Redigerer Folkeforbundet

{{Infoboks organisasjon
| opprinnelse = [[Versaillestraktaten]]
| hovedkontor = [[Genève]]
| medlemmer = 42 ved starten<br>58 på det meste
| undergrupper = [[Den internasjonale arbeidsorganisasjonen]] (ILO)<br>[[Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie]]
}}
[[Fil:Origin of the League of Nations.png|thumb|USAs president [[Woodrow Wilson]] blir regnet som Folkeforbundets opphavsmann]]
[[Fil:Palais des nations.jpg|thumb|[[Palais des Nations]] i Genève var Folkeforbundets hovedkontor]]
[[Fil:Portrett av Fridtjof Nansen, 1922.jpg|thumb|Høykommissær for flyktninger [[Fridtjof Nansen]] ble tildelt [[Nobels fredspris]] for sitt humanitære hjelpearbeid med krigsfanger, flyktninger og sultende i Russland.]] 
'''Folkeforbundet''', også kjent som '''Nasjonenes Forbund''',<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wiel, Truels | utgivelsesår = 1935 | tittel = Verdensfreden: -og kampen for den | utgivelsessted = Bergen | forlag = Lunde | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052204082 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjørke, Harald | utgivelsesår = 1992 | tittel = Fridtjof Nansen - eventyret og freden | isbn = 8290409303 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Folkereisning mot krig | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121708124 | side =53 }}</ref> var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10. januar 1920 av del&nbsp;I av [[Versaillestraktaten]]. Den ble grunnlagt med den hensikt å fremme nedrustning, ordne opp i uenigheter mellom ulike land og forbedre arbeids- og leve&shy;vilkår blant verdens befolkning. Opprettelsen var særlig motivert av blodbadet under [[første verdenskrig]]. Selv om Folkeforbundet mislyktes i å hindre [[andre verdenskrig]], klarte det i varierende grad å håndtere mindre konflikter i 1920-årene – i 1923 fikk det [[Italia]] til å gi opp okkupasjonen av den greske øyen [[Korfu]].<ref>Henning Poulsen: ''Hitlers krig'' (s. 20), Gyldendal, 1990, ISBN 87-00-32462-0</ref> 

Folkeforbundet holdt sitt første møte 10. januar 1920, og ratifiserte samtidig [[Versaillestraktaten]], og endte dermed offisielt [[første verdenskrig]]. Den første [[generalforsamling]]en ble holdt i [[Genève]] 15. november 1920. Forbundet oppløste seg selv formelt 18. april 1946 og overførte sine målsettinger til [[De forente nasjoner]].

[[Den internasjonale arbeidsorganisasjonen]] (ILO) er det eneste organet dannet av Folkeforbundet som fortsatt eksisterer.

== Opprettelsen av Folkeforbundet ==
Den amerikanske presidenten [[Woodrow Wilson]] tok under en tale i Kongressen 8. januar 1918, kjent som [[Wilsons 14 punkter]], til orde for at det etter [[første verdenskrig]] burde opprettes en internasjonal organisasjon for blant annet å sikre suverenitet og terriotoriale grenser til store og små stater. Dette var USAs utgangspunkt i fredsforhandlingene i Versailles og ble en del av [[Versaillestraktaten]]. Wilson fikk senere [[Nobels fredspris]] for sitt fredsinitiativ. Det lyktes imidlertid ikke Wilson å få tilstrekkelig støtte i [[USAs kongress]], og USA ratifiserte aldri Versaillestraktaten og ble dermed heller aldri medlem av Folkeforbundet. På denne tiden var det en sterk [[amerikansk isolasjonisme|isolasjonistisk]] strømning i USA, som foretrakk at USA handlet [[unilateralisme|unilateralt]] i utenrikspolitikken og unngikk å blande seg inn i konflikter på andre kontinenter.<ref>{{Kilde www|forfatter=Doenecke, Justus D.|år=2017|tittel=Isolationism|verk=Oxford Research Encyclopedia of American History|utgiver=Oxford University Press|besøksdato=21. mars 2020|språk=engelsk|doi=10.1093/acrefore/9780199329175.013.49}}</ref> USA var likevel representert i [[Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie|domstolen]] og i diverse kommisjoner i regi av Folkeforbundet.<ref>[[#refHambro|Hambro, side 11]]</ref>

== Medlemmer ==
Ved opprettelsen hadde Folkeforbundet 42 medlemmer. Norge ble medlem i [[1920]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], Marta M. Stachurska-Kounta: [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/1647-norge-i-folkeforbundet.html «Norge i Folkeforbundet»]. Hentet 29. des. 2016 fra .</ref> Til sammen 63 land var medlemmer i kortere eller lengre tid. Største antall medlemsland var 58 mellom 28. september 1934 og 23. februar 1935. [[Nazi-Tyskland]] meldte seg ut 19. oktober 1933, og Folkeforbundet hadde ingen sanksjonsmuligheter å møte dem med. 

Sovjetunionen ble som eneste land ekskludert. Det skjedde 14. desember 1939 etter angrepet på Finland som startet [[vinterkrigen]], og ble foretatt mot ni blanke stemmer fra blant andre de skandinaviske landene. [[C.J. Hambro]] var da Folkeforbundets president - den siste. [[Halvdan Koht|Utenriksminister Kohts]] [[telegram]] om at han måtte avslå vervet som president, rakk ikke frem i tide.<ref>[https://www.fortid.no/tidsskrift/fortid_1504.pdf] [[Arne Bergsgård]]: ''Regjeringens utenrikspolitikk'' (s. 202)</ref>

== Organiseringen av Folkeforbundet ==
Folkeforbundet besto av tre hoveddeler og flere mindre kommisjoner/avdelinger. Generalforsamlingen var hovedforsamlingen, og besto av alle medlemslandene. De fleste vedtak ble tatt i Rådet, hvor det satt først fire, senere fem, permanente medlemmer ([[Storbritannia]], [[Frankrike]], [[Italia]] og [[Japan]], samt (fra 1926) [[Tyskland]]) og fire (senere seks og deretter ni) ikke-permanente medlemmer. Rapportene og den daglige driften av forbundet ble foretatt av Sekretariatet. I tillegg til disse tre hoveddelene, fantes [[Den internasjonale arbeidsorganisasjonen]], [[Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie]] og flere mindre kommisjoner slik som Slaverikommisjonen, Flyktningekommisjonen og Helsekommisjonen.

I april 1920 ble [[Fridtjof Nansen]] Folkeforbundets første [[FNs høykommissær for flyktninger|høykommissær for flyktninger]], og Folkeforbundet innførte [[Nansenpass]] for å hjelpe statsløse flyktninger.<ref>[[#refHambro|Hambro, side 115]]</ref>

== Konflikter Folkeforbundet var involvert i ==
''Listen er ikke komplett''
===Åland-krisen===
[[Åland]] med 6&nbsp;500 øyer midt mellom [[Sverige]] og [[Finland]] har overveiende [[svensk]]talende befolkning. I [[freden i Fredrikshamn]] i 1809 ble Åland sammen med resten av Finland avstått fra [[Sverige]] til [[Russland]]. Da Finland erklærte seg selvstendig fra Russland i 1917, gikk Åland inn for å bli innlemmet i Sverige,{{Sfn|Scott|1973|p=60}} men i [[1920]] foreslo Finland at Åland i stedet skulle få en autonom status innenfor Finland. Det ville ikke ålendingene godta. I 1920 hadde konflkten eskalert slik at det var fare for krig, og saken ble tatt opp i Folkeforbundet, der det ble satt ned en nøytral komité.{{Sfn|Scott|1973|p=60}} I juni 1921 konkluderte Folkeforbundet med at Åland fortsatt skulle tilhøre Finland og være nøytral og demilitarisert sone. Finland måtte også garantere befolkningens rett til det svenske språket og deres kultur og tradisjoner. Med Sveriges motstrebende tilslutning ble dette den første internasjonale avtale der Folkeforbundet var direkte involvert.{{Sfn|Northedge|1986|pp=77–78}}

===Øvre Schlesien===
[[Fil:Polish Silesia insurgents.PNG|thumb|Polske opprørere i Øvre Schlesien]]
Den [[andre polske republikk]] gjorde krav på [[Øvre Schlesien]] som hadde vært en del av [[Preussen]] før krigen. Versaillestraktaten anbefalte at grensedragningen mellom Tyskland og Polen skulle avgjøres etter en folkeavstemning. Det ble [[Oppstanden i Øvre Schlesien 1919–1921|opptøyer]] i området både før og etter folkeavstemningen som ble avholdt 20. mars 1921. 59,6 % (500&nbsp;000) stemte for å tilhøre Tyskland ([[Weimarrepublikken]]), men Polen bestred enkelte av omstendighetene rundt folkeavstemningen.{{Sfn|Osmanczyk|Mango|2002|p=2568}} Stormaktene kunne heller ikke bli enige om å godkjenne folkeavstemningen.<ref name="Cienc">Anna M. Cienciala, [http://web.ku.edu/~eceurope/hist557/lect11.htm THE REBIRTH OF POLAND] {{Wayback|url=http://web.ku.edu/~eceurope/hist557/lect11.htm |date=20120205175847 }}</ref> 

12. august 1921 ble Folkeforbundet bedt om å avgjøre disputten, og det ble satt ned en undersøkelsesgruppe med representanter fra Belgia, Brasil, Kina og Spania.{{Sfn|Northedge|1986|p=88}} Undersøkelsesgruppen anbefalte at Øvre Schlesien ble delt mellom Polen og Tyskland i henhold til resultatet fra folkeavstemningen og at de to sidene skulle bli enige seg imellom om tollbestemmelser etc.{{Sfn|Scott|1973|pp=83}} Etter en konferanse i Genève i november 1921 ble det avgjort at størstedelen av området skulle tilhøre Tyskland, mens den polske delen ville inneholde de fleste mineralressursene og det meste av industrien. Avtalen ble ratifisert av begge land, selv om tyskerne i området var misfornøyde. Avtalen sikret fred i området inntil andre verdenskrig.{{Sfn|Northedge|1986|p=88}}

===Albania===
Fredskonferansen i Paris overlot til Folkeforbundet å fastsette [[Albania]]s grenser. Dette førte til en ustabil situasjon i denne regionen, greske styrker sto i det sørlige Albania og jugoslaviske i det nordlige Albania. Først i november 1921 fastsatte Folkeforbundet grensene til slik de var i 1913, bare med tre mindre endringer i Jugoslavias favør. Jugoslavia protesterte, men trakk seg tilbake til disse grensene.{{Sfn|Northedge|1986|pp=103–105}}

Det oppsto en ny internasjonal konflikt 24. august 1923 da den italienske generalen Enrico Tellini og fire andre ble drept under en grenseoppgang mellom Hellas og Albania. Italias leder [[Benito Mussolini]] ble rasende og forlangte at en kommisjon undersøkte hendelsen innen fem dager og at Hellas betalte femti millioner [[Italienske lire|lire]] i skadebot. Hellas svarte at dette bare ble aktuelt dersom det ble bevist at dette var en kriminell handling fra gresk side.{{Sfn|Scott|1973|p=86}} Mussolini svarte med å sende krigsskip til den greske øya [[Korfu]] og okkupere øya 31. august 1923. Dette var et brudd på Folkeforbundets pakt, og Hellas ba Folkeforbundet om å behandle saken. [[Ententemaktene]] ønsket, på anmodning fra Mussolini, at [[Ambassadørrådet]] skulle være ansvarlig for å behandle saken, dette fordi det var Ambassadørrådet som hadde utpekt Tellini til oppdraget han var på da han ble skutt.  Ambassadørrådet sluttet seg i store trekk til Folkeforbundets innstilling, bl.a. ble Hellas pålagt å betale femti millioner lire i erstatning – dette til tross for at de skyldige for drapene aldri ble funnet.{{Sfn|Scott|1973|p=87}} Italia trakk deretter styrkene tilbake fra Korfu.{{Sfn|Northedge|1986|p=110}}

