Redigerer Flamingoer

{{Taksoboks
| navn           = Flamingofamilien
| bilde          = Two andeanflamingo june2003 arp.jpg
| bildetekst     = <small>[[Andesflamingo]]er (''Phoenicoparrus andinus'')</small> {{Byline|Adrian Pingstone}}
| norsknavn      = flamingofamilien, <br />flamingoer
| vitenskapsnavn = Phoenicopteridae
| autor          = [[Charles Lucien Bonaparte|Bonaparte]]
| autorår        = 1831
| regnum         = [[Dyreriket]]
| phylum         = [[Ryggstrengdyr]]
| classis        = [[Fugler]]
| ordo           = [[Phoenicopteriformes]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler          = art
| artstall       = 6
| habitat        = [[terrestrisk]], grunne [[saltsjø|salt-]], [[brakkvann|brakk-]] og [[alkalisk]]e sjøer og [[mudder]]banker
| utbredelse     = alle [[kontinent]]er, unntatt [[Australasia]] og [[Antarktis]]
}}
* [[Andesflamingo]]
* [[Chileflamingo]]
* [[Dvergflamingo]]
* [[Rosenflamingo]]
* [[Punaflamingo]]
* [[Rødflamingo]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Flamingofamilien''' (Phoenicopteridae) kalles også '''flamingoer''' og er en liten [[Familie (biologi)|familie]] med spesielt langhalsede, langbeinte, storvokste og svært sosiale [[akvatisk|semiakvatiske]] [[filtereter|filteretende]] [[vadefugler]]. De er nært knyttet til store, grunne [[alkalisk]]e og [[saltsjø|saline]] [[innsjø]]er og [[mudder]]soner i [[Afrika]], [[Eurasia]] og [[Amerika]]. Familien er eneste nålevende gruppe i [[Orden (biologi)|ordenen]] [[Phoenicopteriformes]], og deres nærmeste nålevende slektninger er trolig [[lappedykkere|lappedykkerne]] (Podicipedidae).<ref name="VanTuinen&al2001"/><ref name="Mayr2003"/><ref name="Manegold2006"/> Seks arter anerkjennes, og alle seks er [[monotypisk]]e.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

Flamingoene er en usedvanlig gruppe med fugler som er utrustet med et eiendommelig [[nebb]] (undernebbet er kraftigere enn overnebbet og har en karakteristisk «knekk» rundt midten) og et system for matinntak som savner sidestykke blant fuglene (de er filteretere). De tilhører utvilsomt de mest hardføre, høyerestående individene på [[Jorden|kloden vår]] og har tilpasset seg og trives under forhold kun et fåtall andre arter kan tåle (fra havnivået og opp mot {{nowrap|5 000 [[moh]]}} og i et [[habitat]] som for de fleste andre stort sett vil være [[gift]]ig). Allikevel er de storslåtte og vakre. De kan samle seg i horder som kan overstige en million individer og bringe titusenvis av [[turist]]er til steder ellers ingen ønsker å være. Når [[kurtise]]n tar til [[marsjering|marsjerer]] de store fuglene i tusentall og gir oss en oppvisning i synkronhandlinger knapt noen har sett maken til. Og gjennom århundrer har mange holdt nettopp disse storslåtte fuglene for å være opphavet til historien om selveste [[fugl Føniks]], den udødelige røde fuglen som gjenoppsto fra sin egen [[aske]].

== Etymologi ==
Det vitenskapelige familienavnet, Phoenicopteridae, følger av slektsnavnet til [[typeart]]en, ''Phoenicopterus''. Slektsnavnet er sammensatt av de to [[gresk språk|greske]] uttrykkene ''phoenico'' (φοινικος), som betyr ''karminrød'', og ''pterus'' (πτερος), som betyr ''bevinget''.<ref name="Jobling (2017)"/> Disse følger av de greske uttrykkene ''phoinix'' (φοινιξ), i betydningen ''føniks'', og ''pteron'' (πτερον), i betydningen ''ving''.<ref name="Jobling (2017)"/> Familienavnet kan således oversettes til norsk som ''fugler med karminrøde vinger''.

Det norske navnet på familien er ''flamingofamilien'' og følger av ''flamingo'', som trolig har [[portugisisk]] opprinnelse (''flamengo'') og følger av det [[provençalsk]]e uttrykket ''flamenc'', som på sin side kan være avledet av det latinske uttrykket ''flamma'' (i betydningen ''flamme'').<ref name="NAOB (2017)"/> Det tradisjonelle navnet følger derfor trolig av fuglens flammende røde vinger.<ref name="Harper (2017)"/>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Flamingo Head (8564867969).jpg|miniatyr|venstre|Flamingoer er [[filteretere]] og har et karakteristisk [[nebb]], med en «knekk» rundt midten{{Byline||[[Rødflamingo]], ''Phoenicopterus ruber''}} {{Byline|Eric Kilby}}]]
[[Fil:American Flamingo - Flamenco (Phoenicopterus ruber) (11854683776).jpg|miniatyr|venstre|[[Rødflamingo]]er i fri flukt{{Byline||''Phoenicopterus ruber''}} {{Byline|Fernando Flores}}]]
Flamingoer blir cirka 80–145&nbsp;cm høye og er svært langhalsede og langbeinte vadefugler med ei overveiende rosa eller karminrød [[fjærdrakt]], og kjønnene er like.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Fargen skriver seg fra [[karotenoider|karotenoide]] [[pigment]]er og stimuleres av en type [[bakterier]] som inneholder [[betakaroten]]. Bakteriene finnes i næringen som fuglene eter.<ref name="HBWAlive2016" /> På [[Kypros]] ble det i april 2015 observert en nesten fullstendig sort flamingo, i en flokk med [[rosenflamingo]]er (''Phoenicopterus roseus'') som ernærte seg på grunnen i en saltsjø ved [[Akrotiris]], på sørkysten av øya.<ref name="de Juana (2015)"/> En tilsvarende observasjon ble gjort i [[Eilat]] i [[Israel]] i februar 2014.<ref name="de Juana (2015)"/> Det viser at [[melanisme]] eksisterer, men det er svært sjelden. Eksperter antyder, at det i dette tilfellet kan være snakk om samme fugl.<ref name="de Juana (2015)"/>

