Redigerer
Ford Motor Company
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{omdirigering|Ford|opphavsmannen til Ford-bilen|Henry Ford|USAs president 1974–1977|Gerald Ford}} {{referanseløs}} {{Infoboks firma}} '''Ford Motor Company''' (bedre kjent som '''Ford''') er en bil- og traktorprodusent som ble grunnlagt av [[Henry Ford]] i [[Highland Park (Michigan)|Highland Park]] i [[Michigan]] i [[1903]]. Selskapets første bil var modell A, men Henry Ford laget derimot sin første bil allerede i [[1896]], og sin første racerbil i [[1901]]. Den første fabrikken lå i [[Detroit]] i [[USA]], men Ford har nå fabrikker og samarbeidspartnere i alle verdensdeler. Henry Ford ferdigproduserte sin første [[Ford Model T]] den [[24. september]] [[1908]]. Med [[T-Ford]] regnes Henry Ford som den som oppfant [[samlebånd]]et. Dette er imidlertid ikke helt korrekt, siden våpenprodusenten [[Colt (våpenprodusent)|Colt]] allerede gjorde dette under [[den amerikanske borgerkrigen]], og [[Oldsmobile]] praktiserte samlebåndteknologi sju år tidligere. Ford Tractor Operations kjøpte opp landbruksmaskinprodusenten [[New Holland]] i 1986. Det nye selskapet, Ford New Holland, ble solgt videre til Fiat i 1993. Som en del av avtalen kunne Fiat bruke Ford-navnet frem til 2000, i dag blir de tidligere landbruksdivisjonene til Ford og Fiat solgt under merkenavnet New Holland. == Bilmerker eid av Ford == {| class="wikitable" |- ! Merke !! Opprinnelsesland !! Års brukt/eid !! Marked !! Kommentar |- | Ford || USA || 1903 til d.d || Globalt || |- | [[Lincoln (bil)|Lincoln]] || USA || 1922 til d.d || Nord-Amerika, Midtøsten || |- | [[Mercury (bil)|Mercury]] || USA ||1938-2011|| Nord-Amerika, Midtøsten || «Sovende» merke. |- | [[Edsel]] || USA || 1958 til 1960 || Nord-Amerika || «Sovende» merke. |- | [[Merkur]] || USA || 1985 til 1989 || Nord-Amerika || «Sovende» merke. |- | [[Jaguar Cars|Jaguar]] || Storbritannia || 1989 til 2008 || Globalt || Solgt til Tata Motors 2007. |- | [[Aston Martin|Aston Martin Lagonda]] || Storbritannia || 1989 til 2007/d.d. || Globalt || Ford eier 15 % av aksjene. Ford solgte seg ned fra 100 % i mars 2007. |- | [[Volvo Personvagnar|Volvo]] || Sverige || 1999 til 2010 || Globalt || Solgt til Zheijang Geely 2010. |- | [[Land Rover]] || Storbritannia || 2000 til 2008 || Globalt || Solgt til Tata Motors 2007. |- | [[Mazda]] || Japan || 1979 til 2010 || Globalt || Ford kjøpte 7 % av aksjene i 1979, i 1996 eide de 33,3%. Nedsalget av aksjer startet 2008 og var ferdigstilt i 2010. |} == Modeller == For mer komplett liste se: [[Liste over Ford-modeller]] *[[Ford C-Max|C-Max]] *[[Ford EcoSport|EcoSport]] *[[Ford Edge|Edge]] *[[Ford Escort (Kina)|Escort]] *[[Ford Flex|Flex]] *[[Ford Expedition|Expedition]] *[[Ford Explorer|Explorer]] *[[Ford Fiesta|Fiesta]] *[[Ford Focus|Focus]] *[[Ford Galaxy|Galaxy]] *[[Ford Focus|Kuga]] *[[Ford Mondeo|Mondeo]] *[[Ford S-Max|S-Max]] *[[Ford Territory|Territory]] *[[Ford Taurus|Taurus]] *[[Ford Taunus|Taunus]] *[[Ford Mustang|Mustang]] == Historie == Ford ble startet som et selskap for produksjon av tildekkede vogner. Startkapitalen var $28,000 i kontanter fra 12 investorer. I sine første år produserte firmaet kun noen få biler om dagen i sin fabrikk lokalisert på gaten Mack Avenue i [[Detroit]]. Grupper på to til tre mann satte sammen hver bil utfra komponenter laget på bestilling fra andre firmaer. Ford hadde på dette tidspunktet allerede prøvd seg noen ganger som bilprodusent. Selskapet han var i før dagens Ford Motor ble til, het Henry Ford Company. Ford kom i uenighet med investorene ang. pris-politikken til selskapet, noe som resulterte i at han fikk sparken. Dette selskapet skiftet så navn til mannen som grunnla byen Detroit, Cadillac. I dag ligger Cadillac under GM-paraplyen, en av Ford Motors argeste konkurrenter. I [[1908]] kom [[Ford Model T]]. De første bilene ble produsert ved fabrikken i Piquette, men på grunn av etterspørselen måtte produksjonen flyttes til den mye større fabrikken i Highland Park. Det var her Ford i perioden [[1908]] til [[1913]] videreutviklet grunnprinsippene for [[samlebånd]] og [[masseproduksjon]] av biler. [[1. desember]] [[1913]] introduserte Ford samlebåndet. Dette