Redigerer Flåtter

{{Taksoboks
| navn = 
| bilde=Garrapata común (Ixodes ricinus), Hartelholz, Múnich, Alemania, 2020-06-11, DD 01-15 FS.jpg
| bildetekst=<small>[[Skogflått]] (''Ixodes ricinus'')</small>
| norsknavn=flåtter, <br />flått
| vitenskapsnavn=Ixodida
| synonymer = Ixodoidea
| autor=[[Carl Ludwig Koch|Koch]]
| autorår=[[1844]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Edderkoppdyr]]
| superordo = [[Parasitiformes]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall = 900+
| utbredelse = [[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]]
| habitat = [[terrestrisk]], [[akvatisk]]
}}
* [[bløtflåttfamilien|bløtflåtter]] (Argasidae)
* [[hardflåttfamilien|hardflåtter]] (Ixodidae)
* [[Nuttalliellidae]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Flåtter''' (Ixodida) er en [[orden (biologi)|orden]] med [[midder|middlignende]] [[parasittisme|parasittiske]] [[edderkoppdyr]] som lever av å suge [[blod]] fra [[pattedyr]], [[fugler]] og [[reptiler]]. Gruppen har [[kosmopolitisk utbredelse]] og består av mer enn 900 arter, fordelt i mange ulike slekter. I [[Norge]] regner man med cirka 10–15 arter, men alle disse har ikke etablert seg her, ifølge professor Snorre Stuen ved [[Veterinærhøgskolen]].<ref name="Laugaland, Tveit & Evensen (2022)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Life cycle of ticks family ixodidae.PNG|miniatyr|venstre|Livssyklusen til arter i [[hardflåttfamilien]] (Ixodidae).]]
Flåtter lever omtrent i to år og gjennomgår fire stadier ([[egg]], [[larve]], [[Nymfe (zoologi)|nymfe]], voksen) der inntak av [[blod]] fra [[virveldyr]] er avgjørende for individets videreføring og til slutt [[formering]].  Det er i stadiene som larve og nymfe det bites mest. Størrelsen varierer fra én til over ti [[millimeter]], avhengig av stadium og hvor mye [[blod]] den har sugd.

Egg klekkes tidlig vår, danner larver som vil søke [[vertsdyr]] og suge blod.  Etter måltidet vil larvene falle ned og starte forvandlingen til nymfe. Utpå høsten er nymfen ferdig, men vil være inaktiv gjennom vinteren.  Neste vår søker nymfene på nytt vertsdyr, for eksempel mennesker, og faller av etter måltidet og forvandles til [[voksen]] flått. Formeringen skjer etter at den voksne hunnen har inntatt nok et måltid (sjeldent fra menneske), hvorpå den faller ned og legger egg i skogbunnen<ref name="K jelland (2014)"/>. Eggene klekkes så utpå våren.

Flåtter har kosmopolitisk utbredelse og finnes i alt fra [[arktisk klima|arktisk]] til [[tropisk klima]]. Artene spres for en stor del med [[trekkfugler]], men kan også spres med andre vertsdyr, spesielt lokalt.

== Inndeling == 
Inndelingen følger den svenske taxonomiske databasen [[Dyntaxa]], men den er ufullstendig oppført her.<ref name="Dyntaxa"/> Man regner med at 10–15 arter av flått er observert i Norge, men det eksakte antallet er uklart.<ref name="Laugaland, Tveit & Evensen (2022)"/> Inndelingen nedenfor inkluderer et utvalg av artene, men de har nødvendigvis ikke etablert seg her. Navn i parentes er ikke offisiell (oversatt fra svensk). Offisielle navn følger [[Artsdatabanken]].
{{Tre}}
* Ixodida, flåtter
** Ixodoidea
*** [[bløtflåttfamilien|Argasidae]], bløtflåttfamilien
**** ''[[Argas]]'' 
***** ''[[dueflått|A. reflexus]]'', dueflått
**** ''[[Carios]]''
***** ''[[flaggermusflått|C. vespertilionis]]'', flaggermusflått, (''Argas'' til 2015-09-10), kan være bærer av [[flåttbårne sykdommer]]
*** [[hardflåttfamilien|Ixodidae]], hardflåttfamilien
**** ''[[Dermacentor]]''
***** ''[[Dermacentor variabilis|D. variabilis]]'', ikke navngitt (amerikahundeflått, amerikatreflått)
**** ''[[Hyalomma]]''
***** ''[[jaktflått|H. marginatum]]'', jaktflått (også kalt kjempeflått), kan være bærer av [[flåttbårne sykdommer]]
***** ''[[Hyalomma rufipes|H. rufipes]]'', ikke navngitt
**** ''[[Ixodes]]''
***** ''[[Ixodes arboricola|I. arboricola]]'', ikke navngitt (trehuleflått), (''Pholeoixodes'' til 2015-09-10)
***** ''[[Ixodes caledonicus|I. caledonicus]]'', ikke navngitt (klippeflått), (''Scaphixodes'' til 2015-09-10)
***** ''[[hundeflått|I. canisuga]]'', hundeflått, (''Pholeoixodes'' til 2015-09-10)
***** ''[[Ixodes frontalis|I. frontalis]]'', ikke navngitt, (reirflått)
***** ''[[piggflått|I. hexagonus]]'', piggflått, (''Pholeoixodes'' til 2015-09-10)
***** ''[[sandsvaleflått|I. lividus]]'', sandsvaleflått, (''Pholeoixodes'' til 2015-09-10)
***** ''[[skogflått|I. ricinus]]'', skogflått, mest vanlig og kan være bærer av [[flåttbårne sykdommer]]
***** ''[[museflått|I. trianguliceps]]'', museflått, (''Exopalpiger'' til 2015-09-10)
***** ''[[fuglefjellflått|I. uriae]]'', fuglefjellflått, (''Ceratixodes'' til 2015-09-10)
**** ''[[Rhipicephalus]]''
***** ''[[husflått|R. sanguineus]]'', husflått (også kalt [[kennelflått]] og [[brun hundeflått]])
*** [[Nuttalliellidae]], (ingen arter i Norge)

== Smittefare ==
Flåtten oppfattes som en [[biologisk vektor]], en som kan overføre [[zoonoser]], sykdommer som overføres mellom dyr og mennesker.  Den kan være bærer av farlige bakterier eller virus.  Hvis den fjernes før 24 timer antar man at bakterien har hatt liten sjanse for å bli overført. Når det gjelder viruset antas det at smitten kan overføres langt tidligere. Larver (har tre par bein i motsetning til fire par bein hos nymfer og voksne) er i Norge ikke påvist å bære smitte. Særlig [[nymfe (zoologi)|nymfene]] går på [[menneske]]ne, og av disse kan opptil tretti prosent være infisert med [[spiroketen]].

=== Bakterier ===
[[Fil:Swollen tick-SteveFE.jpg|thumb|Oppsvulmet [[skogflått]], omtrent så stor som en ert, full av blod, og ikke i stand til å gå på vanlig vis.]]
[[File:Ticks found on two poodles centimeter scale Tjoeme Norway 2017-08.jpg|thumb|[[Skogflått]] funnet i huden på to [[puddel|pudler]] etter turer på [[Tjøme]] i [[Vestfold]]. Insektene er knepet løs hele ved hjelp av fingrene. Hårene er fra hundepelsen.{{byline|2017}}]]
Den vanligste smitten er bakteriegruppen [[borrelia]] (spesifikt, bakterien ''[[Borrelia burgdorferi]]'') som kan invadere nervesystemet og gi lammelser, leddsykdom, kronisk hudsykdom og smertetilstander. Det antas at 20–25&nbsp;% av norske flått bærer denne bakterien, 50&nbsp;% i øst og sør, og betraktelig færre lengre nord. Fem prosent av de infiserte av denne bakterien utvikler sykdommen, om lag 150 tilfeller årlig. I tillegg til små[[gnagere]] og [[fugler|fugl]], kan store dyr som [[hjort]] være vertsdyr.

En annen sykdom forårsakes av bakteriegruppen ''[[Anaplasma]]'' (med spesifikt ''[[Anaplasma phagocytophilum]]'') (tidligere kalt ''[[Ehrlichia equi]]'' eller ''[[Ehrlichia phagocytophila]]''), som kan utvikle seg til sykdommen [[anaplasmose]], tidligere kalt [[ehrlicha|ehrlichiose]].  Denne gir en [[influensa]]lignende tilstand med akutt feber, muskelsmerter og [[hodepine]], og (mindre enn to prosent) [[aids]]-lignende immunsvikt. En studie har påvist at 10 % av tilfellene med positiv borreliadiagnose også hadde anaplasmose.<ref name="Bakken et al. (1996)"/>  Sykdommen betegnes i dag [[human granulocytær anaplasmose]].<ref name="Medline Plus (2009)"/>

De første tilfellene ble påvist i Norge i [[1998]]. Senere har man registrert noen få tilfeller. På grunn av at disse bakterieinfeksjonene kan være vanskelige å påvise, er det egentlige antall tilfeller ukjent.

Også bakterien [[Chlamydophila pneumoniae]], tidligere kalt TWAR, kan overføres til mennesker via flått og gi infeksjon.

=== Parasitt ===
Den tredje mulige smitten er ''Babesia'', en [[parasitt]] som kan gi babesiose.  Dette gir en [[malaria]]lignende parasittsykdom som angriper og skader hjernen. Parasiten finnes helst hos smågnagere og fugler.

En fjerde flåttoverført sykdom er TBE, skogflåttencefalitt (også kalt enkefalitt, engelsk ''Tick Borne Encephalitis'') Dette er en form for hjernehinebetennelse som i verste fall kan være dødelig.
Siden 1999 har Norge hatt åtte tilfeller og av disse fem i tilknytning til [[Tromøya]] utenfor [[Arendal]], I vesteuropeisk form har viruset en dødelighet på 1&nbsp;% og mulighet for alvorlige nevrologiske senvirkninger.
Sykdommen er [[epidemisk]] i områder av sentral- og Øst-Europa. Noen mildere former finnes i Baltikum, på Ålandsøyene og langs Østersjø- og Bohuslänkysten.

Det finnes effektiv vaksine mot skogflåttencefalitt. Vaksinen anbefales til alle fastboende og sommergjester som oppholder seg mye i områder der sykdommen er vanlig.<ref name="NHIa"/> Folkehelseinstituttet anbefaler TBE-vaksinen til alle som er mye i marka på Sør- og Østlandet.<ref name="TBE"/>

=== Forholdsregler og tiltak ===
Hvert år avgir flått anslagsvis to millioner bitt i Norge.
I Norge bæres [[borrelia]] av 30–40&nbsp;% av nymfene og 20–25&nbsp;% av voksen flått. Det finnes også andre tall på henholdsvis 20–30% for nymfer og 40–60% for voksne, kilde: Flått og borreliose i Norge – epidemiologi,  Reidar Mehl.
Derfor anbefales en å lete etter flått (hvis man har beveget seg der det er mye flått) og raskt fjerne observert flått. Etter 24 timer er faren for smitte betraktelig høyere. Voksen flått som ikke har festet seg vil kunne sees på klærne, som sakte og oppadgående svartbrune glinsende objekt på 1–2&nbsp;mm (hunnen er dobbelt så stor).  Hvis den har bitt seg fast, er dette ofte i områder med tynn hud (skrittet, hårfestet, armhuler) eller åpne sår.  Den sitter ofte halvveis nedsenket i såret, bakparten ofte gråaktig og med størrelse avhengig av sugetid. En oppfylt flått kan bli 15&nbsp;mm, og vil være kuleformet og gråblå. Bittet merkes ikke grunnet bedøvelse som følger med flåttens spytt.

Anbefalt prosedyre er å, med negl eller pinsett, klype til over flåtten, forsiktig nær munnen (unngå å presse stoffer fra flåtten inn i såret), og deretter dreie flåtten (retningen man dreier har ingen betydning, flåtten har ikke gjenger). Om munndeler sitter igjen i såret, spiller dette mindre rolle.<ref name="NHIb"/> Sårsalve anbefales. Det finnes også tabletter som kan motvirke infeksjoner, disse fås hos legen. Bittet vil uansett gi en rød hevelse. Hvis det i løpet av 3–30 dager avtegnes en tydelig ring rundt såret eller ringformet utslett, har man antakeligvis blitt smittet og må behandles umiddelbart.

Flått har ofte hardt skall og er særdeles robust mot forsøk på å avlive den. Forsøk på å kvele flåtten (med gift, vann eller [[neglelakk]]) slik at den slipper taket, vil neppe føre fram, ettersom flåtten normalt ikke puster mer enn to–tre ganger i minuttet. Som regel vil slike tiltak forsinke fjerning av flåtten, og dermed virke mot sin hensikt. Bruk av [[myggspray]] og hvitløkpulver antas å virke avvisende på flåtten.

=== Forskning ===
Flått oppfattes som en nasjonaløkonomisk risiko, og det har de senere år vært satt av flere midler til forskning. Muligheten for en kobling mellom flåttbitt og [[multippel sklerose]] ble utredet i 2001 ved [[Vestfold Sentralsykehus]].  Høy flått-forårsaket dødelighet blant [[hjort]] har gjort at [[Veterinærinstituttet]] har startet utredning i [[Farsund]] og [[Molde]] (2005). [[Mikrobiologi]]avdelingen ved [[Sørlandet sykehus]] i [[Kristiansand]] har flått som spesialfelt. Mulig fuglebåren flått studeres også gjennom et flernasjonalt prosjekt, der Norge deltar fra [[Universitetet i Oslo]], [[Veterinærinstituttet]], [[Folkehelseinstituttet]] og fire fuglestasjoner ([[Jomfruland]], [[Akerøya]], [[Lista]] og [[Store Færder]]). Sammenlignende studier mot [[Baltikum|baltiske land]] har vært gjort av [[AS Teleplan]]. Økt hyppighet de senere år kan skyldes at tidligere [[kulturlandskap]] gror igjen.

== Norske forhold ==
[[Skogsflått]] {{nowrap|(''Ixodes ricinus'')}} regnes som den største [[smitte]]bæreren av [[flåttbårne sykdommer]] i de nordlige delene av [[Europa]], inkludert i [[Norge]]. Den vanligste lidelsen arten påfører mennesker er [[Lyme borreliose]], som skyldes en [[bakterie]]. Det finnes en [[vaksine]] mot borreliose, men den ble tatt ut av produksjon i 2002 på grunn av lav etterspørsel.<ref name="uphill"/>  Borreliose blir derfor ofte behandlet med [[antibiotika]]. Flåttbitt kan også føre til ytterligere tre sykdommer;
# [[Anaplasmose]] som gir influensalignende symptomer og som også er en bakteriell infeksjon som kan behandles med antibiotika.
# [[Skogflåttencefalitt]] (hjernebetennelse), som skyldes et [[virus]] (TBE-virus, ''tick-borne encephalitis''). Det finnes ingen behandling mot TBE, men det finnes vaksine. Folkehelseinstituttet anbefaler TBE-vaksinen til alle som er mye i marka på Sør- og Østlandet.<ref name="TBE"/> Det er viktig å fjerne flått så raskt som mulig (innen 24 timer) for å begrense muligheten for overføring av borreliabakteriensmitte. For TBE-viruset vil imidlertid smitten kunne skje så godt som umiddelbart etter at flåtten har startet å suge blod. 
# Man har i over 70 år også visst at flått i Norge kan være smittebærer av den encellede protozoan parasitten [[babesia]]. Enkelte former for babesia kan også gi sykdom hos mennesker.

[[Jaktflått]]en {{nowrap|(''Hyalomma marginatum'')}}, som er tre ganger så stor som den vanlige skogflåtten, ble oppdaget på en [[hest]] i [[Vestby]] i 2021, men den har ikke etablert seg her. Den har imidlertid kapasitet til å overføre sykdommer til mennesker.<ref name="Laugaland, Tveit & Evensen (2022)"/>

=== Habitat og utbredelse ===
Når skogflåtten blir sulten, vil den bevege seg oppover i terrenget og lokalisere seg i høyt gress, der den venter på passerende dyr og faller raskt ved vibrasjon og kontakt; flåtten kan ikke fly eller hoppe. På vertsdyret vil flåtten bite seg fast og bli værende flere dager inntil den er mett.  Flått trives ikke i åpent lende med direkte sollys og kort gress.  Man kan regne med betydelige mengder flått der det ferdes [[rådyr]] og [[hjort]], og spesielt mellom [[april]] og [[oktober]]. Fuktig mark og myr, spesielt over hele Agder, fra nord til sør, er særskilt utsatt. Man har tidligere ment at man kun finner flått langs kysten opp til [[Brønnøysund]], men i senere tid har den også vært å finne lengre nord i Norge, sannsynligvis i mesteparten av landet<ref name="Skjelvik (2021)"/>. Også i innlandet, rundt [[Mjøsa]], antar man at flåtten har slått seg til for godt. Det er også påvist flått i indre [[Sør-Trøndelag]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bakken et al. (1996)">Bakken JS, Krueth J, Tilden RL, Dumler JS, Kristiansen BE. Serological evidence of human granulocytic ehrlichiosis in Norway. ''Eur J Clin Microbiol Infect Dis'' 1996; '''15''': 829 – 32</ref>

<ref name="Dyntaxa">Dyntaxa Svensk taxonomisk databas, SLU Artdatabanken. https://www.dyntaxa.se/Taxon/Info/2001771 Hentet 2022-06-16</ref>

