Redigerer Flatklokkehatt

{{Taksoboks
| norsknavn = Flatklokkehatt
| autor = (Batsch) Kühner
| regnum = [[Sopp]]
| divisio = [[Stilksporesopper]]
| subdivisio = [[Hymeniesopper]]
| classis = [[Ekte hymeniesopper]]
| ordo = [[Skivesoppordenen]]
| familia = [[Hymenogastraceae]]
| genus = [[Klokkehatter]]
}}{{Taksoboks-art
| utbredelse = [[Europa]] og [[Nord-Amerika]]
| habitat = død ved og bark
}}
'''Flatklokkehatt''' (''Galerina marginata'') er en skivesopp, kjent som en giftig dobbeltgjenger av [[stubbeskjellsopp]]. Den vokser på stubber, ofte i tette knipper. Hatten er brun, hygrofan og under hatten er det brune skiver. Stilken er brun, ofte med hvite langsgående fibre.

== Beskrivelse ==
Flatklokkehatt er hygrofan, det vil si at hatten endrer farge og utseende avhengig av om den er fuktig eller tørr. Det sporebærende laget er formet som lameller, eller skiver under hatten. Skivene er tilvokste til noe nedløpende på stilken.<ref name="læssøe"/> Sporefargen er brun, i nyanser som kan minne om kanel. Skivene og deler av stilken tar farge av sporene. Stilken varierer i farge fra gulbrun til grå og har i utgangspunktet ring, selv om den kan bli borte i løpet av sesongen. Under ringen er stilken fibret, den har ikke skjell.<ref name="snl"/><ref name="læssøe"/> Hattens form er halvkuleformet til og begynne med, men kan rette seg ut og blir flat etterhvert.

== Voksested ==
Soppen er sapotrof, det vil si at den vokser på døende organisk materiale, for eksempel stubber eller råtnende trestokker.<ref name="snl"/><ref name="læssøe"/> Som en følge av dette er det ikke uvanlig å finne den i tilrettelagte blomsterbed som er belagt med bark.<ref name="snl"/>

== Giftig ==
Giftvirkningen skyldes stoffet [[amanitin]] i gruppen av [[amatoksiner]], det samme giftstoffet som er kjent fra fluesoppene (''Amanita''), spesielt fra [[grønn fluesopp|grønn-]] og [[hvit fluesopp]].<ref name="cappelensopp"/> Giftstoffet forstyrrer proteinsyntesen i kroppens celler og virker først på slimhinner i mage og tarm. Deretter skader det leveren, og forgiftningsforløpet avhenger av skaden stoffene forårsaker på leveren. Bare 10–20 hatter inneholder nok gift til å forårsake varig skade på nyrer og lever.<ref name="soppognyttevekster-2007-3"/> Ubehandlet kan forgiftningen ende med døden. Symptomene kan vise seg en god stund etter inntak av soppen, etter omtrent 8–24 timer.<ref name="giftsopper88"/>

=== Historie ===
I 1912 døde en mor og hennes to barn etter å ha spist flatklokkehatt. Obduksjonen viste at dødsfallet skyldtes en forgiftning lik den som oppstår ved inntak av grønn fluesopp. Det var først i 1963 man fant ut at [[klokkehatter]] inneholdt amatoksiner.<ref name="giftsopper88"/> Til tross for at denne kunnskapen var tilgjengelig kunne man helt inntil 1974 lese i en populær engelsk soppbok at den var en «ufarlig» dobbeltgjenger til stubbeskjellsopp. På 80-tallet begynte man å advare sopplukkere i Skandinavia om faren ved forveksling.<ref name="giftsopper88"/> I 1981 rapporterte [[Gro Gulden]] om det første dokumenterte forgiftningstilfellet med flatklokkehatt i Norge. Pasienten hadde spist mellom 30 og 40 hatter, og ble alvorlig syk. Etter 6 dagers behandling på sykehus ble pasienten utskrevet som frisk.<ref name="vårenyttevekster-1981-76"/> Før det var det bare kjent ett annet beskrevet tilfelle i Europa, fra [[Finland]] i 1976.

== Bildegalleri ==
<gallery mode="packed">
File:Galerina marginata; 101 1434.jpg|over og underside
File:Galerina marginata (Batsch) Kühner 867078.jpg|kan lett forveksles med [[stubbeskjellsopp]]
File:Galerina marginata - en bosques de coníferas (6427149815).jpg|ungt eksemplar
File:Galerina marginata a1 (1).JPG|hygrofane hatter
</gallery>
== Referanser ==
<references>
<ref name="snl">Andrew, Erik; Høiland, Klaus: [https://snl.no/flatklokkehatt flatklokkehatt] i [[Store norske leksikon]] på snl.no. Hentet 1. august 2022</ref>
<ref name="læssøe">{{ Kilde bok | forfatter = Læssøe, Thomas | utgivelsesår = 2000 | tittel = Sopp | isbn = 8251205638 | utgivelsessted = no# | forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030303016 | side = 91}}</ref>
<ref name="cappelensopp">{{ Kilde bok | forfatter = Mossberg, Bo | utgivelsesår = 2000 | tittel = Cappelens soppbok | isbn = 8202195802 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101406034 | side = 232}}</ref>
<ref name="giftsopper88">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Giftsopper i tekst og bilder | isbn = 8252911978 | forlag = Landbruksforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015082548074 | side = 2}}</ref>
<ref name="soppognyttevekster-2007-3">{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 2007 | tittel = Sopp og nyttevekster | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2021070683094_001 | volum = 3 | side = 27 }}</ref>
<ref name="vårenyttevekster-1981-76">{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1981 | tittel = Våre nyttevekster | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012681057_001 | volum = 76 | side = 79}}</ref>
</references>
== Eksterne lenker ==
* {{artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
{{autoritetsdata}}
{{sopphensyn}}

[[Kategori:Skivesoppordenen]]
[[Kategori:Giftige sopper]]
[[Kategori:Normlisten for soppkontrollører]]