Redigerer Forelegg

Et '''forelegg''' innebærer at [[Påtalemyndigheten i Norge|påtalemyndigheten]] tilbyr en mistenkt person å vedta en strafferettslig reaksjon ([[bot]], [[inndragning]] eller [[rettighetstap]]) på et [[lovbrudd]] uten [[domstol]]sprøving.

Forelegg er et alternativ til [[tiltale]] for en domstol, men  et vedtatt forelegg har samme virkning som en dom.<ref>[[Straffeprosessloven]] § [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§258 258] andre ledd.</ref> Dersom forelegget ikke vedtas av den mistenkte må påtalemyndigheten bringe saken inn for retten.<ref>[[Norges offentlige utredninger|NOU]] 2003: 15 Fra bot til bedring. Et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem med mindre bruk av straff [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2003-15/id454137/?ch=4#kap10-8-p3 kap. 10.8], straffeprosessloven [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§268 § 268].</ref>. Det er den instans hos påtalemyndigheten som har kompetanse til å reise tiltale som også har kompetanse til å utferdige forelegg.

Selv om [[Grunnloven]] § 96 sier at ingen kan straffes uten etter dom, så anses ikke foreleggsordningen med å vedta [[straff]] uten dom å være grunnlovsstridig fordi ordningen er begrenset til bot, inndragning og rettighetstap, og ordningen er frivillig slik at adgangen til domstolsprøving står åpen.<ref>Jørn Jacobsen: [https://www.scup.com/grunnloven/96 Grunnloven § 96] i ''Grunnloven. Historisk kommentarutgave 1814–2020'' (2021)</ref>

== Forenklet forelegg ==

Forenklet forelegg er en form for bøteleggelse som brukes i Norge som reaksjon på mindre alvorlige lovbrudd.

De viktigste forskjellene mellom forenklede forelegg og ordinære forelegg er:<ref>NOU 2003: 15 Fra bot til bedring. Et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem med mindre bruk av straff [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2003-15/id454137/?ch=4#kap17-2 kap. 17.2].</ref>

* Ved forenklet forelegg anvendes faste bøtesatser.

* Forenklet forelegg kan ilegges av tjenestemenn i [[politiet]] og [[tolletaten]]. Det kreves ikke beslutning fra [[påtalemyndigheten]] som ved et ordinært forelegg.

* Ved forenklet forelegg stilles det mindre krav til angivelsen av straffebudet og beskrivelsen av det straffbare forhold. Dette kan gjøres ved stikkord, for eksempel ved avkrysning på en blankett.

* Forenklet forelegg registreres ikke i [[bøteregisteret]].

Hjemmel for ileggelse ev forenklet forelegg finnes i [[vegtrafikkloven]] § 31 b, vareførselsloven § 12-11 og småbåtloven § 42.

Forenklede forelegg kjennetegnes ved at de vanligvis utskrives på stedet, og i slike tilfeller må de vedtas umiddelbart ellers faller de bort. De kan imidlertid også sendes i ettertid, noe som i praksis skjer ved [[Automatisk trafikkontroll|automatiske trafikkontroller]]. Blir forelegget vedtatt er saken endelig avgjort; i motsatt tilfelle kan saken fremlegges for påtalemyndigheten som kan utstede et ordinært forelegg dersom de mener at det har skjedd et lovbrudd. Saken kan bringes inn for retten til avgjørelse dersom et slikt forelegg ikke vedtas.

== Statistikk ==

I 2005 ble det i Norge skrevet ut 233&nbsp;190 forenklede forelegg, noe som utgjorde over 70 prosent av alle straffereaksjoner det året. 218&nbsp;691 av disse forenklede foreleggene var for brudd på [[vegtrafikkloven]]. Resten var for brudd på tolloven.<ref>[[Statistisk sentralbyrå]]: [http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-156.html Gjennomsnittlig antall innsatte, etter personens kjønn og type reaksjon]</ref>{{Ikke i angitt kilde}}

==Ordet==
Selve ordet forelegg betyr «forslag» eller «plan» som blir forelagt for at noen skal bedømme eller vedta det, for eksempel et ''regjeringsforelegg''. Ordet kan, som det tyske ''vorlage'', også bety «[[mønster]]» eller grunnlag for noe som blir fulgt, tegnet eller skrevet av, for eksempel en tekst i et [[manuskript|middelaldermanuskript]].{{tr}}

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk strafferett]]
[[Kategori:Norsk straffeprosess]]