Redigerer Folkeslag

[[Fil:Eugène Delacroix - La liberté guidant le peuple.jpg|thumb|''[[Frihetsgudinnen]] leder folket'' , av [[Eugène Delacroix]]]]
Et '''folkeslag''', '''folkegruppe''' eller '''et folk''' er en gruppe mennesker som vanligvis deler språk, kultur og som oftest genetisk opphav.<ref name=snl>[http://snl.no/.search?query=etnisk+gruppe&search= 1 «folkeslag», «folkegruppe» og «folk» på Store norske leksikon],  [http://snl.no/.search?e=snl&query=folkegruppe 2], [http://snl.no/.search?query=folkeslag&search= 3]</ref> Et folkeslag ser vanligvis seg selv som forskjellig fra andre grupper, og blir også av andre grupper definert som egen folkegruppe. Begrepet må ikke forveksles med [[etnisitet|etnisk gruppe]], som er definert ut fra en gruppes selvforståelse som egen gruppe. I [[antropologi]] og [[sosiologi]] brukes uttrykket «etnisk» som et rent kulturelt begrep.<ref>«Etnisk gruppe - folkegruppe som betrakter seg som en gruppe i forhold til andre, og som blir betraktet som det av andre» sitert fra Bokmålsordboka  [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=folkegruppe&begge=+&ordbok=begge «folkegruppe»]</ref>. Begrepet «folkeslag» omfatter imidlertid også denne dimensjonen og er derved forskjellig fra [[menneskeraser|rase]], som er et rent biologisk slektskapsbegrep.

==Folkeslag som biologisk slektskap==
[[Fil:Amerikanska folk, Nordisk familjebok.jpg|thumb|right|[[Indianere]] er en folkegruppe som representerer urbefolkningen i Nord- og Sør-Amerika]]
Betegnelsene «folkeslag», «folkegruppe» og «folk» er blant de vanligste betegnelsene brukt om grupper basert på genetisk opphav.<ref name=snl/> Disse betegnelsene er mer verdinøytral enn [[menneskeraser]], og antyder en finere inndeling enn de tradisjonelle rasene. Uttrykket brukes ofte om historiske grupper, slik som [[Sarmatere|samaritaner]], [[germanere]], [[gotere]] og [[Skytia|skytere]]. Det brukes også gjerne om forskjellige [[urfolk]], som i tillegg til å være etniske grupper vanligvis også har distinkte biologiske og genetiske fellestrekk.<ref>[http://snl.no/urbefolkning «urbefolkning»]. Store norske leksikon 24. januar 2013</ref> Noen ganger blir også fossile menneskegrupper, slik som [[Cro-Magnon]] omtalt som folkeslag.<ref name=Fagan>Fagan, B.M. (1996): ''The Oxford Companion to Archaeology'', Oxford University Press, ISBN 978-0-19-507618-9</ref>

