Redigerer Folketeatret (bygning)

{{Infoboks bygning
 | ferdigstilt = 1935
}}
[[Fil:Operaen Folketeateret.jpg|thumb|Fasaden mot [[Storgata (Oslo)|Storgata]].{{Byline|Kjetil Ree}}]]
[[File:Folketeaterbygningen 1947.jpg|thumb|Folketeaterbygningen 1947]]
'''Folketeatret''', eller '''Folketeaterbygningen''', er en bygning som ligger mellom [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og [[Youngstorget (Oslo)|Youngstorget]] i [[Oslo]]. Bygningen var tegnet av arkitektene [[Christian Morgenstierne]] og [[Arne Eide]], og stod ferdig i [[1935]]. De første leietagerne flyttet imidlertid inn i bygningen allerede høsten 1934.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020404014|tittel=En høyborg for kultur og politikk : Folketeaterbygningen 60 år|besøksdato=2018-01-28|forfattere=Egil Helle|dato=1994|språk=no|verk=urn.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref> Den offisielle innvielsen fant sted 2. april 1935.<ref name=":0" /> 

Bygningen består av tre sammenbundne bygg: et høybygg på tolv etasjer med fasade mot Youngstorget, en forretningsgård mot Storgata og et [[Teater|teaterhus]] midt i.<ref name=":0" /> 

== Høybygget mot Youngstorget ==
I høybygget har [[Arbeiderpartiet]] hatt sitt sentrale partikontor siden 1935.<ref name=":0" /> På toppen av bygget ligger «Stratos», som var restaurant frem til 1945. I 1945 gjenåpnet Stratos som avholdsrestaurant. Stratos brant i 1957, men gjenåpnet og fortsatte driften. Etablissementet kalte seg for øvrig «Kafeen på byens tak».<ref name=":0" /> Etter årevis med økonomiske problemer ble Stratos nedlagt i 1986, og Oslo-avdelingen av [[Arbeidernes Opplysningsforbund]] startet et studiesenter i Stratos' gamle lokaler i byggets 11. og 12. etasje.<ref name=":0" /> Etter flere år gjenåpnet Stratos som serveringssted i sommerhalvåret, og med utleievirksomhet for ulike arrangementer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.stratos.as/|tittel=Om Stratos|besøksdato=2018-01-28|språk=no-NO|verk=Stratos Konferanse og Selskapslokaler}}</ref> 

Blant høybyggets øvrige leietagere var [[Tiden Norsk Forlag]] og ulike andre virksomheter tilknyttet [[Arbeiderbevegelsen]], deriblant [[Arbeiderbladet]].<ref name=":0" /> 

== Teaterlokalene ==
Salen hadde 1200 sitteplasser, men på grunn av dårlig økonomi ble lokalene benyttet som kino ([[Verdensteateret|Verdensteatret]]) frem til teatervirksomheten kunne starte opp. Kinoen åpnet dørene i desember 1935.<ref name=":0" />

Først i 1952 kunne teaterselskapet [[Folketeatret (1952-1959)|Folketeatret]] starte sin virksomhet. På grunn av stadig dårligere økonomi, ble det etter noen år klart at selskapet ikke maktet å fortsette driften. Folketeatret fusjonerte med [[Det nye teater|Det Nye Teater]] i 1959, og slik oppstod [[Oslo Nye Teater]]. Bygningen var tilholdssted for [[Den Norske Opera]] fra [[1959]] inntil [[Operahuset i Oslo]] sto ferdig i [[2008]]. Oslo Nye Teater fortsatte likevel teaterdriften i Folketeaterbygningen opp gjennom 1960-årene med en utstrakt barneteatervirksomhet, også etter at [[Den Norske Opera]] var etablert i lokalene.

I mars [[2009]] åpnet [[Folketeateret]] som et privat teater, med musikalen ''[[Mamma Mia!]]'' på plakaten. Salen har nå (2018) 1400 sitteplasser. 

