Redigerer Flius

{{Infoboks geografi
| navn = Flius
| navn2 = Φλειοῦς
| bilde = Phlious 3.JPG
| bildetekst = Levninger av Flius
| land = Hellas
| periferi = [[Peloponnes]]
| prefektur = [[Korinthia]]
| areal = 
| befolkning = 
| befolkningsår = 
| tidssone = [[UTC+02.00]]
| posisjonskart = Hellas
| breddegrad = 37.5047
| lengdegrad = 22.3857
}}
'''Flius''' ([[gresk]]: Φλειοῦς, Fleioûs eller Φλιοῦς, ''Flioûs'', [[latin]]: ''Phlius'') var en [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] by i det nordvestlige [[Argolida]] på [[Peloponnes]] i nærheten av elven [[Asopos]]’ øvre løp i landskapet Fliasia som var kjent for sin vinproduksjon. Flius ble først bosatt av [[jonere]], men ble siden dominert av [[dorere]]. Selv om det lå geografisk nær mektige [[Argos]], ble byen en [[sparta]]nsk alliert og medlem av [[det peloponnesiske forbund]].

Som mange andre byer i antikkens Hellas, ble det en sosial og politisk kamp i Flius mellom [[demokrati]]ske og [[oligarki]]ske fraksjoner i 300-tallet f.Kr. Den demokratiske fraksjonen fikk innledningsvis kontroll og sendte sine motstandere i eksil, men i 380 f.Kr. beleiret en spartansk hær under [[Agesilaos II]] byen i mer enn 20 måneder. Til slutt var fliuserne tvunget til å kapitulere og akseptere oligarkisk styre.<ref>Fine, ''The Ancient Greeks'', s. 559</ref>

Stedet for antikkens Flius ligger i nærheten av dagens by Nemea.<ref> Lund University: [http://imperium.ahlfeldt.se/places/21932.html ''Digital Atlas of the Roman Empire''].</ref><ref> Talbert, Richard, red. (2000): ''Barrington Atlas of the Greek and Roman World''. Princeton University Press. ISBN 978-0-691-03169-9; s. 58, og katalognotater som følger med.</ref>

== Kultur ==
Til tross for at Flius ikke spilte noen større rolle politisk, hadde byen i antikken et rikt kulturliv. Fra byen kom en rekke personer som var betydningsfull for gresk kunst og kultur:
* [[Aristias fra Flius|Aristias]], dramatiker, innførte [[satyrspill]]et i Athen
* [[Kleagoras]], maler
* [[Pratinas]], dramatiker
* [[Thrasyllos]], musiker
* [[Axiothea fra Flius|Axiothea]], Platons kvinnelige elev
* [[Timon fra Flius|Timon]] (omkring 320 f.Kr.–230 f.Kr.), filosof og poet

Også [[Ekekrates]] var fra Flius, som [[Faidon]] i [[Platon]]s dialog med samme navn, forteller om [[Sokrates]]’ udødelighetslære for,<ref> Platon: [https://archive.today/20120524232612/http://old.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=plat.+phaedo+57a ''Faidon'', 57a]</ref> og flere forskere går ut fra at det pytagoreiske tankegodset som preget dialogen til og med utspiller seg for en forsamling med [[Pytagoreerne|pytagoreere]] i nettopp byen Flius.<ref> Eksempelvis Theodor Ebert (2004): ''Platon, Phaidon. Übersetzung und Kommentar von Theodor Ebert.'' Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen. ISBN 3-525-30403-X. s. 98.</ref> At det fantes pytagoreere i byen er bekreftet av [[Diogenes Laertios]],<ref> Diogenes Laertios, VIII 46</ref> som også nevner Ekekrates.

== Ruiner ==
[[Fil:Obol, late 6th-early 5th century BC, Phlious.jpg|thumb|left|Mynt fra slutten av 500-tallet f.Kr.]]
Selv i dag finnes det rester av den antikke byen igjen i nærheten av byen Agios Georgios. På overflaten av jorden er deler av bymuren samt restene av et antikt teater synbare. Det er blitt utgravd en del av byens østlige port, den såkalte «korintiske porten», et lite tempel på [[akropolis]] som muligens var dedikert [[Demeter]], samt en [[basilika]] fra [[Hellenistiske sivilisasjon|hellenistisk tid]].

Den reisende skribenten [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], som besøkte stedet en gang på 100-tallet e.Kr., fortalte at på akropolis til Flius var det et tempel for [[Hebe]] (og/eller Ganymeda) i en lund med [[Ekte sypress|sypress]], som hadde rett til asyl. Det var også et tempel til [[Demeter]] på akropolis. Ved nedstigningen fra festningverket sto det til høyre et tempel for [[Asklepios]], og nedenfor dette var det et teater og et annet tempel til Demeter. I [[agora]]en var det også andre offentlige bygninger.<ref> Pausanias (1918): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=paus.+2.13.3 "13.3"], ''Description of Greece''. Bind 2. Overs. W.H S. Jones; H.A. Ormerod. Cambridge, Massachusetts; London: Harvard University Press; William Heinemann – via ''Perseus Digital Library''</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
;Primærlitteratur:
*[[Xenofon]]: [http://en.wikisource.org/wiki/Hellenica_(Xenophon) ''Hellenika''], Wikisource

;Sekundærlitteratur:
*Fine, John V.A. (1983): ''The Ancient Greeks: A critical history'', Harvard University Press, ISBN 0-674-03314-0
*Hachtmann, Vasco (2022): ''Mensch und Landschaft im frühen Griechenland die Siedlungsdynamik der Mittel- und Spätbronzezeit im Becken von Phlious (Korinthia, Nordostpeloponnes)''. Bonn: Rudolf Habelt. ISBN 9783774943032.
* Smith, William, red. (1854–1857): «Phlius», ''Dictionary of Greek and Roman Geography''. London: John Murray.

{{portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]