Redigerer
Flukten fra Oslo etter 9. april 1940
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:NorwegianGroundCampaign.jpg|miniatyr|Kampene i Sør-Norge. Kongen og regjeringen flyktet nordover langs omtrent samme rute som de tyske styrkene rykket frem. Kongen og regjeringen forlot Sør-Norge via Åndalsnes og Mørekysten som forble fritt i tre uker etter 9. april.]] '''Flukten fra Oslo etter 9. april 1940''' skjedde da [[Norges regjering]], [[Stortinget]]s medlemmer, kong [[Haakon VII]], [[Olav V|kronprins Olav]] og tjenestemenn i sentraladministrasjonen forlot Oslo 9. april 1940 som følge av [[angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge]]. Flukten gikk først gjennom de fortsatt frie indre delene av Østlandet. Stortinget holdt sitt siste møte på Elverum og oppløste seg selv etter at [[Elverumsfullmakten]] ble til. Noen medlemmer av regjeringen og [[Märtha av Norge|kronprinsesse Märtha]] med barna evakuerte fra Østlandet til Sverige. Den videre flukten omfattet kongen, kronprinsen, regjeringens medlemmer og noen andre tjenestemenn, samt noen sivile og utenlandske diplomater. Flukten gikk videre via [[Gudbrandsdalen]], [[Åndalsnes]] og [[Molde]] til [[Tromsø]]. Tromsø fungerte som det frie Norges hovedstad i omkring én måned inntil kapitulasjonen og de sentrale personene var trygt evakuert. Ved [[gulltransporten]] ble [[Norges Bank]]s gullbeholdning fraktet ut av landet samme vei. Mens konge og regjering var på flukt forsøkte [[Vidkun Quisling]] å ta makten og danne en tyskvennlig, nazistisk regjering, før et sivilt styre ble opprettet i Oslo.<ref name="Helle2013" /> Underveis ble det holdt stortingsmøter og statsråd der det ble gjort vedtak om den videre styringen av Norge. Dette er eneste gang Stortinget har holdt møter utenfor hovedstaden. På [[Elverum]] sto de i fare for å bli innhentet av tyske styrker, og i [[Nybergsund]] unnslapp kongen og regjeringen så vidt tysk flyangrep. I april var de sperret inne fem dager i [[Gudbrandsdalen]], mellom fremrykkende tyske styrker sørfra og fallskjermstyrker ved [[Dombås]]. Evakueringen fra Molde til Tromsø skjedde med britiske fartøy. Kong Haakon, kronprins Olav og [[Johan Nygaardsvolds regjering|regjeringen Nygaardsvold]] oppholdt seg i Tromsø og omegn i vel én måned mens kampene om Narvik pågikk. De forlot Tromsø 7. juni da norske styrker kapitulerte og ble værende i [[eksil]] i Storbritannia til landet var frigjort og alliert okkupasjon avsluttet 7. juni 1945. Norges lovlige regjering var virksom fra invasjonen til frigjøringen. == Bakgrunn == {{Utdypende artikkel|Angrepet på Norge i 1940}} [[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-760-0171-19, Norwegen, Flughafen Fornebu.jpg|miniatyr|Tyske fly på [[Oslo lufthavn, Fornebu|Fornebu]], april 1940]] [[Fil:BildeB3.jpg|miniatyr|Senkingen av [[«Blücher»]] forsinket den tyske landgangen i Oslo]] Dagene før invasjonen fikk norske myndigheter informasjon om tyske militære aktiviteter. Politimester [[Nils Onsrud]] varslet om senkingen av [[MS «Rio de Janeiro»]] 8. april til marinen i Kristiansand klokken 15:00, deretter til sjefen for nøytralitetsvakten, general [[Einar Liljedahl]], klokken 16:00, og til [[Justisdepartementet]] rett etter. Omkring 100 tyske soldater fra «Rio de Janeiro» ble berget, og de fortalte at det var på vei for å «beskytte» Bergen mot britene.<ref name="Tamelander">Tamelander, M. og N. Zetterling (2001): ''9. april.'' Oslo: Spartacus.</ref> Om ettermiddagen 8. april meldte avisene i Oslo om tyske krigsskip på vei nordover gjennom [[Storebælt]]. I Stortinget var det møter til klokken 21:00 og deretter var det regjeringsmøte til 21:45.{{Sfn|Haga|2000|s=26}} I [[Ytre Oslofjord]] varslet kaptein [[Leif Welding-Olsen]] på vaktskipet [[HVB «Pol III»]] om tyske skip på vei inn fjorden sent på kvelden 8. april.<ref name=Tamelander/> Klokken 23:20 8. april fikk [[Hærens overkommando]] melding om at fremmede krigsskip av ukjent nasjonalitet hadde angrepet norske stillinger i ytre Oslofjord.<ref name="Claasen">{{Kilde artikkel|tittel=The German Invasion of Norway, 1940: The Operational Intelligence Dimension|publikasjon=Journal of Strategic Studies|doi=10.1080/0140239042000232792|url=https://doi.org/10.1080/0140239042000232792|dato=2004-03-01|fornavn=Adam|etternavn=Claasen|serie=27|bind=1|sider=114–135|issn=0140-2390|besøksdato=2020-10-05}}</ref><ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021901129|tittel=Krigen i Norge 1940 : B. 1 : Operasjonene gjennom Romerike, Hedemarken, Gudbrandsdalen, Romsdalen|forfatter=Munthe-Kaas, O.|forlag=Gyldendal|utgivelsesår=1955}}</ref> I løpet av morgenen og formiddagen den 9. april 1940 tok tyske styrker fra alle våpengrener kontroll over Bergen, Stavanger, Trondheim, Narvik, Horten, [[Moss]], [[Egersund]] og Kristiansand.{{Sfn|Undersøkelseskommisjonen|s=111}} Norske styrker på [[Oscarsborg festning]] senket den tyske krysseren [[«Blücher»]] i [[Drøbaksundet]] klokken 04:20, og dette forsinket de tyske troppenes ilandstigning i Oslo. Den tyske planen var gå inn i havnen med krigsskip og raskt landsette rundt {{formatnum:2000}} soldater omkring klokken 05:00, slik at regjeringen ville oppfatte situasjonen som håpløs og gi opp ytterligere væpnet motstand. Den tyske planen var å ta kontroll over [[Oslo lufthavn, Fornebu|Fornebu flyplass]] med fallskjermsoldater, men tåke gjorde at dette ikke ble gjennomført. Omkring klokken 09:00 landet tyske fly på Fornebu og tyske styrker tok raskt kontroll over flyplassen.<ref name="Grimnes1990" /><ref name=Tamelander/>{{Sfn|Grimnes|1987|s=17}} Flyplassen på Kjeller ble bombet mellom kl 07:40 og 11:00 den 9. april.<ref name=":2" /> Midt på dagen 9. april tok tyske styrker kontroll over Oslo sentrum.<ref name="Skodvin1991">Skodvin, Magne (1991): ''Norsk historie 1939–1945. Krig og okkupasjon.'' Oslo: Samlaget.</ref> Troms og Finnmark forble under norsk kontroll. [[Åndalsnes]] og [[Møre og Romsdal|Mørebyene]], [[Nord-Trøndelag]] og [[Helgeland]] ble ikke besatt av tyske styrker i april. Mellom Bergen og Trondheim var det ingen tysk landgang: Her ble det full norsk mobilisering, og det norske sjøforsvaret fungerte som det skulle, slik at [[Romsdalsfjorden]] lå åpen for britisk landgang på Åndalsnes.<ref name=Skodvin1991/> Norge var nøytralt før den tyske invasjonen.<ref name="Helle2013">Knut Helle, Ståle Dyrvik, Edgar Hovland og Tore Grønlie (2013): ''Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager.'' Universitetsforlaget.</ref> Tyske styrker forsøkte å skape forbindelser mellom brohodene i hovedbyene, særlig mellom Oslo–Trondheim og Oslo–Bergen.{{Sfn|Christensen|1975|s=37}} Etter 9. april drev de norske styrkene oppholdende strid, det vil si holde stillingen til overmakten ble for stor og deretter trekke seg litt tilbake, og hindret de tyske styrkene å bruke forbindelseslinjer som [[Dovrebanen]]. Ved hovedfronten på Østlandet var de norske styrkene stadig på defensiven. Det var fortsatt dyp snø i mange områder på Østlandet da angrepet begynte.<ref name=":8" />{{Sfn|Grimnes|1984|s=158}} == Flukt i Sør-Norge == [[Fil:33519 C.J. Hambro.jpg|miniatyr|Stortingspresident [[C.J. Hambro|Carl Joachim Hambro]] tok initiativ til evakuering og flyktet sammen med regjeringens medlemmer]] Natt til 9. april møttes regjeringen på [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria Terrasse]], og der vedtok den [[mobilisering]] og å be Storbritannia om hjelp. Utenriksminister [[Halvdan Koht]] kontaktet deretter den britiske ambassadøren, [[Cecil Dormer]], som ble informert om at det tyske angrepet var i gang. Kontakten ble tatt første gang klokken 02:00 og senere klokken 04:00.<ref name="Koht1947">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120705036|tittel=Frå skanse til skanse : minne frå krigsmånadene i Noreg 1940|forfatter=Koht, Halvdan|forlag=Tiden|utgivelsesår=1947}}</ref> Regjeringens beslutning om delvis mobilisering ble meddelt generalstaben omkring klokken 03:00 natt til 9. april.<ref name=":2" /> Den tyske sendemannen [[Curt Bräuer]] tok kontakt klokken 04:00 om natten og kom til møte med Koht på Victoria Terrasse klokken 04:30. Bräuer overleverte et ultimatum på 19 maskinskrevne sider. Bräuer krevde at det ikke skulle ytes motstand og full tysk kontroll over militæranlegg, kommunikasjon og fartøy i norske havner. Kravet ble avvist etter kort rådslaging i regjeringen. «Wir wollen unsere Selbständigkeit wahren» (norsk: «vi vil verne om vår selvstendighet») var Kohts beskjed til Bräuer. «Dann wird es Kampf geben, und nichts kann euch retten» (norsk: «da blir det kamp, og intet kan redde dere»), svarte Bräuer. Det ble bestemt at regjeringen og kongefamilien skulle flyttes til Hamar.<ref name=Tamelander/><ref name="Koht1947" /> === Evakuering fra Oslo === Journalister fikk vite at regjeringen skulle reise til Hamar og kringkastet nyheten. Bräuer sendte nytt ultimatum til Hamar.<ref name=Tamelander/><ref name="Koht1947" /> Regjeringen og de fleste av Stortingets medlemmer ble evakuert fra Oslo med ekstratog klokken 07:00 fra [[Østbanestasjonen]] mot Hamar.<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/smakebiter-fra-arkivet/varslipp-2011|tittel=Vårslipp 2011 : Nygaardsvold-regjeringen på flukt i Norge 9. april-7. juni 1940|besøksdato=2021-06-02|dato=2017-05-10|språk=no|verk=Arkivverket|sitat=Det var fem norske regjeringer som var virksomme under krigen, men vi har delt dem inn i seks ved å presentere Nygaardsvold-regeringen i Norge og England hver for seg.}}</ref> Få timer senere var Oslo besatt av tyske styrker. Toget ble satt opp etter initiativ av stortingspresident [[C.J. Hambro|Carl Joachim Hambro]]; han skal ha begynt forberedelsene straks meldingen om angrepet kom før midnatt.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103124029|tittel=I malstrømmen : Johan Nygaardsvold 1879–1952|forfatter=Berntsen, Harald|forlag=Aschehoug|isbn=8203161553|utgivelsesår=1991}}</ref> Toget passerte [[Lillestrøm]] midt under bombingen av [[Kjeller flyplass]]; toget stanset og ble evakuert på Lillestrøm mens bombeangrepet pågikk.<ref name=":2" /> Hærens overkommando hadde forlatt byen litt etter klokken 08:00 og var klokken 11:00 installert på [[Eidsvoll Landsgymnas|Eidsvoll landsgymnas]].<ref name=":2" /> Finansminister Oscar Torp ble værende i Oslo til tyske styrker hadde tatt kontroll og han ba sentralbanksjef [[Nicolai Rygg]] om å reise til Hamar der de to møttes kvelden 9. april.<ref name="Espeli">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2944-2011-04-04|tittel=«Det gavner ingenting å gjøre store vanskeligheter i små saker. Dette er ikke store saker» – Norges Bank, administrasjonsrådet og etableringen av okkupasjonskontoen i 1940|besøksdato=2022-10-06|forfattere=Espeli, Harald|dato=12. desember 2011|språk=no|verk=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/issn1504-2944-2011-04-04}}</ref> De fleste utenlandske [[legasjon]]ene evakuerte sine diplomater fra Oslo, bare den svenske og italienske ble værende. De amerikanske diplomatene, under ledelse av ambassadør [[Florence Jaffray Harriman]], forlot Oslo med bil klokken 9:45. Harriman ville følge den norske regjeringen. Bilturen til Hamar tok 6 timer.