I desember 2009 ble bygningen fredet.<ref>[http://www.dagsavisen.no/kultur/freder-folketeateret Freder Folketeateret - Dagsavisen, 7. desember 2009]{{Død lenke}}</ref>

=== Teaterselskapet Folketeatret ===
Det opprinnelige teaterselskapet Folketeatret var i drift [[1952]]–[[1959]]. Ideen om å etablere et godt teater for arbeiderklassen i Oslo ble utformet i [[1918]] av et privat andelsselskap, og med økonomisk støtte både fra privat og offentlig hold ble Folketeaterselskapet konstituert [[1921]].

Den første planen var å reise en folketeaterbygning på [[Ankertorget]], men dette ble forhindret da Gassverket trengte tomten. Deretter kjøpte Folketeaterselskapet en tomt på [[Hammersborg]], men byggeplanene her måtte vike for Hovedbrannstasjonen. Til slutt endte selskapet med en tomt på Basarhallenes, Basserallene på folkemunne, grunn mellom Storgata og det nåværende Youngstorget.

En arkitektkonkurranse ble utlyst i [[1926]] og vunnet av [[Christian Morgenstierne]] og [[Arne Eide]]. Byggearbeidene ble utført av [[Fredrik Selmer|entreprenørfirmaet F. Selmer]]. I [[1929]] ble Folketeaterforeningen dannet. Hensikten med foreningen var å skape et publikum for det kommende teateret, og foreningens medlemmer fikk abonnementsbilletter til reduserte priser ved de andre teatrene i byen.

Da man skulle gå i gang med byggingen av Folketeatret hadde imidlertid de dårlige tidene begynt å gjøre seg gjeldende, og det kom til politisk strid om prosjektet. For Arbeiderpartiet ble det en prestisjesak å få reist et folketeater, og etter flere års drakamp kom byggearbeidene i gang i [[1932]].

=== Kinodrift ===
Bygningen sto ferdig i [[1935]]. Salen hadde 1 200 sitteplasser, men på grunn av dårlig økonomi ble lokalene benyttet som kino (Verdensteatret) frem til teaterselskapet [[Folketeatret (1952-1959)|Folketeatret]] kunne åpne dørene til sin første premiere i [[1952]].<ref name=":0" /> 

=== Teaterdrift 1952–1959 ===
{{utdypende|Folketeatret (1952–1959)}}
Fra 1952 til 1959 holdt teaterselskapet til i bygningen. I 1959 ble Folketeatret og [[Det nye teater]] slått sammen. Formelt gikk Folketeatret sammen med Det Nye Teater og dannet [[Oslo Nye Teater]], og fortsatte driften i Folketeaterbygningen opp gjennom 1960-årene med en utstrakt barneteatervirksomhet, også etter at [[Den Norske Opera]] var etablert i lokalene fra [[1959]].

=== Operadrift ===
Fra 1959 til 2008 holdt [[Den Norske Opera & Ballett|Den Norske Opera og Ballett]] til i Folketeaterbygningen.  

=== Annen bruk av teaterlokalene i nyere tid ===
* I årene 1988-2007 var det årlige [[Operaballet i Oslo|Operaball]] i Folketeaterbygningen. Det var selskapet Tårnfalkene som leide lokalene til dette formålet, og en stor andel av balldeltagerne var fra byens studentmiljøer.

* Siden 2014 ble sesong 4 og 5 av programmet ''[[I kveld med YLVIS Live]]'' sendt direkte fra Folketeatrets scene.

== Kulturminne ==
Folketeaterbygningen ble fredet av [[Riksantikvaren]] i 2009. Fredningen omfatter selve bygningen med fasader, inkludert Teaterpassasjen med butikker.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* ''[[Oslo byleksikon]]'' [[1987]].

== Litteratur ==
* Kristiansen, Tove: ''[https://web.archive.org/web/20151125132438/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%202%20-%202007%20-%20web.pdf Folketeaterbygningen i Oslo].'' I [[Byminner (Oslo)|Byminner]] nr.2-2007, s.16-29
* Helle, Egil''':''' ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020404014 En høyborg for kultur og politikk : Folketeaterbygningen 60 år]''  Stiftelsen Folketeaterbygningen; Tiden forlag (1994)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Kulturminne|117814|Folketeaterbygningen}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Teatre i Oslo]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Oslo]]
[[Kategori:Kulturminner i bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Christian Morgenstierne]]
[[Kategori:Arne Eide]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1935]]