Redigerer Forbudstiden på Færøyene

[[Fil:Old Faroese beer bottles (cropped).jpg|miniatyr|Gamle ølflasker fra [[Föroya Bjór]]. Mellom 1907 og 1980 kunne de to bryggeriene på Færøyene bare brygge alkoholsvakt øl. Bryggeriene klarte seg gjennom forbudstiden ved å produsere brus. {{byline|Erik Christensen}}]]

'''Forbudstiden på Færøyene''' begynte i 1908 med et forbud mot all omsetning, produksjon og offentlig skjenking av [[alkoholholdig drikke]]. De generelle bestemmelsene varte frem til 1992.

[[Avholdsbevegelsen]] på Færøyene hadde overslag til sterke sosiale og religiøse strømninger i øysamfunnet. Den danske [[Rigsdagen]] vedtok en særlov for Færøyene, som fortsatt var et dansk amt. Om kommunene skulle tillate salg og offentlig skjenking av alkohol, ble lagt ut til folkeavstemning i 1907. 96 prosent av de fremmøtte stemte for et forbud.

Det var stadig vekk tillatt å importere alkohol til eget bruk fra Danmark og skjenke i privat lag. På de fleste større steder oppstod derfor egne «ølklubber», der medlemmene kunne drikke.

Med [[hjemmestyre]]loven av 1948 ble lovgivningsmyndigheten overført til det færøyske [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]]. Forbudsloven ble tillempet flere ganger før Lagtinget opphevet den i 1992 og opprettet salgsmonopolet [[Rúsdrekkasøla Landsins]].

== Bakgrunn for forbudet ==
Handelen på Færøyene var allerede på 1200-tallet underlagt et kongelig handelsmonopol, som også stod for brennevinssalget på øyene. Færøyene har hatt en kultur for både ølbrygging og hjemmebrenning til eget bruk.<ref name="Debes">{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1982|tittel=Nú er tann stundin… Tjóðskaparrørsla og sjálvstýrispolitikkur til 1906 – við søguligum baksýni|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|side=275–283|språk=færøysk|isbn=99918-0-627-X}}</ref><ref name="Jacobsen">{{Kilde artikkel|forfatter=Jacobsen, Elin Súsanna |år=1995 |tittel=Færøsk alkohollovgivning. Fra kongelig monopolhandel til Rúsdrekkasøla Landsins |publikasjon=Nordisk Alkoholtidskrift |bind=12 |nummer=4 |side=203–212 |doi=10.1177/145507259501200405 |språk=dansk |url=http://www.nordicwelfare.org/PageFiles/15405/F%C3%A6r%C3%B8sk%20alkohollovgivning.%20Fra%20kongelig%20monopol%20handel%20til%20R%C3%BAsdrekkas%C3%B8la%20Landsins.pdf |dødlenke=ja |arkivurl=https://web.archive.org/web/20170114004903/http://www.nordicwelfare.org/PageFiles/15405/F%C3%A6r%C3%B8sk%20alkohollovgivning.%20Fra%20kongelig%20monopol%20handel%20til%20R%C3%BAsdrekkas%C3%B8la%20Landsins.pdf |arkivdato=2017-01-14 }}</ref><ref name="Hansen">{{Kilde artikkel|forfatter=Hansen, Jacob Sjúrður|tittel=120 års ølbrygning i Nordatlanten|publikasjon=Ølentusiasten|nummer=43|utgivelsesår=2008|side=30–31|språk=dansk|url=http://www.ale.dk/fileadmin/download/Oelentusiasten/OE43.pdf|issn=1399-5022|besøksdato=2010-06-04|arkiv-dato=2014-09-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140912025848/http://www.ale.dk/fileadmin/download/Oelentusiasten/OE43.pdf|url-status=død}}</ref> Den første skjenkestuen åpnet i Áarstova i [[Tórshavn]] i 1836. I 1856 ble handelsmonopolet opphevet, og det ble fri næringsetablering, blant annet for bryggerier, og langt enklere å få kjøpt brennevin. I 1892 ble importen av øl, vin og brennevin avgiftsbelagt.<ref name="Debes" /><ref name="Jacobsen" />

Rundt 1900 var det gjennomsnittlige årsforbruket på Færøyene anslått til 4,5 liter ren sprit per innbygger. Det var omtrent dobbelt så mye som i Norge, men bare halvparten så mye som i Danmark. Forbruket var ujevnt fordelt, og avhengighet og fyll ble godt synlig i et lite samfunn.<ref name="Jacobsen" />

