Redigerer Flåm kirke

{{Infoboks kirke
| bilde=Flåm kyrkje.jpg
| sted=
| dato=
| byline=Flåm kirke sett fra [[Flåmsbanen]]
| byggeår=1670
| endringer=Nytt våpenhus i 1680 og senere enda et nytt i 1929. Tårnet ble også litt ombygd. Kirken har vært malt i diverse farger og med ulike dekorasjoner. Restaurert 1928-1930.
| viettil=
| arkitekt=Byggmester Magne Essen
| materiale=Tre
| teknikk=Tømret
| mål=
| tårn=
| støpul=
| takrytter=
| portal=
| kor=
| skip=
| prekestol=
| døpefont=
| alter=
| sitteplasser=160
| diverse=
| kategori=Flåm kyrkje
}}
'''Flåm kirke''' (Flåm kyrkje) er en [[langkirke]] fra [[1670]] i [[Aurland kommune (Sogn og Fjordane)|Aurland]] kommune i [[Sogn og Fjordane]]. Kirken står på gården [[Flåm]] i Flåmsdalen, et gammelt kirkested.<ref name=":0" />

Den er utvendig kledd med liggende panel. Det er tre vinduer på hver side, to for skipet og ett for koret. Opprinnelig var veggene tjærebredd utvendig, malt hvite på 1800-tallet og i 1926 malt rødbrun eller mørk brun. Skipet er 8,7 x 7,2 meter, og koret er kvadratisk med 5,4 meter i hver kant. Tårnet står over vestenden av skipet, mens [[våpenhus]]et på 3x3 meter er bygget inntil skipet. «Kyrkjestova» er en tømmerbygning fra 1830 og ble flyttet fra nabogården da den skulle rives.<ref name=":0" /><ref name="bygdebok" />

Kirken er særmerket med sine dekorasjoner på veggene i kirkeskipet.<ref name="Ohnstad" /> Veggene er malt med bilder av dyr som [[hjort]], [[løve]], [[hare]] og [[rødrev]], med landskaper og bilder av hus. Lignende motiv er også funnet i enkelte gamle privathus i [[Bergen]], og man antar at maleriene ble gjort av en bergenskunstner rundt århundreskiftet 1600/1700-tallet.

==Historie==
Flåm er et gammelt kirkested. Første gang man hører om en kirke her er i ''[[Bergens Kalvskinn]]'' fra rundt 1340. Dette var sannsynligvis en [[stavkirke]] som stod omtrent der dagens kirke står nå. Lenge trodde man at dagens kirke ble bygget i 1667, men nyere forskning viser at den ikke ble reist før i 1670. Byggmesteren, Magne Essen, inngikk en avtale med stiftsskriveren om å rive den gamle stavkirken og bygge en ny kirke på Flåm. Essen bygde ny kirke, men han bygde den på [[Fretheim]] ved fjorden i stedet for Flåm. Denne kirken stod ferdig i 1668, men den blåste ned allerede i 1669. Essen fikk da beskjed om å bygge opp kirken på nytt og på riktig plass. Kirken stod ferdig på Flåm i 1670 og den gamle stavkirken ble revet samme år.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/93dc7042-0517-4b9a-81b4-8c25d55af3a6/|tittel=Flåm kyrkje|besøksdato=2018-05-24|forfattere=Djupedal, Torkjell mfl|dato=|språk=no|verk=leksikon.fylkesarkivet.no|forlag=|sitat=Basert på Aaraas, Margrethe Henden m.fl.: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane - 2. Sogn. Selja Forlag. Førde 2000.|arkiv-dato=2018-05-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180525062824/https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/93dc7042-0517-4b9a-81b4-8c25d55af3a6/|url-status=yes}}</ref>
[[File:Sjøkart over kysten fra Karmøy til Geirangerfjorden fra 1610 (Aurland).png|thumb|Flåm kirke («Flaa k:») avmerket på kart over Vestlandets fjorder og kyst fra 1610, [[Vangen kirke|Vangen]] og [[Undredal stavkirke|Undredal]] kirker fremgår også. {{byline|Kartverket}}]]
[[Lorentz Dietrichson]] skriver at stavkirken ble oppført før 1360, revet og erstattet av ny kirke i år 1600.<ref>Dietrichson, L. (1888): ''Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden.'' Kristiania: Malling.</ref> I tillegg til hovedkirken på Flåm skal det ha vært et kapell ved Fretheim, trolig et stavbygg det også. Flåm kirke ble trolig oppført før [[svartedauden]], da folketallet gikk sterkt tilbake og kirkebygging stanset opp.<ref name="bygdebok">{{ Kilde bok | forfatter = Ohnstad, Anders | utgivelsesår = 1962 | tittel = Aurland bygdebok fram til om lag 1920 | utgivelsessted = [Aurland] | forlag = Sogelaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071005019 | side = }}</ref>

