Redigerer Ford Flivver

{{Infoboks fly
|navn=Ford Flivver
|bilde=Ford Flivver Replica.jpg
|bildetekst=Ford Flivver-replika
|type=[[Småfly]]
|produsentnavn=	Stout Metal Airplane Division of the Ford Motor Company
|designetav=Otto Koppen
|første-flyvning=
|introdusert=1927
|utfaset=
|status=Pensjonert
|hovedbrukere=
|flerebrukere=
|produsert-mellomår=
|antall-produsert=5
|enhetspris=
|forrigemodell=
|nestemodell=}}
'''Ford Flivver''' var et en-seters fly introdusert av [[Henry Ford]] som «Luftens T-Ford». Kallenavnet «Flivver» kom fra [[Ford Model T|T-Forden]] som hadde dette som et av flere kallenavn. Etter et fatalt havari med en [[prototyp]]e i havet utenfor Melbourne, [[Florida]], [[USA]], ble produksjonsplanene stoppet.

== Utvikling ==
Etter [[Ford Model T|T-Forden]], som en «hvermanns bil» ble Ford Flivver konstruert og introdusert til å være et masseprodusert «hvermanns fly» <ref>[http://www.thehenryford.org/exhibits/heroes/entrepreneurs/flivver.asp "Entrepreneurs: The Planes; 1926 Ford Flivver."]   {{Wayback|url=http://www.thehenryford.org/exhibits/heroes/entrepreneurs/flivver.asp |date=20120804015458 }}</ref> Idéen ble først foreslått av [[William B. Stout|William Bushnell Stout]], leder for Fords flydivisjon. Ford kjøpte denne i 1926. Både Stout og William Benson Mayo, leder av Fords flydivisjon ville ikke ha noe å gjøre med flyet og det ble bygget i en nærliggende museumsbygning ved Fords Laboratorier.<ref>Ford 1997, pp. 168–169.</ref>

Det en-seters flyet ble konstruert etter Fords instruksjoner det skulle kunne «få plass i hans kontor» og det skulle kunne selges for under 500 dollar<ref name="Trex">Trex, Ethan.</ref> Det første eksempelplaret ble vist i 1926 under [[Ford Reliability National Air Tour]].<ref>Pauley, Robert F. "The Ford Flivver."</ref> Pressen og publikum strømmet til for å se «Fords flyvende bil», et en-seters fly som hadde svært lite til felles med den populære T-Forden. Komikeren [[Will Rogers]] poserte på bilder i flyet (selv om han aldri fløy det).<ref>Davis and Wagner 2002, p. 49.</ref> En ''New York Evening'' spaltist skrev følgende dikt som viste forventningen om fremtidens fly, 
'';Ford Flivver''
: ''Jeg drømte at jeg var en engel''
: ''Og med engler opp jeg steg''
: ''Men jeg reiste rett og slett til''
: ''Himmelen i en Ford.''<ref>Corn 2002, p. 95.</ref>

== Konstruksjon==
Skroget ble bygget av sveisede stålrør og trukket med stoff. Vingen var bygget med spanter av tre. Også vingen ble kledd med stoff. Det styrbare halehjulet var det eneste hjulet med brems. Eksosen ble ledet gjennom et manifold tatt fra T-Forden. Understellet av stål var festet til vingen med gummi[[støtdemper]]e. Konstruktøren, [[Otto Koppen]], fortsatte med å konstruere [[Helio Courier]].<ref>Peterson, Norm.</ref>
[[Fil:Ford_Flivver_in_air.jpg|miniatyr|Harry Brooks flyr den første Ford Flivver, c. 1927]]

== Operativ historie ==
Ford avduket Flivver på sin 63-årsdag, 30. juli 1926. Fords testpilot var [[Harry J. Brooks]], en ung nyansatt ingeniør, utdannet ved [[MIT]] og en av Fords favoritter. Brooks fløy Flivver regelmessig fra sitt hjem hvor han hadde Flivver i sin garasje og fløy til sitt arbeid på Ford Laboratoriet, og senere brukte han den 
andre Flivver prototypen til å flytte om på Fords eiendommer. Han fløy en gang flyet i et kappløp mot [[Gar Wood]] i ''[[Miss America-V]]'' som kjørte på Detroit-elven under en konkurranse om  [[Harmsworth-troféet]].<ref name="EAA">[http://www.airventuremuseum.org/collection/aircraft/Ford-EAA%20Chapt%20_159%20Flivver.asp "Ford-EAA Flivver Chapter 159– 268."]</ref>

I et forsøk på å trekke på hans popularitet, ble [[Charles Lindbergh]] invitert til å fly Flivver på et besøk [[Ford airport]] den 11. august 1927 og han ble den eneste andre piloten til å fly Flivver prototyper.<ref>Pauley 2009, p. 60.</ref> Han beskrev senere Flivver som «et av de verste fly han noen gang hadde fløyet».<ref>Taylor, James.</ref><span class="mw-ref" id="cite_ref-13" rel="dc:references">[[#cite_note-13|<span class="mw-reflink-text"><nowiki>[N 2]</nowiki></span>]]</span><span class="mw-ref" id="cite_ref-13" rel="dc:references"></span>