[[Fil:Forsamling på Færøerne (DNT-435209) (cropped).jpg|miniatyr|Avholdssaken fikk gjennomslagskraft med organisasjonssamfunnet. Bildet viser et folkemøte i fjellene, ukjent anledning. {{byline|Andreas Nolsøe Niclasen/Nationalmuseet}}]]

Mange så på alkoholmisbruk som en årsak til sosiale problemer på øyene. Det verserte mange historier om menn som omkom i arbeidsulykker i rus, eller som drakk seg fra gård og grunn. Noen så det også som nødvendig å skjerpe færøyingene og bruke pengene mer fornuftig for å utvikle øysamfunnet. Samtidig gikk det religiøse [[vekkelse]]r, i første rekke innen [[Kirkjuliga Heimamissiónin í Føroyum|indremisjonen]] og [[Brøðrasamkoman|brødremenigheten]].<ref name="Jacobsen" /><ref name="Jákupsstovu">{{Kilde bok|forfatter=Jákupsstovu, Beinta í|år=2006|tittel=Kunnskap og makt. Færøysk helsepolitikk gjennom 150 år|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Fróðskapur|side=192|isbn=99-9186-502-0|språk=norsk}}</ref><ref name="Hansen og Joensen">{{Kilde bok|forfatter=Hansen, Jørn Astrup og Joensen, Jóan Pauli |år=2006 |tittel=Føroyar og bankarnir í 100 ár |side=187–189 og 191–193|forlag=Føroya Banki |utgivelsessted=Tórshavn |språk=færøysk |isbn=99918-3-205-X |url=https://www.banknordik.fo/Files/FO/Dokument/Um%20bankan/Foroyar_og_bankarnir__100_ar.pdf |dødlenke=ja |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150626090352/https://www.banknordik.fo/Files/FO/Dokument/Um%20bankan/Foroyar_og_bankarnir__100_ar.pdf |arkivdato=2015-06-26 }}</ref>

Den norske avholdsagitatoren [[Asbjørn Kloster]] reiste rundt på Færøyene i 1860-årene og inspirerte slike som [[Djóni í Geil]] og [[Absalon Guttormsen]] til å danne de første færøyske avholdslagene. Totalavholdsforeningen i Tórshavn ble stiftet i 1878 av amtslege [[Emil Hoff]] og prost [[Theodor Sørensen]].<ref name="Debes" /><ref name="Jákupsstovu" /> Avholdsbevegelsen vokste og krevde en begrensning av alkoholomsetningen ved lov. I 1905 hadde de færøyske avholdsorganisasjonene samlet 5&nbsp;600 underskrifter for sin sak. Dette svarte til 65 prosent av alle færøyinger over 20 år.<ref name="Debes" /><ref name="Hansen og Joensen" />

Det færøyske [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] var delt på tvers av partilinjer i alkoholspørsmålet. Lagtinget anmodet gjentatte ganger den danske Rigsdagen om å begrense alkoholomsetningen på Færøyene.<ref name="Jacobsen" /> Den fremste av avholdspolitikerne var [[Oliver Effersøe]]. På motsatt side stod [[Jóannes Patursson]], som også var [[liste over folketingsmedlemmer for Færøyene|folketingsmann for Færøyene]]. Patursson skrev i avisen ''[[Tingakrossur]]'' at kravet var urealistisk, og han ville «la kaggene rulle hjem til Færøyene med god samvittighet».<ref name="Hansen og Joensen" /> I bakgrunnen lå også det nasjonale spørsmålet. Selvstyremannen Patursson ønsket at Lagtinget skulle tilføres skatte- og avgiftsinntekter, blant annet fra alkohol. Patursson tapte sitt mandat til Effersøe ved folketingsvalget i 1906, som handlet om både avholds- og selvstyresaken.<ref name="Debes" /><ref name="Hansen og Joensen" /><ref name="Sølvará">{{Kilde artikkel|forfatter=Sølvará, Hans Andrias|år=2017|tittel=Direct Democracy in the Faroe Islands: A comparative study of referendums in a Faroese context|publikasjon=Fróðskaparrit|bind=63|side=54–57|språk=engelsk|issn=0367-1704}}</ref>

Redaktøren i avholdsbladet ''[[Dúgvan]]'', [[Rasmus Effersøe]], reiste til København og la frem avholdsorganisasjonenes underskriftskampanje for den danske Rigsdagen. Danskene oppfattet et forbud som uhørt, men etterkom færøyingenes ønske og vedtok i april 1907 en særlov for Færøyene. Salg og offentlig skjenking krevde deretter at minst en fjerdedel i kommunen stemte for dette i en folkeavstemning.<ref name="Hansen og Joensen" /><ref name="Sølvará" />

I november 1907 ble det holdt en folkeavstemning om forbud. Alle over 25 år hadde stemmerett, og det var det første valget på Færøyene der kvinner hadde stemmerett. 3&nbsp;588 av 7&nbsp;374 (48,7 prosent) stemmeberettigede avla stemme, hvorav 96 prosent stemte for de enkelte forbudsartiklene, og de var i flertall i samtlige kommuner. I januar 1908 opphørte derfor alt alkoholsalg på Færøyene.<ref name="Jacobsen" /><ref name="Hansen og Joensen" /><ref name="Sølvará" />

== Forbudslov og drikkekultur i forandring ==
[[Fil:Havneparti i Tórshavn (DNT-538382).jpg|miniatyr|Brennevin måtte postbestilles fra Danmark via en omstendelig prosess som krevde kjøpekort, fremvisning av gyldig skatteattest og innbetaling av toll. Varene måtte hentes hos skipsekspedisjonen. Bilde fra havnen i Tórshavn. {{byline|V. Richter/Nationalmuseet}}]]

Avholdsbevegelsen i Tórshavn feiret forbudet med et stort barnetog med flagg og sang. ''[[Dimmalætting]]'' mente at forbruket ville gå ned, mens ''Tingakrossur'' spådde at mannfolkene ville komme fra alle kanter av øyriket for å sikre seg de siste dråpene. Lagerbeholdningene i Tórshavn ble tømt med én gang.<ref name="Hansen og Joensen" />

I 1928 ble det innført et krav om gyldig skatteattest for å kunne importere alkohol. Dette var mest fordi kommunene slet med å drive inn skatter og avgifter. Bestemmelsen gjaldt frem til 1988, da Færøyene hadde innført [[kildeskatt]].<ref name="Jacobsen" /> 

I 1949 ble brennevinsimporten belagt med kvoter; hver færøying kunne importere inntil 9 liter brennevin på over 23 volumprosent i kvartalet. I 1980 ble det også satt kvoter for [[hetvin]] og [[sterkøl]]. Kvotebestemmelsene var i første rekke ment å begrense den illegale omsetningen.<ref name="Jacobsen" /> Drikkekulturen ble til gjengjeld dreid mot alkoholsterke produkter, og det ble kultur for å drikke mye på én gang. Færøyingene kalte det for «kassementalitet».<ref name="Merkistein og Hansen">Merkistein, Suni og Hansen, Hans Petur (produsenter) (2018). ''Gud man ráða, hvar vit drekka…!'' TV-dokumentar i to episoder. Sendt på Kringvarp Føroya 29. november og 6. desember 2018.</ref>

Mange færøyinger var organisert i avholdslosjer, som [[IOGT]], eller i menigheter og kristelige organisasjoner, som [[Blå Kors]],<ref>{{Kilde bok|forfatter=Næs, Johannes A.|år=2004|artikkel=Tá ið Blái Krossur festi rót í Føroyum|tittel=Blái Krossur Føroya 100 ár|side=7–9|utgiver=Blå Kors|url=https://www.blakross.fo/wp-content/uploads/2015/05/BKF_100ar.pdf|format=PDF|dødlenke=nei|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20220819220655/https://www.blakross.fo/wp-content/uploads/2015/05/BKF_100ar.pdf|arkivdato=19. august 2022|språk=færøysk}}</ref> som oppfordret sine medlemmer til å avstå fra alkohol. I 1960 passerte avholdslosjene 1&nbsp;000 medlemmer til sammen. Det samlede alkoholkonsumet lå derfor stabilt lavt i mange tiår.<ref name="Merkistein og Hansen"/>

