Redigerer Flagget

{{kursiv tittel}}
{{forveksles|Flagg}}
{{Infoboks bok}}
'''''Flagget''''' er en samling litterære reportasjer av [[Nordahl Grieg]], gitt ut [[posthum]]t i Oslo i 1945 på Gyldendal norsk forlag. Tekstene ble skrevet i krigsårene 1940–1943 og den siste teksten er datert 9. oktober. To av tekstene ble publisert for første gang i boken, deriblant beretningen om uttransporteringen av Norges gullreserve fra Norge til England, en ekspedisjon Grieg deltok i som soldat. Hovedbolken av artiklene var tidligere publisert i ''[[Norsk Tidend (1940–1945)|Norsk Tidend]]'' og fremført som radiotaler, opplest enten av Grieg eller av andre, på de norske sendingene fra London. Tekstene dreier seg hovedsakelig om nordmenns liv utenfor Norge under krigen, med særlig vekt på arbeidet sjøfolk og militære utførte.

== Historikk ==
[[Fil:Nordahl Grieg (1902-1943) holder 17.mai-tale ved en norsk kystkommandostasjon, 1942.jpg|miniatyr|Nordahl Grieg holder 17-mai tale for norske soldater i Storbritannia i 1942]]
Etter å ha ankommet England som soldat med den [[Gulltransporten|norske gulltransporten]] ble Nordahl Grieg knyttet til Utenriksdepartementet som fast gasjert dikter og journalist. Tekstene vi finner i ''Flagget'' er alle skrevet i perioden fra denne ansettelsen. Griegs reportasjer ble dobbeltpublisert, som taler på de norske sendingene fra BBC og siden som avisartikler i ''[[Norsk Tidend (1940–1945)|Norsk Tidend]]''. Om disse radiosendingene sies det at «Med sine pregnante formuleringer bidrog han kanskje mer enn noen annen til å bevisstgjøre det norske folk om hva kampen gjaldt. Hele det okkuperte Norge lyttet til disse sendingene.»<ref>{{Kilde www|tittel = Nordahl Grieg – Norsk biografisk leksikon|url = https://nbl.snl.no/Nordahl_Grieg|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2016-01-25}}</ref>  Utgivelsen ble siden satt sammen av Griegs bror, forlagsdirektør i Gyldendal, [[Harald Grieg]], som også skrev forord til boken. ''Flagget'' fikk en svært positiv mottakelse, og befestet Griegs posisjon som en av de store norske profilene fra krigsårene, uansett politisk tilhørighet. Selv om en tidligere f.eks. hadde vært kritisk til den moralske lødigheten i Griegs skildringer av sjøfolks liv til sjøs og i havn, ble han nå hyllet. I avisen ''Morgenposten'' skrev Sverre Riisøen: «Der er kapitler i denne boken av uforliknelig skjønnhet, kapitler som snarest mulig bør finne vei til våre lesebøker. Med Flagget har Nordahl Grieg mere enn sonet hva han måtte ha forbrutt med ''[[Skibet gaar videre]]''».<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = Nordahl Grieg – om seg selv|etternavn = Vold|fornavn = Helge|utgiver = De norske bokklubbene|år = 1983|isbn = 8252510507|utgivelsessted = Stabekk|sider = 202|kapittel = }}</ref>

== Boken ==

Med unntak av bokens to første tekster, en lengre gjenfortelling av overføringen av den nasjonale gullreserven fra Norge til England, og en litt kuriøs søknad om å gjenåpne en radiosender på øya [[Jan Mayen]], er boken sterkt preget av at Grieg skrev med tanke på et norsk fellesskap under krigen, dvs. gruppen av nordmenn som befant seg utenfor landets grenser, men også de mange som lyttet ulovlig fra Norge. Et tilbakevendende tema er kampmoralen, og Grieg bruker ofte sine rapporter fra besøk hos soldater og sjøfolk til å fortelle om hvordan disse menneskene kan være forbilder for det norske fellesskapet som helhet, og hvordan sjøfolk og soldater igjen er avhengige av det motet den norske sivilbefolkningen viser.

I disse skildringene tar Grieg i bruk en umiskjennelig nasjonal patos, som særlig kommer til uttrykk i forskjellige varianter av eksilantenes drøm om det forlatte hjemland, særlig tydelige eksempler finner vi i tittelteksten «Flagget» og «Sjøfolkenes hilsen hjem», begge fra våren 1942. Likevel er det en langt mer lavmælt humanisme som preger samlingens grunntone. Grieg skildrer soldatenes og sjøfolkenes tilværelse med vekt på deres menneskelighet, hverdagens gjøremål, gleder og prøvelser, som settes i kontrast til den høyspente og skjebnetunge kampen de lever i og er en del av. Gjennom slike skildringer fremmer Grieg en annen nasjonalisme, basert på ideen om menneskelig solidaritet heller enn nasjonale særtrekk.

Et beslektet poeng er den vekten Grieg legger på å møte prøvelser med [[stoisisme]] og kaldblodighet. Heltene fra Griegs rapporter er uten unntak personer som holder hodet kaldt, som ikke taler i store bokstaver, som evner å se egen situasjon i sammenheng med andres, og som kanskje til og med åpner opp for det [[Johan Borgen]] omtalte som «den tørre humoren [Grieg] kunne vise».<ref name=":0" />  Tydeligst kom dette kanskje til uttrykk i rapporten «Dette er London», høsten 1940, hvor Grieg imponert fortalte om engelskmennenes moral i møte med tysk bombardement, og bl.a. videreformidlet historien om den engelske kvinnen som forsøkte å vekke mannen idet et tysk fly fløy over huset. Mannen svarte irritert: «Gi deg nå, masa! Det får være tidsnok om jeg feier det opp i morgen tidlig.»

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://bergenbibliotek.no/digitale-samlinger/nordahlgrieg/flagget/ ''Flagget'' i fulltekst; EPUB.]

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordahl Grieg]]