Redigerer Foreldreaksjonen mot samnorsk

{{Infoboks organisasjon}}
'''Foreldreaksjonen mot samnorsk''' ble organisert av [[Riksmålsforbundet]] i [[1951]] for å motarbeide myndighetenes [[samnorsk]]politikk. Forbundet utgav [[tidsskrift]]et ''Ordet'' fra 1950, og kamp- og kulturavisen ''[[Frisprog]]'', som kom ut to ganger i måneden fra 1953 frem til 1986 og hadde [[Margrethe Aamot Øverland]] og [[Sofie Helene Wigert]] som første redaktører. Konservative velgere støttet utgivelsene gjennom næringslivet, særlig bidro [[shipping]] og [[skipsreder]]e.<ref>[[Egil Børre Johnsen]]: ''Vårt eget språk'' (s. 131), forlaget Aschehoug, {{ISBN|82-03-15108-6}}</ref> ''Foreldreaksjonen'' samlet inn over 300&nbsp;000 underskrifter mot det «''planmessige arbeide for ved tvang å innføre et nytt, samnorsk sprog''».<ref>«Foreldreaksjonen mot samnorsk» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 10. januar 2023 fra [https://snl.no/Foreldreaksjonen_mot_samnorsk]</ref>

''Foreldreaksjonen'' medvirket til at myndighetene etter hvert gav opp samnorskpolitikken. [[Oslo]] skolestyre ga etter for presset, og omgjorde sitt vedtak om lærebøker på radikalt bokmål i 1954. Det moderate bokmålet fra [[rettskrivinga av 1938|1938-rettskrivningen]] overtok i Oslo-skolenes lærebøker, og dette fikk følger for hele landet, siden det etter hvert ble uråd å få tak i lærebøker på radikalt bokmål ([[samnorsk]]).<ref>Egil Børre Johnsen: ''Vårt eget språk'' (s. 127)</ref>

Høsten [[1949]] møttes 400 foreldre fra [[Oslo]] og [[Bærum]] et protestmøte på [[Uranienborg skole]] der de stiftet ''Foreldrebevegelsen i sprogsaken'' og vedtok en resolusjon med krav om moderate språkformer i skolebøkene. Snart hørtes kravet i hele Oslo-området. Våren [[1950]] holdt 21 skoler i Oslo og Bærum avstemning der seks tusen stemte for moderate former og bare 80 mot.<ref>[https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2007/Spraknytt-32007/Foreldreaksjonen/ «Foreldreaksjonen 1949–1954»]</ref> [[7. desember]] [[1951]] ble bevegelsen omorganisert til ''Foreldreaksjonen mot samnorsk'' fordi [[Stortinget]] få dager senere skulle diskutere et [[mandat]] for [[Norsk språknemnd]] til utarbeidelse av ny læreboknormal. I løpet av tre dager samlet ''Foreldreaksjonen'' omkring 92.500 underskrifter mot samnorsk. Stortinget ignorerte dette. Da ble bevegelsen landsomfattende med 407.119 stemmer fra [[folkeskole]]r i hele Norge. Også [[sjøfolk]] i [[utenriksfart]] engasjerte seg; i [[1952]] undertegnet 10.641 sjøfolk (dvs. 81,4 %) en protest mot samnorsk. I november [[1953]] startet Oslo-foreldre en [[sivil ulydighet]]skampanje der de rettet språket i barnas skolebøker. De fikk veiledning i dette arbeidet.<ref>«Foreldreaksjonen mot samnorsk» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 9. januar 2023 fra [https://snl.no/Foreldreaksjonen_mot_samnorsk]</ref>

I [[1956]] brente elevene ved gymnaset i [[Fredrikstad]] lærebøkene i byens park. En avstemning i Bergen i [[1957]] resulterte i 21.346 stemmer for riksmål, 127 for samnorsk.<ref>[[Peter Normann Waage]]: ''André Bjerke - i kampens glede'' (s. 353), forlaget Aschehoug, {{ISBN|978-82-03-36325-2}}</ref>

Professor [[Arne Bergsgård]] uttrykte undring over folks reaksjon på å bli overkjørt: «''Folket ønsket ikke et folkemål. Dette er noe av det underligste som er hendt i norsk målhistorie i hele vår nyere tid.''» [[NRK]]s direktør [[Kaare Fostervoll]] kalte ''Folkeaksjonen'' for «''en [[psykose]]''», og hans programredaktør [[Arthur Klæbo]] var rystet over «''all denne [[ondskap]]''» fra riksmålsbevegelsens side - selv om samtlige politiske partier flagget flertall for en fri språkutvikling. Størst motstand mot samnorsk kom fra [[Norges Kommunistiske Parti|NKP]], der 86 % avviste statlig innblanding. I [[Sovjetunionen]] hadde det vært en forkjemper for «samrussisk», N.J. Marr, som ville fjerne «borgerlig russisk» og erstatte det med et russisk basert på [[arbeiderklasse]]ns språk. Han ble kontant stanset av [[Stalin]] som forlangte respekt for [[Pusjkin]]s språk, og dessuten påpekte det kaoset slik omlegging av språket forårsaker.<ref>Peter Normann Waage: ''André Bjerke - i kampens glede'' (s. 354)</ref>

Også Noregs Mållag var motstander av samnorsk. Nynorsken ble jo også utvannet på denne måten, i «''et svik mot [[Ivar Aasen]]s verk''». I 1953 grunnla [[skipsreder]]en Sofie Helene Wigert avisen ''Frisprog'' som utkom hver 14. dag. Med hennes bidrag og ressurser gjorde ''Foreldreaksjonen'' store fremskritt; den var noe så spesielt som et folkelig opprør fra konservativ side. ''Foreldreaksjonen'' var en av de største folkebevegelser i norsk historie; trolig var bare protestene i [[1947]] mot utdeling av [[kondom]]er til soldater i [[Tysklandsbrigaden]] enda større.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/EojPK/Norske-soldater-i-Tyskland-var-bevapnet-med-kondomer «Norske soldater i Tyskland var bevæpnet med kondomer»] ''[[Aftenposten]]</ref> ''Folkeaksjonen'' kom også til å danne forbilde for ''[[Folkeaksjonen mot EU-medlemskap|Folkeaksjonen mot EEC]]'' i [[1970]], der lederen [[Arne Haugestad]] i sin ungdom hadde deltatt i ''Foreldreaksjonen mot samnorsk''.<ref>Peter Normann Waage: ''André Bjerke - i kampens glede'' (s. 355)</ref>

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
*Hansen, Jan E. (red.): ''Frisprog – mer enn ord'', Oslo, 2004
*''Hva vil Foreldreaksjonen mot samnorsk?'', utgitt av Foreldreaksjonen mot samnorsk, Oslo, 1952

== Se også ==
* [[Riksmål]]
* [[Riksmålsforbundet]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske språkorganisasjoner]]
[[Kategori:Riksmålstematikk]]
[[Kategori:Samnorsktematikk]]
[[Kategori:Etableringer i 1951]]