En tredje prototype med «lange vinger» <ref>[http://www.aerofiles.com/_ford.html "Ford, Ford-Stout."]</ref> ble bygget for å vinne et langdistanse-løp for lette fly i 440 [[kg]] "C" - klassen.<span class="mw-ref" id="cite_ref-15" rel="dc:references">[[#cite_note-15|<span class="mw-reflink-text"><nowiki>[N 3]</nowiki></span>]]</span><span class="mw-ref" id="cite_ref-15" rel="dc:references"></span> Et løp som gikk fra Ford airport i [[Dearborn (Michigan)|Dearborn i Michigan]] til [[Miami|Miami, Florida]]. Et første forsøk 24. januar 1928 ble bevitnet av Henry Ford som hadde reist til Asheville, North Carolina. Et annet forsøk med den andre prototypen ble sett av [[Edsel Ford]] da det startet fra [[Detroit]] 21. februar 1928, men det landet 320 [[km]] før mål i [[Titusville|Titusville, Florida]], da propellen var bltt bøyd, men likevel der hadde fløyet 1&nbsp;564&nbsp;km og satt ny rekord.<ref>"Ford Flivvers Forever."</ref>

I løpet natten i Titusville reparerte Brooks flyet ved hjelp av propellen fra et annet fly som hadde nødlandet. Han hadde også lagt tannpirkere i ventilasjonshullene på tanklokket for å hindre at fuktig luft skulle trenge inn og danne kondens over natten. Den 25. februar tok Brooks av for å fullføre reisen. Han sirklet ut over [[Atlanterhavet]] da hans motor sluttet å fungere og han gikk ned i Melbourne, Florida. Vraket av Ford Flivver ble trukket opp av vannet, men piloten ble aldri funnet. Undersøkelse av vraket avdekket at tannpirkerne hadde tettet tanklokkets ventilasjonshull, og forårsaket motorstopp <ref>{{Kilde www |url=http://www.latimes.com/business/la-fi-0420-flying-cars-pictures-001,0,782048.photo |tittel="The Ford Flivver." |besøksdato=2016-11-11 |arkiv-dato=2013-01-27 |arkiv-url=https://archive.today/20130127122621/http://www.latimes.com/business/la-fi-0420-flying-cars-pictures-001,0,782048.photo |url-status=død }}</ref>

Etter at Brooks hadde omkommet var Henry Ford nedbrutt over tapet av sin venn, og utviklingen av småflyet ble stoppet under Ford-merket. I 1931 ble en ny «Air Flivver» eller «Himmelbil» markedsført av Fords Stout divisjon.<ref>"Air Flivver ready to fly, weighs only 1000 lbs."</ref> Ford gikk tilbake til lette fly i 1936 med to-seters modell. Protypen havarerte under prøveflyging og ble ikke  produsert.
[[Fil:Ford_Flivver_Henry_Ford_Museum.jpg|miniatyr|Ford Flivver utstilt på [[Henry Ford-museet|Henry Ford-Muséet]]]]
[[Fil:Ford_Flivver_EAA.JPG|miniatyr|Ford Flivver replika, utstilt på EAA AirVenture Museum]]
== Utstilte fly ==
Den gjenværende Flivver er utstilt i [[Henry Ford-museet|Henry Ford-Museet]]. I 1991 donerte [[Experimental Aircraft Association]] fra [[Midland (Michigan)|Midland, Michigan]] en kopi til EAA Air Venture Museum. Kopien var bygget i 1989 etter en nøye inspeksjon av den opprinnelige prototype og etter råd fra Otto C. Koppen, den opprinnelige konstruktør,  selv om det ble drevet av en to-sylindret Franklin motor.<ref name="EAA"/> En annen kopi er utstilt på [[Florida Air Museum]].<ref>[http://www.airport-data.com/aircraft/photo/747314.html "Aircraft N3218, 1994 Florida Aviation Historical Society Ford Flivver, C/N: FAHS-2."] ''airport-data.com.''</ref>
[[Fil:Ford_Flivver001.jpg|miniatyr|Flivver sett fra siden]]

== Spesifikasjoner (Ford Modell 2A Flivver) ==
;Mål og vekt
*Crew = 1
*Lengde = 4, 72 [[meter|m]]
*Vingespenn = 6,63 [[meter|m]]
*Vinge =!Gottingen 387
* Tomvekt = 227 [[kg]]
* Motor: 1 × Anzani stjernemotoro, 36 [[Hk]]
;Ytelse
* Toppfart =145 [[Km/t]]
* Minste fart Stall speed = 48 Km/t

== Referanser ==
<references />

===Litteratur===
* Corn, Joseph J. ''The Winged Gospel: America's Romance with Aviation.'' Baltimore, Maryland: The Johns Hopkins University Press, 2002. ISBN 978-0-80186-962-4.
* Davis, Michael W. R. and James K. Wagner. ''Ford Dynasty: A Photographic History.'' Mount Pleasant, South Carolina: Arcadia Publishing, 2002. ISBN 978-0-7385-2039-1.
* Ford, Richardson Bryan. ''Beyond the Model T: The Other Ventures of Henry Ford'' (Great Lakes Books Publication). Detroit: Wayne State University Press, 1997. ISBN 978-0-81432-682-4.
* O'Callaghan, Timothy J. ''The Aviation Legacy of Henry & Edsel Ford'' (Michigan). Livonia, Michigan: First Page Publications, 2001. ISBN 978-1-92862-301-4.
* Pauley, Robert F. ''Michigan Aircraft Manufacturers'' (Images of Aviation). Mount Pleasant, South Carolina: Arcadia Publishing, 2009. ISBN 978-0-73855-218-7.

==Eksterne lenker==
* Ford Flivver i luften, video https://m.youtube.com/watch?v=J2rAFY-IZas
* Luftens T-Ford http://www.thetruthaboutcars.com/2014/07/henry-fords-flying-flivver-the-model-t-of-the-air/
*Fords flyvende flause https://web.archive.org/web/20161116020954/http://www.rokemneedlearts.com/carsindepth/wordpressblog/?p=14866

[[Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Sportsfly]]
[[Kategori:Luftfartøy produsert i USA]]