<ref name="Guhnfeldt">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/1kB9dM/ambassadoerens-skjebnetimer-cato-guhnfeldt|tittel=Hun var USAs ambassadør til Norge da nazistene invaderte|besøksdato=2022-10-06|dato=31. desember 2017|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> === Radiosendinger === Den 9. april tok okkupantene kontrollen over NRK i Oslo, mens den lovlige norske regjeringen brukte [[Hamar kringkaster|kringkasteren på Hamar]] en tid og dessuten [[Vigra kringkaster|mellombølgesenderen]] på [[Vigra]] ved Ålesund. Senderen på Vigra ble bombet og til slutt ødelagt av tyske fly.<ref name="Koht1947" /> Kringkasteren på Hamar, «regjeringssenderen», fungerte 11.–18. april som regjeringens kommunikasjonskanal. [[Haakon Lie]] fungerte som programsjef på Hamar, blant andre medarbeidere var [[Ronald Fangen]], [[Hans Jacob Nilsen]] og [[Gunnar Neels-Hansson]]. Radioutstyret ble senere fraktet nordover på lastebil uten at det lykkes å sette senderen i drift på nytt.{{Sfn|Grimnes|1984|s=106}} === 9. april: Stortingsmøte på Hamar === {{se også|Hamar under andre verdenskrig}} [[Fil:Historical sign Festiviteten in Hamar.jpg|miniatyr|Til minne om møtet på Hamar]] Stortingspresident Hambro dro den 9. april i forvegen til Hamar med bil. Der informerte han fylkesmann [[Knut Nordanger]] og ordførerne [[Kristian Bakken]] og [[Rudolf Hedemann]] fra henholdsvis Hamar og [[Vang i Hedmark|Vang]], om at Hamar denne dagen var blitt Norges hovedstad i henhold til [[Norges Grunnlov|Grunnlovens]] paragraf 68.<ref>Hauge & Stensrud: Kjære Hamar: Også vi når det blir krevet... s. 22–23</ref> Dette er eneste gang unntaksbestemmelsen om at Stortinget kan møtes utenfor hovedstaden har blitt benyttet.<ref name="Leerberg">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215054179-2021-082|tittel=§ 68 {{!}} Grunnloven|besøksdato=2022-09-30|fornavn=Nora Naguib|etternavn=Leerberg|redaktør-fornavn=Ola|redaktør-etternavn=Mestad|redaktør2-fornavn=Dag|redaktør2-etternavn=Michalsen|språk=no|verk=Grunnloven. Historisk kommentarutgave 1814–2020|sitat=§ 68 gjør også unntak for alminnelig møtested, og fastsetter at dersom det foreligger «overordentlige omstendigheter» kan kongen velge «en annen by i riket» som Stortingets samlingssted. To tilfeller av slike omstendigheter er spesifikt nevnt: Fiendtlig innfall eller smittsom syke. Siden 1814 er unntaksbestemmelsen kun anvendt en gang, som følge av Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 da Stortinget flyttet til Hamar og Elverum.|doi=10.18261/9788215054179-2021-082}}</ref> Statsminister [[Johan Nygaardsvold]] og hans familie ankom byen med bil. Nygaardsvold var ifølge vitner psykisk nedbrutt på grunn av krigssituasjonen og det betydelige ansvaret han satt med.<ref>Gjerdåker, Brynjulv (1998): ''Stiftstad og bygdeby: Hamars historie 1935–1991''. Det tyske felttoget, s. 66. Hamar kommune, ISBN 82-994906-1-8</ref> Ekstratoget kom til Hamar stasjon klokken 11:10 og teatersalen [[Festiviteten på Hamar|Festiviteten]] ble brukt til ekstraordinær stortingssal fra 13:00. Det var på dette tidspunkt kjent at Danmark var blitt besatt med de samme kravene som Norge hadde avslått. 45 av Stortingets medlemmer var ikke ankommet Hamar. Koht redegjorde for at [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] hadde sagt seg villig til å hjelpe med militære styrker så snart det lot seg gjøre.<ref name=":2" /><ref name=":8" /> I pausen etter dette første møtet leverte Nygaardsvold inn regjeringens avskjedssøknad som straks ble avvist av stortingspresidenten, som på sin side fikk med seg Kong Haakon, Kronprins Olav, partiledere og regjeringsmedlemmer for å overtale Nygaardsvold til å fortsette i sin stilling. Det ble vedtatt å ta kontakt med Bräuer for å innlede forhandlinger. Bräuer hadde klokken 12:00 sendt telegram til Hamar med oppfordring om å gi opp motstanden. Nytt stortingsmøte ble holdt klokken 18:30, da var åtte av Stortingets medlemmer fraværende (37 hadde kommet til etter møtet midt på dagen).<ref name=":2" /><ref name=":8" /> Mens de var på Hamar varslet telegrafbestyreren på Jessheim at tyske soldater var på vei nordover i kjøretøy. Møtet ble da avbrutt for evakuering med tog til Elverum.<ref name=Tamelander/> Toget reiste uten Nygaardsvold, og han måtte låne bil av en privatperson for å komme til Elverum.<ref name=":7" /> Klokken 19:32 holdt [[Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940|Quisling en radiotale]] om at han dannet regjering. Kongen forlot Sælid gård på Hamar med bil og kom til Gaarder gård på Elverum klokken 21:30.<ref>{{Kilde www|url=https://annomuseum.no/angrepet|tittel=Kongens nei - 9. april|besøksdato=2022-02-24|språk=no|verk=annomuseum.no}}</ref> Sentralbanksjef Rygg trodde regjeringen hadde dratt til Lillehammer og reiste dit.<ref name="Espeli" /> === 9.–10. april: Elverum === {{Utdypende artikkel|Kongens første nei}} [[Fil:Nybergsund bauta 1.jpg|miniatyr|Til minne om hendelsene i Nybergsund]] På [[Elverum folkehøyskole]] holdt Stortinget sitt siste møte på fem år. Møtet på Elverum varte fra omkring 21:20 til 22:30. [[Elverumsfullmakten]], lagt frem av Hambro, ga regjeringen myndighet til å gjøre alle vedtak mens krigen pågikk og Stortinget ikke kunne møtes. Det ble ikke formelt votert over denne generalfullmakten og det kom ingen innvendinger. Hambro og Nygaardsvold antydet at det kunne bli nødvendig for regjeringen å forlate landet og fullmakten ville sikre regjeringen myndighet. På Elverum gav Stortinget regjeringen tillatelse til å utnevne tre konsultative statsråder fra de øvrige partier,{{Sfn|Grimnes|1984|s=106}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/kilder/andre-verdenskrig/K1708-elverumsfullmakten.html|tittel=Elverumsfullmakten - Norgeshistorie|besøksdato=2022-10-05|fornavn=|etternavn=|fornavn2=konservering og historie (IAKH) ved UiO|etternavn2=Institutt for arkeologi|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref> og det ble utnevnt en forhandlingsdelegasjon på tre personer som sammen med Koht eventuelt skulle etablere kontakt med tyske myndigheter.<ref name="Fred1">Jenssen, A. og K. Hanssen (1971): ''Fra fred til fred. Krigen 1939–1945.'' Bind 1. Norsk utgave. Oslo: Aschehoug.</ref><ref name="Wyller" /><ref name="stortinget" /> Stortingsrepresentantene gikk fra hverandre og møttes ikke igjen formelt før 14. juni 1945.<ref name=Skodvin1991/> Da Rygg kom til Elverum formiddagen 10. april fant han bare Koht og forhandlingsdelegasjonen. Rygg returnerte til Oslo uten å møte finansminister Torp, og Rygg fikk aldri instruks om å flykte sammen med regjeringen.<ref name="Espeli" /> [[Fil:Riksarkivet - Kongens nei.JPG|miniatyr|[[Kongens første nei]]. De røde markeringene på brevet er fra landssviksaken mot Quisling etter krigens slutt.]] Omkring 100 tyske soldater ble sendt mot Elverum for å ta konge og regjering til fange. Den tyske styrken møtte liten motstand på vei over Romerike og mot Hamar, men ble natt til 10. april rundt klokken 3:00 stanset av en liten norsk styrke ved [[Trefningen på Midtskogen|Midtskogen]] rett vest for Elverum, og de tyske soldatene returnerte til Oslo. Da [[Trygve Lie]] fikk melding om den tyske styrken på vei fra Hamar, vekket han de andre og fikk i stand flukt videre til [[Nybergsund]] der de ankom i grålysningen den 10. april. Nybergsund hadde på forhånd blitt pekt ut som neste eventuelle stoppested, fordi det ga mulighet for flukt både til Sverige og videre nordover.<ref name=":7" /><ref name="midtskogen1978">{{Kilde bok|utgivelsesår=1978|tittel=Midtskogen 9.april 1940: utgitt til minnehøytidelighetene Midtskogen-Elverum 9. april 1978 : [i anledning av] Hærjubileet 1978|utgivelsessted=Elverum|forlag=[Østoppland forsvarsdistrikt, Østoppland infanteriregiment nr. 5]|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081448112}}</ref> De stortingsrepresentantene som 10. april fortsatt var på Elverum folkehøyskole, drøftet situasjon og ble orientert av Koht i løpet av dagen og reiste deretter med tog til Oslo. Kongefamilien og regjeringen fortsatte flukten. Generalstaben med kommanderende general [[Kristian Laake]] i spissen hadde flyttet til Elverum. Generalinspektør for infanteriet, [[Otto Ruge]], kom også dit. Om natten flyttet generalstaben videre til Rena.<ref name="stortinget" /><ref name=Skodvin1991/><ref name="Wyller">{{Kilde bok|forfatter=Wyller, Thomas Chr.|utgivelsesår=1962|tittel=Politisk rekonstruksjon mai - juni 1945: (arbeidstittel)|utgivelsessted=Oslo|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017020948506}}</ref> Den tyske sendemannen Bräuer kom til Elverum 10. april der han hadde samtale med kongen, Koht og tre stortingsrepresentanter i folkehøyskolens bygg. Bräuer gjentok kravet fra morgenen 9. april og krevde i tillegg en [[Vidkun Quislings første regjering|regjering ledet av Quisling]]. Regjeringen vedtok uten dissens og etter kong Haakons sterke anbefaling på nytt å avvise det tyske ultimatum.{{Sfn|Grimnes|1984|s=119}}{{Sfn|Christensen|1975|s=34}}<ref name="Skodvin1">[[Magne Skodvin|Skodvin, Magne]] (red.) (1984): ''Norge i krig''. Bind 1. Oslo: Aschehoug.</ref><ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/xl/apner-opp-rommet-der-kongen-sa-_nei_-1.13130681|tittel=Nå åpnes kongerommet|besøksdato=2022-10-03|dato=2016-09-16|fornavn=Trond Ivan|etternavn=Hagen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Denne episoden omtales som «Kongens nei» eller «Kongens første nei».<ref name=":9">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kongens nei|url=http://snl.no/Kongens_nei|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-04-09|besøksdato=2021-06-02|språk=nb}}</ref> === 11. april: Nybergsund === Natt til 11. april tilbrakte kongen og Nygaardsvold på gården Heggemoen utenfor Nybergsund.<ref name=":7" /> Dormer, andre diplomater og noen journalister var også kommet til Nybergsund.<ref name="Koht1947" /> Formiddagen 11. april var det statsråd i Nybergsund og general Laake ble da erstattet av [[Otto Ruge]] som kommanderende general. Ifølge Koht telegraferte Ruge «straks» til den britiske regjeringen med beskjed om at hjelpen måtte komme om ikke tyskerne skulle hærta hele landet.<ref name="Koht1947" /> Følget oppholdt seg i Nybergsund utover dagen. ==== Bombing av Elverum og Nybergsund ==== Tyske fly [[Bombinga av Elverum 1940|bombet Elverum]] og [[Terningmoen]] først midt på dagen den 11. april og deretter sent på ettermiddagen samtidig med bombing av Nybergsund. Tettstedet Elverum ble ødelagt og 34 omkom. Det er uklart om dette var en hevnaksjon for Kongens nei eller om det var militærstrategisk årsaker for å sikre forbindelsen Oslo–Trondheim gjennom [[Østerdalen]]. Elverum hadde militær forlegning som kunne ta imot mobiliserte soldater til kamp mot invasjonsstyrken.<ref name=":12" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/bombingen-av-elverum-var-ikke-tysk-hevnaksjon-1.15041812|tittel=Bombingen av Elverum var ikke tysk hevnaksjon – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio|besøksdato=2022-10-02|dato=2020-06-05|fornavn=Stein S.|etternavn=Eide|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/xl/da-tyskerne-bombet-elverum-1.12727702|tittel=Da tyskerne bombet Elverum|besøksdato=2022-10-02|dato=2016-01-11|fornavn=Trond Ivan|etternavn=Hagen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Folkehøyskolen ble ikke ødelagt under bombingen.<ref name=":10" /> Klokken 17:45 angrep elleve tyske fly med sprengbomber, brannbomber og mitraljøser Nybergsund; angrepet varte omkring én time. Hjelmtveit advarte de andre med korte støt i en bilsirene og flyene kom så lavt over tretoppene at man kunne se ansiktene på pilotene. Kongen, kronprinsen og regjeringsmedlemmene unnslapp såvidt bombingen; kjøretøy og bygninger ble ødelagt og satt i brann og det var bombekratere ved hotellet. Hjelmtveit var så nær brannbombene at det var brent hull i frakken hans flere steder. Elverum ble samtidig angrepet med 19 [[Heinkel He 111|Heinkel 111]] bombefly. Den tyske planen var å sette inn et kompani fallskjermjegere i Nybergsund etter bombingen; trolig ble dette sløyfet fordi flyangrepet ble vurdert som vellykket.{{Sfn|Grimnes|1984|s=124–126}}<ref name=":12">{{Kilde www|url=https://annomuseum.no/krigsutbruddet-i-hedmark-1940-dag-for-dag?kp_id=39:142:2210|tittel=Krigsutbruddet i Hedmark 1940 - dag for dag - Anno|besøksdato=2022-10-03|språk=no|verk=annomuseum.no}}</ref> Følget forflyttet seg etter flyangrepet til [[Innbygda (Trysil)|Innbygda]] i Trysil og tok inn hos lensmannen der. Under et opphetet regjeringsmøte bestemte de seg for å dra videre til Lillehammer (med mulighet for å reise nordover [[Gudbrandsdalen]] og til Åndalsnes), etter at de hadde vurdert å flykte over grensen til Sverige med hotellet i Sälen som første stopp. Vedtaket i Innbygda innebar at regjeringen ikke var klar til å kapitulere og ville bli i landet mens kampene pågikk.<ref name=":8" />{{Sfn|Grimnes|1984|s=126}}{{Sfn|Haga|2000|s=131}} === 12.–15. april: Sverige og til Gudbrandsdalen === [[Fil:Fra Kongens hjemkomst 7 Juni 1945 OB.F12093b.jpg|miniatyr|Kongens [[Kongelige biler i Norge#A-1|A-1]], en [[Buick]] Roadmaster, ble etterlatt i Sverige.{{Sfn|Haga|2000|s=144}} Foto fra hjemkomst i juni 1945<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=120593&sek=26939|tittel=A1 på Forsvarsmuseet|besøksdato=2022-10-12|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref>]] Under dramatisk flukt natten mellom 11. og 12. april ble følget splittet opp. Statsministeren og deler av regjeringen ([[Birger Ljungberg]], [[Olav Hindahl]], [[Anders Frihagen]], [[Sverre Støstad]] og [[Hans Ystgaard]]) kom via Elverum til Lillehammer, mens kongen og noen regjeringsmedlemmer endte på Drevsjø.<ref name=":8" />{{Sfn|Haga|2000|s=138}} ====Nygaardsvold med flere ==== Nygaardsvold, Frihagen og noen andre ministre kom med bil til Hamar klokken 05:00 om morgenen 12. april og videre til Vendkvern utenfor Hamar; Omkring klokken 08:00 reiste de videre til [[Lillehammer]]. De hadde på denne tiden mistet kontakt med kongen og hans følge. På Lillehammer gikk flyalarmen flere ganger, og sivilbefolkningen evakuerte. De hadde sikret seg Norges Banks kontantbeholdning på Gjøvik, Hamar og Lillehammer, disse kontantene ble til dels fraktet i ministrenes biler. Natt til 13. april tilbragte Nygaardsvold på Tofte hotell ved [[Hundorp]].<ref name=":8" />{{Sfn|Haga|2000|s=138}} Ruge tok over kommandoen 11. april og flyttet hovedkvarteret til [[Øyer]] i Gudbrandsdalen.<ref name=Skodvin1/> På Øyer fikk Ruge bistand av den britiske etterretningsoffiseren [[Frank Foley]] og sekretæren [[Margaret Reid|Margareth Reid]] som hadde en kortbølgeradio med direkte kontakt til [[War Office]] i London. Reid var med Ruge hele veien til Åndalsnes.<ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121206271|tittel=Felttoget : general Otto Ruges erindringer fra kampene april-juni 1940|forfatter=Ruge|fornavn=Otto|etternavn2=Riste|fornavn2=Olav|forlag=Aschehoug|isbn=8203161960|utgivelsesår=1989}}</ref> Nygaardsvold var innom Ruge på Øyer 13. april, Ruge anbefalte at de kom seg forbi Dombås, helst helt til Åndalsnes, så snart som mulig i tilfelle tyskerne bombet eller tok kontroll over dette trafikknutepunktet.<ref name="Hirsti">Reidar Hirsti (1982): ''Gubben. Johan Nygaardsvold - mannen og epoken.'' Oslo: Gyldendal.</ref><ref name="Munthe-Kaas-2">{{Kilde bok|forfatter=Munthe-Kaas, O.|utgivelsesår=1955|tittel=Krigen i Norge 1940. 2 : Operasjonene gjennom Romerike, Hedemarken, Gudbrandsdalen, Romsdalen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090248003}}</ref> ====Kongen med følge==== Ved flukten fra Nybergsund natt til 12. april kjørte et følge på fem biler med blant andre kongen og kronprinsen som passasjerer mot Rena som de passerte ved midnatt. På Rena gikk flyalarmen, og noen søkte tilflukt i meieriets kjeller. På Rena fikk de advarsel om at nyankomne tyske motoriserte styrker var på vei nordover. Etter kongens ønske returnerte han til Innbygda sammen med kronprinsen, Koht, Hjelmtveit og Torp.{{Sfn|Haga|2000|s=133–134, 140}} Fra Innbygda kjørte de nordover Engerdal til [[Drevsjø]] der de såvidt skal ha krysset grensen til Sverige. Følget skal ha blitt avvist av svenske grensevakter. De tok inn på tollstasjonen Lillebo nær Drevsjø tidlig på dag 12. april.<ref name=":8" />{{Sfn|Grimnes|1984|s=126}}{{Sfn|Haga|2000|s=140}} Ministrene [[Trygve Lie]] og [[Terje Wold]], samt major [[Nikolai Ramm Østgaard]] kom til Drevsjø litt etter kongen. Koht kontaktet den svenske utenriksministeren [[Christian Günther]] med forespørsel om kongen kunne være flyktning i Sverige og samtidig fritt kunne bevege seg over grensen – den svenske regjeringen kunne ikke love noe. Koht skriver at kongen ikke ønsket å søke tilflukt i Sverige.<ref name="Koht1947" />{{Sfn|Haga|2000|s=142}} Kongen skal ha vært en halvtime på svensk side før vaktsoldatene etter ordre ovenfra ba kongen om å returnere til Norge.{{Sfn|Haga|2000|s=143}} Kongen og hans følge ved Drevsjø regnet med at veien om Elverum var sperret, og de fryktet at tyske styrker var på vei fra Trondheim mot Østerdalen. De vurderte blant annet å gå på ski over fjellet til Gudbrandsdalen og konkluderte med at de ville kjøre tilbake til Rena, opp til Folldal og over til Dovrebygda.{{Sfn|Haga|2000|s=142}} [[Fil:Nils "Mora-Nisse" Karlsson 1940-talet 001 (cropped).jpg|miniatyr|[[Nils Karlsson]] («Mora-Nisse»), senere kjent skiløper, var vaktsoldat på svensk side da kongen med følge såvidt krysset grensen ved [[Drevsjø]].{{Sfn|Haga|2000|s=144–145}}]] Kongens tre biler inkludert [[Kongelige biler i Norge|A-1]] ble etterlatt i Sverige. Kongen, kronprinsen, en adjutant, Lie og Wold fortsatte i mer anonyme kjøretøy. Dette følget kjørte så ned [[Engerdal]], opp [[Rendalen]], via [[Tynset]] og Alvdal, og over [[Folldal]] til [[Hjerkinn]]. Etter midnatt natt til 13. april tok de inn på et hotell i [[Ytre Rendal|Ytre Rendalen]]. Hotellet var fullt av mobiliserte unge menn på vei til tjeneste. Over Østerdalen var tyske krigsfly i lav høyde i trafikk mellom Værnes og Fornebu. Det var vårløsning, og veibanen var oppbløtt og vanskelig. Fra [[Hjerkinn]] tok kongen med følge toget via Dombås til Otta. De ankom Otta over midnatt natt til 14. april og ble der innkvartert på Heggelund pensjonat ved veien fra stasjonen mot [[Vågå]].{{Sfn|Haga|2000|s=144–145}} USAs ambassadør Harriman fikk ikke plass på hotellet i Elverum og ble innkvartert på en gård utenfor sentrum. Harriman var vitne til bombingen av Elverum og evakuerte etter bombingen via Nybergsund til Sälen i Sverige.<ref name="Guhnfeldt" />{{Sfn|Haga|2000|s=90, 127}} Ministrene Koht, [[Oscar Torp]] og [[Nils Hjelmtveit]] var i Sverige noen dager<ref name=":7" /> og reiste der blant annet opp til [[Sälen]] i [[Dalarna]] hvor de traff [[Märtha av Norge|kronprinsesse Märtha]] med barna samt [[Johan Ludwig Mowinckel]]. Hambro kom fra Norge til Sälen og reiste videre til Stockholm. På Hamar hadde regjeringen ifølge Koht planlagt å bruke [[Norges ambassade i Stockholm|legasjonen (ambassaden)]] i Stockholm som et særkontor for utenriksdepartementet. I Sälen var det en rekke tjenestemenn fra Utenriksdepartementet, blant andre utenriksråd [[Jens Bull (diplomat)|Jens Bull]]. Tjenestemennene hadde fraktet med seg omkring 4 tonn dokumenter fra departementets kontorer i Oslo. Sammen med Koht begynte Bull planlegging av arbeidet i Stockholm.<ref name="Koht1947" />{{Sfn|Haga|2000|s=129, 148, 162}} Koht, Torp og noen tjenestemenn fra utenriksdepartementet forlot Sälen 14. april klokken 16:00. Hjelmtveit var syk og ble igjen i Sverige; han kom senere etter til Tromsø. Hjelmtveit reiste til Stockholm og møtte der Hambro som hadde hatt møter med franske og britiske diplomater angående situasjonen i Norge. Resten av følget reiste via Trysil og Elverum, og litt før Hamar svingte de nordover mot Lillehammer. Koht og Torp med følge kom til Lillehammer 15. april klokken 06:00. Koht begynte på Lillehammer å ringe rundt for å finne ut hvor resten av regjeringen var og fikk tak i Frihagen som var på Dombås; Koht og Torp kom til Otta klokken 12:00.<ref name="Koht1947" />{{Sfn|Haga|2000|s=129, 148, 162}} === 14.–22. april: Otta–Dombås === [[Fil:Lesjaverk, Oppland - Riksantikvaren-T122 01 0033.jpg|miniatyr|[[Lesjaverk]] var et av de mange stedene statsrådene overnattet i Gudbrandsdalen]] Lørdag 13. april reiste Nygaardsvold via [[Dombås]] til [[Lesjaverk]] omkring klokken 19:00. En gruppe på 17 personer (mest journalister) fulgte etter samme natt. Søndag 14. april returnerte Nygaardsvold med følge til Otta hvor de holdt regjeringsmøte på Heggelund pensjonat; Nygaardsvold passerte Dombås i bil fem timer før det tyske fallskjermangrepet. Kongen var kommet til Otta om natten og det ble holdt statsråd (uten Koht og Torp). Dette var første gang siden Innbygda 11. april at regjeringen var samlet og vedtaksfør. Der ble blant annet «provisorisk anordning for særlige rådgjerder under krig» vedtatt og denne dannet det rettslige grunnlaget for regjeringens virksomhet i krigssituasjonen. Kongen sendte appell til befolkningen over kringkasterne på Hamar og på Vigra; regjeringen sendte samtidig en kunngjøring om at den var virksom og holdt statsråd.<ref name=":8" /><ref name="Munthe-Kaas-2" />{{Sfn|Haga|2000|s=147}}<ref>{{Kilde bok|forfatter=Heide, Ola Rambjør|utgivelsesår=1998|tittel=Konstitusjonell nødrett: sett i lys av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 15|isbn=8251837847|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Tano Aschehoug|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071508203|side=111}}</ref><ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1948|tittel=Den Norske regjerings virksomhet fra 9. april 1940 til 22. juni 1945: departementenes meldinger|utgivelsessted=Oslo|forlag=Stortinget|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021901064}}</ref> Frihagen og fagforeningslederne [[Martin Tranmæl]], [[Konrad Nordahl]] og [[Lars Evensen]] kom til Otta på denne tiden.<ref name=":8" /> Forsyningsminister Trygve Lie hadde ikke med noen fra sitt eget departement og ansatte midlertidig [[Ole Colbjørnsen]] som ekspedisjonssjef, [[Einar Gerhardsen]] som byråsjef og [[Fredrik Haslund]] som sekretær i departementet (disse tre hadde kommet til Otta).<ref name="Lie1958" /> Koht, Torp og Hjelmtveit kom 15. april fra Sverige. De ble værende på Otta 16. og 17. april, og gjorde da flere forsøk på å komme gjennom Dombås mot Åndalsnes, men ble stanset av de tyske fallskjermsoldatene som hadde tatt stilling ved veien gjennom Dovrebygda. De vurderte å ta seg over til Vestlandet over [[Strynefjellet]], men der var veien vinterstengt i en strekning på 40 km og denne måtte i så fall tilbakelegges på ski. De forflyttet seg 17. april til gården Sandbu i [[Vågå]] hvor de oppholdt seg noen relativt rolige dager.