |- |{{Sorterbar navn|Ambortius |Lindvig}} |1855 |Skipsreder og politiker |- |{{Sorterbar navn|Carl |Lutcherath}} |1869 |Formann i Nordisk håndverksråd |- |{{Sorterbar navn|Thorvald |Løchen}} |1861 |Jurist og embetsmann |- |{{Sorterbar navn|Håkon |Løken}} |1859 |Journalist, jurist og forfatter |- |{{Sorterbar navn|Jørgen |Løvland}} |1848 |Politiker |- |{{Sorterbar navn|Knut |Markhus}} |1878 |Politiker og redaktør |- |{{Sorterbar navn|Einar |Maseng}} |1880 |Diplomat |- |{{Sorterbar navn|Johan E. |Mellbye}} |1866 |Statsråd |- |{{Sorterbar navn|Peter |Meinich}} |1869 |President for Den Norske Ingeniørforeningen |- |{{Sorterbar navn|Hans A. |Meyer}} |1865 |Handelsmann |- |{{Sorterbar navn|Christian |Michelsen}} |1857 |Statsminister |- |{{Sorterbar navn|Bredo| Morgenstierne|Bredo von Munthe af Morgenstierne (1851–1930)}} |1851 |Professor |- |{{Sorterbar navn|Otto |Morgenstierne|nolink=1}} |1884 |Sekretær |- |{{Sorterbar navn|Sven |Moren}} |1871 |Forfatter |- |{{Sorterbar navn|Johan Ludwig |Mowinckel}} |1870 |Skipsreder og politiker |- |{{Sorterbar navn|Edvard |Munch}} |1863 |Maler |- |{{Sorterbar navn|Gerhard |Munthe}} |1849 |Maler |- |{{Sorterbar navn|Kai |Møller}} |1859 |Politiker |- |{{Sorterbar navn|Martin Olsen |Nalum}} |1854 |Politiker |- |{{Sorterbar navn|Fridtjof |Nansen}} |1861 |Polfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann |- |{{Sorterbar navn|Magnus| Nilssen}} |1871 |Fylkesmann |- |{{Sorterbar navn|Karl |Nissen}} |1879 |Musikkjournalist og dirigent |- |{{Sorterbar navn|Per |Nissen}} | |Formann i Det Norske Geografiske Selskap |- |{{Sorterbar navn|Lars |Oftedal|Lars Oftedal (1877–1932)}} |1877 |Formann i Venstres Presseforening |- |{{Sorterbar navn|Hroar |Olsen}} |1859 |Jurist, politiker og embetsmann |- |{{Sorterbar navn|Anton |Omholt}} |1861 |Statsråd |- |{{Sorterbar navn|Paul I. |Paulsen}} |1868 |Ekstraordinær assessor i Høyesterett |- |{{Sorterbar navn|Kristian Friis |Petersen}} |1867 |Statsråd |- |{{Sorterbar navn|Viktor |Plahte}} |1878 |Formann i Den Norske Bankforening |- |{{Sorterbar navn|Lars |Rasmussen}} |1861 |Direktør for Norsk arbeidsgiverforening |- |{{Sorterbar navn|Julie |Randers}} | |Formann i De Høiere Skolers Lærerindeforening |- |{{Sorterbar navn|Ole Konrad |Ribsskog}} |1866 |Ordfører i Trondheim |- |{{Sorterbar navn|Anna |Rogstad}} |1854 |Lærerinne, kvinnesaksforkjemper og politiker |- |{{Sorterbar navn|C. B. |Rosenberg|nolink=1}} | |Formann i kjøbmandsforening |- |{{Sorterbar navn|Olaf |Rustad}} |1857 |Politiker |- |{{Sorterbar navn|Nicolai |Rygg}} |1872 |Samfunnsøkonom, historiker og statistiker |- |{{Sorterbar navn|Ole Rømer Aagaard |Sandberg|Ole Rømer Aagaard Sandberg (1865–1925)|Sandberg, Ole Rømer Aagard}} |1865 |Kaptein |- |{{Sorterbar navn|Georg Ossian |Sars}} |1837 |Biolog og professor i zoologi |- |{{Sorterbar navn|Kristian |Schjelderup}} |1894 |Formann for Det Norske Studentersamfund |- |{{Sorterbar navn|Didrik Arup |Seip}} |1884 |Formann i Nordisk Studenterforbund |- |{{Sorterbar navn|Nils Johannes |Sejersted}} |1865 |Oberst og direktør for Norges geografiske oppmåling |- |{{Sorterbar navn||Sigurdsen|nolink=1}} | |Dissentertingets formann |- |{{Sorterbar navn|Christian |Sinding}} |1856 |Komponist |- |{{Sorterbar navn|P. C. |Solberg|nolink=1}} | |Formann i De Norske Eksportnæringers Landsforbund |- |{{Sorterbar navn|Axel |Sommerfelt}} |1860 |Præses i Det kgl. norske Videnskabers Selskap |- |{{Sorterbar navn|Fredrik |Stang|Fredrik Stang d.y.}} |1867 |Politiker, jurist og professor ved universitetet i Oslo |- |{{Sorterbar navn|Joh. |Steen|nolink=1}} | |Formann i Den Norske Handelsstands Fellesforening |- |{{Sorterbar navn|Birger |Stuevold-Hansen}} |1870 |Jurist og politiker |- |{{Sorterbar navn|Johan |Støren}} |1871 |Biskop |- |{{Sorterbar navn|Bernt |Støylen}} |1858 |Teolog, salmedikter, skribent og nynorskforkjemper |- |{{Sorterbar navn|Sem |Sæland}} |1874 |Professor i fysikk |- |{{Sorterbar navn|Jens Frølich |Tandberg}} |1852 |Biskop |- |{{Sorterbar navn|Jens |Thiis}} |1870 |Museumsdirektør |- |{{Sorterbar navn|Otto |Thinn|nolink=1}} | |Formann i styret for Norsk Styrmandsforening |- |{{Sorterbar navn|Ola |Thommessen}} |1851 |Redaktør |- |{{Sorterbar navn|Ivar |Tveiten|Ivar P. Tveiten}} |1850 |Stortingspresident |- |{{Sorterbar navn|Eivind |Tønnesen|nolink=1}} | |Formann i skipsførerforeningen |- |{{Sorterbar navn|Erik |Werenskiold}} |1855 |Maler |- |{{Sorterbar navn|Jacob |Vidnes}} |1875 |Formann i Norges Socialdemokratiske presseforening |- |{{Sorterbar navn|Gustav |Vigeland}} |1869 |Billedhugger og treskjærer |- |{{Sorterbar navn|Nils Collett |Vogt}} |1864 |Den norske forfatterforenings formann |- |{{Sorterbar navn|Nils |Vogt|Nils Vogt (1859–1927)}} |1859 |Redaktør |- |{{Sorterbar navn|Per |Wendelbo|Per Wendelbo (pressemann)}} |1866 |Formann i Norsk Presseforbund |- |{{Sorterbar navn|Johan |Wesmann}} |1870 |Generaldirektør |- |{{Sorterbar navn|Christian |Wisbech|Christian Wisbech (1869–1922)}} |1869 |Formann i kgl. Norsk Automobilklubb |} == Referanser == <references/> ==Eksterne lenker== * [http://www.norden.no Foreningen Nordens hjemmeside] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Nordiske organisasjoner]] [[Kategori:Vennskapssamarbeid]] [[Kategori:Organisasjoner etablert i 1919]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Sorterbar navn
(
rediger
)
Mal:Sorterbart navn
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon