Redigerer Folkevandringstiden i Norge

{{Norges historie}}
[[Fil:Nordic Settlements.gif|thumb|left|De mest sentrale bosetningsregionene i Norden i romersk jernalder og folkevandringstid. Kartet viser at minst 13 småkongeriker eksisterte i perioden tidlig jernalder (c. 0-600 AD). Kartet er basert på analyser ved Universitetet i Umeå. Laget av Leos vän.]]
'''Folkevandringstiden''' er i norsk forhistorie tradisjonelt datert til perioden mellom [[400]] og siste halvdel av 500-tallet e.Kr.<ref>[[Bergljot Solberg]], ''Jernalderen i Norge'', Cappelen (2000), s 128</ref>, men tidspunktet for overgangen fra folkevandringstid til [[merovingertid]] er omdiskutert. Folkevandringstiden er en avgrenset periode innenfor [[jernalderen]] som regnes fra 500 f.Kr til 1100 e.Kr. Folkevandringstiden markerer slutten på det som betegnes som eldre jernalder.

== Inndeling av perioden ==
Folkevandringstiden avløser romertiden eller romersk jernalder som arkeologisk og historisk regnes fram til de store migrasjonsbølgene og omveltningene i Europa rundt 400. Arkeologisk har perioden vært inndelt litt forskjellig. På 1970-tallet ble overgangen til merovingertid ([[vendeltid]] i [[Sverige]]) satt til ca [[575]]<ref>[[Egil Bakka (arkeolog)|Egil Bakka]], Eit gravfunn frå Fosse i Meland, Hordaland, og det arkeologiske periodeskjiljet mellom merovingertid og vikingtid (1973)</ref>. Senere er perioden inndelt i to, D1 fra 400 til 475, og D2 fra 475 til 575<ref>[[Eldrid Straume]], ''Gläser mit Facettenschliff aus Skandinavischen Gräbern des 4. und 5. Jahrhunderts n. Chr.'' (1987)</ref>. Den siste perioden er igjen senere blitt foreslått inndelt i to, D2a (475-525) og D2b (525-575)<ref>S. Kristoffersen, ''Migration period chronology in Norway'' (1999)</ref>. Overgangen mellom perioden D1 og D2 defineres av endringer i den germanske dyreornamentikken. Denne ornamentikken var utbredt over hele det germanske området og regnes som velegnet for synkronisering av funn. Rundt 475 er det registrert en overgang fra Nydamstilen<ref>Nydamstilen er oppkalt etter det store våpenofferfunnet i [[Nydam mose]] i [[Slesvig]], se også [[dyreornamentikk]]</ref>  til [[Salins stil#Salins stil I|Salins stil I]].<ref>Oppkalt etter den svenske arkeologen [[Carl Bernhard Salin]] som tidfestet og systematiserte dyreornamentikken i nordisk jernalder</ref><ref>Solberg, s 129</ref>

Fra siste halvdel av 500-tallet endres ornamentikken fra Salins stil I til Salins stil II og dette markerer overgangen til merovingertiden (eller [[vendeltiden]] som perioden kalles i Sverige).<ref>Carl Bernhard Salin, ''Die altergermanische Thierornamentik'', Stockholm (1904)</ref>

== Folkevandring ==
Epoken har fått navn etter de store migrasjonene på det europeiske kontinentet, og spesielt [[hunerne]]s og [[goterne]]s vandringer fra 300-tallet og utover. Blant nordmenn var det neppe noen slike folkevandringer i denne tiden innad i dagens Norge, og endringer i det norske samfunnet var mer knyttet til sekundære virkninger av endringene som skjedde ute i [[Europa]], spesielt den økte dominansen og kulturutviklingen for de germanske folkeslagene etter [[Romerriket]]s ([[Vestromerriket]]s) fall. Samtidig viser spor av [[bygdeborger]] at det også var en urolig tid i Norge, og det kan ha vært en tid med mye konflikt mellom flere [[Småkongerike#Norge|stammeriker]] i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Jernalderen_i_Norge#-Folkevandringstid_(400%E2%80%93550)|tittel=Jernalderen i Norge – Folkevandringstiden - Store norske leksikon|besøksdato=2024-02-19|verk=Store norske leksikon}}</ref> Historikeren [[Jordanes]], som levde i samtiden, navnga 13 stammer i [[Norge]]. De fleste av disse 13 kan identifiseres. Han skrev blant annet om ''raumaricii'' (folk på [[Romerike]]), ''ragnaricii'' (folk i [[Ranrike]], dvs [[Båhuslen]]), ''granii'' (folk i [[Grenland]]), ''augandzi'' (folk i [[Agder]]), ''æthelrugi'' (dvs adalryger, bosatt på fastlandet i [[Rogaland]], og holmryger bosatt på øyene), og ''arochi'' (dvs. haruder eller horder, folk i [[Hordaland]]).<ref>[[Sverre Steen]]: ''Langsomt ble landet vårt eget'' (s. 29), J.W. Cappelens forlag, Oslo 1972</ref> 

Perioden er også for Nordens del, spesielt i dansk arkeologi, betegnet som yngre germansk jernalder. Nordmenn drev allerede før folkevandringstiden en forholdsvis utstrakt handel med det europeiske kontinentet, spesielt i jydske og nordtyske områdene. Overgangen fra romertiden til folkevandringstiden var preget av kontinuitet innen både gravskikk, byggeskikk (hustyper) og håndverksproduksjon blant nordmenn.<ref>Solberg, s 176</ref>

=== Folkevandring i Nord-Norge ===
{{utdypende|Samisk jernalder}}
I nyere språkforskning har det blitt avdekket et stort [[Substrat (lingvistikk)|substrat]]-[[leksikon]] for [[samiske språk]]. Dette leksikonet har opprinnelse i et utdødd paleoeuropeisk urspråk, som ut fra lingvistiske dateringer ble brukt av befolkingen som bodde i [[Sapmi]] før samene immigrerte inn i området fra enten Sør-[[Finland]] eller [[Karelen]]. Denne migrasjonen skjedde ifølge språkforskerne i folkevandringstiden. 

Det er blitt påvist at substrat konsentrerer seg i leksika innen bestemte [[semantikk]]-områder som [[topografi]], den biologiske verden og for begreper og konsepter innen [[kultur]], men er ikke nødvendigvis avgrenset til disse. I substratleksikonet er det for eksempel flere ganger så mange ord for jakt og fiske som tilsvarende ord av [[uralsk]] opprinnelse i samisk, samt en betydelig mengde navn på topografi som er uforståelig på moderne samisk. Disse ordene stammer nok med stor sannsynlighet fra språket som ble snakket i deler av [[Nord-Norge]] før samenes ankomst.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.geocities.com/lappmark/Aikio2004.pdf 
 |tittel=An essay on substrate studies and the origin of Saami 
 |besøksdato= 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter=Aikio 2004 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver= 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080216031912/http://www.geocities.com/lappmark/Aikio2004.pdf 
 |arkivdato=2008-02-16 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>

== Jernalderens endringer ==
Bronsealderens slutt rundt 500 f.Kr. medførte dårligere tilgang til dette viktige metallet som måtte importeres fra Europa. Metoden for utvinning av jern var nå kjent i Norge, men jernet fikk ikke stor utbredelse som materiale for redskaper og våpen. Med mindre handel sørover ble det også mindre impulser for å utvikle jernproduksjonen. Ikke før den romerske innflytelsen i 1. og 2. århundre e.Kr. ble det fart i den tekniske utviklingen i Norge<ref>[[Andreas Holmsen]], ''Norges historie fra de eldste tider til 1660'', Universitetsforlaget (1971), s 60-61</ref>. I 3. og 4. århundre lages det jernvåpen – sverd, skjold med jernbuler, støtspyd og kastespyd. Og det lages redskaper som økser, kniver og sakser. I og med at dette er ting som produseres lokalt, av lokal myrmalm og i lokale smier, legger dette grunnlaget for en ny samfunnsordning i landet hvor bronsealderens høvdingdømmer erstattes av gårdsbruk og hvor selveiende bønder utgjør ryggraden i samfunnet<ref>Holmsen, s 68</ref>. Historikeren [[Andreas Holmsen]] hevder at gårdsbrukene var befolket med storfamilier av et større omfang enn det vi nå er vant til<ref>Holmsen, s 70</ref>.

== Utviklingen mot merovingertiden ==
I det 5. og 6. århundre påvises det en sterk økning av varer fra [[friserne]] ved Rhinmunningen – metall- og glassvarer, tøyer, vin og hvetemel i bytte mot skinn, pelsverk og muligens ull, og i runeinnskrifter fra denne perioden er det brukt mange vestgermanske navn som tydeligvis kom på moten<ref>Holmsen, s 81</ref>. Utenlandshandelen førte igjen til at en mer mektig høvdingklasse oppsto, noe som spesielt viser seg i gravskikkene. Store deler av de våpen og prydgjenstander fra folkevandringstiden som er funnet, har nettopp blitt gravd ut fra de mektige gravhaugene som kunne ha en diameter på opptil 50 m.

I Norge regnes [[Merovingertiden|merovingertiden]] som arkeologisk periode fra ca 570-575. I Europa, hvor skriftlige kilder finnes, regnes perioden ut fra [[merovingere|merovingerdynastiets]] maktovertakelse i [[Frankerriket]] rundt 410.

==Se også==
*[[Folkevandringstiden]] (Europa)

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*Bergljot Solberg, ''Jernalderen i Norge'', Cappelen (2000), ISBN 82-02-19871-2
*Andreas Holmsen, ''Norges historie fra de eldste tider til 1660'', Universitetsforlaget (1961)

== Eksterne lenker ==
* [http://www.norgeshistorie.no/folkevandringstid/ ''Folkevandringstid''], artikkel med flere underartikler hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske perioder]]
[[Kategori:Folkevandringstiden| ]]
[[Kategori:Jernalderen]]
[[Kategori:Norges historie etter periode]]