<ref name=":6" /> Skipsreder [[Thomas Olsen (skipsreder)|Thomas Olsen]] var på den tiden eier av Sandbu. Olsen hadde rett før krigen kjøpt en del malerier av [[Edvard Munch]] inkludert «[[Skrik]]» som han lagret på Sandbu, og på gården hadde han et lager av [[Krag-Jørgensen|Krag Jørgensen]] rifler med ammunisjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/gE4xJ/krigens-ukjente-munch-thriller|tittel=Krigens ukjente Munch-thriller|besøksdato=2022-10-11|dato=31. august 2005|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.gd.no/1-934610-5945293|tittel=«Skrik» vart berga i Vågå|besøksdato=2022-10-11|dato=2012-02-25|fornavn=Ketil|etternavn=Sandviken|språk=no|verk=Gudbrandsdølen Dagningen}}</ref><ref>{{ Kilde bok | tittel = Krigsvåren 1940: felttoget i Ringsaker, Lillehammer og Gudbrandsdalen 19. april - 2. mai | isbn = 8290439482 | forlag = Gjøvik trykkeri | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092000061 | utgivelsesår = 1990 | forfatter=Kristian Hosar }}</ref> Mens regjeringen var på Sandbu avviste den en sondering fra høyesterettsjustitiarius [[Paal Berg]] og [[Administrasjonsrådet]] for sivil administrasjon.<ref name=":6" /> Da regjeringens medlemmer på denne tiden befant seg forskjellige steder, tok de i bruk kodenavn i telefonsamtaler. «Gubben» var Nygaardsvold personlig, konge Haakon var «Sjefen», «Filosofen» var Koht, [[Hans Ystgaard]] var «Tjukken», Frihagen var «Banken» mens «Samvirkelaget» var selve regjeringen.<ref name=":7" /><ref name="Lie1958" /> Otta ble bombet 22. april.{{Sfn|Haga|2000|s=176}} Ruge flyttet 22. april hovedkvarteret til Venabygd og 23. april til [[Brennhaug stasjon]] i Sel.<ref name=":6" /> ==== Kamp om Dombås 14.-19. april ==== {{Se også|Slaget ved Dombås}} [[File:Dovre kirke rk 84030 IMG 1335.JPG|thumb|Nygaardsvold og Lie med følge gjemte seg i [[Dovre kirke]] da luftangrepet mot Dombås pågikk. Fallskjermsoldatene som tok stilling litt sør for Dombås hindret konge og regjering å ta seg videre vestover.]] På Dombås hadde en stor del av sivilbefolkningen evakuert 13. april og Infanteriregiment 11 (IR11) kom fra Åndalsnes før midnatt natt til 14. april. Tyske fallskjermsoldater ble sluppet i et stort område rundt Dombås fra klokken 17.00 14. april, og en stor del av de tyske soldatene ble i løpet av to dager tatt til fange av IR11. Resten av fallskjermstyrken, rundt 60 soldater, holdt stand til 19. april litt sør for Dombås.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lindbäck-Larsen, Odd|utgivelsesår=1965|tittel=Krigen i Norge 1940|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041801124|side=113}}</ref> De tyske soldatene visste ikke at regjeringen og kongen lå i skjul ved Otta.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/fallskjermkrigen-pa-dombas-i-1940-1.11912460|tittel=Fallskjermkrigen på Dombås i 1940|besøksdato=2022-10-12|dato=2014-09-04|fornavn=Ragnhild Moen|etternavn=Holø|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Ettermiddag 14. april kjørte Nygaardsvold sammen med blant andre Lie nordover mot Dombås. Da de kom til [[Dovre kirke]], ble Dombås bombet av tyske fly som kom opp dalen. De skjulte seg i kirken mens de tyske flyene tok flere runder opp og ned dalen. Deretter fortsatte kjøreturen mot Dombås før de ble advart om fallskjermsoldatene og snudde. Nygaardsvold skjulte seg natt til 15. april i en villa i Dovrebygda og ble bevoktet av bevæpnede frivillige fra det lokale skytterlaget. I løpet av natten ble de forflyttet til Brennhaug lenger nede.{{Sfn|Haga|2000|s=154-156}}<ref name=":8" /> Tidlig mandag morgen 15. april kjørte Nygaardsvold, Trygve Lie og flere medlemmer av regjeringen med bil gjennom Dovre mot Dombås da eskorten et par hundre meter foran støtte på en tysk stilling ved Hagevollen. Regjeringens eskorte besto av en styrke på 40 soldater ledet av kaptein [[Eiliv Austlid]]. Regjeringens biler snudde og kjørte tilbake til Kirkestuen gjestgiveri. Kaptein Austlid og fem soldater falt og mange ble tatt til fange av de tyske fallskjermsoldatene. Det har i ettertid vært uklart nøyaktig hva som skjedde ved Hagevollen blant annet om Austlid var uaktsom eller om han ble presset av den dominerende Trygve Lie til å kjøre på uten å rekognosere. Nygaardsvold og følge reiste deretter nedover mot Otta.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/far-krigskorset-etter-sin-dod-1.7051090|tittel=Får krigskorset etter sin død|besøksdato=2022-10-12|dato=2010-03-24|fornavn=Per|etternavn=Magnussen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>{{Sfn|Haga|2000|s=154-155}}<ref>Dagbladet: «[http://www.dagbladet.no/2009/08/16/nyheter/innenriks/historie/den_andre_verdenskrig/7073191/ Eiliv kan få Krigskorset for å ha reddet regjeringen i 1940]», 16. august 2009.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/reiser-tvil-om-sein-heder-til-norsk-krigshelt/60911677|tittel=Reiser tvil om sein heder til norsk krigshelt|besøksdato=2022-10-12|dato=2014-09-04|fornavn=Asbjørn|etternavn=Svarstad|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Offiseren [[Alv Kjøs]] ble tatt til fange da han under rekognosering kjørte inn i en tysk stilling. Tyske fly bombet på denne tiden stadig områdene rundt Otta og Dombås.<ref name="Koht1947" /> Nygaardsvold selv og følget hans reiste senere ned til Heggelund ved Otta der kongen befant seg.<ref name=":8">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062105046|tittel=Norge i krig : 9. april - 7. juni 1940|forfatter=Nygaardsvold, Johan|forlag=Tiden|isbn=8210023446|utgivelsesår=1982}}</ref> Handelsminister Frihagen forlot Otta og reiste nordover før Nygaardsvold og var på [[Bottheim stoppested|Bottheim stasjon]] da fallskjermsoldatene landet.{{Sfn|Haga|2000|s=158}} Han oppholdt seg til dels på Dombås mens de tyske fallskjermsoldatene ble nedkjempet av norske infanterister.<ref name=":6" /> Frihagen fikk 16. april eskorte for seg, en koffert med penger og dokumenter sørover fra Dombås med 24 soldater på to lastebiler og traff 10 km sør for Dombås en tysk stilling. Frihagen og en sjåfør kastet seg ned bak bilen som ble beskutt og ble liggende et par timer til det var mørkt og de kom seg tilbake til Dombås. De tyske soldatene fant kofferten med «flere millioner» som ble funnet av bonden etter tyskerne hadde overgitt seg.{{Sfn|Haga|2000|s=158-161}} Ifølge Nygaardsvold gikk 1,1 millioner kroner, «alle våre penger», i kontanter tapt under kampene på Dombås, mens Berntsen skriver at det dreide seg om 12 millioner kroner. Ruge skrev at Frihagen overleverte 12 millioner kroner til hærens overkommando ved Hatledal og Ruge.<ref name=":6" /> Ifølge Trygve Lie hadde Frihagen 1 million i kofferten og hadde gitt 11 millioner kroner til generalstaben.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lie, Trygve (1896-1968) | utgivelsesår = 1958 | tittel = Kampen for Norges frihet: 1940 - 1945 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Borregaard | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011208102 | side = }}</ref> === 22. april: Statsråd på Stuguflåten === [[Fil:34 Kroningsreisen. Fra Stueflaaten - no-nb digifoto 20160209 00481 bldsa PK15507 (cropped).jpg|miniatyr|Regjeringen holdt statsråd på Stuguflåten pensjonat litt vest for [[Bjorli]]. Kong Haakon overnattet der 22. april 1940 på vei mot Molde.<ref>{{Kilde www|url=https://annomuseum.no/kongens-fluktrute|tittel=Kongens fluktrute - Anno|besøksdato=2022-02-27|verk=annomuseum.no}}</ref> Foto fra [[Haakon VII]]s og [[Maud av Norge|Mauds]] kroningsreise i 1906.]] Frihagen, Lie og Ljungberg reiste i forveien til Åndalsnes for å finne egnet oppholdssted. Ruge anbefalte 20-21. april kongen og regjeringen å forlate Vågå på grunn av situasjonen sør i Gudbrandsdalen.<ref name="Lie1958" />{{Sfn|Haga|2000|s=175}} På kvelden 21. april forlot kongen Sandbu i Vågå og tok inn på hovedbygget på Lesjaverk. Natt til 22. april kom Nygaardsvold med flere fra Vågå til Stuguflåten pensjonat litt vest for [[Bjorli]] ved veien til Åndalsnes, hvor de oppholdt seg til 23. april. Britiske styrker landsatt på Åndalsnes medvirket på denne tiden i kampene sør i Gudbrandsdalen, og strekningen mellom Åndalsnes og fronten ble trafikkert av soldater. Veien og [[Raumabanen]] ble stadig bombet av tyske fly, og mens de var på Stuguflåten slo det ned bomber i nærheten. Fra Vågå kom det også departementsfolk som hadde gått på ski over fjellet.<ref name=Tamelander /><ref name=":8" />{{Sfn|Haga|2000|s=176}} På Stuguflåten pensjonat var det trangt om plassen blant annet på grunn av journalister som kom til. Det var knapt med mat og brensel.<ref name=":13" /> På Stuguflåten ble det 22. april klokken 12 holdt statsråd hvor blant annet [[Nortraship]] ble opprettet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1905-1945/1940-Statsministeren-og-sekretaren/id759077/|tittel=1940: Statsministeren og sekretæren|besøksdato=2021-06-02|dato=2014-08-21|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Statsministerens kontor|sitat=Våren 1940 kom det tyske angrepet på Norge til å avslutte det korte samarbeidet mellom statsminister Johan Nygaardsvold og hans sekretær siden oktober 1939, Finn Solberg Larsen. Nygaardsvold mente sekretæren forlot ham. Solberg Larsen, som i 1946 skiftet navn til Lønnå, hevder at han ikke gjorde det.}}</ref> Et foreløpig vedtak om Nortraship ble gjort 19. april på Sandbu etter at Storbritannias ambassadør til Norge, [[Cecil Dormer]], og den franske ambassadøren [[Robert de Dampierre]] den 18. april hadde foreslått at Storbritannia kunne ta kontroll over hele den norsk handelsflåten.<ref name="Koht1947" /> På Stuguflåten fikk skipsreder [[Øivind Lorentzen]] fullmakt til lede Nortraship fra et kontor i London med [[Arne Sunde]] og Benjamin Vogt jr. som rådgivere; disse tre reiste fra Åndalsnes med britisk marine 24. april.<ref name="Lie1958" /> Regjeringen vedtok med provisorisk anordning 22. april at medlemmer av Norges Banks direksjon i okkupert område var fritatt for sine verv (inkludert banksjef [[Nicolai Rygg]]), og det ble oppnevnt ny direksjon med [[Arnold Christopher Ræstad|Arnold Ræstad]] som leder. Økonomen [[Ole Colbjørnsen]] ble oppnevnt som et av de nye medlemmene.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Turid Wammer|tittel=Gulltransporten 1940|publikasjon=75 år NNUM 1936-2011|url=http://www.norges-bank.no/pages/69792/gulltransporten_NNUM_2011.pdf|dato=2011|utgiver=Nordisk Numismatisk Union|side=21|besøksdato=2016-08-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130605164103/http://www.norges-bank.no/pages/69792/gulltransporten_NNUM_2011.pdf|arkivdato=2013-06-05|url-status=død}}</ref> På Stuguflåten utnevnte kongen tidligere statsminister [[Johan Ludwig Mowinckel]], samt stortingspolitikerne [[Jakob Vik]] og [[Sven Nielsen]] til konsultative statsråder basert på partigruppenes ønsker på Elverum. Nielsen hadde sluttet seg til kongens følge på Sandbu, Mowinckel var i Stockholm, mens Vik fikk de ikke kontakt med.<ref name=":13">{{Kilde bok|forfatter=Nygaardsvold, Johan|utgivelsesår=1947|tittel=Statsminister Johan Nygaardsvolds beretning om den norske regjerings virksomhet fra 9. april 1940 til 25. juni 1945|forlag=Stortinget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020201030}}</ref> === Åndalsnes === [[Fil:HMS Carlisle.jpg|miniatyr|[[HMS «Carlisle»]] hadde avansert luftvernartilleri og lå ved Åndalsnes i aprildagene.]] Ministrene Frihagen, Lie, Ljungberg og Torp hadde ankommet Åndalsnes 18. april der de britiske styrkene akkurat ble landsatt. Lie rapporterte til oberst Nikolai Ramm Østgaard at britene var på plass. Trygve Lie beretter at han etter råd fra de militære ba kongen og regjeringen vente med å komme til Åndalsnes på grunn av stadige bombing og brann. Lie, Frihagen, Ljunberg og Torp tok 18. april med de britiske offiserene på Åndalsnes opp spørsmålet om kontrollen over 1000 norske skip i utenriksfart.<ref name=":7" /><ref name="Lie1958">{{ Kilde bok | forfatter = Lie, Trygve | utgivelsesår = 1958 | tittel = Kampen for Norges frihet: 1940 - 1945 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Borregaard | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011208102 | side = }}</ref> General Ruge mente at resten av regjeringen også burde komme seg til Åndalsnes.<ref name=":7" /> Kongen og kronprinsen reiste gjennom Romsdalen til Åndalsnes kvelden 22. april.<ref name="rbnett.no">{{Kilde www|url=https://www.rbnett.no/krigsvaaren/article5713489.ece|tittel=Kongefamilien under krigen|besøksdato=2021-06-02|dato=2010-04-17|språk=nb|verk=rbnett.no|arkiv-dato=2019-02-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190201065704/https://www.rbnett.no/krigsvaaren/article5713489.ece|url-status=yes}}</ref> Kaptein [[Martin Linge]] hadde siden 9. april vært på Åndalsnes som var hans møtested ved mobilisering. Linge fungerte som liaisonoffiser mellom Infanteriregiment 11 og britiske styrker som ble landsatt fra 18. april. De norske statsrådene møtte Linge der da kom ned fra Lesja. Linge ble som en av de første norske evakuert til Storbritannia 30. april.<ref name="Haavardsholm">Haavardsholm, Espen: ''Martin Linge – min morfar.'' Familieroman med fotografier. Oslo: Oktober forlag, 2007.</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Martin Linge|url=http://nbl.snl.no/Martin_Linge|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2021-06-02|språk=nb|fornavn=Espen|etternavn=Haavardsholm}}</ref><ref name="Lie1958" /> Britiske Foley forlot Oslo med sin radiosender i bagasjen, og bisto blant annet general Ruge med radioforbindelse til London.{{efn|Ifølge forfatteren [[Espen Haavardsholm]] var Foley og hans sekretær på Åndalsnes allerede 11. april.<ref name=Haavardsholm/>}}<ref name=Haavardsholm/> Arbeiderpartiets nestformann [[Einar Gerhardsen]] flyktet fra hovedstaden, og bisto blant annet ved [[Gulltransporten|flyttingen av gullbeholdningen]] fra Molde til Tromsø. Dikteren [[Nordahl Grieg]] deltok som vaktmannskap under evakueringen av gullet. Nordover til Åndalsnes reiste samtidig noen sivilister som [[Fredrik Haslund]], hans søster [[Nini Haslund Gleditsch]] og svoger [[Kristian Gleditsch]]. Seks jernbanevogner med [[Gulltransporten|Norges Banks gullbeholdning]] kom til Åndalsnes 20. april. Deler av gullbeholdningen ble lastet på britisk skip på Åndalsnes, resten ble 25. april sendt videre til Molde med lastebiler.<ref name=":7" /> I alt ble det landsatt 7000 britiske soldater.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Jageren "Sleipner" i Romsdalsfjord sjøforsvarsavsnitt april 1940 | isbn = 8299473837 | utgivelsessted = Hundvåg | forlag = Sjømilitære samfund ved Norsk tidsskrift for sjøvesen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122820006 | side = }}</ref> De britiske krysserne «Carlisle» og «Curacoa» hadde luftvernkanoner og ble liggende ved Åndalsnes etter landsetting av soldater noen dager tidligere i april. Tyske fly bombet Åndalsnes jevnlig fra 20. april og fortsatte til 1. mai; [[Åndalsnes stasjon]] var eneste intakte bygg. De britiske styrkene fra Gudbrandsdalen ble evakuert 30. april til 2. mai. Tyske hærstyrker inntok Åndalsnes 2. og 3. mai.<ref>http://www.andalsnes-avis.no/frapapir/article207701.ece {{Wayback|url=http://www.andalsnes-avis.no/frapapir/article207701.ece |date=20170826194720 }} (avisartikkel basert på boka ''1940'' av Rolf Larsen)</ref><ref>[http://mediabase1.uib.no/krigslex/ae-oe-aa/aa.html Åndalsnes] {{Wayback|url=http://mediabase1.uib.no/krigslex/ae-oe-aa/aa.html|date=20140224013332}} i ''Norsk Krigsleksikon 1940–1945'', J. W. Cappelen Forlag A/S, oppslag 6. mai 2014.</ref><ref name=Kynoch>{{Kilde bok|forfatter=Kynoch, J.H.|utgivelsesår=1995|tittel=Nakne soldater|isbn=8203220622|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050503039}}</ref><ref>Øystein Mølmen: ''Raumabanen/Romsdalen, Lesja og Dovre. Kamphandlingene i april 1940''. Lesjaskog: Raumabanens kulturlag, 1999.</ref> === 23.–30. april: Molde === [[Fil:RegjeringenNygaardsvold Knausen-Molde april-1940.jpg|alt=Regjeringen Nygårdsvold i Molde, april 1940.|miniatyr|Medlemmer av [[Johan Nygaardsvolds regjering|regjeringen Nygårdsvold]] fotografert i april 1940 på «[[Villa Retiro|Villa Knausen]]» 3 km utenfor [[Molde]]. 1 rekke fra venstre: [[Sverre Støstad]], [[Hans Ystgaard]], [[Johan Nygaardsvold]], [[Halvdan Koht]], [[Trygve Lie]]. 2 rekke fra venstre: [[Olav Hindahl]], [[Sven Nielsen]], [[Birger Ljungberg]], [[Anders Frihagen]]. <br><small>Foto: Romsdalsmuseet/Digitalt Museum</small>.]] Kongen, Nygaardsvold med flere reiste fra Stuguflåten via Åndalsnes til [[Molde]] 23. april. I Molde oppholdt statsrådene seg på villa «Knausen», mens kongen og kronprinsen oppholdt seg på Glomstua. I Molde var det også franske og britiske diplomater. Under et bombeangrep mot Molde 28. april søkte kongen og kronprinsen ly i et skogholt ved byen, og det kjente bildet ved «[[Kongebjørka]]» ble tatt.<ref name=":8" /><ref name="rbnett.no" /> Kristiansund, Moldes naboby, ble totalskaddet etter [[Bombingen av Kristiansund|bombing]] fra 28. april til 1. mai.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kristiansund.kommune.no/gjenreisningsbyen/gjenreisningsbyen/byen-brenner/bombingen-av-kristiansund/|tittel=Bombingen av Kristiansund - Gjenreisningsbyen Kristiansund|besøksdato=2022-10-03|verk=www.kristiansund.kommune.no|arkiv-dato=2022-10-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221003192622/https://www.kristiansund.kommune.no/gjenreisningsbyen/gjenreisningsbyen/byen-brenner/bombingen-av-kristiansund/|url-status=yes}}</ref> Ruge og overkommandoen holdt til på Hole i Lesja 28. april da de allierte informerte om at deres styrker i Sør-Norge ble trukket ut. Han flyttet til Furset ved [[Batnfjorden]] og skrev der 30. april ordren om at de norske styrkene i Sør-Norge skulle overgi seg. Ruge og overkommandoen forlot Molde med jageren «Diana» kvelden 1. mai. Kapitulasjonen for Sør-Norge ble undertegnet i [[Rindal]] 3. mai.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1990|tittel=Minneskrift: aprildagene 1940|forlag=Komiteen for markering av 50-årsminnet for overfallet på Norge|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122020002}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Reid, Margaret|utgivelsesår=1980|tittel=April 1940: en krigsdagbok : Margaret Reids dagbok|isbn=8205121486|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011906016}}</ref> Kongen, medlemmer av regjeringen og sentraladministrasjonen ble under kraftig bombeangrep sent på kvelden 29. april og natt til 30. april evakuert fra [[Molde]] av den britiske krysseren [[HMS «Glasgow» (C21)|«Glasgow»]].<ref name=Skodvin1/> Molde sto i brann mens evakueringen pågikk. De norske statsrådene fikk ta med inntil to funksjonærer hver; flere var det ikke plass til ombord.<ref name=":0" /> Medlemmer av den britiske, franske, polske og danske legasjonen samt britiske soldater ble evakuert samtidig.<ref name=Tamelander/> Totalt var det 750 personer ombord på «Glasgow». En del utenlandske diplomater (fra land som ikke var i krig) og norske tjenestemenn ble ikke med «Glasgow» på grunn av plassmangel.<ref name="Koht1947" /> En stor del av gullet ble sendt med «Glasgow» som satte kurs for Tromsø.{{Sfn|Grimnes|1987|s=117}} == Til Tromsø == {{Se også|Slaget om Narvik}} [[Fil:HMS Diana (H49).jpg|miniatyr|Otto Ruge og overkommandoen reiste med den britiske jageren HMS «Diana» fra Molde til Tromsø.]] Underveis til Tromsø ble det diskutert om de skulle gå i land i [[Mosjøen]] (eventuelt [[Mo i Rana]]) eller reise helt til Tromsø. Koht gikk inn for Mosjøen (blant annet på grunn av jernbaneforbindelse til Trondheim), mens Nygaardsvold, kong Haakon og Dormer holdt på Tromsø. Kapteinen på «Glasgow» hadde ordre om å bringe dem til et sikkert sted og tvilte på om Mosjøen var trygt nok. Landsetting i Mosjøen forutsatte at Trondheim snart ble gjenerobret. Fem av regjeringens medlemmer stemte for Mosjøen og seks for Tromsø. «Glasgow» ble eskortert av to [[jager]]e, og skipet gikk i en lang bue ut i havet og mot nord før kursen ble lagt mot sør og Tromsø.<ref name=":8" /> «Glasgow» kom til [[Malangen]] sent på kvelden 1. mai og der ble de fleste fraktet til Tromsø.<ref name=":6" />{{Sfn|Haga|2000|s=207}} Koht, Ljungberg og Dormer reiste videre med «Glasgow» til Storbritannia<ref name=":6" /> Koht og Ljungberg var i London og Paris der de blant andre møtte politikerne [[Neville Chamberlain]], [[Edward Frederick Lindley Wood|Lord Halifax]], [[Édouard Daladier]] og [[Paul Reynaud]]. Koht og Ljungberg var i London på tiden for [[Norway Debate]] og regjeringskrisen. Ljungberg møtte Churchill alene, mens Koht ble tatt i mot av [[Georg VI av Storbritannia|kong Georg]].<ref name=":6" /> Koht og Ljungberg kom tilbake fra London 18. mai. Hambro kom 28. mai fra Stockholm (via Rovaniemi, [[Petsjenga|Petsamo]] og Kirkenes) til Tromsø og deltok deretter i regjeringens møter.<ref name=Fred1/> [[Gulltransporten|Deler av den norske gullbeholdningen]] ble fraktet fra Molde til Tromsø 9. mai og Storbritannia 24. mai. På denne tiden pågikk fortsatt [[slaget om Narvik|kampene om Narvik]]. Ruge forlot Molde natt til 2. mai med en britisk jager og kom til Tromsø 3. mai; Ruge avslo tilbud om evakuering til Storbritannia. Deler av overkommandoens stab ble med nordover.<ref name=":6" /> I april ble britiske styrker landsatt i Harstad, senere gikk franske styrker i land i [[Bjerkvik]]. I slutten av mai ble det opparbeidet en flyplass i [[Bardufoss]]. Allierte styrker ble evakuert fra Namsos 4. mai. Tyske styrker rykket nordover i Trøndelag i mai og videre inn sør i Nordland: [[Hemnesberget]] ble inntatt 10. mai og [[Mo i Rana]] 17. mai.<ref name=Tamelander/> Narvik by ble gjenerobret av norske og franske styrker 28. mai. [[Troms]] var ikke berørt av kampene lenger sør og var frem til kapitulasjonen fortsatt fritt område. [[Carl Gustav Fleischer|General Carl Gustav Fleischer]] og [[Hans Gabrielsen|fylkesmann Hans Gabrielsen]] i [[Finnmark]] hadde på egen hånd etablert en sivil administrasjon for Nord-Norge fordi de var avskåret fra regjeringen og overkommandoen i Sør-Norge.