[[Kropp]]en er oval i formen og [[stjert]]en (med 12–16 halefjær) ganske kort. [[Hode]]t er relativt sett lite i forhold til resten av fuglen og [[øye]]ne relativt små, og med gule «stikkende» sorte [[pupill]]er. Fra nedre forkant av øyet og ned mot nebbroten har fuglene bar lysrosa [[hud]] i et tilnærmet trekantet felt. [[Hals]]en har 19 nakkevirvler og er svært lang og fleksibel med kort fjærkledning. Den er tilpasset behovet disse fuglene har for å ete, med skallen vendt ned mot bunnen av vannmassene. [[Fuglevinger|Vingene]] er relativt små i forhold til kroppen, og hver av dem har tolv sorte [[fjær|flygefjær]]. De lange [[ben (legemsdel)|bena]] og [[føtter|føttene]] er varierende rosa, røde eller gule, og føttene har [[svømmehud]] mellom [[tå|tærne]], som har små [[klo|klør]]. Fuglene mangler befjæring på øvre del av [[lår]]ene, noe som gjør det lett å vade i vann til [[buk]]en. Føttene har normalt fire tær (tre framtær og ei baktå), unntatt arter i slekten ''Phoenicoparrus'', som kun har tre framtær, i det baktåen mangler. Svømmehuden mellom tærne gjør fuglene svømmedyktige, og det forenkler bevegelsene i mudder og søle, fordi fuglene ikke synker like lett ned i massene.<ref name="HBWAlive2016" />

[[Nebb]]et er stort og blekrosa-rosa i fargen, men alltid sort ytterst. Overnebbet har en distinkt knekk rundt midten, mens undernebbet, som er betydelig dypere og langt kraftigere enn overnebbet (noe som er unikt blant fuglene), er tilpasset knekken på overnebbet. Nebbet kan inndeles i to grunnleggende typer: overnebb med grunn kjøl (''Phoenicopterus'') og overnebb med dyp kjøl (''Phoeniconaias'' og ''Phoenicoparrus'').<ref name="Torres&Al2014" /> Overnebb med grunn kjøl er mer kompakte og har et filtreringssystem som er best egnet til å filtrere større [[organisme]]r, som [[bløtdyr]] og [[krepsdyr]].<ref name="Torres&Al2014" /> Nebb med dyp kjøl er på sin side mer egnet til å filtrere mindre organismer, som [[blågrønnbakterier]] og [[kiselalger]].<ref name="Torres&Al2014" /><ref name="Jenkin1957" />

== Atferd ==
=== Kallerop ===
[[Fil:ChileanFlamingo2010.jpg|miniatyr|høyre|Behårede [[lamell]]er av [[keratin]] filtrer føden fra [[mudder]]slammet, som virvles opp fra bunnen med føttene{{Byline||[[Chileflamingo]], ''Phoenicopterus chilensis''}} {{Byline|Ltshears}}]]

Flamingoer er relativt [[vokalisering|vokale]] fugler med god hørsel. Vokaliseringen spiller en viktig rolle i å holde [[flokk]]en samlet. Lydene varierer med fuglenes aktivitet, fra lav sladring når de eter, til nasale, tutende kallelyder når de flyr. Ellers er grynting og høylytt murring vanlig når fuglene viser aggresjon. Lydene varierer også mellom de ulike artene. For eksempel har dvergflamingoen en mer høyfrekvent tonehøyde enn de dypere og mer [[gjess|gåselignende]] kallene fra den store flamingoen og rødflamingoen. Vokaliseringen spiller også en betydelig rolle i den rituelle flamingodansen. I hekketiden er vokaliseringen mest betydningsfull for gjenkjenning mellom foreldrene og kyllingen. Derfor er også kyllinger svært vokale alt fra de klekkes.<ref name="HBWAlive2016" />

=== Mat og matfangst ===
[[Fil:Greater flamingos (4201771127).jpg|miniatyr|venstre|Næringssøkende [[rødflamingo]]er på [[Galápagosøyene]]{{Byline||''Phoenicopterus ruber''}} {{Byline|Peter Wilton}}]]
Alle artene i flamingofamilien er filteretere. Fuglene henter næringen fra vannmasser, mens de vader i grunne innsjøer og laguner. Eteapparatet kan på mange måter minne om [[bardehvaler|bardehvalenes]] (''Mysticeti''), men i stedet for [[hvalbarde|barder]] har flamingoene [[lamell]]er ([[latin|la.]] ''lamellae'', behårede hornplater). Lamellene sitter tett i tett på begge sider av kjølen i overnebbet og langs kantene av undernebbet. Lamellhårene kan reises eller legges etter ønske, mens lengden varierer med både med kjøltypen og arten.<ref name="HBWAlive2016" /><ref name="Jenkin1957"/>

