Redigerer Flagell

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
En '''flagell''' er en lang, tynn piskehale som henger på en bakterie[[celle]]. [[Organelle]]ne blir vanligvis brukt til bevegelse, men det finnes også organismer som benytter dem til [[formering]], opptak av [[føde]] eller til å feste seg til underlaget. Når en celle har én eller flere flageller, sier man at den er '''flagellert'''. [[Eukaryoter]] med flageller blir ofte kalt '''flagellater'''.

Celler med flageller kan både ha én eller flere av dem, og de kan være festet flere steder på cellen. Flagellene ble tidligere ofte brukt i [[biologisk systematikk]] for å klassifisere encellede organismer, men dette har man gått mer bort fra i [[DNA]]-alderen.

Det finnes to grunnleggende ulike former for flageller hos henholdsvis [[bakterier]] og [[eukaryoter]].

== Bakterieflageller ==
[[Fil:Vibrio_cholerae_01.jpg|thumb|[[Kolerabakterie]]n ''Vibrio cholerae'' har flagell.]]
Bakterieflagellene består av tre hoveddeler: en hul tråd av [[protein]]et ''[[flagellin]]'', en basalkropp og en krok til å koble disse to sammen. Basalkroppen består av et sett ringer og er mer kompleks i [[Gram-negativ bakterie|Gram-negative]] enn i [[Gram-positiv bakterie|Gram-positive]] bakterier.

Når bakterien spinner flagellene sine mot klokken, svømmer den i motsatt retning enn den flagellene peker mot. Når den spinner flagellene med klokken, skifter den til en tilfeldig annen retning.
Flagellene drives ofte av såkalt [[PMF]], ''proton motile force''. Dette innebærer at den får energi fra [[proton]]er som går gjennom [[cellemembran]]en ved flagellenes basalkropp. Noen bakterier i basiske miljøer har en flagell som drives av [[natrium]]-[[ion]]er.

== Eukaryote flageller ==
[[Fil:Chlamydomonas2-4.jpg|thumb|En gruppe ''[[Chlamydomonas]]''-[[alge]]r.]]
Eukaryoter med flagell har den samme trådlignende strukturen i flagellene sine som bakterier, men måten de er bygget opp på er radikalt annerledes. Sett i tverrsnitt ser man at de er bygget opp av to sentrale ''mikrotubuler'', omkranset av en sirkel av ni andre par. Disse er laget av et protein som kalles ''[[tubulin]]''.

Til forskjell fra bakterieflagellene slår eukaryotflagellene i bølger heller enn å rotere. De er ikke avhengige av basalkroppen for å sette i gang bevegelse, og kan fint røre seg selv etter å ha blitt kappet av morcellen.

Eksempler på eukaryoter med flageller er mange [[alge]]r og [[protozo]]er, i tillegg til noen celler hos [[dyr]]. Det mest kjente eksemplet er [[spermie]]n.

Plante-flagellater kan iblant opptre i så store mengder at vannet tar [[farge]]. En gruppe flagellater som lever i [[hav]]et, gir fra seg [[Bioluminescens|lysglimt]] når [[vann]]et er i bevegelse. De kalles [[morild]]. Noen flagellater lever som [[parasitt]]er. I [[Afrika]] skaper de [[sovesyke]] hos [[menneske]]r og [[nagana-syken]] hos [[husdyr]]. Mange av de viktigste gruppene av [[fytoplankton]] er flagellater.

== Flageller og kreasjonismen ==
Innenfor [[kreasjonisme]]n brukes bakterieflageller ofte som eksempler på såkalt ''[[irredusibel kompleksitet]]'', det vil si en struktur som er for kompleks til å ha oppstått gjennom [[naturlig utvalg]] i flere mindre skritt. Hvis dette hadde vært riktig, hadde argumentet vært et gyldig [[vitenskap]]elig motbevis mot at [[evolusjon]]en er den eneste gode forklaringen på [[biologisk mangfold]]. Det viser seg derimot at flere ulike bakterier faktisk ennå benytter basiskomponentene til flageller til andre ting enn bevegelse; for eksempel blir PMF brukt til å danne [[Adenosintrifosfat|ATP]].

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Cellebiologi]]