<ref name=":6" /> === 2.mai–7.juni: Opphold i Tromsø og omegn === [[Fil:Bispegaarden.jpg|miniatyr|Bispegården i Tromsø huset i mai 1940 regjeringens kontorer]] Erfaringene fra Elverum, Nybergsund og Molde gjorde at kongen og ministrene ikke oppholdt seg i Tromsø, i stedet skjulte de seg i [[Målselvdalen]], [[Lyngen]], [[Balsfjord]] og [[Storsteinnes]]. Kongen og kronprinsen oppholdt seg på fylkeslege Bertram Dybwad-Holmboes private hytte «Trangen» i [[Balsfjord]] kommune 9 kilometer nord for [[Øverbygd]] fra 2. mai til 7. juni. Kongen hadde i utgangspunktet ingen militær vakt ved hytta, men bevæpnede frivillige fra Øverbygd og Balsfjord holdt vakt på veien rundt. Transporten fra Tromsø gikk med båt til [[Storsteinnes]] og videre med bil. Det ble under oppholdet gitt inntrykk av kongen oppholdt seg i Målselv. Ruge traff der kongen første gang siden krigen begynte, og overkommandoen etablerte seg på Nordmo i Øverbygd.<ref name=":11">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/kronprinsen-markerer-hemmeligheten-i-balsfjord-1.12395431|tittel=Kronprinsen markerer hemmeligheten i Balsfjord|besøksdato=2022-10-05|dato=2015-06-05|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":6" /><ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1947|tittel=Kongen i bilder: H.7. 75 år|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052648153}}</ref> I lia bak kongens hytte bygget soldater et tilfluktsrom av stein.<ref name="Dagsavisen">''Dagsavisen'', 6. juni 2015, s.26–30.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/kongehytta-i-balsfjord-1.7854101|tittel=Kongehytta i Balsfjord|besøksdato=2023-10-22|dato=2011-10-28|fornavn=Knut Reidar|etternavn=Andresen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Nygaardsvold og Støsted bodde i Øverbygd i Målselvdalen noen kilometer unna kongen. Hindahl og Sven Nielsen kom senere også til Målselvdalen. Torp, Frihagen og Wold bodde på Tennes, Ystgaard i Balsfjord og Lie på Kvesmenes i Lyngen (der også en del utenlandske diplomater innkvartert). Den spredde innkvarteringen gjorde det vanskelig å kommunisere med annet enn telefon (reisetiden var flere timer mellom hvert sted og vårløsingen gjorde veiene upålitelige) og telefonnettet var usikkert ved at samtalene ble blandet sammen. Statsråd ble først holdt hos kongen i Balsfjord (reisen fra Tromsø tok nesten en dag) senere på [[Storsteinnes]] meieri (8. mai) når veien dit var farbar, mens regjeringsmøtene ble holdt i Tromsø.<ref name=":8" /><ref name=":11" /><ref name="alliert" /> Omkring 16. mai flyttet statsrådene med følge til Tromsø hvor de satte opp departementenes administrasjon i Bispegården. Ved statsråd 18. mai ble [[Forsvarets Overkommando]] opprettet med Ruge som midlertidig [[forsvarssjef]] og detaljene om utformingen av Nortraship ferdige. Tiden i Tromsø ble brukt på en rekke sivile saker innenfor de forskjellige departementenes områder.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ulateig, Egil|utgivelsesår=1990|tittel=Den lange reisen hjem: kongefamilien under Annen verdenskrig|isbn=8290554257|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Scanbok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110808146}}</ref><ref name="alliert">{{Kilde bok|utgivelsesår=1968|tittel=Norge og den 2. verdenskrig: mellom nøytrale og allierte|utgivelsessted=Oslo|forlag=Univ.forl.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013030608207|side=27}}</ref><ref name=":8" /><ref name=":11" /> Regjeringen hadde kontrollene over radiosendere i Tromsø, Bodø og Vadsø, senderen i Bodø gikk tapt under bombingen.<ref name=Fred1/> I Tromsø fremførte Nordahl Grieg, som kom sammen med gullet, sitt dikt [[17 mai 1940]] over radio.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/slik-var-17.-mai-for-i-tiden-1.11030030|tittel=Slik var 17. mai før i tiden|besøksdato=2022-10-05|dato=2013-05-16|fornavn=Arne|etternavn=Schei|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Fil:Utenriksminister Trygve Lie besøker Sverige (6992727994).jpg|miniatyr|Utenriksministrene [[Trygve Lie]] (til venstre) og [[Christian Günther]], 29. oktober 1944, Stockholm.]] Konsultativ statsråd [[Johan Ludwig Mowinckel|Mowinckel]] oppholdt seg Stockholm, og i Tromsø ble det strid mellom Hambro og Nygaardsvold om Mowinckel skulle fortsette i regjeringen.<ref name=":8" /> Trygve Lie hadde ansvar for Utenriksdepartementet mens Koht var i London. Etter at ministrene og departementene var samlet i Tromsø ble det fra omkring 20. mai holdt regjeringsmøte hver dag, statsråd ble avholdt 31. mai og 7. juni.<ref name="Koht1947" /> På denne tiden var det regjeringsmøter hver dag, til dels to ganger om dagen – Hambro og Ruge deltok på en del av møtene.<ref name=":8" /> Dormer informerte 31. mai<ref name=":4" /> eller 1. juni om at de allierte på grunn av [[Slaget om Frankrike|situasjonen i Frankrike]] ville oppgi Norge, og alle allierte stridskrefter i Norge ville bli overført til Frankrike og Storbritannia.<ref name=":8" /> === Mulighet for våpenstillstand === {{Se også|Demarkasjonslinjen i 1940}} Nygaardsvold og Ruge anså det i mai som realistisk å holde Nord-Norge fritt.<ref name=":8" /><ref name=":6" /> Den norske regjeringen vurderte et forslag om en våpenstillstand basert på en [[Demarkasjonslinjen i 1940|demarkasjonslinje nord for Bodø]]. Tyskland skulle i så fall få kontroll over det erobrede Norge sør for linjen mens den norske regjeringen uten alliert tilstedeværelse skulle styre Nord-Norge nord for linjen.<ref name=":8" /> De vestallierte så ikke nødvendigvis på planene om en demarkasjonslinje og evakuering av regjeringen til Storbritannia som gjensidig utelukkende. Koht mente at dersom man fikk sikret et ikke-okkupert Nord-Norge var det rimelig at regjeringen tok sete der.{{Sfn|Grimnes|1987|s=65}} Koht var 3. juni i Luleå og utformet på oppdrag fra regjeringen sammen med Sveriges utenriksminister [[Christian Günther]] et forslag til avtale om demarkasjonslinjen. Den norske regjeringen var villig til å la svenske styrker bevokte den foreslåtte demarkasjonslinjen. Mowinckel og Nygaardsvold var interessert i en slik løsning, mens Hambro var mot. Kongen var enig i at det ble forsøkt å få til forhandlinger med Tyskland via Sverige. Dormer fikk utsatt evakueringen til 7. juni i påvente av svar.<ref name=":8" /> Det kom ingen tysk respons på forslaget og planen ble ikke reelt forhandlet med tyske representanter.<ref name=Skodvin1/> === Tvil om evakuering til Storbritannia === [[Fil:HMS Devonshire FL5884.jpg|miniatyr|HMS «Devonshire» evakuerte kongen med flere fra Tromsø 7. juni]] I tiden i Troms overveide kongen og regjeringen både å bli værende i landet og å evakuere sammen med britene. Kronprinsen tilbød seg å bli værende i landet for å samarbeide med [[Administrasjonsrådet]], dette ble sterkt frarådet av regjeringen og Hambro.<ref name=":8" /> Lie, Wold og Ruge anbefalte at regjeringen evakuerte{{Sfn|Grimnes|1987|s=77–80}} Nygaardsvold selv skal ha bestemt seg for evakuering 6. juni.<ref name="Hjelmtveit">{{Kilde bok|forfatter=Hjelmtveit, Nils|utgivelsesår=1969|tittel=Vekstår og vargtid|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080801023|side=169}}</ref> Den britiske sendemannen i Norge, [[Cecil Dormer]], var instruert om å presse Haakon til å reise fordi krigskabinettet i London fryktet at det ville bli umulig å samarbeide med kongen og Nygaardsvold om frigjøringen av Norge dersom de ble værende.<ref name=Skodvin1/> Britene fryktet også at Norge ville bli en aktiv motstander i krigen om de ble værende.<ref name=Dagsavisen/> General Fleischer reiste sammen med regjeringen, mens general Ruge ble etter eget ønske værende i landet og gå i krigsfangenskap.<ref name=Skodvin1/> Einar Gerhardsen returnerte til Oslo sommeren 1940. == Konge og regjering til Storbritannia == {{Se også|Kapitulasjonsavtalen 1940}} {{Sitatboks|sitat=Til det norske folk<br /> Kongen og Regjeringen har i dette øyeblikk sett seg nødt til å flytte sitt sete og virke utenfor landets grenser. Ved det brutale overfall som den tyske regjering uten varsel satt i verk, lyktes det for tysk hærmakt å sette seg fast i Norge og etter hvert legge den største del av landet under seg. (...) Forsvarets overkommando har derfor rådd Kongen og Regjeringen til foreløbig å oppgi kampen innenlands. Og Kongen og Regjeringen har funnet det som sin plikt å følge dette råd. De flytter derfor nå ut av landet. Men de oppgir ikke dermed kampen for å gjenvinne Norges selvstendighet. Tvert imot - de vil holde fram med den utenfor landets grenser. (...)<br /> Vi som sender dette ropet til dere i denne stund vi er nødt til å forlate Norges grunn, vi er bestemt på å sette alle våre krefter, vårt liv og alt vi eier, inn for Norges sak. Vi tror vi snart skal få komme tilbake til et fritt og selvstendig Norge, og vi håper vi skal kunne gjøre det med ære.<br /> ''Haakon''<br /> ''Johan Nygaardsvold'' ''Fra Forsvarssjef general Otto Ruge''<br /> Dere har hørt Kongen og Regjeringens proklamasjon. Mostanden i Nord-Norge skal opphøre, til tross for at vi i dag står ubseiret her. Det er gjort for å spare denne landsdel for ytterligere ødeleggelser. (...) Men krigen fortsetter på andre fronter, - nordmenn er med i striden der. Den dag kommer da dere atter kan reise hodet. Vent på dagen, vent med ro og tillit. Gjør ikke noe uoverveid som kan gi erobreren påskudd til represalier.<br /> Forsvarets overkommando<br /> den 9. juni 1940<br /> ''Otto Ruge''<br /> forsvarssjef |bredde=500px |side=right |kilde=}} Det siste statsråd ble holdt den 7. juni klokken 14:00 i bispegården i Tromsø. Politikerne [[Arne Sunde]] og [[Anders Fjelstad]] ble utnevnt som nye statsråder. Det ble det bestemt at kongen, kronprinsen og regjeringen foreløpig skulle flytte sitt sete til Storbritannia for å fortsette kampen utenfra. En proklamasjon til folket signert kongen og Nygaardsvold (se ramme) ble sendt ut.<ref name=":6" /> Den britiske krysseren [[HMS «Devonshire» (1927)|«Devonshire»]] forlot Tromsø [[7. juni]] klokken 20:00 med kongen, kronprinsen og de fleste statsrådene. Frihagen og Mowinckel var i Stockholm, Arne Sunde i London, og Anders Fjelstad i Paris. Med i følget var omkring 70 andre personer, blant andre sivile embetsmenn, offiserer og diplomater for de allierte landene. «Devonshire» ankom Clyde 10. juni 1940.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050308101|tittel="London-regjeringa" : Norge i krigsalliansen 1940–1945|forfatter=Riste, Olav|forlag=Samlaget|isbn=8252144705|utgivelsesår=1995}}</ref> Koht reiste med det norsk oppsynsskipet [[«Fridtjof Nansen» (1930)|«Fridtjof Nansen»]] som la ut 8. juni klokken 14:00.<ref name=":4" /> Ombord i «Fridtjof Nansen» var dessuten sjefen for [[6. divisjon (Norge)|6. divisjon]] Fleischer, kommanderende admiral [[Henry Diesen]], Kohts sekretær [[Unni Diesen]] og skuespilleren [[Gerd Egede-Nissen]]. «Fridtjof Nansen» kom til [[Torshamn]] 10. juni, deretter til Edinburgh 18. juni der det også var andre norske orlogsfartøy.<ref name="Koht1947" /> Ruge utsatte kapitulasjonen i Nord-Norge så lenge at de allierte i området skulle rekke å trekke seg ut og at «Devonshire» var på sikker avstand samt at flest mulig norske soldater var demobilisert før kapitulasjonen. [[Kapitulasjonsavtalen 1940|Kapitulasjonen ble undertegnet i Trondheim 10. juni 1940]]. Ruge reiste med båt til Trondheim der han gikk i krigsfangenskap.