En studie fra [[Camargue]] i [[Frankrike]] viser at selv om hekkende flamingoer kan spise noe gjennom både dagen og natten, så spiser flertallet av ikke-hekkende fugler nesten utelukkende om natten, mens de sover på dagen. Man trodde lenge at dette hadde med hovedfødens ([[artemia]], ''Artemia salina'') sykluser å gjøre, men nå tror man at det snarere kan ha en termoregulerende effekt eller være en tilpassing for å unngå [[kjøtteter|rovdyr]] eller [[menneske]]r.<ref name="HBWAlive2016" />

Det store nebbet har en karakteristisk knekk omtrent på midten. Knekken, som egentlig bare gjelder overnebbet, gjør den ytre delen nedoverbent og omdanner deler av nebbet til et [[reservoar]], som fuglen utnytter gjennom å stikke nebbet eller hele hodet (artsavhengig) ned i vannet for å samle opp organismer som svever i vannmassene. For å komme til den organiske mikrofaunaen, som lever på og i bunnslammet, stamper fuglene i bunnen med føttene, slik at mudder og organismer virvles opp og kan fanges inn med nebbet og filtreres. Vann og andre svevepartikler pumpes ut og inn av nebbet og filtreres vekk over tallrike lameller som reises i bakre del av kjeven når vannet pumpes ut, med gjentatte, raske, pumpende (stempellignende) bevegelser med [[tunge]]n.<ref name="HBWAlive2016" /><ref name="Ogilvie1986"/>

Føden består i hovedsak av små bløtdyr, krepsdyr og ulike [[akvatiske insekter]] og [[alge]]r, som blågrønnbakterier og kiselalger.<ref name="HBWAlive2016" />

=== Flyving og ganglag ===
[[Fil:Greater Flamingo, Phoenicopterus roseus at Rondebult Nature Reserve, Gauteng, South Africa - August (7839795178).jpg|miniatyr|venstre|Svømmende [[rosenflamingo]]{{Byline||''Phoenicopterus roseus''}} {{Byline|Derek Keats}}]]
[[Fil:Flamants dans le parc régional de Camargue.jpg|miniatyr|venstre|Hvilende [[rosenflamingo]]er{{Byline||''Phoenicopterus roseus''}} {{Byline|tatogra}}]]
Flamingoene kan løpe og er ganske hurtige til bens, og de er også gode svømmere og flygere. For å komme raskt på vingene, løper fuglene mens de flakser med vingene, så sant det ikke er god motvind. Da kan de lette fra stående posisjon. Under flukten strekkes halsen rett framover og beina legges bakover. Vingeslagene er relativt hurtige og ganske konstante. Glideflukter er korte og skjer normalt ellers bare under landing. Fuglene, som enten flyr på rekke eller i V-formasjon for å spare [[energi]], kan oppnå en hastighet på 50–60&nbsp;km/t. Når de lander, må de gjerne løpe noen skritt før de stopper opp.<ref name="HBWAlive2016" />

Flamingoer er ikke egentlige [[trekkfugler]], men de som lever i områder der innsjøene fryser til om vinteren, trekker ned fra høyden til områder med åpent vann. På [[altiplano]] i [[Andesfjellene]] fryser mange av innsjøene til, men noen steder finnes det varme kilder som holder deler av sjøene åpne. Der kan noen av fuglene overvintre. Andre fugler trekker gjerne lenger ned på [[puna]]en, som ligger mellom {{Nowrap|3&nbsp;200–3&nbsp;500&nbsp;moh.}} (tregrensen) og {{Nowrap|4&nbsp;500–5&nbsp;000&nbsp;moh.}} (den permanente snøkappen). Tilsvarende trekkmønstre finnes også andre steder. Det kan imidlertid være sammensatte årsaker til at fuglene trekker, som tørke og snø.<ref name="HBWAlive2016" />

Flamingoer hviler enten liggende eller stående på ett ben. Stående hviling på ett ben reduserer trolig varmetapet om vinteren, men om det alene er årsaken er tvilsomt. De hviler nemlig slik året rundt, så det kan være en generelt energibesparelse eller bare spesielt behagelig for fuglene. Når fuglene hviler, legger de hodet på fremre del av ryggen.<ref name="HBWAlive2016" />

=== Hekking ===
[[Fil:James's Flamingo mating ritual.jpg|miniatyr|høyre|Dansende [[punaflamingo]]er ved [[Laguna Capina]] i [[Bolivia]]{{Byline||''Phoenicoparrus jamesi''}} {{Byline|Pedros Szekely}}]]
Artene er [[paringssystem|monogame]] og danner sterke parforhold, som kan bestå fra ett år til et annet. De svært selskapelige fuglene [[hekking|hekker]] i enorme [[koloni]]er, som kan telle flere tusen eller titalls tusen individer, av og til også flere hundre tusentalls individer. Ved den sterkt [[natriumkarbonat|sodaholdige]] [[Magadisjøen]] i [[Kenya]] hekket det omkring {{Nowrap|1&nbsp;100&nbsp;000}} par med dvergflamingoer i 1962.<ref name="HBWAlive2016" />