resulterte i at sammensetningstiden for et chassis gikk ned fra 12 timer 30 minutter til 2 timer 40 minutter. Disse fremskrittene var dog ikke populære, og for å stoppe flukten av arbeidskraft fra de monotone arbeidsoppgavene, foretok Ford det radikale steg å doble lønnen til $5 pr dag og redusere skiftenes lengde fra 9 til 8 timer. Disse endringene var ikke populære hos konkurrentene, selv om de så økningen i Fords produktivitet. De fleste fulgte imidlertid etter. På slutten av [[1913]] produserte Ford 50 % av alle biler i USA. I [[1918]] var halvparten av alle biler i USA en Ford Modell T. Med referanse til T-Forden er Henry Ford referert for å ha sagt: "En kunde kan få sin bil i den fargen han ønsker, så lenge fargen er sort." Dette var fordi sort maling var den som tørket fortest, mens tidligere modeller hadde vært tilgjengelige i en rekke farger. [[1. januar]] [[1919]] overtok [[Edsel Ford]] etter sin far som sjef i firmaet, men Henry Ford hadde fortsatt en finger med i ledelsen. Ford mistet markedsandeler gjennom [[1920-årene]] på grunn av økningen i [[forbrukskreditt]]. Firmaets mål var å produsere en billig bil som en hvilken som helst arbeider hadde råd til. For å holde prisene nede tilbød Ford få tilvalgsmuligheter. [[General Motors]] og andre konkurrenter hadde begynt å tilby biler i mange farger, og med flere tilvalgsmuligheter og luksusdetaljer. De ga også utvidet kreditt slik at kundene kunne kjøpe disse litt dyrere bilene. Ford nektet å følge etter og insisterte på at slik kreditt ville skade forbrukeren og økonomien. De måtte til slutt gi opp og følge etter når [[Ford Model A]] ble lansert [[2. desember]] [[1927]]. === T-Ford === [[Fil:1925 - Ford Brochure.jpg|venstre|miniatyr|Ford Brosjyre fra 1925]] I [[1908]] kom Ford ut med Model T, eller T-Ford, som den ble hetende i Norge. Fra [[1909]] til [[1913]] deltok Ford i løp med strippede T-Forder, med en førsteplass i et løp på tvers av USA i 1909 og en hastighetsrekord på ovalbane i Detroit i 1911 som høydepunkter. I 1913 forsøkte Ford å starte med en modifisert T i [[Indianapolis 500]], men ble fortalt at vektreglene tilsa at de måtte ha 450 kg ballast for å delta. Etter dette trakk Ford seg fra motorsport i det store og hele. Begrunnelsen var misnøye med reglene og at han måtte bruke hele sin energi på å dekke etterspørselen etter T-Forden. Etter 1913 var ikke motorsport nødvendig for å markedsføre bilen. T-Forden var allerede berømt, og mange gikk allerede på amerikanske veier. Det var dette året Henry Ford innførte [[samlebånd]]sprinsippet på fabrikkene sine, noe som gjorde et enormt løft i produksjonen mulig. Innen [[1918]] var halvparten av alle biler i USA T-Forder. Modellen, ivrig forfektet av Henry Ford, kom til å være i produksjon fram til 1927 (lenge etter at populariteten var borte), med et totalt produksjonstall på femten millioner kjøretøy. Dette var en rekord som sto i 45 år. Henry Ford hadde veldig bestemte tanker om sine ansatte. De skulle jobbe en åtte timers dag, og i [[1913]] fikk de 5 USD (cirka 30 norske kroner) per dag, noe som da var ganske mye. Betalingen gikk opp til 6 USD (nærmere 40 norske kroner) per dag mens produksjonen av Model T var på sitt høyeste i 1918. En slik sum for enkle arbeidere var på den tiden nærmest uhørt. Ford tilbød også en innovativ profittdelingsplan. Ford var også imot fagforeninger ved sine fabrikker. For å hindre arbeiderne i å organisere seg leide han inn Harry Bennett, offisielt som sjef for serviceavdelingen. Han brukte forskjellige skremselsmetoder for å hindre dannelsen av fagforeninger. En streik av United Auto Workers i [[1941]] fikk til slutt tvunget gjennom felles forhandlinger ved noen av Fords fabrikker, men det var ikke før Henry Ford og Harry Bennet forlot selskapet for godt i [[1945]] at arbeiderne ble fullstendig frie til å organisere seg. [[1. januar]] [[1919]] overlot Henry Ford ledelsen av selskapet til sin sønn [[Edsel Ford|Edsel]], selv om han fremdeles styrte bak kulissene. Få avgjørelser under Edsels ledelse ble foretatt uten Henrys godkjenning, og de som ble tatt uten ble ofte reversert av Henry senere. På denne tiden kjøpte Henry og Edsel opp alle de gjenværende