===Memelland===
[[Fil:Memelland 1923-1939.png|thumb|[[Memelland]], [[fristaden Danzig]] og det nordlige [[Øst-Preussen]] i perioden 1923–1939]]
[[Memelland]] med havnebyen Memel (nå [[Klaipėda]]) som var befolket med en stor tysk befolkningsandel, var i henhold til artikkel 99 i Versaillestraktaten under [[Ententemaktene]]s kontroll. Frankrike og Polen ønsket å la byen være internasjonal, mens [[Litauen]] ønsket Memelland underlagt dem. I januar 1923 [[Klaipėdaopprøret|invaderte Litauen området]]. Disputten ble etter hvert overlatt til Folkeforbundet som nedsatte en undersøkelsesgruppe som foreslo at Memelland ble gitt en autonom status innenfor Litauen. Dette ble godkjent av Folkeforbundets råd 14. mars 1924 og av de allierte og Litauen.{{Sfn|Northedge|1986|p=107}} Kontrollen over dette området var viktig for Litauen, da det sikret adgang og havn til [[Østersjøen]].

===Hatay===
[[Hatay (provins)|Hatay]] som hadde vært en del av [[Det osmanske rike]] kom under fransk kontroll etter første verdenskrig. Under overoppsyn av Folkeforbundet ble Alexandretta (nåværende [[İskenderun]]) i [[Det franske mandatet for Syria og Libanon|det franske mandatområdet Syria og Libanon]] i 1937 en autonom region, republikken Hatay, med bånd til både [[Tyrkia]] og [[Frankrike]]. I 1939 ble Hatay en del av Tyrkia.<ref>{{Cite book|pages=[https://archive.org/details/islamsecularismn00caga/page/117 117]–121|author=Çaǧaptay, Soner|title=Islam, secularism, and nationalism in modern Turkey|url=https://archive.org/details/islamsecularismn00caga|publisher=Taylor & Francis|year=2006|isbn=978-0-415-38458-2}}</ref>

===Mosul===
Provinsen [[Mosul]] hadde vært en del av [[Det osmanske rike]] før første verdenskrig. [[Det britiske imperiet]] som hadde fått herredømme over Irak i 1920, hevdet at Mosul tilhørte Irak, mens Tyrkia også gjorde krav på provinsen. Folkeforbundet sendte en undersøkelsesgruppe til området i 1924. Den fant ut at befolkningen i området verken ønsket å tilhøre Irak eller Tyrkia, men dersom de måtte velge, foretrakk de Irak.{{Sfn|Scott|1973|p=133}} Folkeforbundets råd bestemte i 1925 at Mosul ble en del av Irak under forutsetning av at [[Mesopotamiamandatet|det britiske mandatet]] varte i ytterligere 25 år for å sikre rettighetene til den [[Kurdere|kurdiske befolkningen]]. Selv om Tyrkia hadde akseptert Folkeforbundets megling før inngåelse av [[Lausannetraktaten]], protesterte Tyrkia på denne avgjørelsen og saken kom opp for [[Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie]] som støttet avgjørelsen i rådet. Storbritannia, Tyrkia og Irak inngikk også en separat fredsavtale 5. juni 1926.{{Sfn|Northedge|1986|pp=107–108}}{{Sfn|Scott|1973|pp=131–135}}

===Saargebiet===
[[Saargebiet]] som før krigen delvis hadde vært en del av [[Preussen]], og delvis var området Pfalz (En del av det som i dag er [[Rheinland-Pfalz]]), ble i Versaillestraktaten satt under Folkeforbundets overoppsyn. I den pålagte folkeavstemningen, som ble avholdt i 1935, stemte 90,3 % for at området skulle tilhøre Tyskland og ikke Frankrike.{{Sfn|Northedge|1986|pp=72–73}}

===Mukdenhendelsen===
[[Mukdenhendelsen]] fant sted den 18. september 1931 nær byen Mukden (i dag [[Shenyang]]) i det kinesiske [[Mandsjuria]]. Den ble begynnelsen på Mandsjuriakrisen og foranledningen til Japans invasjon av Mandsjuria. Japanerne opprettet marionettstaten [[Mandsjukuo]] mot internasjonale protester fra USA og Folkeforbundet. Marionettstaten ble anerkjent bare av Italia og Nazi-Tyskland. I 1933 fordømte Folkeforbundet Japans invasjon – mot Japans stemme. I stedet for å trekke troppene tilbake, trakk Japan seg fra Folkeforbundet.{{Sfn|Northedge|1986|pp=156–161}}