Når flamingoer ikke eter, hviler eller flyr, kan man ofte se fuglene opptre i tette ansamlinger på grunnene, der de utfører en slags rituell synkron [[dans]] eller [[marsj]]. Dansen starter gjerne mange måneder før hekketiden, og den fortsetter etter den. Hundrevis, tusenvis eller til og med titusenvis av fugler beveger seg raskt i synkrone rituelle positurer, der hodene strekkes høyt til værs og beveges fra side til side under rask gange og med hyppige hurtige synkrone vendinger med tilnærmet militær presisjon. Forskere tror at denne spesielle dansen kan stimulere [[hormoner|hormonene]], slik at hekketiden blir mer synkron.<ref name="HBWAlive2016" />

En [[hypotese]] om flamingoenes rituelle dans er at den etterlignes i den spanske [[flamenco]]dansen, og kan antas å være opphavet til både denne og flamencoen som en [[sjanger|musikalsk sjanger]] i spansk [[folkemusikk]], men den lar seg vanskelig bevise og avvises som oftest som usann.<ref name="Martinez2003"/> Flamenco som uttrykk oppsto imidlertid omtrent samtidig med at den [[Sverige|svenske]] [[lege]]n og [[naturforsker]]en [[Carl von Linné]] i 1758 beskrev ''Phoenicopterus ruber'', som da var synonym med den flamingoen som opptrer mest i Spania og [[Portugal]], der uttrykket også stammer i fra. Det vitenskapelige familienavnet, ''Phoenicopteridae'', peker imidlertid mot fargen rød og kan ha en viss sammenheng med den [[mytologi]]ske [[fugl Føniks]], den udødelige røde fuglen som gjenoppsto fra sin egen aske.<ref name="Martinez2003" />

[[Fil:Greater Flamingo (Phoenicopterus roseus) (1).jpg|miniatyr|høyre|[[Rosenflamingo]] på rede {{Byline|''Phoenicopterus roseus''}} {{Byline|Ken Billington}}]]
Paringsritualet er svært iøynefallende, men selve [[paring]]sakten tar ikke til før paret har forlatt den dansende/marsjerende gruppen. Redet bygges rett på bakken og lages av søle, småstein og planterester. Det er som regel plassert på en liten forhøyning og er formet kont og cirka 30–45&nbsp;cm høyt og 20&nbsp;cm dypt. Det kan minne om en liten vulkan. På steder som ikke er utsatt for oversvømmelser, kan redet være lavere. Begge kjønn bidrar til byggingen.<ref name="HBWAlive2016" />

Alle artene legger nesten alltid kun ett (bare unntaksvis to) [[fugleegg|egg]], som er kritthvitt og ganske stort. Egget veier typisk 115–140 g, avhengig av art. Inkubasjonstiden er normalt 27–31 dager, og foreldrene bytter på [[ruging]]en.<ref name="HBWAlive2016" />

=== Avkom ===
[[Fil:Rosaflamingo-Küken - Fuetterung mit Kropfmilch.jpg|miniatyr|venstre|Avkommet mates med [[Kro (anatomi)|kromelk]]{{Byline||[[Rosenflamingo]], ''Phoenicopterus roseus''}} {{Byline|Robin Müller}}]]
Nyklekte kyllinger blir gjerne i redet i 5–12 dager. Begge foreldrene mater avkommet. Til å begynne med ganske ofte (hvert 45.–90. minutt), men etter hvert sjeldnere (mot slutten bare en gang om dagen). I den første tiden består næringen utelukkende av [[kro (anatomi)|kromelk]], som skilles ut fra egne kjertler som sitter i forbindelse med kroen. Den svært næringsrike kromelken er ellers bare kjent hos [[duer]] (Columbidae) og [[keiserpingvin]] (''Aptenodytes forsteri''). Den gulpes opp og er en fullgod næring tilpasset avkommet.<ref name="HBWAlive2016" />

Bare 4–6 uker gamle kan kyllingene fange sin egen føde, men matingen med kromelk fortsetter av og til fram til den er 10–12 uker. Da har det karakteristiske nebbet også rukket å forme seg, og den klarer seg selv. Når ungen forlater redet, kan den både gå og svømme, og den tar tilhold blant tusenvis av andre ungfugler. Imidlertid lever kun et begrenset antall unger opp og får voksen fjærdrakt; blant dvergflamingoen og flamingoen omkring 40 prosent. Egg og kyllinger tapes til ulike [[predator]]er, men den største tapsfaktoren er [[vær (meteorologi)|været]] – spesielt [[oversvømmelse]]r.<ref name="HBWAlive2016" />

Avkommet regnes som [[kjønnsmoden]]t i 5–6-årsalderen. Flamingoer som når voksen alder, lever normalt til de blir mer enn 20–30 år gamle, og ville fugler kan bli mer enn 50 år.<ref name="HBWAlive2016" />

