Redigerer Fordampning

[[Fil:Watervapor cup.jpg|right|thumb|Vanndamp som har fordampet og forsvunnet fra varm te kondenserer til synlige vanndråper kalt damp. [[Vanndamp|Vann i gassform]] er usynlig, men skyene av vanndråper er et bevis på at fordampning følges av kondensasjon.]]
'''Fordampning''' eller '''evaporasjon''' (fra latin ''evaporatio'')<ref>[https://naob.no/ordbok/evaporasjon «evaporasjon»], ''NAOB''</ref> er den prosessen hvorved et stoff i [[væske]]form mottar nok energi til å gå over i [[gass]]form.<ref> [http://www.dictionary.com/browse/evaporate «the definition of evaporate»], ''Dictionary.com''.</ref> En høy konsentrasjon av det fordampende stoffet i den omkringliggende gassen bremser fordampningen betydelig, for eksempel når fuktighet påvirker hastigheten på fordampning til vannet.<ref> [https://sciencing.com/humidity-wind-speed-affect-evaporation-12017079.html «Why Does Humidity & Wind Speed Affect Evaporation?»], ''Sciencing''.</ref>

Den energien som væsken mottar under fordampning går med til å gi atomer eller molekyler den bevegelsen som trengs for å unnslippe overflata. Det definerer væskens [[fordampningsvarme]]. Når molekylene i væsken kolliderer, overfører de [[energi]] til hverandre basert på hvordan de kolliderer. Når et molekyl nær overflaten absorberer nok energi til å overvinne damptrykket, vil det unnslippe og gå inn i luften rundt som en gass.<ref>[https://loterre.istex.fr/QX8/en/page/-VDTR949P-7 «evaporation»], ''logo Istex Loterre''</ref> Under fordampningen er det således de molekylene som beveger seg raskest (og som har den høyeste temperaturen) som unnslipper. Dermed går gjennomsnittshastigheten for de resterende molekylene ned, og væsken avkjøles. Det kan erfares når en kommer ut av dusjen og fordampningen gir en avkjølende virkning på huden.

Hvis fordampning finner sted i et lukket kammer, vil de molekylene som unnslipper hope seg opp over væsken. Det dannes en gass over væskeoverflaten, og en toveis utveksling av molekyler mellom gass og væske kommer i stand. Hvis energi stadig tilføres slik at temperaturen øker, stiger [[damptrykk]]et til gassen. Når utvekslingen av molekyler mellom gass og væske er nådd en likevekt, sies gassen å være «mettet». Trykket til gassen varierer derfor med temperaturen og er gitt ved [[Clausius-Clapeyron-ligningen]].<ref>[https://chem.libretexts.org/Bookshelves/Physical_and_Theoretical_Chemistry_Textbook_Maps/Supplemental_Modules_(Physical_and_Theoretical_Chemistry)/Physical_Properties_of_Matter/States_of_Matter/Phase_Transitions/Clausius-Clapeyron_Equation «Clausius-Clapeyron Equation»], ''Chemistry LibreTexts''</ref>

En væske vil [[koking|koke]] når dens [[damptrykk]] er lik lufttrykket. Da damptrykket avtar med temperaturen, vil en væske ha lavere [[kokepunkt]] på et sted hvor lufttrykket er lavere, for eksempel på fjellet.

Fordampning kan brukes til å skille stoff i en blanding fra hverandre. Oppvarming av blandingen fører til at de mer flyktige komponentene (for eksempel vann) fordamper og etterlater en mindre flyktig rest.

Den motsatte prosessen, altså at damp går over til væske, kalles [[kondensasjon]]. Fordampning kan også skje fra et fast stoff, og kalles da [[sublimasjon]].

[[Destillasjon]] foregår ved å fordampe og deretter kondensere væske.

{{Tabell over faseoverganger}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Termodynamikk]]
[[Kategori:Materialvitenskap]]
[[Kategori:Meteorologi]]