<ref name="K jelland (2014)">Kjelland, Vivian et al. (2014): Skogflåttens livssykulus i ''Fakta om flått'', sid. 18–23. Kagge Forlag, Oslo. ISBN 978-82-489-1414-3</ref>

<ref name="Laugaland, Tveit & Evensen (2022)">Johan Mihle Laugaland, Josef Benoni Ness Tveit, Mari Rollag Evensen (2022) [https://www.nrk.no/rogaland/jaktflatt-og-andre-artar-kjem-til-noreg-med-nye-virus-og-sjukdomar-1.15996692 Klimaendringane bringar ny flått til Noreg: – Den spring etter deg]. NRK Rogaland, 12.06.2022. Besøkt 2022-06-14</ref>

<ref name="Medline Plus (2009)">[http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/001381.htm Informasjon om ehrlichiose på Medline Plus, oppdatert 3. desember 2009], besøkt 27. januar 2010</ref>

<ref name="NHIa">{{Kilde www| utgiver=Norsk helseinformatikk| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Skogflåttencefalitt| url=http://nhi.no/livsstil/reisemedisin/sykdommer/skogflattencefalitt-8563.html| besøksdato=19. august 2012| kommentar=| arkiv-dato=2015-04-06| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150406151547/http://nhi.no/livsstil/reisemedisin/sykdommer/skogflattencefalitt-8563.html| url-status=yes}}</ref>

<ref name="NHIb">{{Kilde www| utgiver=Norsk helseinformatikk| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Flåttbitt| url=http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/sykdommer/flattbitt-1762.html| besøksdato=19. august 2012| kommentar=| arkiv-dato=2010-11-27| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101127041837/http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/sykdommer/flattbitt-1762.html| url-status=yes}}</ref>

<ref name="Skjelvik (2021)">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/flatt-overlever-sa-lenge-det-er-plussgrader-og-den-finnes-na-i-nesten-hele-norge-1.15518441|tittel=Nordlige ferieparadis ikke lenger skånet: – Trodde aldri vi skulle finne flått her|besøksdato=2021-06-01|dato=2021-06-01|fornavn=Sondre|etternavn=Skjelvik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

<ref name="TBE">[https://www.nrk.no/trondelag/ny-oppdagelse-overrasker_-norsk-flatt-fra-sor-til-nord-baerer-virus-som-kan-gi-hjernebetennelse-1.14156390 «Nå vil forskerne komme til bunns i flåttmysterium»] (8. august 2018) nrk.no</ref>

<ref name="uphill">{{Cite journal|author=Abbott A |title=Lyme disease: uphill struggle |journal=[[Nature (journal)|Nature]] |volume=439 |issue=7076 |pages=524–5 |year=2006 |month=februar |pmid=16452949 |doi=10.1038/439524a |url=}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.fhi.no/tema/flaatt-og-flaattbaarne-infeksjoner Folkehelseinstituttets offisielle temaside med informasjon om flått og flåttbårne sykdommer] {{Wayback|url=http://www.fhi.no/tema/flaatt-og-flaattbaarne-infeksjoner |date=20130314215202 }}
* [https://www.nrk.no/norge/fjern-flatten-sa-fort-som-mulig-1.13034325 Artikkelen "Slik fjerner du flåtten" fra NRK.no (2016), med veiledning fra Folkehelseinstituttet.] 
* Kart som viser utbredelse av flått i Norge: [http://www.parasitesandvectors.com/content/pdf/1756-3305-4-84.pdf Figur 2 side 29], Parasites & Vectors, publisert 19. mai 2011.
* [https://web.archive.org/web/20060621193614/http://www.forskning.no/Artikler/2002/juli/1027328352.86 Artikkel om flått fra Forskning.no]
* [https://web.archive.org/web/20100911082339/http://www.petvetkamu.com/dk/articles_files/skovflaater.htm Artikkel om forebyggende tiltak mot flått]
* [http://www.entomologi.se/arachnida/kvalster/faestingar_faesting.html www.entomologi.se]
* [https://web.archive.org/web/20130403093705/http://www.borrelia-foreningen.no/ «Norges Offisielle Borreliaforening»]
* [https://web.archive.org/web/20080507154339/http://www.mosken.com/borrelia.html «Informasjon om borrelia»] Mosken
* [http://www.lyme.no/ «Norsk Lyme Borreliose-Forening»], Forening med informasjon om flått og flåttbårne sykdommer.

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Midder]]
[[Kategori:Parasitter]]
[[Kategori:Sykdomsspredere]]