Redigerer Fly

[[Fil:Firstflight 2 cropped.jpg|thumb|[[1903]]: Verdens første flytur.]]
:''For elva i Papua Ny-Guinea, se [[Fly (elv)]].''
:''For fly, insekter i familien Noctuoidea, se [[Noctuoidea]].''
:''For animasjonsfilmen fra 2013, se [[Fly (film)]]

Et '''fly''' (også kalt en '''flygemaskin''', i flyets barndom et '''aeroplan''') er et [[luftfartøy]] med faste [[vinge]]r, som til forskjell fra for eksempel et [[helikopter]] i utgangspunktet ikke kan «stå stille» i luften. Alle fly har en viss minimumsfart som kalles steilehastighet. Ved lavere fart vil ikke flyet være i stand til å fly. Vingene utnytter «fartsvinden» til å skape løftekraften som skal til for å holde maskinen i luften, basert på prinsippet beskrevet i [[Kraft#Treghetskrefter.2C_Newtons_lover|Newtons 3. lov]]. Flyets [[motor]]er virker på luften med en kraft, og samtidig virker luften tilbake på flyet med samme kraft, og skaper oppdrift. 

==Historie==

Den [[17. desember]] [[1903]] gjennomførte de [[USA|amerikanske]] [[brødrene Wright]] ([[Wilbur Wright|Wilbur]] og [[Orville Wright]]) historiens første bemannede flygning med en motorisert flygemaskin.<ref name="WDL">{{cite web |url = http://www.wdl.org/en/item/11372/ |title = Telegram from Orville Wright in Kitty Hawk, North Carolina, to His Father Announcing Four Successful Flights, 1903 December 17 |website = [[World Digital Library]] |date = 1903-12-17 |accessdate = 2013-07-21 }}</ref> Tidligere hadde pionerer som blant andre [[Otto Lilienthal]] eksperimentert med glidefly, og det var ved systematiske studier av flypionerenes resultater, at Wright-brødrenes ''fly'' ble en suksess.

Den første flygingen i [[Europa]] ble gjennomført av [[Alberto Santos-Dumont]] den [[23. oktober]] [[1906]] da han fløy 60 meter med maskinen [[14 Bis]]. Dette var også verdens første offentlige demonstrasjon av en flygning.

De første tjue årene hadde flyene alltid to eller flere sett med vinger ([[biplan]] og [[triplan]]).Men under [[1. verdenskrig]] gjennomgikk teknologien en rivende utvikling med tanke på [[aerodynamikk]] og lette, men ytelsesdyktige motorer.

Under [[2. verdenskrig]] ble flyvingens utvikling ytterligere presset frem. Da krigen startet hadde alle nasjoner fortsatt biplan i sine arsenaler, da krigen sluttet var jettjagere begynt å komme. Utviklingen av store bombefly lærte flyfabrikkene å «bygge stort». Med den nye kunnskapen og [[jetmotor]]en hadde fabrikkene redskapene til å skape de store passasjerjetflyene som ble grunnlaget for [[1960-årene|60-tallets]] eksplosive vekst i den sivile luftfarten.

Det største passasjerflyet er [[Airbus A380|Airbus A380.]]<ref>{{Kilde www|url=https://insideflyer.no/airbus-a380-verdens-storste-passasjerfly-fyller-10-ar/|tittel=Inside Flyer; Airbus A380 – verdens største passasjerfly fyller 10 år!|besøksdato=7. april 2018|forfattere=Henrik Olsen|dato=26. oktober 2017|forlag=InsideFlyer|sitat=Verdens største passasjerfly}}</ref> Verdens største fly er [[Antonov An-225]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/8588970/|tittel=tv2.no; Skal bygge nytt eksemplar av verdens største fly|besøksdato=7. april 2018|forfattere=Lars Barth-Heyerdahl|dato=14. oktober 2016|forlag=TV 2|sitat=Antonov AN-225, verdens suverent største fly}}</ref>

== Sikkerhet ==
: ''Se også [[Sikkerhetsteater]]''
: ''Se også: [[Lasere og flysikkerhet]]''

[[Fil:Ryanair.b737-200.ei-cnv.bristol.arp.jpg|thumb|Et [[Boeing 737]], verdens mest solgte passasjerfly.]]

Statistikk viser at risikoen for en flyulykke er svært liten. Faktisk er man mer utsatt for en ulykke i bilen på vei til eller fra en [[flyplass]]; i [[2005]] døde det tilsammen 1&nbsp;059 mennesker av totalt over 2&nbsp;milliarder reisende fordelt på 35 flyulykker (med fly som tar minst 14 passasjerer) iflg. [[den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart]] (ICAO). 12 av ulykkene skjedde under avgang eller landing. I tillegg til de omkomne flypassasjerene, omkom 44&nbsp;mennesker på bakken ifm. ulykkene. Tallet er høyere enn i [[2004]], da bare 426 mennesker omkom i flyulykker&nbsp;.<ref>[http://www.aftenposten.no/forbruker/reise/article1189295.ece forbruker.no: «Fortsatt svært trygt å fly»]</ref> Over en lengre periode viser det seg at av 568 flykrasj mellom [[1983]] og [[2000]] i [[USA]], med tilsammen 53&nbsp;487 mennesker ombord, overlevde 51&nbsp;207, dvs. over 95%&nbsp;.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/magazine/5402342.stm BBC: «How to survive a plane crash»]</ref>

Manges frykt for å fly har utgangspunkt i at når det først skjer en ulykke med et fly, så er det stor sannsynlighet at ulykken fører til at man omkommer. I tillegg får flyulykker nesten utelukkende stor [[medier|mediadekning]], ift. for eksempel bilulykker, slik at risikoen virker enda større.

Flesteparten av flyulykkene skyldes menneskelig feil, dvs. en feil begått av [[Flyger|piloten(e)]] eller mannskap i [[lufttrafikktjeneste]]n. Nest etter menneskelig feil kommer teknisk feil, som i mange tilfeller også kan skyldes en menneskelig feil, for eksempel ved dårlig [[design]] eller [[vedlikehold]] av flyet. [[Vær (meteorologi)|Værforhold]] er den tredje største årsaken; ising på vingene, kraftige opp- eller nedgående [[luftstrøm|luftstrømmer]] og dårlig sikt er de største værrelaterte årsakene.

I løpet av de siste årene har det i tillegg vært hendelser hvor flypassasjerer har prøvd å åpne døren mens flyet har vært i luften. Dette er [[fysikk|fysisk]] umulig; nødutgangene og de vanlige utgangene kan kun åpnes i en nødsituasjon. [[Overtrykk|Overtrykket]] i kabinen gjør at dørene presses inn mot flyskroget, slik at den på en måte blir stengt «som en propp».<ref>{{Kilde www |url=http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/article609592.ece |tittel=Adresseavisen: «- Umulig å åpne flydør i lufta» |besøksdato=2006-01-23 |arkiv-dato=2006-08-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060818151714/http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/article609592.ece |url-status=yes }}</ref>

== Flysertifikat ==
: ''Se også [[Flyger]]''

Det skilles mellom tre hovedtyper [[sertifikat]] for fly: Mikrofly, seilfly og motorfly.

For å ta sertifikat for mikrofly må man være minst seksten år og sytten for å fly solo.
Sertifikatet krever at man har minst 75 prosent riktig på et antall teori[[eksamen]]er, og har gjennomgått minst 25 flytimer. Man må også dokumentere god [[helse]].

== Flytyper ==
[[Fil:Antonov An-225 Beltyukov-1.jpg|miniatyr|[[Antonov An-225 Mriya]]]]
Sivile flytyper har navn som ofte betår av fabrikantens navn, typebetegnelse og gjerne en versjonsbetegnelse. Det startet med [[Brødrene Wright|Wright Flyer I]], andre eksempler er [[Boeing 737]]-800 og [[Cessna 172]]S. I daglig bruk benyttes ofte bare nummeret, for eksempel 737 eller 172.

Militære flytyper har etter amerikansk skikk, som benyttes i Norge, et fabrikantnavn, en eller flere bokstaver som betegner bruk etterfulgt av et [[løpenummer]], en bokstav som betegner versjon og et kallenavn. Eksmpler er [[Lockheed Martin F-35 Lightning II|Lockheed Martin F-35A Lightning II]] og [[Lockheed Martin C-130 Hercules|Lockheed Martin C-130G Hercules]]. I daglig bruk benyttes kortversjoner som for eksempel F-35 eller Hercules.

Flytyper grupperes ofte i kategorier etter hovedegenskaper, bruk eller alder, som for eksempel:
*[[Amfibiefly]]
*[[Sykkelfly]]
*[[Jetfly]]
*[[Militærfly]]
*[[Mikrofly]]
*[[Passasjerfly]]
*[[Propellfly]]
*[[Sportsfly]]
*[[Rakettfly]]
*[[Seilfly]]
*[[Sjøfly]]
*[[Veteranfly]]
*[[Ambulansefly]]
*[[Modellfly]]

== Verdens største fly ==
[[Antonov An-225 Mriya]], et [[transportfly]] utviklet og bygget av [[Antonov]], var verdens største fly og var en forsterket versjon av transportflyet [[Antonov An-124]]. Mriya (Мрия) betyr «drøm» på [[ukrainsk]]. Flyet hadde en lengde på 84 meter, høyde på 18,1 meter og vingespenn på 88,4 meter. Det veide 285 tonn når det var tomt, og kunne ta av med en maksvekt på 640 tonn. Flyet var dermed også verdens tyngste fly. Flyet ble ødelagt under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Russlands invasjon av Ukraina]] i 2022.<ref>{{Kilde avis|tittel=Krieg in der Ukraine: Weltgrößtes Frachtflugzeug An-225 »Mriya« zerstört|url=https://www.spiegel.de/ausland/krieg-in-der-ukraine-weltgroesstes-frachtflugzeug-an-225-mriya-zerstoert-a-fa02a3e1-6559-4013-9c45-94b6578d93fc|avis=Der Spiegel|dato=2022-02-28|besøksdato=2022-02-28|issn=2195-1349|språk=de}}</ref> Flyet ble laget for å transportere et romskip.

[[Scaled Composites Model 351]] Stratolaunch, som fløy første gang 13. april 2019, er verdens bredeste fly med et vingespenn på 117,35 m.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/dette-er-tidenes-bredeste-fly/395031|tittel=Dette er tidenes bredeste fly|besøksdato=2022-04-26|dato=2017-06-01|fornavn=Per Erlien|etternavn=Dalløkken|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnbc.com/2019/04/13/stratolaunch-first-flight-worlds-biggest-airplane-built-for-rockets.html|tittel=Stratolaunch, the world's largest airplane and built to launch rockets, takes first flight|besøksdato=2022-04-26|dato=2019-04-13|fornavn=Michael|etternavn=Sheetz|språk=en|verk=CNBC}}</ref>

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fly| ]]
[[Kategori:Oppfinnelser fra USA]]
[[Kategori:Konfigurasjoner av luftfartøy]]