<ref name=":6" /> == Kronprinsessen til USA == Kronprinsesse Märtha, prins Harald og hans søstre var kort etter 9. april evakuert fra Elverum til Sverige der de ble værende til midten av august. Sverige ble ikke ansett som trygt nok og de reiste videre til USA. Fra sin mor Ingeborg fikk Märtha med seg [[Smaragdgarnityret|smaragdiademet]] i tilfelle hun trengte penger i USA. President [[Franklin D. Roosevelt]] beordret et skip til [[Petsamo]] for å evakuere amerikanske borgere, medlemmer av den norske kongefamilien og andre. Feltmarskalk [[Carl Gustaf Mannerheim]] beordret en finsk offiser til å ledsage de kongelige gjennom finsk område. Ombord i skipet var blant andre USAs ambassadør [[Florence Jaffray Harriman]] og den danske pianisten [[Victor Borge]]. Skipet gikk langs Norges kyst etter avtale mellom USA og Tyskland. Märtha og barna kom 28. august til Washington D.C. med et følge på elleve personer.<ref name=":4" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/faktasjekk-og-kuriosa-fra-atlantic-crossing-episode-1-1.15188090|tittel=Faktasjekk og kuriosa fra Atlantic Crossing episode 1|besøksdato=2020-10-28|forfattere=|dato=2020-10-25|fornavn=Mari Aftret|etternavn=Mørtvedt|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Den dramatiske grensepasseringen fra Norge til Sverige er en omdiskutert hendelse.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/kronprinsesse-martha-i-amerika-_-de-1.11001900|tittel=Kronprinsesse Märtha i Amerika – de|besøksdato=2020-10-25|dato=2013-04-26|fornavn=Knut Reidar|etternavn=Andresen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="Moller">{{Kilde bok|forfatter=Møller, Arvid|utgivelsesår=1990|tittel=Kronprinsesse Märtha: hustru, mor, medmenneske|isbn=8202124174|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508011}} </ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftonbladet.se/a/jPz79L|tittel=Han fick världen att skratta i 70 år|besøksdato=2020-11-16|forfattere=|dato=24. desember 2000|språk=sv|verk=Aftonbladet|forlag=|sitat=Borge var i Sverige när han fick veta att Hitlers nazister ockuperat Danmark. Borge, som var jude, bestämde sig för att fly - när han hämtat sin mor i Köpenhamn. Men mamma var för sjuk för att följa med. Så Victor Borge tog sig upp till Petsamo i nordligaste Finland och flydde därifrån till USA.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-2545720|tittel=Brukte Sonjas smykke som sikkerhet|besøksdato=2023-10-19|dato=2009-02-18|fornavn=Camilla|etternavn=Flaatten|språk=no|verk=Nettavisen|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://bonnierforlag.no/artikler/smaragdene-skulle-redde-kronprinsesse-m%C3%A4rtha|tittel=Smaragdene skulle redde kronprinsesse Märtha|besøksdato=2023-10-19|språk=nb|verk=Bonnier}}</ref> Leif Markus fra Elverum var med som eskorte for kronprinsessen og barna fra Hamar til Sverige. Markus var jøde og ble [[Holocaust i Norge|deportert til Auschwitz]] sammen med familien.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014073005083|tittel=Myter om krigen i Norge 1940-1945|forfatter=Christensen, Jan|forlag=Nova|isbn=9788292390412|side=|utgivelsesår=2011}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020500018|tittel=Våre falne. Bind 3|forlag=Grøndahl|side=|utgivelsesår=1950}}</ref> == Eksil og retur == [[Johan Nygaardsvolds regjering]] fortsatt sitt virke i eksil, under navnet «London-regjeringen». Norge var sammen med [[Nederland]] de to okkuperte land som hadde en fullt anerkjent eksilregjering under krigen.<ref>[[#refSkodvin|Skodvin s. 85]]</ref> Regjeringen holdt sitt første møte i eksil 11. juni.<ref name=":5" /> Med på flukten fra Norge var omkring 20 sivile tjenestemenn. Det var usikkert om Storbritannia lot seg forsvare mot tyske angrep og eksilregjeringen var derfor beredt til å flykte videre til Canada.<ref name=Skodvin7>Skodvin, Magne (red.) (1984): ''Norge i krig''. Bind 7. Oslo: Aschehoug.</ref> Blant andre Hambro og Ljungberg reiste etter en tid i London til Nord-Amerika. Nygaardsvold, resten av regjeringen, Hambro og 700 andre nordmenn vendte hjem fra eksil 31. mai. Kronprins Olav vendte tilbake [[13. mai]], mens kong Haakon, kronprinsesse Märtha og de tre barna vendte tilbake [[7. juni]] – det allierte militærstyret av Norge ble samtidig formelt avsluttet og styringen overlatt til sivile norske myndigheter. [[Stortingsvalget 1936|Stortinget valgt 19. oktober 1936]] trådte sammen 14. juni.<ref name="Skodvin8">Skodvin, Magne (red.) (1995): ''Norge i krig''. Bind 8. Oslo: Aschehoug.</ref><ref name="Leerberg" /> == Tidslinje == ===Før 9. april=== {| class="wikitable" |- ! dato !! tid !! hendelse |- |5. april|| ||Den britiske regjeringen vedtok å iverksette [[operasjon Wilfred]] 8. april<ref name=Tamelander/> |- |7. april||midt på dag||Norske myndigheter ble varslet om tyske skip på vei ut fra Stettin.<ref name=Tamelander/> |- |7. april|| ||[[Admiralitetet (Storbritannia)|Admiralitetet]] i London informerte ambassadøren om tyske skip i Nordsjøen<ref name=Tamelander/> |- |8. apri||kl. 9:30||Oslo sjøforsvarsdistrikt «skjerpet beredskap»<ref name=Tamelander/> |- |8. april||formiddag||[[HMS «Glowworm»]] senket i kamp med [[«Admiral Hipper» (1937)|«Admiral Hipper»]] i havet utenfor Trøndelag.<ref name="Zetterling">Zetterling, N. (2008). ''Blixtkrig! 1939-1941.'' Prisma.</ref> |- |8. april||midt på dag||Legasjonen i London varslet om tysk krigsskip på vei nordover trolig mot Narvik.{{Sfn|Haga|2000|s=22}} |- |8. april|| ||Tyske krigsskip observert på vei nordover gjennom [[Storebælt]] og [[Kattegat]]<ref name=Tamelander/> |- |8. april||kl. 13||[[MS «Rio de Janeiro»]] senket, overlevende til [[Lillesand]] |- |8. april||kl. 15:00||Marinen i Kristiansand varslet om at [[MS «Rio de Janeiro»]] var senket.<ref name=Tamelander/> |- |8. april||kl. 18:00||Nyhetsbyrået [[Reuters]] meldte at 80–100 tyske krigsskip gikk gjennom [[Storebælt]] og [[Kattegat]].<ref name="Claasen" /> |- ||8. april||kl. 19:00||Oslo sjøforsvarsdistrikt «skjerpet årvåkenhet»<ref name=Tamelander/> |- |8. april||20:30||[[Reuters]] sendte ut melding om senkingen «Rio de Janeiro».<ref name="Claasen" /> |- |8. april||kl. 22:00||[[Leif Welding-Olsen]] varslet om tysk marine i ytre Oslofjord.<ref name="Grimnes1990">{{Kilde bok|forfatter=Grimnes, Ole Kristian|utgivelsesår=1990|tittel=Oscarsborg festning 9. april 1940|utgivelsessted=[Drøbak]|forlag=Oscarsborg festnings venner|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102008120}}</ref> |- |8. april||kl. 23:20||[[Hærens overkommando]] varslet om angrep i ytre Oslofjord.{{Sfn|Grimnes|1987|s=13}} |- |8. april||kl. 23:30||Forsvarsminister [[Birger Ljungberg|Ljunbgerg]] varslet statsminister [[Johan Nygaardsvold|Nygaardsvold]]. |} === 9. april === {| class="wikitable" |+ 9. april |- ! tid !! hendelse |- |Midnatt||Nygaardsvold og regjeringsmedlemmer kom til [[Victoria terrasse]].{{Sfn|Grimnes|1987|s=16}} |- |01:30||Regjeringen hadde krisemøte på Victoria Terrasse, Koht konstaterte av landet var i krig |- |02:06||Admiralstaben fikk bekreftet at krigsskipene var tyske.{{Sfn|Grimnes|1987|s=16}} |- |02:00–02:30||Regjeringen fikk melding om at krigsskip ved Bergen og i Oslofjorden var tyske.{{Sfn|Grimnes|1987|s=16}} |- |02:15||Hambro fikk melding om at tyske skip var på vei mot Bergen.{{Sfn|Grimnes|1987|s=16}} |- |4:00||Britiske [[HMS «Renown» (1916)|«Renown»]] angrep [[«Gneisenau» (1934)|«Gneisenau»]] [[Slaget ved Lofoten|ved Lofoten]].<ref name=Tamelander/> |- |04:15||Tyske styrker krysset grensen inn i Danmark |- |04:21||[[«Blücher»]] [[Senkingen av «Blücher»|senket]] |- |04:30||Den tyske sendemann [[Curt Bräuer]] møtte Koht i UDs lokaler |- |07:00||Regjeringen og medlemmer av Stortinget ut av Oslo med tog |- |ca 07:00||80 tyske fly på vei mot Oslo ble angrepet av norske jagerfly, tyske fly landet på Fornebu og tok kontroll |- |tidlig på dag||den franske, britiske og amerikanske legasjonen evakuerte og flyktet nordover<ref name="Reid">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011906016 Reid, Margaret og Leif C. Rolstad (1980): ''April 1940: en krigsdagbok. Margaret Reids dagbok.'' Gyldendal forlag] ISBN 978-82-05-12148-5</ref> |- |11:00||Hærens overkommando flyttet til Eidsvoll |- |formiddag||Tyske styrker inntok Oslo sentrum{{Sfn|Christensen|1975|s=32}} |- |13:00||Stortingsmøte på Hamar |- |18:30–19:40||Andre stortingsmøte på Hamar, avbrutt etter melding om tysk fremrykking.<ref name="stortinget">{{Kilde bok|forfatter=Østbø, Ivar Buch|utgivelsesår=1995|tittel=Stortinget: "all makt i denne sal" : håndbok - Stortinget|isbn=8251615461|utgivelsessted=Oslo|forlag=Schibsted|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031000059}}</ref> |- |19:32||[[Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940|Quislings radiotale]] hvor han annonserte sitt statskupp{{Sfn|Christensen|1975|s=32}} |- |20:00||Stortinget m.fl. fra Hamar med tog mot Elverum |- |21:30–22:25||Stortingsmøte med [[Elverumsfullmakten]], konsultative statsråder og forhandlingsdelegasjon.<ref name="stortinget" /> |- |ca 21||Den britiske og franske legasjonen forlot [[Høsbjør]], noen mot Elverum noen mot Lillehammer<ref name=Reid/> |- |23:00||Tyske soldater ledet av [[Eberhard Spiller]] gikk inn i Hamar |} === 10.–11. april === {| class="wikitable" |+ 10.–11. april |- ! tid !! hendelse |- |fra ca. kl. 02:00||[[Trefningen på Midtskogen]] vest for Elverum mellom norske styrker fra Terningmoen og Spillers styrke.{{Sfn|Christensen|1975|s=34}}<ref name="midtskogen1978" /> |- |formiddag, 10. april||Kongen og Koht møtte [[Curt Bräuer]] i Elverum{{Sfn|Christensen|1975|s=34}} |- |10. april||Statsråd i Nybergsund avviste det tyske ultimatum («Kongens nei»)<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kongens nei|url=http://snl.no/Kongens_nei|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-23|besøksdato=2023-02-24|språk=no}}</ref> |- |10. april||Koht orienterte stortingsrepresentanter om situasjon.<ref name="stortinget" /> |- |Ettermiddag 10. april||Stortingsrepresentantene reiste fra Elverum med tog til Oslo.<ref name="stortinget" /> |- |Formiddag 10. april||Tyske styrker tok Værnes flyplass |- |10. april||Det britiske krigskabinettet åpnet for landgang i [[Namsos]] og Åndalsnes<ref name=Tamelander/> |- |11. april||Kongen og kronprinsen overnattet på Heggemoen sør for [[Nybergsund]] |- |11. april||Statsråd i Nybergsund, regjeringen sluttet seg til kongens nei. [[Otto Ruge|Ruge]] utnevnt til kommanderende general<ref name="Koht1947" /> |- |11. april||Bräuer møtte kongen i Nybergsund for å overtale ham |- |17:00–18:00||Nybergsund ble bombet, kongen med flere søkte tilflukt i skogen<ref name=Skodvin1991/> |- |||Elverum ble bombet |- |21:00 og natt til 12.||Regjeringen forlot Nybergsund. Kongen, kronprinsen, Koht med flere mot Engerdal og Drevsjø. |} === 12. april til 4. mai === {| class="wikitable" |+ 12. april–4. mai |- ! tid !! hendelse |- |12. april, tidlig |Kongen, kronprinsen, Koht, Hjelmtveit, Torp, Lie og Wold kom til Drevsjø ved grensen. |- |12. april, tidlig |Ruge og overkommandoen til [[Øyer]] i Gudbrandsdalen.