Fordi det var tillatt å skjenke i privat lag, oppstod det «ølklubber» på de større stedene, som i praksis ble skjenkestuer.<ref name="Jacobsen" /><ref name="Hansen og Joensen" /><ref name="Rúsan" /><ref name="Andreassen">{{Kilde bok|forfatter=Andreassen, Eyðun|år=1992|tittel=Folkelig offentlighed. En undersøgelse af kulturelle former på Færøerne i 100 år|utgivelsessted=København|forlag=Museum Tusculanums Forlag|side=239–240|isbn=978-87-7289-171-2|språk=dansk}}</ref> Egentlig forbød en høyesterettsdom i 1924 ølklubbene å skjenke medlemmene mot betaling, men det var liten vilje til å slå ned på lovlige klubber.<ref name="Merkistein og Hansen" /><ref name="Rúsan" /> Det kunne likevel være et sosialt stigma forbundet med et medlemskap i en ølklubb, især om den ble besøkt ofte. Medlemskap var i begynnelsen forbeholdt menn, men etter hvert slapp også kvinner til.<ref name="Merkistein og Hansen" /><ref name="Andreassen" />

«Turister som vil slappe av i solen og nyte billig alkohol, bør ikke reise til Færøyene», skrev Gunnar Larne i [[Norsk-færøysk lag]], med en vittig undertone, mens forbudsloven ennå gjaldt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Larne, Gunnar|år=1981|artikkel=Færøyene – land og folk. En kort oversikt|side=63|redaktør=Stove, Stein|tittel=Færøyene – frendeland i vest. Festskrift Norsk-færøysk lag 50 år|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk-færøysk lag|isbn=82-990840-0-8|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007173}}</ref> Utlendinger var heller ikke unntatt forbudsloven, men det fantes omveier. Det var en grei sak «å skaffe seg færøyske bekjentskaper og ved hjelp av disse få adgang til de mange klubbene».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Salokorpi, Sinikka|år=1994|artikkel=Færøyene: Særpreget forbudslov|redaktør=Hakulinen, Kerkko|tittel=Norden|serie=All verdens land|andre=Oversatt av Harald Ryeng og Hilleanna Sederqvist|utgivelsessted=Oslo|forlag=Det beste|isbn=82-7010-242-3|side=37|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070907003}}</ref>

Den økonomiske oppgangen og de kulturelle omskiftningene i 1960-årene førte til en endring i færøyingenes drikkevaner, spesielt blant de unge.<ref name="Merkistein og Hansen" /><ref name="Rúsan">{{Kilde bok|tittel=Rúsdrekkasøla Landsins í 25 ár|år=2017|utgivelsessted=Tórshavn|utgiver=Rúsdrekkasøla Landsins|språk=færøysk|url=https://rusan.fo/media/2699/ru-san-25-a-r-bo-klingur-2017.pdf|dødlenke=nei|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20211202195531/https://rusan.fo/media/2699/ru-san-25-a-r-bo-klingur-2017.pdf|arkivdato=2. desember 2021|format=PDF}}</ref> At kvinner overhodet drakk alkohol, hadde tidligere vært en sjeldenhet. Mellom 1961 og 1969 ble det samlede konsumet av øl tredoblet. Den illegale omsetningen økte kraftig. Mange drosjesjåfører og sjøfolk solgte smuglervarer, og det foregikk en del hjemmebrenning. Noen drakk teknisk sprit.<ref name="Merkistein og Hansen" />

I 1970- og 1980-årene rullet politiet opp flere illegale alkoholutsalg, men også restauranter som serverte vin til maten. Det siste stred mot manges rettsfølelse, ettersom flere færøyinger i 1980-årene hadde begynt å interessere seg for vinsmaking.<ref name="Merkistein og Hansen" />

Politiet registrerte i løpet av 1970- og 1980-årene en merkbar økning i saker om promillekjøring.<ref name="Jacobsen" /><ref name="Merkistein og Hansen" />

== Forbudet oppheves ==
Forslag om å erstatte forbudsloven med et offentlig salgsmonopol ble reist allerede i mellomkrigstiden, men ingen fremstøt lyktes.<ref name="Jacobsen" /><ref name="Rúsan" /> I 1972 kom Lagtinget til et lignende kompromiss, som så ble lagt ut til folkeavstemning, men 60 prosent av velgerne stemte imot.<ref name="Jacobsen" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Sølvará, Hans Andrias|år=2017|tittel=Direct Democracy in the Faroe Islands: A comparative study of referendums in a Faroese context|publikasjon=Fróðskaparrit|bind=63|side=90|språk=engelsk|issn=0367-1704}}</ref> I løpet av 1970-årene ble rusbehandlingsinstitusjoner bygget ut på privat initiativ, etter hvert også med offentlig medfinansiering.<ref name="Jacobsen" />

