Redigerer Fløan

:''Stedsnavnet Fløan finnes også i Namdalen, se [[Fløan (Flatanger)|Fløan i Flatanger]].''
{{Infoboks norsk tettsted
| navn = Fløan
| bilde = Østre Fløan, 2015.jpg
| bildetekst = Fløan sett fra Skårgongen. Østre Fløan i forgrunnen, så kommer de to andre gårdene på rad ut mot fjorden.
| kommune = [[Stjørdal]]
| fylke = [[Trøndelag]]
| areal = 
| befolkning = 
| befolkningsår = 
| tetthet = 
| postnummer = 7510 Skatval 
| preposisjon = på
| geokoord = 
| annet =
| breddegrad = 63.535014
| lengdegrad = 10.788947
}}
'''Fløan''' er en [[grend]] på [[Skatval]] i [[Stjørdal]] kommune i [[Trøndelag]]. Fløan ligger ved sørbredden av [[Åsenfjorden]], en arm av [[Trondheimsfjorden]]. Øst for Fløan ligger [[Steinvik (Skatval)|Steinvika]] med [[Steinvikholm slott]].

== Historie ==
Fløan kommer fra [[norrønt språk|norrønt]] ''Fljoðar'', som sannsynligvis har sammenheng med «flod», «flom» og «flyte». Navnet viser nok til den langgrunne strandlinjen, og kan derfor tydes som «overflødd land».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dalen, Arnold|artikkel=Dialekt og gardsnamn på Skatval|redaktør=Vinge, Olav|år=2005|tittel=Skatval. Vår historiske arv|bind=4|forlag=Skatval Historielag|isbn=82-995735-6-4|side=243–244}}</ref>

Fløan var [[lendmann]]ssete i middelalderen. Fløan har vært foreslått som åsted for [[Eirikssønnene]]s mordbrann på [[Sigurd Ladejarl]] på [[Aglo]] i 962.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Auran, Per Agnar|år=2007|tittel=Skatval. Vår historiske arv|bind=5|side=65|forlag=Skatval Historielag|isbn=978-82-995735-7-3}}</ref>

I sagaen fortelles det også om lendmannen Ivar på Fløan (Ivar av Fljoðar), som i 1112 ble sendt til [[Orknøyene]] og [[Irland]] av kong [[Sigurd Jorsalfare]] for å kreve skatter. Kongens hensikt var å kunne innynde seg hos Ivars kone, Sigrid Ranesdatter. Det ble et av klagemålene som Sigrids bror, lendmannen Sigurd Ranesson i [[Steigen]], drog kongen inn for [[ting (forsamling)|tinget]] for. Sigurd Ranesson fikk støtte av kongens bror og medregent, av kong [[Øystein Magnusson]], og saken endte med et forlik.<ref name="Leirfall saga">{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon|tittel=Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene, bind I, del I|år=1970|side=259–264|forlag=Kommunene i Stjørdalen|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110200009}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Øverland, O.A. | utgivelsesår = 1888 | tittel = Illustreret Norges Historie | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Folkebladets Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111500061 | side = 374-376}} </ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Dalen, Arnold|år=2005|tittel=Sigurd Ranesons prosess|utgiver=Steigen historielag}}</ref>

Det som trolig var en annen lendmann på Fløan, Ivar Fljoðekoll, var til stede under [[blodbryllupet i Nidaros]] i 1206, da [[baglerne]] gikk i et overraskende angrep på [[birkebeinerne]]. Kong [[Inge Bårdsson]] drev i land ved bredden av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og ropte på hjelp fra Ivar Fljoðekoll, som ifølge sagaen svarte at «jeg må hjelpe meg selv først!».<ref name="Leirfall saga" />

Senere ble Fløan setegård under [[Nidaros erkebispedømme|erkebiskopen i Nidaros]]. I [[Aslak Bolts jordebok]] er Fløan nevnt med en rekke underbruk: Hele [[Langstein]] med [[Borås (Stjørdal)|Borås]] og Auset i [[Hegra]], Aurtua i [[Åsen (Levanger)|Åsen]], Vifstad og «Kiølpene», som ikke har latt seg stedfeste. Dette var sannsynligvis rester av det gamle lendmannsgodset.<ref name="Leirfall saga" />

Ved [[reformasjonen]] ble Fløan krongods. Under [[den store nordiske krig]] ble [[Olav den hellige]]s levninger ført fra Steinvikholm slott til [[Fløan kirke]], før de ble ført videre til [[Nidarosdomen|Nidaros domkirke]]. Ved [[Trondhjems Reformats 1589|reformatsen]] ble kirken nedlagt som sognekirke. Kirkebygningen ble stående til midten av 1800-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Røkke, Olav (red.)|år=1954|tittel=Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie|bind=4|forlag=Kommunene i Stjørdalen|side=299|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120606070}}</ref><ref name="Johansen">{{Kilde bok|forfatter=Johansen, O. J.|år=1942|tittel=Trøndelags bygder i tekst og billeder. Jordbruk, fiskeri, skogdrift, kultur, handel, industri|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Aktietrykkeriet|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010063006095|side=129–131}}</ref>

På 1600-tallet var gården delt, og på 1700-tallet ble bøndene selveiere.<ref name="Johansen" /> De tre gårdene er: Østre Fløan (Østigard), Mellom-Fløan (Nestun) og Vestre Fløan (Oppistun). Mot sørvest ligger gården Hessteinen (Hedstein), som opprinnelig lå under Oppistun. Husene i Oppistun lå tidligere høyere i terrenget, men har blitt flyttet.<ref name="Vinge">{{Kilde bok|forfatter=Vinge, Olav (red.)|år=2001|tittel=Skatval. Gårds- og slektshistorie|forlag=Skatval Historielag|bind=II|side=255–265}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Røkke, Olav (red.)|år=1954|tittel=Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie|bind=4|forlag=Kommunene i Stjørdalen|side=303|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120606070}}</ref>

Det er dokumentert anslagsvis 18 [[husmann]]splasser under de tre gårdene, men noen av opplysningene er usikre.<ref name="Vinge" />

'''Kart over husmannsplasser:'''
<gallery>
Fil:Floan husmenn.jpg|1.–6. Fløtrø I–VI<br />7. Marken nedre<br />13. Marken østre<br />22. Berget
Fil:Floan husmenn2.jpg|20. Fløstykket<br />21. Fløåsen
</gallery>

På slutten av 1800-tallet ble det bygget kaianlegg på Fløan. [[Frosta Dampskibsselskap]] drev rutegående trafikk med passasjerer og gods mellom Fløan, [[Frosta]] og [[Trondheim]] frem til midten av 1900-tallet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Det norske næringsliv. Nord-Trøndelag fylkesleksikon|forlag=Det norske næringsliv forlag|utgivelsessted=Bergen|år=1946|forfatter=Sætherskar, Johs. (red.)|side=295–296|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111406109}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Fløan, Erik|utgivelsesår=2016|tittel=Sjøfartshistorie fra Fløan|publikasjon=Våttån, lokalhistorie fra Skatval|utgiver=Skatval Historielag|bind=4|side=21–23}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Skatval}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skatval]]
[[Kategori:Etternavn]]
[[Kategori:Bygder og grender i Trøndelag]]
[[Kategori:Bosetninger i Stjørdal]]