===Chacokrigen===
Folkeforbundet klarte ikke å forhindre [[Chacokrigen]] i 1932 mellom [[Bolivia]] og [[Paraguay]] om [[Gran Chaco]]-region. Regionen var spredt befolket, men gjennom elva [[Paraguay (elv)|Paraguay]], kunne det landet som hadde kontroll over dette området få tilgang til [[Atlanterhavet]].{{Sfn|Scott|1973|pp=242–243}} 

===Den andre italiensk-abessinske krig===
Italia angrep Etiopia i [[den andre italiensk-abessinske krig]]  fra 3. oktober 1935 og 7. mai 1936. Krigen avslørte hvor liten makt Folkeforbundet hadde, både til å stoppe Italia (som var medlem) og til å beskytte Etiopia.

===Den spanske borgerkrig===
Et statskupp 17. juli 1936 innledet [[den spanske borgerkrig]]. I september 1936 ba den spanske utenriksminister om Folkeforbundets støtte. I februar 1937 forbød Folkeforbundet [[de internasjonale brigadene]] som var utenlandske frivillige, men dette var i praksis bare et symbolsk vedtak.{{Sfn|Northedge|1986|pp=264–265, 269–270}}

===Andre kinesisk-japanske krig===
Etter mange mindre konflikter, gikk Japan 7. juli 1937 til en full invasjon av Kina, den [[andre kinesisk-japanske krig]]. 12. september 1937 ba Kina om Folkeforbundets støtte, og 6. oktober 1937 ble invasjonen fordømt av Folkeforbundet – uten at det fikk praktiske konsekvenser.<ref>{{Cite web|url=http://www.mtholyoke.edu/acad/intrel/WorldWar2/china.htm|title=Japanese Attack on China 1937|accessdate=11. juni 2013|publisher=Mount Holyoke University|archive-date=2011-08-31|archive-url=https://web.archive.org/web/20110831141400/http://www.mtholyoke.edu/acad/intrel/WorldWar2/china.htm|url-status=yes}}</ref>

== Generalsekretærer i Folkeforbundet ==
* [[Eric Drummond]] (Storbritannia) 1920–1933
* [[Joseph Avenol]] (Frankrike) 1933–1940
* [[Seán Lester]] (Irland) 1940–1946

== Se også ==
* [[Palais des Nations]], Folkeforbundets hovedkvarter

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Folkeforbundets sekretariat
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1931
  | artikkel=
  | tittel= Folkeforbundet : Mål og organisasjon
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009082700023 
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= refHambro
  | forfatter= [[C.J. Hambro]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1931
  | artikkel=
  | tittel= Folkeforbundet og dets arbeide
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121200023 
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Rolf Edberg
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1961
  | artikkel=
  | tittel= Fridtjof Nansen : Europeeren : En studie i vilje og godvilje
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052204077 
 }}
* {{Cite book|last=Scott |first=George |year=1973 |title=The Rise and Fall of the League of Nations |url=https://archive.org/details/risefallofleague0000scot |publisher=Hutchinson & Co LTD |isbn= 0-09-117040-0 |ref=harv}}
* {{Cite book|last=Northedge |first=F.S |year=1986 |title=The League of Nations: Its Life and Times, 1920–1946 |url=https://archive.org/details/leagueofnationsi0000nort |publisher=Holmes & Meier|isbn= 0-7185-1316-9 |ref=harv}}
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= [[Øyvind Østerud]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1996
  | artikkel=
  | tittel= Statsvitenskap : innføring i politisk analyse
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Universitetsforlaget
  | side=
  | isbn=8200225372 
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081703007 
 }}
* {{Cite book|last1=Osmanczyk |first1=Edmund Jan |last2=Mango |first2=Anthony |year=2002 |title=Encyclopedia of the United Nations and International Agreements |publisher=Taylor & Francis |isbn=0-415-93924-0 |ref=harv}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Wikisource|Category:League of Nations|Folkeforbundet}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkeforbundet| ]]
[[Kategori:Mellomkrigstiden]]