aksjene fra andre investorer, og ble således eneeiere. Dette var starten på en periode med tilbakegang for selskapet, da de hadde lånt opp mye penger like før lavkonjukturen etter at [[første verdenskrig|krigen]] rammet USA. Rundt [[1920]] kjøpte Ford opp et stort landområde i [[Brasil]], [[Fordlândia]], for å dyrke [[gummi]] for [[Dekk (hjul)|dekkene]] til bilene sine. Dette endte som en økonomisk katastrofe, og før området ble solgt i [[1945]], hadde han tapt en formue. Midt på 1920-tallet begynte salget av T-Ford å gå tilbake, delvis på grunn av [[forbrukslån]]. Andre bilprodusenter tilbød en betalingsplan for kundene sine, som gjorde at de kunne ha råd til bil. Andre bilmodeller var også mer moderne både teknisk og av utseende enn T-Forden. Selv om Edsel oppfordret Henry til å legge til utstyr på T-Forden og tilby kundene kreditt, så nektet Henry, da han mente at utstyret ville drive opp prisene og at kjøp på kreditt var skadelig for økonomien. === A-modellen og senere === Fallende salg av T-modellen fra 1926 overbeviste Henry Ford om at det var nødvendig å komme med en ny modell slik Edsel hadde foreslått. Den eldre Ford deltok i prosjektet med sin tekniske ekspertise i utforming av motor, ramme og annet utstyr. mens han overlot utformingen av karosseriet til sin sønn. Edsel klarte også å overbevise sin far om å introdusere et hydraulisk bremsesystem og gearkasse. Resultatet ble den meget vellykkede [[Ford Model A (1927–1931)|Ford Model A]] introdusert i desember 1927 og produsert ut 1931, med mer enn 4 millioner biler. Henry Ford hadde lenge interessert seg i plast utviklet fra jordbruksprodukter, spesielt soyabønner. Soyabønne-basert plast ble brukt i Ford bilene gjennom 30-årene i deler som horn, i maling osv. Dette kulminerte i 1942, da Ford den 13. januar tok ut patent på en bil, produsert av nesten bare plast, festet til en ramme av sveisede stålrør Konstruksjonen veide 30 % mindre enn en vanlig bil av samme størrelse, og det ble sagt at den var istand til å motstå ytre påkjenninger ti ganger mer enn stål, men konstruksjonen fanget ingen interesse. Edsel Ford døde 26. mai 1943, og etterlot et tomrom i selskapet. Henry Ford ønsket at Harry Bennett skulle ta over. Edsels enke Eleanor, som hadde arvet Edsels stemmeberettigede aksjer, ønsket at hennes sønn Henry Ford II skulle ta over. Utfallet ble imidlertid at Henry selv, i en alder av 79, tok over som selskapets president Ford-selskapene hadde en vanskelig tid de kommende to år, med tap på 10 million dollar hver måned. President Roosevelt grep inn slik at krigstidens produksjon kunne opprettholdes. === Fords flyproduksjon === Mellom [[1926]] og [[1933]] produserte Ford [[fly]]. Han lanserte sin [[Ford Trimotor]], et høyvinget 3-motors helmetall-fly for 12-16 passasjerer. Han tapte imidlertid interesse for videre flyproduksjon da [[Douglas Aircraft Company|Douglas]] kom med sin [[Douglas DC-2|DC-2]], men tok opp flyproduksjonen under [[andre verdenskrig]]. Da bygget Ford verdens største flyfabrikk, og produserte tusenvis av [[B-24 Liberator]] for det amerikanske militæret. B-24 var ikke konstruert av Ford. == Se også == * [[Ford F-serie]] * [[Ford Mustang]] * [[Ford Falcon]] * [[Ford Crown Victoria]] == Referanser == <references/> == Eksterne lenker == * {{Offisielt nettsted}} * {{språkikon|en}} [http://www.thehenryford.org/ Henry Ford-museet] * {{språkikon|no}} [http://www.ford.no Ford – norske sider] {{Ford Motor Company}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bilmerker]] [[Kategori:Bilprodusenter fra USA]] [[Kategori:Selskaper etablert i 1903]] [[Kategori:Danske hoffleverandører]] [[Kategori:Lastebilprodusenter]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Ford Motor Company
(
rediger
)
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Ford Motor Company
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks firma
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Offisielt nettsted
(
rediger
)
Mal:Omdirigering
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Referanseløs
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten referanser
Kategori:Omdirigering mangler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon