Redigerer Folketingets Ombudsmand

'''Folketingets Ombudsmand''' er en [[ombudsmann]] for [[Danmark]]s offentlige forvaltning, som er valgt av [[Folketinget]]. Ombudsmannsinstitusjonen ble opprettet i 1954 med den [[Sverige|svenske]] [[Justitieombudsmannen]] som forbilde.

Den første ombudsmannen, [[Stephan Hurwitz]], ble valgt den 29. mars 1955. Den nåværende ombudsmannen er ({{per|2022|04|lc=on}}) [[Niels Fenger]], som tiltrådte stillingen den 1. desember 2019.<ref>{{cite web | title=Ombudsmande Niels Fenger | publisher=Folketingets Ombudsmand | date=1. desember 2019 | url=https://www.ombudsmanden.dk/ombudsmandensarbejde/organisation/nfe/ | access-date=2022-04-21 | archive-date=2022-05-25 | archive-url=https://web.archive.org/web/20220525070655/https://www.ombudsmanden.dk/ombudsmandensarbejde/organisation/nfe/ | url-status=yes }}</ref>

== Hjemmelsgrunnlag ==
[[Hjemmel]]sgrunnlaget for ombudsmannen er [[Danmarks grunnlov|Grunnlovens]] §&nbsp;55, som skal oppfattes som en [[formålsparagraf]].<ref>Garde, Jens, Jensen, Jørgen Albæk, Jensen, Orla Friis, Madsen, Helle Bødker, Revsbech, Karsten. Forvaltningsret. Almindelige emner, Jurist- og Økonomiforbundets forlag, 2009, pp. 449</ref> Da det er en formålsparagraf er det nødvendig med utdypende lovgivning. Den gjeldende ombudsmannsloven er fra 1997. Den utvider ombudsmannens kompetanseområde til ''også'' å omfatte områder som [[Danmarks kommuner|kommunene]] og [[Danmarks regioner|regionene]] (dengang [[Danmarks amter|amtene]]). Imidlertid levner ombudsmannsloven rom for at den til enhver tid sittende ombudsmann kan utfylle rollen på dennes foretrukne måte.<ref name=gade451>Garde et al, 2009: 451</ref>

== Folketinget ==
Ombudsmannens forhold til Folketinget er tosidet. På den ene side er denne fullstendig uavhengig, men på den annen side skal denne velges og avskjediges av samme. Dette kalles for personell avhengighet.<ref name=gade451 /> Det forventes i egenskap av uavhengigheten at ombudsmannen er politisk nøytral,<ref>Garde et al, 2009: 453</ref> hvilket vil si at denne ikke lar seg «bruke» av de forskjellige grupperingene i Folketinget til diverse politiske formål.

== Kompetanse og inkompetanse ==
Ombudsmannen har kompetanse til å uttale seg om alle [[forvaltning]]ens institusjoner, det være seg kommunene, regionene eller [[Centraladministrationen|statsforvaltningen]]. Innenfor [[forvaltningsrett]] skjelnes det mellom ombudsmannens kompetanse og inkompetanse.

=== Kompetanse ===
Kompetansen er hjemlet ved [[Lov (jus)|lov]]. Som allerede nevnt har ombudsmannen kompetanse til å uttale seg om forhold i forvaltningen, det vil si kommune, region og stat. Videre har han rett til å uttale seg om [[Minister|ministre]] i deres rolle som forvaltningssjefer samt andre deler av et [[Departement|ministeriums]] [[Departement (Danmark)|departement]]. Videre har denne kompetanse overfor [[Nemnd|nevnder]] som treffer avgjørelser om tvister mellom private, men hvor det dominerende er ''administrative'' forhold.

=== Inkompetanse ===
Ombudsmannen er derimot inkompetent overfor Folketinget og dennes forvaltning. Denne kan heller ikke blande seg i forvaltningssaker som er under behandling i Folketinget.<ref>[[Tamil-saken]] er et eksempel på en sak som ble behandlet i Folketinget. Dette gjorde det umulig for ombudsmannen å gå inn i saken.</ref> Han kan heller ikke uttale seg om forhold i den private sektor. Dette gjelder virksomheter, privatiserte offentlige institusjoner etc. Herutover kan avgjørelser ved [[Danmarks domstoler|domstolene]] heller ikke påklages til ombudsmannen. [[Domstollignende organ]]er – det vil si nevnder som i deres prosedyre minner om en [[domstol]] – kan heller ikke påklages til ombudsmannen. Til slutt er denne også inkompetent overfor [[Flygtningenævnet]], [[Valgbarhedsnævnet]], valgrettsnevnder og fredningsnevnder.

== Klage til ombudsmannen ==
Det finnes regler for hvem som kan klage til Folketingets Ombudsmand. Det finnes også en rekke kriterier som skal være oppfylt for at det er mulig å klage. Ombudsmannsloven sier at enhver kan klage til ombudsmannen.<ref>Lov nr. 473 av 12. juni 1996 § 13 første ledd første punktum</ref> Dette «enhver» omfatter også utenlandske statsborgere. Derutover skal klage være navngitt, og den skal være avgitt senest år etter at avgjørelsen er truffet.<ref>Lov nr. 473 av 12. juni 1996, § 13</ref> For at ombudsmannen velger å akseptere en klage,<ref>Lov nr. 473 av 12. juni 1996 § 16 første ledd første pkt.</ref> skal klageren ha uttømt alle administrative klagemuligheter. Det vil si at denne skal ha klaget til den øverste myndighet.<ref>Lov nr. 473 av 12. juni 1996 § 14</ref>

== Ombudsmannsundersøkelser ==
Ovenfor beskrives det en situasjon hvor en borger klager til ombudsmannen. Imidlertid kan ombudsmannen også på eget initiativ iverksette en undersøkelse.<ref>Lov nr. 473 av 12. juni 1996 § 17 første pkt.</ref> Innenfor justerminologien kalles dette for ''ex officio''. De ovennevnte kriterier beskrevet gjelder ikke her.

=== Eksempel: Kritikk av ansettelsesforløp i København kommune, 2010 ===
Som følge av presseomtale velger Folketingets Ombudsmand å undersøke ansettelsesprosedyrer i Købehavn kommune. Flere av de nyansatte kommer fra [[Socialdemokraterne]]. Her kommer han frem til at forvaltningen på rådhuset ikke har overholdt formelle regler i forbindelse med ansettelser.<ref>[http://ekstrabladet.dk/nyheder/politik/article1330160.ece Ekstra Bladet – Ombudsmanden frikender Frank Jensen<!-- Bot genereret titel -->]</ref><ref>Etter alminnelige forvaltningsrettslige grunnsetninger kan det ved bedømmelsen av søkere til stillinger i den offentlige forvaltning kun legges vekt på hensyn som kan anses for saklige for så vidt gjelder den pågjeldende stilling. Se Karsten Revsbech, Forvaltningspersonalet, 2. utgave (2009), s. 27 flg., og Kaj Larsen m.fl., Forvaltningsret, 2. utgave (2002), s. 206 ff. http://www.ombudsmanden.dk/nyt_og_presse/alle/Ansaettelser_i_Koebenhavns_Kommune/AnsttelseriOverborgmesterenssekretariat.pdf/{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Derimot frikjennes borgermester [[Frank Jensen (dansk politiker)|Frank Jensen]].

== Reaksjonsmuligheter ==
Folketingets Ombudsmand har forskjellige reaksjonsmuligheter. Han kan komme med en uttalelse, som hvert år blir samlet i ''Folketings Ombudsmandsberetning''.<ref>Lov nr. 473 av 12. juni 1996 § 11</ref><ref>[http://www.ombudsmanden.dk/aarsberetning/ Ombudsmandens beretning<!-- Bot genereret titel -->] {{Wayback|url=http://www.ombudsmanden.dk/aarsberetning/ |date=20130101005646 }}</ref> Han kan videre påpeke mangler som bør rettes. Til sist kan han anbefale [[fri rettshjelp]].<ref>Lov nr. 473 av 12. juni 1996 § 25</ref>

== Referanser ==
<references/>	

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folketinget|Ombudsmand]]
[[Kategori:Ombudsmenn]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1954]]
[[Kategori:1954 i Danmark]]