Ved en lovendring i 1980 fikk bryggeriene på Færøyene produsere og selge øl på inntil 5,8 volumprosent. Ølet måtte bestilles via postordre før det kunne hentes hos bryggeriet. Kjøperne måtte fortsatt fremvise skatteattest.<ref name="Jacobsen" /><ref name="Hansen" /><ref name="Rúsan" />

[[Marita Petersen]] foreslo på vegne av [[Atli Dams sjette regjering|Atli Dams regjering]] i 1991 å oppheve forbudsloven. Regjeringen gjorde et omfattende forarbeid. Landfogden (politimesteren) på Færøyene mente at forbudsbestemmelsene var umulig å håndheve.<ref name="Rúsan" /> Regjeringens faglige råd for rusforebygging mente at en bedre regulering av alkoholomsetningen kunne bidra til en sunnere drikkekultur.<ref name="Dagbladet">{{Kilde artikkel|tittel=Hvat halda tey um nýggja rúsdrekkalóg?|avis=Dagblaðið|utgivelsessted=Tórshavn|dato=7. februar 1992|side=4|språk=færøysk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.in.fo/news-detail/r-sdrekka-og-narkotikar-i-takkar-fyri-seg|tittel=Rúsdrekka- og narkotikaráðið takkar fyri seg|verk=Sosialurin|utgiver=in.fo|forfatter=Rógvi, Heri á|dato=27. desember 2001|besøksdato=22. august 2022|språk=færøysk}}</ref> Det samme mente en stor del av avholdsbevegelsen.<ref name="Dagbladet" /> Regjeringen konkluderte med at den uthulede forbudsloven var uheldig for den allmenne rettsfølelsen og førte med seg «uheldige drikkevaner og ansvarsløshet ved rusmiddelbruk».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Løgtingslóg um innfluting og sølu av rúsdrekka: Viðmerkingar|publikasjon=Løgtingstíðindi|bind=1991/1992|side=416|språk=færøysk}}</ref>

Når forslaget likevel ble møtt med en del motstand, var det ikke bare sosialpolitiske hensyn som lå bak. Noe handlet om arbeidsplassene i [[Postverk Føroya]], som hadde store inntekter fra postordrebestillingen.<ref name="Merkistein og Hansen" /> Lagtingets flertall avviste å holde folkeavstemning. Lagtinget vedtok den nye alkoholloven med 17 mot 15 stemmer i februar 1992.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bye, bye, Kattrup|avis=Sosialurin|utgivelsessted=Tórshavn|side=11|dato=27. februar 1992|språk=færøysk}}</ref> Lagtinget opprettet salgsmonopolet [[Rúsdrekkasøla Landsins]] og lot serverings- og overnattingssteder søke om skjenkebevilling.<ref name="Rúsan" />

Det har siden skjedd mindre lempelser av alkohollovgivningen. I 2012 ble det tillatt å brygge og selge sterkere øl enn 5,8 volumprosent. Samtidig ble forbudet mot brennevinsproduksjon opphevet. Destillerier på Færøyene fikk fremstille brennevin på inntil 60 volumprosent.<ref name="Rúsan" />

Rusmiddelpolitikken på Færøyene har fortsatt skadebegrensning som utgangspunkt, og pålegger derfor høye alkoholavgifter og begrenset tilgjengelighet. Undersøkelser viser at hver fjerde voksen på Færøyene aldri drikker alkohol.<ref name="rusmiddelpolitikk">{{Kilde bok|url=https://lms.cdn.fo/media/10672/the-policy-on-alcohol-and-drugs-in-the-faroe-islands.pdf?s=oEBcBj2A1lU2AkvnQU8V6xDzZBc|tittel=The Policy on Alcohol and Drugs in the Faroe Islands|format=PDF|utgivelsessted=Tórshavn|utgiver=Heilsu- og innlendismálaráðið|besøksdato=21. august 2022}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=Jacobsen, Elin Súsanna|år=1995|tittel=Rúsdrekka – siðir og ósiðir|type=doktorgradsavhandling i historie ved Aarhus Universitet|andre=Utgitt av Rúsdrekka- og narkotikaráðið|serie=Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum|bind=20|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Fróðskaparfelag|språk=færøysk|isbn=99918-46-01-8}}

{{Færøyske emner}}

{{Portal|Færøyene}}
[[Kategori:Alkoholpolitikk]]
[[Kategori:Færøyenes historie]]
[[Kategori:1907 på Færøyene]]
[[Kategori:1992 på Færøyene]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]
{{anbefalt}}