Ved flommen i oktober 2014 gikk [[Flåmselvi|elven]] opp langs kirkegårdsmuren.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kirkevergen: Håper og tror at gjerdet ikke brister|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kirkevergen-haper-og-tror-at-gjerdet-ikke-brister/61030891|besøksdato=2018-05-24|dato=2014-10-30|språk=no}}</ref> Elvevann trakk inn på kirkegården og vannstanden sto over gulvet i kirken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.riksantikvaren.no/Tema/Klimaendringene-og-kulturminner/Konsekvenser-for-kulturminnene/Ekstremvaer-flom-og-skred|tittel=Ekstremvær, flom og skred - Riksantikvaren|besøksdato=2018-05-24|etternavn=Riksantikvaren|språk=no-bokmaal|verk=www.riksantikvaren.no}}</ref>

==Interiør== 
Koret er dekorert med akantus vinrankemotiv ([[rosemaling]]), og disse er noe eldre enn dekorasjonene i skipet. I skipet er dekorasjonene enklere mest løvtre og forskjellige dyreslag i naivistisk stil, mens dekorasjonene i koret trolig er utført av en klart dyktigere kunstner. Dekorasjonene skal være enestående som kirkekunst. Alle dekorasjonene ble overmalt i 1870, men denne malingen ble delvis fjernet i 1929, før den ble helt fjernet ved restaureringen i 1967 - arbeidet ble utført i regi av [[Riksantikvaren]] ved konservatorene [[Ola Seter]] og Ola Grefstad. Dekorasjonene skriver seg trolig fra slutten av 1600-tallet og ble trolig overmalt for at de ikke skulle forstyrre gudstjenesten.<ref name=Ohnstad>Ohnstad, Anders (1983): ''Vangen kyrkje.'' Jubileumsskrift utgitt i Aurland.</ref> Seteradene hadde opprinnelig dører.<ref name="bygdebok" />

Kirken fikk i forbindelse med restaureringen 1928-1930 orgel bekostet av norskættet amerikaner. I 1979 ble dette erstattet av nytt orgel.<ref name=Ohnstad/> Den eldste kirkeklokken er fra 1500-tallet.<ref name=":0" />

;Altertavle
Altertavlen ble laget i 1673, men ble ikke malt før 1681. Tavlen viser [[Jesus Kristus|Jesus]] på korset, [[Apostelen Johannes|Johannes]] og [[Jomfru Maria|Maria]]. Nederst er det en inskripsjon med navnene på presten og futen i bygden, sammen med sine respektive koner. Dette gir inntrykk av at tavlen var en gave til kirken fra disse personene, men kirkens regnskap viser at kirken selv betalte for altertavlen.

;Nattverdsutstyr
[[Nattverd]]sutstyret er i sølv og kommer fra 1500-tallet. Kaken har et [[gullsmed]]stempel fra [[Lübeck]]. Disken er sannsynligvis også fra Lübeck.

;Korskille
Da kirken ble bygd lagde man et korskille i [[Barokken|barokk]] stil. Dette står fremdeles i kirken.<ref name=":0" />

;Ridderkappe
Under restaureringen i 1967 fant man et gammelt tøystykke som et av flere lag alterduker. Dette viste seg å være [[Silke|halvsilke]] vevd i [[Venezia]] på 1300-tallet. Fagfolk mener det opprinnelig kan ha vært en korkappe eller et stasplagg for en fornem herre og sydd om til kirkelig bruk. Tøystykket måler 109 x 134&nbsp;cm. I Flåm kirke har stoffet kanskje blitt brukt som [[messehagel]] og ble til slutt brukt som [[antependium]], altså et klede på alteret. Kappen henger nå i et glassmonter i kirkestuen som ligger rett med kirken. Dette er ett av to middelalderske tøystykker av halvsilke funnet i Norge, det andre ble funnet i Borgund kirke.<ref name=Ohnstad/>

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
*''Flåm kyrkje 1670'',Aurland kyrkjelege fellesråd, 2005.
* Aaraas,Margrethe Henden; Djupedal, Torkjell; Vengen, Sigurd; Forsund, Finn Borgen, ''På kyrkjeferd i Sogn og Fjordande – 2. Sogn'', Selja Forlag, Førde, 2000. ISBN 82-91722-14-5 Side 161-163

== Eksterne lenker ==
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|84171}}

{{Kirker i Sogn prosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Aurland]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 1670]]
[[Kategori:1670 i Norge]]
[[Kategori:Kirker i Sogn prosti]]
[[Kategori:Rosemalte kirker]]
[[Kategori:Kulturminner i Aurland]]