Redigerer Folkeavstemningen om Slesvig

[[Fil:Denmark 1921.jpg|thumb|Amerikansk kart over [[Danmark]] fra [[1921]]. De fleste byer i [[Sønderjylland]] er fremdeles angitt med [[Tyskland|tyske]] navn. Området på begge sider av grensen kalles ''Schleswig''; de fire nye sønderjyske [[Amt (Danmark)|amtene]] er ikke kommet med.]]

'''Folkeavstemningen om Slesvig''' handlet om [[Sønderjylland]]s (Nordslesvigs) overgang fra [[Tyskland|tysk]] til [[Danmark|dansk]] herredømme i [[1920]], og ble avholdt som et resultat av [[Versaillesfreden]] året før.

== Bakgrunn ==
[[Fil:Karte Deutsch-Dänischer Krieg Gebietsveränderungen.svg|mini|Situasjonen etter [[Andre slesvigske krig]]]]
[[Fil:ZoneindelingenSlesvig1920.png|mini|Zoneindelingen i Slesvig 1920]]
På første halvdel av [[1800-tallet]] hadde det oppstått en strid om hvorvidt Slesvig var tysk eller dansk. Språklig sett var området blandet mellom [[tysk]], [[dansk]] og [[frisisk]]. Statsrettslig sett påpekte man fra dansk side at [[hertugdømmet Slesvig]] var et gammelt dansk [[len]], mens man fra tysk side var imot alle forsøk på å knytte Slesvig tettere til kongeriket Danmark. En deling av Slesvig hadde allerede dengang blitt foreslått, men ble avvist både av den danske og tyske bevegelsen i Slesvig.<ref name=grenseforening2 />

Etter [[Andre slesvigske krig|krigen i 1864]] måtte det danske monarkiet avstå [[hertugdømme]]ne Slesvig, [[Holsten]] og [[Lauenburg]] til [[Preussen]] og [[Østerrike-Ungarn|Østerrike]]. Slesvig ble administrert av Preussen, Holsten av Østerrike. I [[1866]] brøt det ut krig mellom de to tyske stormaktene. Preussen vant krigen, og Østerrike måtte avstå fra sin del av bytte fra [[1864]] ved [[Prahafreden]] som ble den prøyssiske [[provinsen Schleswig-Holstein]]. [[Napoleon III av Frankrike]] fikk imidlertid innsatt en bestemmelse om at innbyggerne i Nordslesvig ved anledning kunne få lov til å stemme over hvorvidt de ville høre til Danmark eller Preussen. Denne paragraf 5 ble etter avtale med Østerrike opphevet av Preussen i [[1879]]. Deretter var det umiddelbart ikke noe håp om en endring av det statlige tilhørsforholdet.

I oktober [[1918]] var [[Det tyske keiserriket|Tysklands]] militære nederlag under [[første verdenskrig]] en realitet. Samme år hadde [[USAs president]] [[Woodrow Wilson]] fremlagt en 14-punkts fredsplan for [[Europa]]. Herunder inngikk blant annet prinsippet om folkenes selvråderett, det vil si at nasjonale mindretall skulle ha rett til å avgjøre hvilken stat de ville tilhøre. Den siste tyske regjeringen før den [[Novemberrevolusjonen|tyske revolusjonen i november 1918]] forsøkte å ordne grenseproblemet ved å tilby en avståelse av [[Haderslev Amt]]. Den danske [[Ministeriet Zahle II|regjeringen]] avslo med den begrunnelse at man ville avvente en fredsavtale. Regjeringen hadde fra den dansksinnede riksdagsmannen i [[den tyske riksdagen]] i [[Berlin]], [[H. P. Hanssen]], fått informasjon om at en ny tysk regjering kanskje ville være villig til å gå med på en større avståelse.

== Folkeavstemningen ==
[[Versaillesfreden]] i [[1919]] bestemte at det skulle avholdes en [[folkeavstemning]] i Slesvig i to omganger, en i Nordslesvig og en i [[Mellomslesvig]]. De tyske myndighetene skulle rømme området til syd for linjen Slesvig-Husum, noe som imidlertid kun skjedde delvis i den sydlige delen. En internasjonal kommisjon bestående av medlemmer fra [[Frankrike]], [[England]], [[Norge]] og [[Sverige]] overtok administrasjonen, og franske tropper besatte området. Den internasjonale kommisjonen planla og gjennomførte avstemningen i to sonene.

[[Fil:Abstimmung-schleswig-1920.png|thumb|Folkeavstemningen i Slesvig [[1920]]]]

På grunn av den [[sosialdemokratisk]]-radikale danske regjerings solidaritet med den sosialdemokratiske regjeringen i Tyskland ble det tilføyet adskillige [[klausul]]er, som tillot den tyske siden å manipulere stemmetallene i sin favør. Dels fikk folk som hadde utvandret, og altså ikke lenger var bosatt i avstemningssonene, lov til å delta. Dels fikk også bosettere &mdash; de tyskerne (embetsmenn og soldater) som var bosatt i Slesvig for å fjerne landets danske karakter, også lov til å stemme. Den første klausulen kunne teknisk sett sies å være til fordel for danskene også, ettersom mange danske hadde blitt drevet ut i forbindelsen med forfølgelsen av det danske mindretallet. Men ettersom hovedparten av disse, spesielt de fra andre sone, nå bodde i [[USA|Amerika]], mens utvandrede tyskere hovedsakelig vår å finne i [[Hamburg]] og andre tyske storbyer, var den reelt til tysk fordel.

Avstemningen i Nordslesvig, i den første sone, ble avholdt den [[10. februar]] [[1920]], og det ble avgitt {{formatnum: 100760 }} stemmer, hvorav der var 74,86 % danske stemmer mot 25,14 % tyske. Av disse stemmene var imidlertid {{formatnum: 25000 }} avgitt av folk som ikke bodde i sonen, men {{formatnum: 5300 }} var avgitt av bosettere som hadde kommet til sonen etter [[1900]]. Sett bort i fra disse, slik at det kun var innfødte og bosettere fra før 1900 som var tellende, var det 81,46 % for Danmark og 18,54 % for Tyskland.

Man stemte ''en blokk'', det vil si flertallet i et udelt Nordslesvig skulle være avgjørende for statstilhørighet.

I andre sone i Mellemslesvig, hvor [[Flensborg]] lå, foregikk avstemningen den [[14. mars]] [[1920]]. Der ble det avgitt {{formatnum: 63524 }} stemmer, hvorav 19,84 % var for Danmark og 80,16 % var for Tyskland. Blant den innfødte befolkningen (fratrukket rundt {{formatnum: 25000 }} bosettere og utvandrere) var den danske delen noe større, 27,42 %. Spesielt rundt Flensborg gjorde tilstrømningen av stemmeberettigede fra Tyskland at den danske prosentandelen ble kunstig svekket.

I andre sone ble avstemningen holdt kommunevis, slik at eventuelle tilgrensende kommuner med dansk flertall kunne komme til Danmark. Mens en rekke landsbyer i andre sone hadde dansk flertall, tre på øya [[Föhr]], til tross for de pro-tyske klausulene, kunne imidlertid ingen kommune i sin helhet vise til dansk flertall.

En tredje sone som gikk ned til [[Slien]] og [[Dannevirke]] kom overraskende med i det første utspillet til fredstraktaten. Bakgrunnen var henvendelser fra nasjonale danske kretser. Etter anmodning fra den sosialdemokratisk-radikalt dominerende danske [[Riksdagen (Danmark)|riksdagen]] ble den tredje sonen sløyfet fra den endelige traktaten.<ref name=runeberg /><ref name=grenseforening3 />

== Flensborg-bevegelsen og påskekrisen ==
I Danmark var det stor glede over foreningen med Nordslesvig. Men i dansksinnede kretser var det utilfredshet med at Flensborg ikke kom med til Danmark &mdash; blant annet fordi det tyske resultatet var oppnådd ved at {{formatnum: 24612 }} av de {{formatnum: 64524}} stemmene i andre sone var blitt avgitt av tyske bosettere og folk som ikke lenger bodde i området. Man argumenterte med at tilvandring hadde endret flertallet i byen som ennå hadde dansk flertall ved riksdagsvalget i [[1876]], og at byen sammen med resten av Slesvig ikke hadde fått den avstemningen Prahafredens paragraf fem hadde lovet. I tillegg var en del av de danske beboerne utvandret til USA, som en følge av besettelsen. Flensborg-bevegelsens protester og generell sosial urolighet førte til at kongen avskjediget regjeringen, hvilket utløste [[Påskekrisen|Påskekrisen i 1920]].

[[Fil:Genforeningssten Koldingvej.JPG|thumb|Minnestein reist umiddelbart syd for den gamle grensen, hvor de «hjemvendte» sønderjyder hilste kongen, da han kom ridende på sin hvite hest]]

== Overdragelse av landsdelen ==
I mai [[1920]] overtok det danske militæret kontrollen over Nordslesvig. I juni kom det dansk forvaltning, og [[Dansk krone|kronen]] avløste den [[Tysk mark|tyske marken]]. Den [[15. juni]], på [[Valdemarsdag]], ble området offisielt forent med Danmark, som ''de sønderjyske landsdeler''.

Den [[10. juli]] red [[Christian X av Danmark]] over den gamle grensen på landeveien ved [[Taps Sogn|Taps]], mellom [[Kolding]] og [[Christiansfeld]], på sin «hvite» hest, hvor han også tok en liten pike opp på hesten.

En stor gjenforeningsfest fant sted dagen etter på [[Dybbøl Banke]].<ref name=grenseforening /> Den [[12. juli]] møtte Christian 10. til et møte i Kruså med de danske sydslesvigere, som ikke ble gjenforent.

Gjenforeningsdagen [[15. juni]], og avstemningsdagen [[10. februar]], feires fremdeles av dansksinnede i Sønderjylland.

== Propagandaplakater ==
=== Pro-danske plakater ===
<gallery>
Fil:Afstemningsplakat 1920, tegnet af Rasmus Christiansen.jpg|Plakat tegnet av [[Rasmus Christiansen]]
Fil:Afstemningsplakat 1920, tegnet af Rasmus Christiansen 02.jpg|Plakat tegnet av Rasmus Christiansen
Fil:Afstemningsplakat 1920, tegnet af Joakim Skovgaard, tekst af Henrik Pontoppidan.jpg|Plakat tegnet av [[Joakim Skovgaard]] med tekst av [[Henrik Pontoppidan]]
Fil:Afstemningsplakat2.png|Plakat med ukjent opphavsmann
Fil:Afstemningsplakat 1920, tegnet af Harald Slott-Møller 02.jpg|Plakat tegnet av [[Harald Slott-Møller]]; plakaten har tysk tekst som gir leseren fem grunner til å stemme for at Schleswig - og dermed Flensburg - skulle bli dansk.
Fil:14. März.jpg|Plakat tegnet av Harald Slott-Møller med teksten ''14. März'' - 14. mars 1920 var valgdagen i sone 2.
Fil:Afstemningsplakat 1920, tegnet af Harald Slott-Møller 03.jpg|Plakat tegnet av Harald Slott-Møller
Fil:Afstemningsplakat 1920, tegnet af Harald Slott-Møller.jpg|Plakat tegnet av Harald Slott-Møller med den tyske teksten "Keiner kann sehen wie Du stimmst" (norsk oversettelse: "Ingen kan se hvordan du stemmer"). Denne plakaten inneholder hverken danske eller tyske symboler eller markører, men ettersom Slott-Møller utformet flere andre plakatmotiver som støttet den danske siden, forstår man at dette var en oppfordring til danskvennlige velgere om ikke å stemme mot sin overbevisning av frykt for represalier fra tysk side.

</gallery>

=== Pro-tyske plakater ===
<gallery>
Fil:Afstemningsplakat3.PNG|Plakat tegnet av [[Alexander Eckener]]
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name=grenseforening2>{{Kilde www|url=http://graenseforening.dk/artikel.php?id=21305|tittel=«Genforeningshåb» eller international dimension?|utgiver=[[Grænseforeningen]]|besøksdato=2009-11-25|språk=dansk}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name=runeberg>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/salmonsen/2/26/0275.html|tittel=''Danmark''|utgiver=''«Salmonsens konversationsleksikon»''|språk=dansk|besøksdato=2009-11-25}}</ref>
<ref name=grenseforening3>{{Kilde www|url=http://www.graenseforeningen.dk/artikel/3618|tittel=Afstemningszoner|utgiver=Grænseforeningen|besøksdato=2009-11-25|språk=dansk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927203513/http://graenseforeningen.dk/artikel/3618|arkivdato=2007-09-27}}</ref>
<ref name=grenseforening>{{Kilde www|url=http://www.graenseforeningen.dk/artikel/3719|tittel=Genforeningsdag|utgiver=Grænseforeningen|besøksdato=2009-11-25|språk=dansk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110524151446/http://www.graenseforeningen.dk/artikel/3719|arkivdato=2011-05-24}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.graenseforeningen.dk/gallery/afstemningsplakater Grenseforeningens galleri]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} over danske og tyske avstemningsplakater

{{Portal|Tyskland}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkeavstemninger i Danmark]]
[[Kategori:Folkeavstemninger i Tyskland]]
[[Kategori:Folkeavstemninger i 1920]]
[[Kategori:1920 i Danmark]]
[[Kategori:1920 i Tyskland]]