Begrepet folkeslag er imidlertid mer komplekst enn [[gruppe (biologi)|biologisk gruppe]] definert ut fra [[fylogenetikk|biologisk slektskap]]. Definisjonen av Cro-Magnon-folket vektlegger for eksempel kulturelle aspekter som hulemalerier og redskapskultur.<ref name=Fagan/> Mange folkeslag har oppstått gjennom sammensmeltning av flere folkegrupper, slik som [[kurdere]] og [[baskere]], som begge først og fremst er definert ut fra et felles språk.<ref name= McDowall>{{cite book|author=David McDowall|title=A Modern History of the Kurds: Third Edition|url=http://books.google.com/books?id=dgDi9qFT41oC&pg=PA9|date=14. mai 2004|publisher=I.B.Tauris|isbn=978-1-85043-416-0|pages=8–9}}</ref><ref>{{cite web |url=http://mbe.oxfordjournals.org/content/21/7/1361/T3.expansion |title=Table 3: Weighted Average Across Loci, and Standard Deviations (SD), of the Estimated Contributions of 4 Parental Populations to European Populations}} from: {{cite journal|last1=Dupanloup|first1=I. |last2=Bertorelle|first2=G|last3=Chikhi|first3=L|last4=Barbujani|first4=G|title=Estimating the Impact of Prehistoric Admixture on the Genome of Europeans|url=https://archive.org/details/sim_molecular-biology-and-evolution_2004-07_21_7/page/1361|journal=Molecular Biology and Evolution|volume=21|issue=7|pages=1361–72|year=2004|pmid=15044595|doi=10.1093/molbev/msh135}}</ref> Folkeslag som genetisk gruppe kan derved være både [[Monofyletisk gruppe|monofyletiske]], [[Parafyletisk gruppe|parafyletiske]] eller [[Polyfyletisk gruppe|polyfyletiske]]. Begrepet folkeslag kan også brukes på flere hierarkiske nivåer, for eksempel kan de forskjellige [[Amerikanske urfolk og stammefolk|indianerstammene]] som [[maya]], [[inka]], [[jivaro]], [[cherokee]] og [[inuitter]] hver for seg omtales som forskjellige folkeslag, samtidig som nord- og søramerikanske indianere kan omtales som to folkeslag eller indianere som sådan kan omtales som et felles folkeslag.

Folkegrupper gir gjerne opphav til dannelse av [[nasjonalstat]]er og kan i slike tilfeller være et viktig element i dannelsen av nasjonal identitet. I mange land er imidlertid flere folkeslag samlet under en nasjonalstat, og både biologisk slekstkap og etnisittet kan gå på tvers av den nasjonale identiteten. Enkelte folkeslag er definert på tvers av landegrenser, slik som [[samer|samene]] på [[Nordkalotten]] og kurdere i fjellområdene i [[Midtøsten]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Marius Johan Jensen og Mina Adampour|tittel=Hev blikket mot Nordkalotten|url=http://www.aftenposten.no/meninger/Hev-blikket-mot-Nordkalotten-7069026.html|utgiver=Aftenposten|dato=2012-12-14|besøksdato=2015-04-08}}</ref><ref name= Shoup>{{cite book|author=John A. Shoup III|title=Ethnic Groups of Africa and the Middle East: An Encyclopedia|url=http://books.google.com/books?id=GN5yv3-U6goC&pg=PA159|date=17. oktober 2011|publisher=ABC-CLIO|isbn=978-1-59884-363-7|page=159}}</ref>

==Folkeslag som politisk og juridisk begrep==
[[Fil:SPQR sign.png|thumb|right|The [[romerriket|romerske]] SPQR henviser til «Senatet og det romerske folk»]]
Konstitusjonen til mange [[republikk]]er har henvisninger til «folk» eller «folket», da gjerne forstått som et [[demonym]]. Både [[den romerske republikk]]en og det senere [[Det romerske keiserriket|keiserriket]] legitimerte seg med ''[[SPQR]]'' - ''Senatus Populusque Romanus'' (senatet og det romerske folk). Mange [[sosialisme|sosialistiske]] republikker bruker begrepet [[folkerepublikk]] som del av navnet på nasjonen og for å beskrive deres [[styresett]]. Henvisninger til «folket» er også vanlige i mange [[populisme|populistiske]] politiske partier som hender å representere «mannen i gata» og beskytte dem mot en politisk og sosial [[elitisme|elite]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Albertazzi, Daniele og McDonnell, Duncan|år=2008|tittel=Twenty-First Century Populism: The Spectre of Western European Democracy|forlag=Palgrave Macmillan|side=3|språk=engelsk|isbn=0-230-01349-X}}</ref>