=== Stell og myting ===
Fuglene bruker også mye tid på stell og puss av fjærdrakten. Som nesten alle fugler [[myting|myter]] også flamingoene, men mytingen skjer i irregulære intervaller. Den henger som oftest sammen med hekkingen, men ikke alltid. Selv andelen fjær som byttes ut varierer, trolig etter alderen på fuglene. Noen myter to ganger om året, andre kun hvert annet år. Under myting kan normalt ikke fuglene fly, bortsett fra dvergflamingoen, som myter mer eller mindre kontinuerlig og ikke har noen flygefrie perioder.<ref name="HBWAlive2016" />

== Habitat ==
[[Fil:Altiplano, Bolivien (11215287033).jpg|miniatyr|høyre|Typisk flamingo[[habitat]] på [[altiplano]] i [[Bolivia]]]]
Flamingoenes [[habitat]] er ofte krevende. Fuglene trives ved store, grunne [[innsjø]]er og [[lagune]]r, som enten kan være svært [[alkalisk]]e (opp mot [[pH]] 8,5–12) eller svært [[salinitet|saline]] (mer enn det dobbelte av vanlig [[sjøvann]]). Dette er typisk innsjøer som er dannet på enorme [[saltpanne (geologi)|saltpanner]] og tidvis tørker helt eller delvis ut. I mange tilfeller finnes ikke annet enn mikroskopisk liv i [[biotop]]en, som alger, bakterier, ørsmå krepsdyr og lignende. Av og til ser man imidlertid også flamingoer som ernærer seg i mer ordinære [[ferskvann]]ssjøer.<ref name="HBWAlive2016" />

Flamingoer er svært hardføre fugler som tåler høye konsentrasjoner av såvel [[klorid]]er, [[natriumkarbonat]], [[sulfat]]er og fluorider, som høye temperaturer (opp mot 68&nbsp;°C). Fuglene ser ut til å påvirkes i liten grad av de kaustiske forholdene ved mange vannkilder, og de drikker vann fra såvel [[varme kilder]] som [[geysir]]er, selv om vannet er nær kokepunktet. Fuglene tåler også godt de kalde vintrene på altiplano, der temperaturen kan droppe til −30&nbsp;°C. Flamingoene finnes i høyder fra havnivået og opp til cirka 5&nbsp;000&nbsp;[[moh]].<ref name="HBWAlive2016" />

== Inndeling og utbredelse ==
[[Fil:Flamingo range.png|miniatyr|Flamingoenes utbredelse]]
Flamingoene danner ei av de eldste familiegruppene blant fuglene. De seks nålevende artene deles tradisjonelt inn i tre slekter (''Phoenicopterus'', ''Phoeniconaias'', og ''Phoenicoparrus''), men det er egentlig svært lite som rettferdiggjør en slik inndeling.<ref name="HBWAlive2016"/> Det gjenstår faktisk å avklare de interne slektsforholdene mellom artene i denne gruppen.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

Inndelingen under følger [[HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World]]<ref name="delHoyo&al2014"/>, [[HBW Alive]]<ref name="del Hoyo (2017)"/> og (også rekkefølgen) [[Birds of the World]].<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Norske navn på grupper og arter følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017, 2020).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/><ref name="Syvertsen ''et al,'' (2020)"/> Eventuelle beskrivelser i parentes er ikke offentlige, men kun midlertidige i påvente av et offentlig navn.
{{Tre}}
* [[Mirandornithes]]
** [[Dykkerfamilien|Podicipediformes]], dykkerfugler
** [[Phoenicopteriformes]], flamingofugler
*** [[Flamingoer|Phoenicopteridae]], flamingofamilien
**** ''[[Phoenicopterus]]'', (storflamingoer)
***** ''[[Chileflamingo|P. chilensis]]'', chileflamingo, utbredt i det vestre sentrale [[Ecuador]] og sør gjennom Andes til [[Provincia de Tierra del Fuego (Chile)|Tierra del Fuego]], og videre til det sørlige [[Brasil]] og [[Uruguay]] (nær truet)
***** ''[[Rødflamingo|P. ruber]]'', rødflamingo, utbredt i [[Karibia]], samt en isolert bestand på [[Galápagosøyene]] (livskraftig)
***** ''[[Rosenflamingo|P. roseus]]'', rosenflamingo,<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> utbredt i sør og øst i [[Spania]], [[Frankrike|Sør-Frankrike]] og sør til [[Nord-Afrika|Nord]]-, [[Vest-Afrika|Vest]]-, [[Øst-Afrika|Øst]]-, og [[Sør-Afrika]] og [[Madagaskar]], østover til [[Midtøsten]], [[Kasakhstan]], [[India]] og [[Sri Lanka]] (livskraftig)
**** ''[[Phoeniconaias]]'', (dvergflamingoer)
***** ''[[Dvergflamingo|P. minor]]'', dvergflamingo, utbredt i [[Riftdalen]] i Øst-Afrika, [[Namibia]]/[[Botswana]]/Sør-Afrika, [[Mauritania]]/[[Senegal]], og nordvest India/[[Pakistan]] (nær truet)
**** ''[[Phoenicoparrus]]'', (andesflamingoer)
***** ''[[Andesflamingo|P. andinus]]'', andesflamingo, utbredt i [[Andes]] (fra det sørlige [[Peru]] gjennom [[Bolivia]] og til det nordre [[Chile]] og det nordvestre [[Argentina]]) (sårbar)
***** ''[[Punaflamingo|P. jamesi]]'', punaflamingo, utbredt i Andes (helt sør i Peru, vest i Bolivia, det nordre Chile og det nordvestre Argentina) (nær truet)
*** [[Palaelodidae]], prehistoriske flamingofugler (†)

Noen velger å samle de nålevende flamingoene i ei slekt, ''Phoenicopterus'', men en slik inndeling savner generell støtte. Andre deler dem inn i to slekter: ''Phoenicopterus'' og ''Phoenicoparrus''.<ref name="Torres&Al2014"/> Noen har også betraktet de tre artene i slekten ''Phoenicopterus'' som underarter av samme art, men også dette savner generell støtte. De to største artene, ''Phoenicopterus roseus'' og ''Phoenicopterus ruber'', blir imidlertid ofte betraktet som underarter av samme art: flamingo (''Phoenicopterus roseus''). Det er imidlertid både forvirrende og kontroversielt, for [[Nominatform|nominatarten]] er, til tross for at tilnavnet «storflamingo» hefter ved ''P. roseus'', rødflamingoen (''Phoenicopterus ruber''), som altså opprinnelig ble kalt «storflamingo».<ref name="HBWAlive2016" />

== Taksonomi ==
Det er [[fossil]]e beviser for at de tre slektene med flamingoer oppsto allerede for omkring 30 millioner år siden.<ref name="HBWAlive2016" /> Mer primitive former oppsto trolig for omkring 48 millioner år siden, men disse linjene har dødd ut.<ref name="HBWAlive2016" /> De tidligste flamingoene hadde rette nebb som ikke var spesialisert til å filtrere alger slik som nålevende flamingoer.<ref name="Miller1950"/> De tidlige flamingoene liknet trolig mer på lappedykkere, og har sin egen familie.<ref name="Miller1963"/>

Det er omdiskutert hvilke andre arter av vadende fugler flamingoen er nærmest beslektet med; [[ibis]], [[skjestork]], [[avosett]] og andre kandidater er antydet. Nyere forskning antyder derimot at de ikke har noen nære slektninger blant hverken [[Vade-, måse- og alkefugler|vadefugler]] eller [[storkefugler]], men at deres nærmeste nålevende slektninger trolig er lappedykkerne.<ref name="Jarvis2014"/>

[[Fjærlus]] hos [[ender]] og flamingoer er nært beslektet. [[Lus]] utvikler seg som regel i [[koevolusjon]] med vertene og skifter sjelden til en annen gruppe verter. Noen forskere mente derfor at [[andefugler]] og flamingoer var nært beslektet. [[Molekylærgenetikk|Molekylærgenetiske]] studier viser derimot at andefuglene er søstergruppen til [[Hønsefugler|hønsefuglene]]. Fjærlusene hos flamingoer er også beslektet med lusene hos lappedykkere, og de mest basale gruppene av andefugler har ikke slike lus. Dette tyder på at fjærlusene en gang har skiftet vert fra flamingoer til ender.<ref name="Johnson&al2006"/>

=== Fylogeni ===
Kladogrammet viser flamingoenes tilknytning til andre grupper, og er i henhold til Jarvis, E.D. et al. (2014).<ref name="Jarvis2014"/>

{{Clade|style=font-size:80%;line-height:90%
|label1=[[Columbea]]
|1={{Clade
   |label1=[[Mirandornithes]]
   |1={{Clade
      |1=[[flamingoer|Phoenicopteriformes]] (flamingoer)
      |2=[[lappedykkere|Podicipediformes]] (lappedykkere)
      }}
   |label2=[[Columbimorphae]]
   |2={{Clade
      |1=[[duefugler|Columbiformes]] (duefugler)
      |label2=
      |2={{Clade
         |1=[[sandhøns|Pterocliformes]] (sandhøns)
         |2=[[mesitter|Mesitornithiformes]] (mesitter)
         }}
      }}
   }}
}}

== Annet ==
=== Trusler ===
Flamingoer er ikke spesielt truet globalt, men kan være det lokalt. Andesflamingo (''P. andinus'') regnes som en sårbar art i henhold til [[IUCNs rødliste]], mens de andre enten er nær truet eller livskraftige.<ref name="HBWAlive2016" /> Alle artene står oppført på [[CITES|CITES liste II]], som omfatter arter med internasjonale begrensninger i handelen for å sikre artenes overlevelse.<ref name="CITES2015"/>

De største truslene er trolig eggsanking og utsetting av fisk som vil konkurrere om føden i ellers fiskefrie eller fiskefattige innsjøer. Reduksjon av vannspeil eller oppdemming av [[innsjø]]er kan også utgjøre en trussel for artene.<ref name="HBWAlive2016" />

=== Massedød ===
Det har oppstått flere tilfeller av massedød blant flamingoer, blant annet (i 1991, 1993, 1995/1996, 1997, 1999/2000, 2002, 2006, 2008, 2009) ved [[Nakurusjøen]], [[Bogoriasjøen]] og (men i begrenset målestokk) [[Elementaitasjøen]] (alle står på [[sjøene i Riftdalen|verdensarvlisten]]) i [[Kenya]] og ved [[Manyarasjøen nasjonalpark|Manyarasjøen]] (2004) i [[Tanzania]]. Årsaken kan ha vært [[botulisme]] eller en annen form for neurotoksisk forurensing, kanskje forårsaket av [[kunstgjødsel]] og [[tungmetall]]er i blågrønnbakterier. Dødsårsakene var imidlertid per 2014 ikke endelig kartlagt. Ved ett av tilfellene (1995/1996) døde mer enn {{Nowrap|50 000}} dvergflamingoer.<ref name="Guynup2002"/><ref name="Gough2000"/><ref name="Gansberger&al2014"/><ref name="Ludt2004"/>

=== Menneskelig betydning ===
Et [[hulemaleri]] av en flamingo i Sør-Spania, datert til cirka 5&nbsp;000 år [[vår tidsregning|f.Kr]]., er et av de eldste beviser man har for menneskelig tilknytning til disse fuglene.<ref name="Martinez2003" /> [[Oldtidens Egypt|De gamle egypterne]] brukte en [[silhuett]] av en flamingo som [[hieroglyf]] for fargen rød,<ref name="Kemp2006"/> et tegn som også representerte [[reinkarnasjon]]en av solguden [[Ra (gud)|Ra]]. I begynnelsen av [[kristendom]]mens era forbant mange flamingoer med [[inkarnasjon]]en av den legendariske fugl Føniks, den udødelige røde fuglen som gjenoppsto fra sin egen aske.<ref name="HBWAlive2016" /><ref name="Martinez2003" /> I det gamle [[Romerriket]] ble flamingotunge ansett å være en keiserlig delikatesse,<ref name="BioExpedtion"/> mens fuglen ble tilbedt av [[Moche]]-indianerne i Peru, som også benyttet fjær fra chileflamingoen til den tradisjonelle hodepryden.<ref name="King2012"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="BioExpedtion">''Bio Expedtion. [http://www.bioexpedition.com/flamingo-feeding/ Flamingo Feeding – Eating Habits]''. Flamingo feeding. Bio Expedtion. Besøkt 2016-03-29</ref>
<ref name="CITES2015">CITES (2015-02-05). [https://cites.org/eng/app/appendices.php CITES Appendices I, II and III]. CITES. Besøkt 2016-04-08</ref>
<ref name="delHoyo&al2014">del Hoyo, J., Collar, N.J., Christie, D.A., Elliott, A. and Fishpool, L.D.C. 2014. ''[http://www.lynxeds.com/product/hbw-and-birdlife-international-illustrated-checklist-birds-world HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World]''. Lynx Edicions and BirdLife International. ISBN 978-84-96553-94-1</ref>
<ref name="Gansberger&al2014">Nadja Straubinger-Gansberger, Martin Gruber, Mary N. Kaggwa, Linda Lawton, Steve Omondi Oduor and Michael Schagerl. 2014. ''[http://dx.doi.org/10.2981/wlb.00018 Sudden flamingo deaths in Kenyan Rift Valley lake]''. Wildlife Biology, '''20'''(3):185-189. Besøkt 2016-04-07</ref>
<ref name="Gough2000">Gough, David (2000-03-06). ''[http://www.theguardian.com/world/2000/mar/06/1 Pollution blamed for deaths of thousands of flamingos]''. Guardian News. Besøkt 2016-04-07</ref>
<ref name="Guynup2002">Sharon Guynup (2002-11-08). ''[http://news.nationalgeographic.com/news/2002/11/1107_021108_TVflamingo.html Mysterious Kenya Flamingo Die-Offs Tied to Toxins]'', Stud. National Geographic News.</ref>
<ref name="Harper (2017)">Harper, Douglas. (2017) [https://www.etymonline.com/word/flamingo flamingo (n.)]. Online Etymology Dictionary. Besøkt 2017-12-31</ref>
<ref name="HBWAlive2016">del Hoyo, J. (2016). [http://www.hbw.com/node/52208 Flamingos (Phoenicopteridae)]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-26</ref>
<ref name="del Hoyo (2017)">del Hoyo, J. (2017). Flamingos (Phoenicopteridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52208 on 31 December 2017).</ref>
<ref name="Jarvis2014">{{Cite journal|last1=Jarvis|first1=E. D.|last2=Mirarab|first2=S.|last3=Aberer|first3=A. J.|last4=''et al.''|title=Whole-genome analys,es resolve early branches in the tree of life of modern birds|journal=Science|date=2014|volume='''346'''|issue=6215|pages=1320–1331|doi=10.1126/science.1253451|url=http://www.sciencemag.org/content/346/6215/1320.abstract}}</ref>
<ref name="Jenkin1957">Penelope M. Jenkin. 1957-05-09. ''[http://dx.doi.org/10.1098/rstb.1957.0004 The Filter-Feeding and Food of Flamingoes (Phoenicopteri)]''. Phil. Trans. The Royal Society. doi:10.1098/rstb.1957.0004. Besøkt 2016-03-29</ref>
<ref name="Jobling (2017)">Jobling, J. A. (2017). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from www.hbw.com).</ref>
<ref name="Johnson&al2006">{{Kilde artikkel
 |forfatter=K.P. Johnson, M. Kennedy og K.G. McCracken
 |utgivelsesår=2006
 |publikasjon=Biology Letters
 |tittel=Reinterpreting the origins of flamingo lice: cospeciation or host-switching?
 |bind='''2'''
 |nummer=2
 |side=275–278
 |doi=10.1098/rsbl.2005.0427
 |pmc=1618896
 |pmid=17148381
}}</ref>
<ref name="de Juana (2015)">Eduardo de Juana (2015) [https://www.hbw.com/news/brief/rare-melanistic-flamingo-seen-cyprus A rare melanistic flamingo seen in Cyprus]. ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>
<ref name="Kemp2006">Barry Kemp. ''100 Hieroglyphs: Think Like an Egyptian''. p. 54. Granta UK (May 1, 2006). ISBN 978-1862078444</ref>
<ref name="King2012">Heidi King. ''Peruvian Featherworks: Art of the Precolumbian Era.'' Metropolitan Museum of Art; First Edition (December 4, 2012). ISBN 978-0300169799</ref>
<ref name="Ludt2004">Ludt, Øyvind (15. juli 2004): [http://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/massedd-blant-flamingoer/253495.html ''Massedød blant flamingoer'']. Nettavisen. Besøkt 2016-04-05</ref>
<ref name="Manegold2006">Albrecht Manegold. 2006. [http://dx.doi.org/10.3161/068.041.0113 «Two Additional Synapomorphies of Grebes Podicipedidae and Flamingos Phoenicopteridae»]. ''Acta Ornithologica'' 41(1):79-82. 2006. Besøkt 2016-04-03</ref>
<ref name="Martinez2003">Emma Martinez. ''Flamenco - All You Wanted to Know.'' Mel Bay Publications (10 Oct. 2003). ISBN 978-0786667383</ref>
<ref name="Mayr2003">Gerald Mayr. 2003. ''[http://www.senckenberg.de/files/content/forschung/abteilung/terrzool/ornithologie/flamingo.pdf Morphological evidence for sister group relationship between flamingos (Aves: Phoenicopteridae) and grebes (Podicipedidae)]''. Zoological Journal of the Linnean Society, 2004, 140, 157–169.] doi:[http://dx.doi.org/10.1111/j.1096-3642.2003.00094.x 10.1111/j.1096-3642.2003.00094.x] Besøkt 2016-04-03</ref>
<ref name="Miller1950">{{Cite journal|author=Miller, Loye H. |year=1950|title= A Miocene Flamingo from California|journal=[[Condor (journal)|Condor]]|volume='''52'''|issue=2|pages= 69–73|url=http://sora.unm.edu/sites/default/files/journals/condor/v052n02/p0069-p0073.pdf|doi=10.2307/1364755}}</ref>
<ref name="Miller1963">{{Cite journal|last1=Miller|first1=A.H.|title=The Fossil Flamingos of Australia|journal=The Condor|date=juli 1963|volume='''65'''|issue=4|pages=289–299|doi=10.2307/1365355|url=http://www.jstor.org/stable/1365355?seq=1#page_scan_tab_contents|accessdate=21. januar 2016}}</ref>
<ref name="NAOB (2017)">[https://www.naob.no/ordbok/flamingo Flamingo]. Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 2017-12-31</ref>
<ref name="Ogilvie1986">Ogilvie, Malcolm; Carol Ogilvie (1986). ''Flamingos''. Gloucester, UK: Alan Sutton Publishing Limited. ISBN 9780862992668. {{Oclc|246861013}}.</ref>
<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til [[Norsk navnekomité for fugl]] (NNKF) 1990-2008. [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]. ''[[Norsk Ornitologisk Forening]]''. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07</ref>
<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php Besøkt 2017-12-28</ref>
<ref name="Syvertsen ''et al,'' (2020)">Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/</ref>
<ref name="Torres&Al2014">Chris R Torres, Lisa M Ogawa, Mark AF Gillingham, Brittney Ferrari and Marcel van Tuinen. 2014. ''[http://dx.doi.org/10.1186/1471-2148-14-36 A multi-locus inference of the evolutionary diversification of extant flamingos (Phoenicopteridae)]''. BMC Evolutionary Biology. Besøkt 2016-03-28</ref>
<ref name="VanTuinen&al2001">Van Tuinen M, Butvill DB, Kirsch JAW, Hedges SB (2001) ''[http://dx.doi.org/10.1098/rspb.2001.1679 Convergence and divergence in the evolution of aquatic birds]''. Proceedings of the Royal Society of London Series B: Biological Sciences '''268''':1345–1350.] doi:10.1098/rspb.2001.1679. Besøkt 2016-04-03</ref>
<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)">Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Flamingos (Phoenicopteridae), version 1.0. In [[Birds of the World]] (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phoeni1.01</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Josep del Hoyo and Nigel J. Collar et al. [http://www.lynxeds.com/product/hbw-and-birdlife-international-illustrated-checklist-birds-world ''HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World'']. Lynx Edicions, 2014, ISBN 978-84-96553-94-1
* Josep del Hoyo et al.: [http://www.lynxeds.com/hbw/handbook-birds-world-v1 ''Handbook of the Birds of the World - Volume 1, Ostrich to Ducks'' ] . Lynx Edicions, 1992, ISBN 84-87334-10-5
* Malcolm & Carol Ogilvie: ''Flamingos''. Alan Sutton, 1986, ISBN 0-86299-266-4

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}
{{utmerket}}

[[Kategori:Flamingoer| ]]