Redigerer Flandern

{{Infoboks geografi
| navn = Flandern
| navn2 = Vlaanderen
| land = Belgia
| hovedstad = [[Brussel]]
| status = Region
| areal = 13522
| befolkning = 6251983 
| befolkningsår = 2010
| kart = Flemish Region in Belgium.svg
| språk = [[Nederlandsk]]
}}
'''Flandern''', på [[nederlandsk]] ''Vlaanderen'' og [[fransk]] ''Flandre'', er en region i [[Belgia]]. Den grenser til [[Nederland]], [[Frankrike]] og naboregionene [[Vallonia]] og [[Brussel]].

Flandern kan også betegne et landskap eller område mellom [[Nordsjøen]] og elva [[Schelde]] som er delt mellom provinsen [[Zeeland]] sørvest for Schelde i Nederland, provinsene [[West-Vlaanderen]] og [[Oost-Vlaanderen]] i Belgia og en del av departementet [[Nord (Frankrike)|Nord]] i Frankrike. Landskapet omfatter flere sandstrender ut mot havet, fruktbare jordbruksområder i [[marsk]]landet innenfor og områder preget av livlig handel og industri. Lengre sør er terrenget mer kupert. De største byene i regionen er [[Antwerpen]], [[Gent]] og [[Brugge]].

Innbyggerne i Flandern kalles ''flamlendere''. Kulturen der betegnes som [[flamsk]]. Det samme gjør [[Flamsk (dialekt)|dialekten]].

Flandern har figurert framtredende i europeisk historie. I løpet av senmiddelalderen var byer som [[Gent]], [[Brugge]], [[Antwerpen]] og [[Brussel]] blant de rikeste og meste urbaniserte stedene i Europa som med sin tekstilindustri vevde og framstilte tøy og klær fra importert ull fra særlig [[England]]. Som en konsekvens utviklet det seg en meget forfinet og avansert kultur ned omfattende prestasjoner innen kunst og arkitektur som rivaliserte de i nordlige [[Italia]]. Belgia var et av de fremste sentrene under [[den industrielle revolusjon]] på [[1800-tallet]] mens Flandern ble overtatt av [[fransk]]talende [[Vallonia]]. På andre halvpart av [[1900-tallet]] ble Flanderns økonomi modernisert raskt og i dag er Flandern betydelig rikere enn dens sørlige motpart, og generelt en av de rikeste regioner i Europa og i verden.<ref> [https://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/2874.htm «Belgium»], ''U.S. Department of State''.</ref>

==Historie==
Området som løselig utgjorde det senere Flandern i geografisk betydning ble betraktet å være den nordlige og mindre økonomisk utviklede delen av [[Gallia Belgica]]. Under [[Romerriket]] ble dette en administrativ provins, men mye av det området som i dag er Belgia ble til sist en del av [[Germania Inferior]]. Disse var de aller nordligste kontinentale provinsene av Romerriket.

=== Historiske Flandern ===
Flandern ble i [[862]] opprettet som et [[Føydalisme|føydalt]] [[len]] i [[Vestfranken]]. Grevskapet Flandern ble delt da dets vestlige distrikter kom inn under fransk styre på slutten av 1100-tallet. De gjenværende delene av Flandern kom i 1191 under styrtet til herskerne i grevskapet Hainaut (tilsvarer delvis dagens belgiske provins av [[Hainaut|samme navn]]). Hele området gikk i [[1384]] til [[Hertugdømmet Burgund|hertugene i Burgund]], i [[1477]] til [[huset Habsburg]], og i [[1556]] til kongene i [[Spania]]. De vestlige distriktene kom under fransk styre under de etterfølgende avtalene i [[1659]] ([[Pyreneene-traktaten]]), [[1668]], og [[1678]] ([[freden i Nijmegen]]). Belgia og Holland ble siden gjenforent som [[Det forente nederlandske kongedømme]], men da belgierne proklamerte sin egen nøytrale stat i [[1831]], inngikk det meste av Flandern i den.

I løpet av senmiddelalderen var handelsbyene i Flandern, særlig Gent, Brugge og [[Ieper]], blant de rikeste og mest urbaniserte delene av Europa. De importerte ull fra særlig England, og vevde ull til tøy og klær for innenlands bruk og for eksport. Som konsekvens av denne utviklingen og det økonomiske overskuddet det skapte, ble det utviklet en meget forfinet og sofistikert kultur innen kunst, kunsthåndverk og arkitektur som ikke sto tilbake for den tilsvarende i nordlige Italia. [[Gent]], [[Brugge]], [[Ieper]] og Brugse Vrije(området rundt [[Brugge]]) dannet en sammenslutning kalt Vier Leden, «De fire medlemmer», en form for [[parlament]] som utøvde betydelig politisk makt i Flandern.<ref> Vaughan, Richard (2014): ''Philip the Good: the apogee of Burgundy'', ny utg., Boydell Press, s. 201</ref>

Ved å bli økende mektige på 1100-tallet var områdets selvstyrte urbane samfunn medvirkende i å beseire et fransk angrep som hadde til hensikt i 1300–1302 på å underlegge seg området, og beseiret franskmennene helt og holdent i [[de gylne sporer-slaget]] den 11. juli 1302 i nærheten av Kortrijk.<ref>[http://www.liebaart.org/gulden_e.htm «The Battle of Courtrai or the Battle of the Golden Spurs - July 11th 1302»] {{Wayback|url=http://www.liebaart.org/gulden_e.htm |date=20110514161929 }}, ''De Liebaart''</ref> To år senere ble opprøret beseiret og Flandern ble en del av den franske krone, men som et resultat av reduksjonen av befolkningen i Europa under [[svartedauden]] i 1348, forstyrrelsen av handelen under [[hundreårskrigen]] mellom England og Frankrike (1337–1453), og økende industrialisering av ull i England etter at flamske vevere hadde emigrert til i [[Norfolk]] allerede på 1100-tallet og etablert vevindustri. Tidligere var England hovedsakelig en eksportør av [[Ull (tekstil)|råull]].

==Provinser==
*[[Antwerpen (provins)|Antwerpen]] 
*[[Limburg (Belgia)|Limburg]]
*[[Øst-Flandern]] (Oost-Vlaanderen)
*[[Vest-Flandern]] (West-Vlaanderen)
*[[Flamsk Brabant]] (Vlaams-Brabant)

==Se også==
* [[Flamsk]]
* [[Liste over Flanderns ministerpresidenter]]


== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{wikivoyage|Flanders}}

{{Belgiske_provinser}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Flandern| ]]