Kapittel 1 i [[De forente nasjoners pakt|FN-pakten]] viser i til «folkene».<ref>{{Kilde www|tittel=FN-pakten|url=http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/FN-pakten/FN-pakten|utgiver=Forente Nasjoner|besøksdato=2015-04-08|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150418091049/http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/FN-pakten/FN-pakten|arkivdato=2015-04-18}}</ref> Begrepet inngår også i uttrykket [[folkerett]], der det i FN-pakten viser til et nasjonalt ansvar, slik at folk begrepet «folk» her må forstås som [[nasjonalitet]].<ref>{{Kilde www|tittel=Hva er folkerett?|url=http://www.fn.no/Tema/Folkerett/Hva-er-folkerett|utgiver=[[FN-sambandet]]|besøksdato=2015-04-08|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150418091147/http://www.fn.no/Tema/Folkerett/Hva-er-folkerett|arkivdato=2015-04-18}}</ref> Begrepet dukker imidlertid også opp i omtalen av [[urfolk]] i [[ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater]], hvor begrepet folk og nasjonalitet ikke er ensbetydende.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/Samepolitikk/ILOkonvensjon-nr-169-om-urbefolkninger-o.html?id=451312 ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, Regjeringen.no, 1990/2007]</ref> Også i [[Norges Grunnlov]] blir «folket» angitt som en grunnleggende utøver av makt (gjennom [[Stortinget]], § 49) og samene blir omtalt som en egen «folkegruppe» (§ 108).<ref>{{Kilde www|tittel=Kongeriket Norges Grunnlov|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17|utgiver=Lovdata.no|besøksdato=2015-04-09}}</ref>

==Folkeslag og etnisitet==
{{Main|Etnisitet}}
Etnisitet er felles særtrekk ved en gruppe som identifiserer gruppen som et "''folk''".<ref>etnisk gruppe. (05.03.2012) I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/etnisk_gruppe</ref> Fellestrekkene gir seg uttrykk i språk, musikk, verdier, kunst, praksis, litteratur, familieliv, religion, ritualer, mat, navneskikker, offentlig liv og materiell kultur. Selv om etnisitet ofte benyttes ensbetydende med genetisk opphav, omfatter etnisitet i dag som vitenskapelig begrep bare de kulturelle aspektene.<ref>''[[Encyclopædia Britannica]]'' om kultur: ''«The definition of culture has long provoked debate. The earliest and most quoted definition is the one formulated in 1871 by Edward Burnett Tylor: ''«Culture or Civilization, taken in its wide ethnographic sense, is that complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom, and any other capabilities and habits acquired by man as a member of society.»'' Three things of enduring relevance are to be remarked in this definition. First, it treats culture and civilization as interchangeable terms. Second, it emphasizes ethnography. And third, it singles out that which is learned by means of living in society rather than what is inherited biologically.»'' Sitert fra: [http://www.britannica.com/EBchecked/topic/27505/anthropology «anthropology»], Encyclopædia Britannica. 3. februar 2013.</ref>. Karakteristisk for en etnisitet er en spesiell samling kulturelle særtrekk som får uttrykk gjennom særegne felles handlemåter i det sosiale og kulturelle livet i en befolkning. Det dreier seg om ikke bare om en befolkning, en numerisk størrelse, men om et "''folk''", en allsidig og omfattende unik kulturell identitet.<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/27505/anthropology «anthropology»], Encyclopædia Britannica. 3. februar 2013.</ref>

Felles trekk ved etniske grupper er hovedkilden til gruppens egen identitet. Etnisiteten gir overordnet identitet, har betydning for samhandling med andre i sammenhenger som ellers er nøytrale som for eksempel arbeidssituasjonen. Etnisiteten setter sosiale eller konvensjonelle begrensninger for hvilke handlemåter den enkelte velger i samvær med andre. Markeringen av egen kulturell identitet er i mange land økende og etniske grupper motsetter seg assimilasjon som innebærer utslettelse av egen kultur.<ref>[http://snl.no/etnisk_gruppe «etnisk gruppe»]  Store norske leksikon. 5. mars 2012</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
* [[Etnisitet]]
* [[Etnologi]]
* [[Menneskerase]]
* [[Rasisme]]
* [[Sosialantropologi]]
* [[Sosiologi]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkeslag| ]]