{{Sfn|Haga|2000|s=131}} |- |12. april||Nygaardsvold mfl. til Tofte ved [[Hundorp]]; Koht, Hjelmtveit og Torp til Sverige blant annet Sälen. |- |12. april, sent |Kongen, kronprinsen, Lie og Wold med bil til Ytre Rendalen (overnattet). |- |13. april kl 19:00||Nygaardsvold mfl. til [[Lesjaverk]] |- |13. april, kl. 4:00||[[Frank Foley]] kom til [[Øyer]] for å bistå Ruge i kontakt med britiske myndigheter.<ref>Reid, Margaret og [[Leif C. Rolstad]] (1980):[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011906016 ''April 1940: en krigsdagbok. Margaret Reids dagbok.'' Gyldendal forlag] ISBN 978-82-05-12148-5</ref><ref>Årflot, Odd: ''Soldat, april 1940.'' Oslo: Samlaget, 1985.</ref> |- |13. april |Kongen med følg i bil til Hjerkinn, videre med tog via Dombås til Otta. |- |14. april||[[Hønefoss]] okkupert.{{Sfn|Christensen|1975|s=38}} |- |natt til 14. april||Kongen og følge med tog fra Hjerkinn til Otta.{{Sfn|Haga|2000|s=146}} |- |14. april||Nygaardsvold til Otta, statsråd på [[Otta]] (Heggelund pensjonat) |- |14. april fra kl. 18:00||[[Slaget ved Dombås]], [[Dombås]] besatt av tyske fallskjermsoldater. |- |14. april||Britisk/fransk landgang i [[Namsos]] |- |14. april |Norske styrker i [[Høytorp fort]] ved Mysen overga seg |- |15. april||Quisling presset til å gå av, [[Administrasjonsrådet]] tok over.<ref name="Helle2013" /> |- |15. april||Koht og Torp kom til [[Otta]] fra Sverige via Trysil, Elverum og Lillehammer |- |16. april||[[Kongsvinger]] besatt.{{Sfn|Christensen|1975|s=38}} |- |17–18. april||Britisk landgang på Åndalsnes |- |18. april||Ministrene [[Anders Rasmus Frihagen|Frihagen]], [[Trygve Lie|Lie]], [[Birger Ljungberg|Ljungberg]] og [[Oscar Torp|Torp]] ankom [[Åndalsnes]]. |- |19. april 11:00||Tyske fallskjermstyrker ved Dombås overga seg |- |19. april||Britiske styrker til [[Lillehammer]] og [[Fåberg]] |- |21. april ca. 22:00||Kongen, Nygaardsvold med flere forlot Sandbu i [[Vågå]] |- |21.–22. april |[[Bombingen av Steinkjer]] |- |natt til 22. april||Regjeringen og kongen Stuguflåten vest for [[Bjorli]] |- |22. april||Statsråd på Stuguflåten vedtok [[Nortraship]] |- |22. april||Kongen og kronprinsen til Åndalsnes om kvelden<ref name="rbnett.no"/> |- |23. april||Kongen og regjeringen til [[Molde]] |- |23. april |Tyske styrker brøt gjennom britisk/norske stillinger ved [[Tretten]]; tyske styrker tok kontroll over hele Østerdalen.{{Sfn|Grimnes|1984|s=169}} |- |24. april||[[Josef Terboven]] ble sivil leder for den tyske okkupasjonen av Norge.<ref name="Helle2013" /> |- |24. april||[[Øivind Lorentzen]], [[Arne Sunde]] og deler av gulltransporten fra Åndalsnes til Storbritannia.<ref>{{Kilde bok|tittel=Gulltransporten 9. april 1940|etternavn=Øksendal|fornavn=Asbjørn|utgiver=Aschehoug|år=1974|isbn=82-03-06336-5}}</ref> |- |25. april||Bombingen av Molde begynte<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Gulltransporten 9. april 1940|etternavn=Øksendal|fornavn=Asbjørn|utgiver=Aschehoug|år=1974|isbn=82-03-06336-5}}</ref> |- |25.–26. april||Norske styrker på [[Voss]] overga seg. |- |26. april (kveld)||Tyske styrker tok [[Kvam (tettsted)|Kvam]] etter [[Kampene ved Kvam]] |- |28. april||Tyske styrker nådde Otta og [[Kvikne]]{{Sfn|Grimnes|1984|s=178}} |- |28. april||Britene bestemte å trekke seg ut av Sør-Norge<ref name="krigslex">{{Cite encyclopedia|first=Ole Kristian|last=Grimnes|authorlink=Ole Kristian Grimnes|encyclopedia=[[Norsk krigsleksikon 1940–1945]]|title=Norsk krigsleksikon|editor=[[Hans Fredrik Dahl|Dahl]], [[Guri Hjeltnes|Hjeltnes]], [[Berit Nøkleby|Nøkleby]], [[Nils Johan Ringdal|Ringdal]], [[Øystein Sørensen|Sørensen]]|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006|year=1995|publisher=Cappelen|location=Oslo|isbn=82-02-14138-9}}</ref> |- |28. april–1.mai||[[Kristiansund]] totalskadet etter [[Bombingen av Kristiansund|bombing]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.kristiansund.kommune.no/gjenreisningsbyen/gjenreisningsbyen/byen-brenner/bombingen-av-kristiansund/|tittel=Bombingen av Kristiansund - Gjenreisningsbyen Kristiansund|besøksdato=2022-10-03|verk=www.kristiansund.kommune.no|arkiv-dato=2022-10-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221003192622/https://www.kristiansund.kommune.no/gjenreisningsbyen/gjenreisningsbyen/byen-brenner/bombingen-av-kristiansund/|url-status=yes}}</ref> |- |29. april||Molde bombet og brent. |- |29. april, kl. 21:00||Siste statsråd i Molde; [[HMS «Glasgow» (C21)|HMS «Glasgow»]] la til kai |- |30. april kl. 1:00||Kongen, kronprinsen, ministre og gullbeholdningen fra Molde til Tromsø med [[HMS «Glasgow» (C21)|HMS «Glasgow»]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/4B35E/kongens-ukjente-telegram-fra-flukten|tittel=Kongens ukjente telegram fra flukten|besøksdato=2021-06-02|dato=2004-04-21|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Vi er inne i en forferdelig tid, men jeg lever fortsatt i håpet, skrev kong Haakon VII i et telegram til Storbritannias kong Georg VI 30. april 1940.}}</ref> |- |30. april||Ruge og overkommandoen til [[Batnfjordsøra]] |- |30. april||Britiske styrker forlot Dombås retning Åndalsnes |- |29.–30. april||Tyske styrker på Østlandet fikk ved [[Berkåk]] kontakt med tyske styrker i Trøndelag.<ref name="Tamelander" /><ref name="feltt">{{Cite encyclopedia|first=Ole Kristian|last=Grimnes|authorlink=Ole Kristian Grimnes|encyclopedia=[[Norsk krigsleksikon 1940–1945]]|title=felttoget i Norge i 1940|editor=[[Hans Fredrik Dahl|Dahl]], [[Guri Hjeltnes|Hjeltnes]], [[Berit Nøkleby|Nøkleby]], [[Nils Johan Ringdal|Ringdal]], [[Øystein Sørensen|Sørensen]]|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006|year=1995|publisher=Cappelen|location=Oslo|isbn=82-02-14138-9|pages=94–96}}</ref> |- |1. mai||[[Fagernes]] ble inntatt. |- |Natt til 1. mai||Brannbombing av Kristiansund, Åndalsnes og Sunndalsøra<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011206033|tittel=Molde og Romsdal i krigstiden 1940–1945 : en bibliografi med noen utdrag fra bøkene|forfatter=Parelius, Nils|forlag=Romsdalmuseet|utgivelsesår=1970}}</ref> |- |2. mai, kl. 02:00||De siste britene forlot Åndalsnes<ref name=":1" /> |- |2. mai 15:00||Tyske styrker inntok Åndalsnes<ref name=":1" /> |- |2. mai||[[Sunndalsøra]] besatt av Fischers gruppe<ref name=":1" /> |- |3. mai |Ruge og deler av overkommandoen til Tromsø med britisk marine |- |natt til 4. mai||Allierte styrker ledet av [[Lord Mountbatten|Mountbatten]] evakuerte Namsos{{Sfn|Shakespeare|s=188}} |- |2. mai til 7. juni |Kongen bodde i Balsfjord |} === Mai === {| class="wikitable" |+ Mai |- ! tid!! hendelse |- |7.–8. mai||[[Norway Debate]] i [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]]. |- |9. mai||[[Gulltransporten]] ankom Tromsø |- |10. mai||Tyske styrker inntok [[Hemnesberget]] |- |10. mai||[[Winston Churchill|Churchill]] ble statsminister i Storbritannia. |- |10. mai||Tyske styrker gikk inn [[Benelux|Be-Ne-Lux]] og angrep Frankrike i [[Slaget om Frankrike]] |- |10. mai||Britiske styrker okkuperte [[Island]] |- |10. mai||«Snorre» med [[Einar Gerhardsen]] og andre sivile flyktninger ankom Tromsø |- |16. mai |Statsråder og departementer innkvartert i Tromsø |- |17. mai||Tyske styrker inntok [[Mo i Rana]] |- |17. mai |Nordahl Grieg fremførte [[17. mai 1940]] over radio fra Tromsø |- |18. mai||Koht og Ljungberg til Tromsø fra Storbritannia |- |18. mai |[[Forsvarets overkommando]] formelt opprettet med Ruge som sjef. |- |24. mai||Gulltransporten med [[HMS «Enterprise»]] til Storbritannia |- |27. mai||Bodø ble bombet |- |28. mai||Narvik ble gjenerobret av norske og allierte styrker |- |28. mai |Hambro til Tromsø via Petsamo |} === Juni === {| class="wikitable" |+ Juni |- ! tid !! hendelse |- |1. juni||De allierte hadde bestemt seg for tilbaketrekking fra Nord-Norge.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1968|tittel=Norge og den 2. verdenskrig: mellom nøytrale og allierte|utgivelsessted=Oslo|forlag=Univ.forl.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013030608207|side=27}}</ref> |- |3. juni||Koht møtte Sveriges utenriksminister Günther i [[Luleå]] |- |7. juni kl 14:00 |Siste [[statsråd]] i Norge; Sunde og Fjelstad utnevnt som statsråder. |- |7. juni kl 20:00||Kongen, kronprinsen og regjeringen forlot Tromsø med britiske [[HMS «Devonshire» (1927)|«Devonshire»]] |- |8. juni kl 14:00||[[«Fridtjof Nansen» (1930)|«Fridtjof Nansen»]] fra Tromsø til [[Færøyene]] med Koht, [[Unni Diesen]], [[Henry Diesen]] og [[Gerd Egede-Nissen]] |- |10. juni |[[HMS «Devonshire» (1927)|«Devonshire»]] ankom [[Clyde]]. |- |10. juni||[[Kapitulasjonsavtalen 1940|Norske militære styrker overga seg]]; Ruge i [[krigsfange]]skap |- |11. juni||Kongen, kronprinsen og regjeringen kom til London |} == Noter == <references group='lower-alpha'/> == Referanser == <references/> == Litteratur == * [[Alf R. Jacobsen]]: ''Kongens nei : 10. april 1940'', Vega forlag, Oslo 2010 * {{Kilde bok|ref=refSkodvin|forfatter=[[Magne Skodvin]]|utgivelsesår=1990|tittel=Krig og okkupasjon 1939–1945|forlag=Samlaget|isbn=8252134904|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082401002}} * {{Kilde bok|forfatter=Christensen, Chr. A.R.|utgivelsesår=1975|tittel=Norge under okkupasjonen|isbn=8207018003|utgivelsessted=Oslo|forlag=Fabritius|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013103005088|ref={{SfnRef|Christensen1975}}}} * {{Kilde bok|forfatter=Grimnes, Ole Kristian|utgivelsesår=1984|tittel=Overfall|isbn=8203114164|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071700056|ref={{SfnRef|Grimnes1984}}}} * {{Kilde bok|forfatter=Grimnes, Ole Kristian|utgivelsesår=1987|tittel=Veien inn i krigen|isbn=8203153720|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101406057|ref={{SfnRef|Grimnes1987}}}} * {{Kilde bok|forfatter=Haga, Arnfinn|utgivelsesår=2000|tittel=Den store flukten|isbn=8202190843|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Cappelen|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101304081|ref={{SfnRef|Haga2000}}}} * {{Kilde bok|ref={{SfnRef|Shakespeare}}|forfatter=Nicholas Shakespeare|utgivelsesår=2017|tittel=Seks minutter i mai : Hvordan invasjonen av Norge gjorde Churchill til statsminister (Six Minutes in May)|forlag=Forlaget Press|kommentar=oversatt til norsk av [[Christian Rugstad]]|isbn=9788232803255}} *{{ Kilde bok |ref={{SfnRef|Undersøkelseskommisjonen}}| utgivelsesår = 1946 | tittel = Undersøkelseskommisjonen av 1945 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011906074 | side = }} == Eksterne lenker == * {{Språkikon|no}} [https://annomuseum.no/kongens-fluktrute Kongens fluktrute], [[Anno museum]] {{Felttoget i Norge i 1940}} {{Norge under andre verdenskrig}} {{Portal|Andre verdenskrig}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norge under andre verdenskrig]] {{anbefalt}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Flukten fra Oslo etter 9. april 1940
(
rediger
)
Mal:Anbefalt
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite encyclopedia
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Felttoget i Norge i 1940
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Norge under andre verdenskrig
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Sfn
(
rediger
)
Mal:SfnRef
(
rediger
)
Mal:Sitatboks
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Footnotes
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list/data
(
rediger
)
Modul:Footnotes/whitelist
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon